Høyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Representanter
Høyre
Høyres hus Kjetil Ree (2007)
Ideologi:	Konservatisme Liberalkonservatisme
Grunnlagt:	1884
Leder:	Erna Solberg (2006)
Ungdomsparti:	Unge Høyre
Hovedkontor:	Oslo
Tilknytting:	IDU, EPP (assosiert medlem)
Nettsted:	Nettsted
Medlemstall:	25 482^[1] (2005)
Ordførere:	75 (2007)
Kommune:	1 627 (2007)
Fylke:	120 (2007)
Storting:	23 (2005)
Høyre på Commons

Høyre er et norsk konservativt politisk parti dannet i 1884. Partiet er medlem av Den internasjonale demokratiske union. Det er registrert i Partiregisteret.

Erna Solberg fra Bergen har vært partileder siden partiets landsmøte i mai 2004. Jan Tore Sanner fra Bærum er 1. nestleder og Erling Lae fra Oslo er 2. nestleder. Torbjørn Røe Isaksen er leder for partiets ungdomsorganisasjon Unge Høyre og Peter Schwarz er leder for partiets studentorganisasjon Høyres Studenterforbund. I perioden 2001-2005 var Høyre, som største parti, med i Kjell Magne Bondeviks 2. regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Høyres stortingsgruppe består av 23 representanter etter valget i 2005. Partileder Erna Solberg er også parlamentarisk leder for stortingsgruppen, med Jan Tore Sanner som parlamentarisk nestleder. Høyre er det 3. største partiet i Stortinget etter Ap og Frp.

Høyre har tre aktive sideorganisasjoner - Unge Høyres Landsforbund, Høyres Studenterforbund og Senior Høyres Landsforbund. Disse sideorganisasjonene utgjør en viktig del av Høyre, og har egne landsomfattende organisasjonsnett. De står meget fritt i forhold til hovedpartiet. Innen rammen av Høyres formålsparagraf vedtar de egne programmer som danner grunnlaget for deres politiske virksomhet. De har stor politisk innflytelse både innad i Høyre og utad overfor politiske myndigheter. Sideorganisasjonene er representert i partiets arbeidsutvalg eller styre på de fleste nivåer.

[rediger] Ideologi

Høyre presenterer seg som et sosialt reformparti som arbeider innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter. Partiet har lenge rommet både tradisjonelle konservative og mer liberalistiske fløyer. På 1800-tallet var disse motsetninger og Høyre først og fremst et konservativt parti. På 1900-tallet gikk imidlertid konservative og liberalistiske interesser gjerne hånd i hånd. I de senere årene har partiet blitt anklaget for å føre en stadig mer liberalistisk politikk, særlig på det økonomiske området. På den annen side har mer verdikonservative elementer i partiet forsøkt å distansere seg fra det de kaller rovdyrkapitalisme.

Høyre sees i forhold til sine kontinentaleuropeiske motparter som et relativt liberalt parti, da de støtter saker som f.eks. adopsjonsrettigheter til homofile par.

[rediger] Historie

Sittende leder Erna Solberg

Høyre/Carl Fredrik Tjeransen (2007)

Høyre ble stiftet den 25. august 1884 etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Emil Stang d.e. ble valgt til partiets første formann.

Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4% stemte Høyre; da var det dog kun to partier som eksisterte. Høyre har aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973. Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7%, var Høyres beste siden valget i 1924. Partiets viktigste politiker på 1980-tallet var Kåre Willoch, som var statsminister fra 1981 til 1986. Ved valget i 1997 fikk Høyre 14,3% - det da dårligste valget siden 1945. Partiet gjorde imidlertid et godt valg i 2001, og kom i regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. I 2005 gjorde partiet nok et dårlig valg, og fikk det historisk dårligste resultatet på 14,1%.

I årene rundt 1900 tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å arbeide for å gjenreise en sunn økonomisk politikk. Hvor omfattende de økonomiske vanskelighetene var på den tid, illustreres best ved at Statens finanser først i 1936 var blitt så gode at det var forsvarlig å iverksette Høyre-regjeringens prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.