Høyre
- Begrepet «Høyre» har flere betydninger.
| Høyre | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Høyres hus i Oslo sentrum |
|||||
|
|
|||||
| Erklært ideologi: | Konservatisme[a] | ||||
| Grunnlagt: | 25. august 1884 | ||||
| Leder: | Erna Solberg (2004) | ||||
| Generalsekretær: | Lars Arne Ryssdal | ||||
| Ungdomsorg.: | Unge Høyre | ||||
| Hovedkontor: | Oslo | ||||
| Tilknytting: | IDU, EPP (assosiert medlem) | ||||
| Nettsted: | Nettsted | ||||
| Medlemstall: | 24 712 (2010)[1] | ||||
| Representanter: | |||||
| Ordførere: |
119 / 429
|
||||
| Kommune: |
2 348 / 10 781
|
||||
| Fylke: |
188 / 728
|
||||
| Storting: |
30 / 169
|
||||
|
a^ Som definert av partiet selv, se Høyres lover
|
|||||
Høyre er et norsk, konservativt politisk parti dannet i 1884. Partiet er medlem av Den internasjonale demokratiske union. Det er registrert i Partiregisteret. Høyre er et tradisjonelt høyreparti og er også det eneste partiet på det norske Stortinget som plasserer seg selv til høyre.
Erna Solberg fra Bergen har vært partileder siden partiets landsmøte i mai 2004. Jan Tore Sanner fra Bærum er 1. nestleder og Bent Høie fra Randaberg er 2. nestleder. Henrik Asheim er leder for partiets ungdomsorganisasjon, Unge Høyre, Morten Olimb er formann for partiets studentorganisasjon, Høyres Studenterforbund, og Julie Brodtkorb er kvinnepolitisk leder. I perioden 2001-2005 var Høyre, som det største partiet, med i Kjell Magne Bondeviks andre regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.
Høyres stortingsgruppe består av 30 representanter etter stortingsvalget 2009. Partileder Erna Solberg er også parlamentarisk leder for stortingsgruppen, med Jan Tore Sanner som parlamentarisk nestleder. Høyre er det 3. største partiet i Stortinget etter Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Høyre har tre aktive sideorganisasjoner – Unge Høyres Landsforbund, Høyres Studenterforbund og Senior Høyres Landsforbund. Tidligere fantes også Høyrekvinners Landsforbund. Disse sideorganisasjonene utgjør en viktig del av Høyre, og har egne, landsomfattende organisasjonsnett. De står fritt i forhold til hovedpartiet. Innen rammen av Høyres formålsparagraf vedtar de egne programmer som danner grunnlaget for deres politiske virksomhet. De har stor politisk innflytelse både innad i Høyre og utad overfor politiske myndigheter. Sideorganisasjonene er representert i partiets arbeidsutvalg eller styre på de fleste nivåer.
Innhold |
[rediger] Formålsparagraf
«Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.»
[rediger] Politisk plattform
Høyre presenterer seg som et sosialt reformparti som arbeider innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter. Partiet har lenge rommet både verdikonservative og mer liberalkonservative fløyer. På 1800-tallet var Høyre først og fremst et verdikonservativt parti. På 1900-tallet har de liberalkonservative innslagene blitt mer fremtredende. Høyre i dag bekjenner seg først og fremst til Edmund Burkes konservative tradisjon.
Høyres politiske plattform vektlegger blant annet følgende saker:
- Sikre stabile og gunstige rammevilkår for et fritt og nyskapende næringsliv
- Lavere skatter og avgifter
- Økt satsing på samferdsel
- Økt satsing på forskning
- Økt fokus på kunnskap og læring i skolen
- Et sterkt og effektivt forsvar
- Effektiv håndhevelse av lov og orden
- Økt satsing på kvalitet og kompetanse i omsorgstjenestene
- Redusere offentlig intervensjon i privatpersoners liv og virke
- Fremme respekt, åpenhet og toleranse i samfunnet
- Verne om klima og miljø
- Likestille offentlige og private tjenesteytere gjennom fritt offentlig finansiert brukervalg
- Sette grenser for politikk og prioritere kjerneoppgavene sterkere
[rediger] Historie
Høyre ble etablert i juni 1880 (kilde: Jens Arup Seip: "Dyd og nødvendighet, Høyres historie gjennom hundre år 1880-1980", Gyldendal 1980), mens de fullt organiserte former kom fire år senere ved sammenslutningen av 174 Høyreforeninger eller "grunnlovsforeninger" som de også ble kalt den 25. august 1884 etter at grunnlaget for innføringen av parlamentarismen i Norge var lagt. Emil Stang ble valgt til partiets første formann, i konkurranse med den mer konservative C. A. Selmer, som samme år var blitt avsatt som statsminister ved riksrett.
Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4 % stemte Høyre; da var det dog kun to partier å velge mellom. Høyre har aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973.
Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7 %, var Høyres beste siden valget i 1924. Partiets viktigste politiker på 1980-tallet var Kåre Willoch, som var statsminister fra 1981 til 1986. I 1980-årene hadde partiet også sin historiske toppnotering i antall betalende medlemmer, som da var omkring 100 000 personer.
Ved valget i 1997 fikk Høyre 14,3 % - det til da dårligste valget siden 1945. Partiet gjorde imidlertid et godt valg i 2001, og kom i regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. I 2005 gjorde partiet nok et dårlig valg, og fikk det historisk dårligste resultatet på 14,1 %.
I årene rundt 1900 tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å arbeide for å gjenreise en sunn økonomisk politikk.[trenger referanse] Hvor omfattende de økonomiske vanskelighetene var på den tid, illustreres best ved at Statens finanser først i 1936 var blitt så gode at det var forsvarlig å iverksette Høyre-regjeringens prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.
[rediger] Partiledelse
[rediger] Regjeringsdeltakelse
Statsministre fra Høyre
- Christian Schweigaard 1884
- Emil Stang d.e. 1889–1891, 1893–1895
- Francis Hagerup 1895–1898, 1903–1905
- Jens Bratlie 1912–1913
- Otto B. Halvorsen 1920–1921, 1923
- Ivar Lykke 1926–1928
- John Lyng 1963
- Kåre Willoch 1981–1986
- Jan P. Syse 1989–1990
Høyres deltagelse i regjeringer
- Emil Stangs første regjering (H) (13. juli 1889–6. mars 1891)
- Emil Stangs andre regjering (H) (2. mai 1893–14. oktober 1895)
- Francis Hagerups første regjering (H, MV, V) (14. oktober 1895–17. februar 1898)
- Francis Hagerups andre regjering (H, V, Saml.) (22. oktober 1903–11. mars 1905)
- Christian Michelsens regjering (H, V, MV, Saml.) (11. mars 1905–23. oktober 1907)
- Wollert Konows regjering (H, FV) (2. februar 1910–20. februar 1912)
- Jens Bratlies regjering (H, FV) (20. februar 1912–31. januar 1913)
- Otto B. Halvorsens første regjering (H, FV) (21. juni 1920–22. juni 1921)
- Otto B. Halvorsens andre regjering (H, FV) (6. mars 1923-30. mai 1923)
- Abraham Berges regjering (H, FV) (30. mai 1923–25. juli 1924)
- Ivar Lykkes regjering (H, FV) (5. mars 1926–28. januar 1928)
- John Lyngs regjering (H, KrF, Sp, V) (28. august –25. september 1963)
- Per Bortens regjering (H, KrF, Sp, V) (12. oktober 1965 –17. mars 1971)
- Kåre Willochs regjering (H) (14. oktober 1981 –8. juni 1983); (H, KrF, Sp) (8. juni 1983 – 9. mai 1986)
- Jan P. Syses regjering (H, KrF, Sp) (16. oktober 1989 –3. november 1990)
- Kjell Magne Bondeviks 2. regjering (H, KrF, V) (19. oktober 2001 –17. oktober 2005)
[rediger] Valghistorikk
Stortingsvalgresultater 1906–2009[4]
|
Kommunevalgresultater 1928–2011[5]
|
Fylkestingsvalgresultater 1975–2011[6]
|
Stortingsvalgene: For 1906 Samlingspartiet. For 1909-1936 medregnet stemmer på felleslister med Frisindede Venstre.
Kommunevalgene: Inkluderer ikke stemmer avgitt ved flertallsvalg før 1967 og ikke stemmer som tilfalt borgerlige felleslister der Høyre var med i en rekke kommuner.
[rediger] Referanser
- ^ Landsmøtedokument 2010 s. 41. Høyre. Betalende medlemmer i Høyre, ikke inkludert sideorganisasjoner som Unge Høyre, Høyres Studenterforbund og Senior Høyre.
- ^ Lederens tittel var «formann», og for nestlederne «viseformann», frem til omkring 1990.
- ^ Før 1950 og i perioden 1991–1994 var det bare én nestleder i partiet.
- ^ Statistisk Sentralbyrå: stortingsvalgresultater
- ^ Statistisk Sentralbyrå: kommunestyrevalgresultater
- ^ Statistisk Sentralbyrå: fylkestingsvalgresultater
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Høyre – bilder, video eller lyd |
- Høyre
- Unge Høyre
- Høyres Studenterforbund
- Høyres historie
- Valgresultater for Høyre i kommune- og fylkestingsvalget 2007 (NRK)
|
|||||