Høyre

Begrepet «Høyre» har flere betydninger.

Høyre
Høyres hus i Oslo sentrum
Erklært ideologi:		Konservatisme
Grunnlagt:		25. august 1884
Leder:		Erna Solberg (2004)
Generalsekretær:		Lars Arne Ryssdal
Ungdomsorg.:		Unge Høyre
Hovedkontor:		Oslo
Tilknytting:		IDU, EPP (assosiert medlem)
Nettsted:		Nettsted
Medlemstall:		24 712 (2010)
Representanter:
Ordførere:		119 / 429 (2011)
Kommune:		2 348 / 10 781 (2011)
Fylke:		188 / 728 (2011)
Storting:		30 / 169 (2009)
Høyre på Commons a^ Som definert av partiet selv, se Høyres lover

Høyre er et norsk, konservativt politisk parti dannet i 1884. Partiet er medlem av Den internasjonale demokratiske union. Det er registrert i Partiregisteret. Høyre er et tradisjonelt høyreparti og er også det eneste partiet på det norske Stortinget som plasserer seg selv til høyre.

Erna Solberg fra Bergen har vært partileder siden partiets landsmøte i mai 2004. Jan Tore Sanner fra Bærum er 1. nestleder og Bent Høie fra Randaberg er 2. nestleder. Henrik Asheim er leder for partiets ungdomsorganisasjon, Unge Høyre, Morten Olimb er formann for partiets studentorganisasjon, Høyres Studenterforbund, og Julie Brodtkorb er kvinnepolitisk leder. I perioden 2001-2005 var Høyre, som det største partiet, med i Kjell Magne Bondeviks andre regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Høyres stortingsgruppe består av 30 representanter etter stortingsvalget 2009. Partileder Erna Solberg er også parlamentarisk leder for stortingsgruppen, med Jan Tore Sanner som parlamentarisk nestleder. Høyre er det 3. største partiet i Stortinget etter Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Høyre har tre aktive sideorganisasjoner – Unge Høyres Landsforbund, Høyres Studenterforbund og Senior Høyres Landsforbund. Tidligere fantes også Høyrekvinners Landsforbund. Disse sideorganisasjonene utgjør en viktig del av Høyre, og har egne, landsomfattende organisasjonsnett. De står fritt i forhold til hovedpartiet. Innen rammen av Høyres formålsparagraf vedtar de egne programmer som danner grunnlaget for deres politiske virksomhet. De har stor politisk innflytelse både innad i Høyre og utad overfor politiske myndigheter. Sideorganisasjonene er representert i partiets arbeidsutvalg eller styre på de fleste nivåer.

Formålsparagraf

«Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.»

Politisk plattform

Erna Solberg har ledet Høyre siden 2004.

Foto: 2009

Høyre presenterer seg som et sosialt reformparti som arbeider innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter. Partiet har lenge rommet både verdikonservative og mer liberalkonservative fløyer. På 1800-tallet var Høyre først og fremst et verdikonservativt parti. På 1900-tallet har de liberalkonservative innslagene blitt mer fremtredende. Høyre i dag bekjenner seg først og fremst til Edmund Burkes konservative tradisjon.

Høyres politiske plattform vektlegger blant annet følgende saker:

• Sikre stabile og gunstige rammevilkår for et fritt og nyskapende næringsliv
• Lavere skatter og avgifter
• Økt satsing på samferdsel
• Økt satsing på forskning
• Økt fokus på kunnskap og læring i skolen
• Et sterkt og effektivt forsvar
• Effektiv håndhevelse av lov og orden
• Økt satsing på kvalitet og kompetanse i omsorgstjenestene
• Redusere offentlig intervensjon i privatpersoners liv og virke
• Fremme respekt, åpenhet og toleranse i samfunnet
• Verne om klima og miljø
• Likestille offentlige og private tjenesteytere gjennom fritt offentlig finansiert brukervalg
• Sette grenser for politikk og prioritere kjerneoppgavene sterkere

Historie

Høyre ble etablert i juni 1880 (kilde: Jens Arup Seip: "Dyd og nødvendighet, Høyres historie gjennom hundre år 1880-1980", Gyldendal 1980), mens de fullt organiserte former kom fire år senere ved sammenslutningen av 174 Høyreforeninger eller "grunnlovsforeninger" som de også ble kalt den 25. august 1884 etter at grunnlaget for innføringen av parlamentarismen i Norge var lagt. Emil Stang ble valgt til partiets første formann, i konkurranse med den mer konservative C. A. Selmer, som samme år var blitt avsatt som statsminister ved riksrett.

Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4 % stemte Høyre; da var det dog kun to partier å velge mellom. Høyre har aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973.

Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7 %, var Høyres beste siden valget i 1924. Partiets viktigste politiker på 1980-tallet var Kåre Willoch, som var statsminister fra 1981 til 1986. I 1980-årene hadde partiet også sin historiske toppnotering i antall betalende medlemmer, som da var omkring 100 000 personer.

Ved valget i 1997 fikk Høyre 14,3 % - det til da dårligste valget siden 1945. Partiet gjorde imidlertid et godt valg i 2001, og kom i regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. I 2005 gjorde partiet nok et dårlig valg, og fikk det historisk dårligste resultatet på 14,1 %.

I årene rundt 1900 tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å arbeide for å gjenreise en sunn økonomisk politikk.^{[trenger referanse]} Hvor omfattende de økonomiske vanskelighetene var på den tid, illustreres best ved at Statens finanser først i 1936 var blitt så gode at det var forsvarlig å iverksette Høyre-regjeringens prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.

Partiledelse

Ledere Erna Solberg 2004–d.d. Jan Petersen 1994–2004 Kaci Kullmann Five 1991–1994 Jan P. Syse 1988–1991 Kaci Kullmann Five 1988 Rolf Presthus 1986–1988 Erling Norvik 1984–1986 Jo Benkow 1980–1984 Erling Norvik 1974–1980 Kåre Willoch 1970–1974 Sjur Lindebrække 1962–1970 Alv Kjøs 1954–1962 C.J. Hambro 1950–1954 Arthur Nordlie 1945–1950 Ole Bærøe 1937–1940 Johan H. Andresen 1934–1937 C.J. Hambro 1926–1934 Ivar Lykke 1923–1926 Otto B. Halvorsen 1919–1923 Jens Bratlie 1911–1919 Fredrik Stang d.y. 1907–1911 Edmund Harbitz 1905–1907 Ole Larsen Skattebøl 1902–1905 Francis Hagerup 1899–1902 Emil Stang d.e. 1896–1899 Christian Schweigaard 1893–1896 Emil Stang d.e. 1891–1893 Christian Schweigaard 1889–1891 Emil Stang d.e. 1884–1889

1. nestledere Jan Tore Sanner 2008–d.d. Per-Kristian Foss 2004–2008 Erna Solberg 2002–2004 Inge Lønning 1998–2002 Børge Brende 1994–1998 John G. Bernander 1991–1994 Astrid Nøklebye Heiberg 1990–1991 Wenche Frogn Sellæg 1988–1990 Kaci Kullmann Five 1984–1988 Håkon Randal 1980–1984 Jo Benkow 1978–1980 Lars T. Platou 1972–1978 Erling Norvik 1970–1972 Svenn Stray 1962–1970 Bernt Ingvaldsen 1954–1962 Alv Kjøs 1950–1954 Herman Smitt Ingebretsen 1945–1949

2. nestledere Bent Høie 2010–d.d. Erling Lae 2008–2010 Jan Tore Sanner 2004–2008 Per-Kristian Foss 2002–2004 Anne Berit Andersen 1998–2002 Elisabeth Aspaker 1994–1998 Svein Ludvigsen 1990–1991 Petter Thomassen 1988–1990 Erlend Rian 1986–1988 Arne Skauge 1984–1986 Kaci Kullmann Five 1982–1984 Astrid Gjertsen 1978–1982 Jo Benkow 1974–1978 Per Hysing-Dahl 1972–1974 Lars T. Platou 1970–1972 Håkon Kyllingmark 1958–1970 Claudia Olsen 1954–1958 Sjur Lindebrække 1950–1954

Parlamentariske ledere Erna Solberg 2005–d.d. Oddvard Nilsen 2001–2005 Jan Petersen 1994–2001 Anders Talleraas 1989–1994 Jan P. Syse 1985–1989 Jo Benkow 1981–1985 Kåre Willoch 1970–1981 Svenn Stray 1965–1970 John Lyng 1957–1965 C.J. Hambro 1926–1958 Ivar Lykke 1923–1926 Otto B. Halvorsen 1922–1923 Ivar Lykke 1920–1921 Otto B. Halvorsen 1919–1920 Edvard Hagerup Bull 1912–1918 Jens Bratlie 1910–1912 Fredrik Stang d.y. 1906–1909 Johan Thorne 1904–1906 Francis Hagerup 1901–1903 Emil Stang d.e. 1898–1900 Christian Schweigaard 1894–1897 Emil Stang d.e. 1892–1893 Christian Schweigaard 1889–1891 Emil Stang d.e. 1884–1889

Generalsekretærer Lars Arne Ryssdal 2009–d.d. Trond Reidar Hole 2001–2009 Eirik Moen 1995–2001 Svein Grønnern 1986–1995 Fridtjov Clemet 1974–1986 Erling Norvik 1970–1974 Gudvin Låder Ve 1965–1970 Kåre Willoch 1963–1965 Holger Ursin 1956–1963 Leif Helberg 1946–1956 Birger Gotaas 1945–1946 Herman Smitt Ingebretsen 1936–1940 Harald Gram 1914–1936 J. Rose Deist 1913 Adolph Helwig 1907–1913 Johannes Marten 1899–1906 Thorstein Diesen 1898–1899 Hakon Berger 1898 Paul Benjamin Vogt 1892–1897 Fredrich H. Steffens 1884–1892

Regjeringsdeltakelse

Kåre Willoch var statsminister for Høyre på 1980-tallet

Robert E. Haraldsen (2006)

Statsministre fra Høyre

• Christian Schweigaard 1884
• Emil Stang d.e. 1889–1891, 1893–1895
• Francis Hagerup 1895–1898, 1903–1905
• Jens Bratlie 1912–1913
• Otto B. Halvorsen 1920–1921, 1923
• Ivar Lykke 1926–1928
• John Lyng 1963
• Kåre Willoch 1981–1986
• Jan P. Syse 1989–1990

Høyres deltagelse i regjeringer

• Emil Stangs første regjering (H) (13. juli 1889–6. mars 1891)
• Emil Stangs andre regjering (H) (2. mai 1893–14. oktober 1895)
• Francis Hagerups første regjering (H, MV, V) (14. oktober 1895–17. februar 1898)
• Francis Hagerups andre regjering (H, V, Saml.) (22. oktober 1903–11. mars 1905)
• Christian Michelsens regjering (H, V, MV, Saml.) (11. mars 1905–23. oktober 1907)
• Wollert Konows regjering (H, FV) (2. februar 1910–20. februar 1912)
• Jens Bratlies regjering (H, FV) (20. februar 1912–31. januar 1913)
• Otto B. Halvorsens første regjering (H, FV) (21. juni 1920–22. juni 1921)
• Otto B. Halvorsens andre regjering (H, FV) (6. mars 1923-30. mai 1923)
• Abraham Berges regjering (H, FV) (30. mai 1923–25. juli 1924)
• Ivar Lykkes regjering (H, FV) (5. mars 1926–28. januar 1928)
• John Lyngs regjering (H, KrF, Sp, V) (28. august –25. september 1963)
• Per Bortens regjering (H, KrF, Sp, V) (12. oktober 1965 –17. mars 1971)
• Kåre Willochs regjering (H) (14. oktober 1981 –8. juni 1983); (H, KrF, Sp) (8. juni 1983 – 9. mai 1986)
• Jan P. Syses regjering (H, KrF, Sp) (16. oktober 1989 –3. november 1990)
• Kjell Magne Bondeviks 2. regjering (H, KrF, V) (19. oktober 2001 –17. oktober 2005)

Valghistorikk

Stortingsvalgresultater 1906–2009 Årstall Prosent av stemmene 1906 32,7 % 1909 41,4 % 1912 33,0 % 1915 28,7 % 1918 30,4 % 1921 33,4 % 1924 32,5, % 1927 24,0 % 1930 27,4 % 1933 20,2 % 1936 21,3 % 1945 17,0 % 1949 18,3 % 1953 18,6 % 1957 18,9 % 1961 20,0 % 1965 21,1 % 1969 19,6 % 1973 17,4 % 1977 24,8 % 1981 31,7 % 1985 30,4 % 1989 22,2 % 1993 17,0 % 1997 14,3 % 2001 21,2 % 2005 14,1 % 2009 17,2 %

Kommunevalgresultater 1928–2011 Årstall Prosent av stemmene 1928 14,2 % 1931 16,3 % 1934 12,1 % 1937 14,3 % 1945 9,7 % 1947 13,9 % 1951 15,2 % 1955 16,7 % 1959 18,6 % 1963 19,8 % 1967 19,3 % 1971 17,9 % 1975 21,8 % 1979 29,2 % 1983 25,9 % 1987 23,3 % 1991 21,5 % 1995 20,2 % 1999 21,4 % 2003 18,1 % 2007 19,3 % 2011 28,0 %

Fylkestingsvalgresultater 1975–2011 Årstall Prosent av stemmene 1975 22,6 % 1979 29,9 % 1983 26,4 % 1987 23,7 % 1991 21,9 % 1995 19,9 % 1999 21,3 % 2003 17,8 % 2007 18,8 % 2011 27,6 %

Stortingsvalgene: For 1906 Samlingspartiet. For 1909-1936 medregnet stemmer på felleslister med Frisindede Venstre.

Kommunevalgene: Inkluderer ikke stemmer avgitt ved flertallsvalg før 1967 og ikke stemmer som tilfalt borgerlige felleslister der Høyre var med i en rekke kommuner.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Høyre – bilder, video eller lyd

Wikinytt har nyheter relatert til:

Høyre

• Høyre
• Unge Høyre
• Høyres Studenterforbund
• Høyres historie
• Valgresultater for Høyre i kommune- og fylkestingsvalget 2007 (NRK)