Høyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Høyre» har flere betydninger.

Høyre
Høyres hus i Oslo sentrum
Ideologi:		Konservatisme Liberalkonservatisme
Grunnlagt:		1884
Leder:		Erna Solberg (2008)
Ungdomsparti:		Unge Høyre
Hovedkontor:		Oslo
Generalsekretær:		Trond Reidar Hole
Tilknytting:		IDU, EPP (assosiert medlem)
Nettsted:		Nettsted
Medlemstall:		25 482[1] (2005)
Representanter
Ordførere:		75 (2007)
Kommune:		1 627 (2007)
Fylke:		120 (2007)
Storting:		23 (2005)
Høyre på Commons

Høyre er et norsk konservativt politisk parti dannet i 1884. Partiet er medlem av Den internasjonale demokratiske union. Det er registrert i Partiregisteret.

Erna Solberg fra Bergen har vært partileder siden partiets landsmøte i mai 2004. Jan Tore Sanner fra Bærum er 1. nestleder og Erling Lae fra Oslo er 2. nestleder. Henrik Asheim er leder for partiets ungdomsorganisasjon Unge Høyre og Sigve Reme Sand er leder for partiets studentorganisasjon Høyres Studenterforbund. I perioden 2001-2005 var Høyre, som største parti, med i Kjell Magne Bondeviks 2. regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Høyres stortingsgruppe består av 23 representanter etter valget i 2005. Partileder Erna Solberg er også parlamentarisk leder for stortingsgruppen, med Jan Tore Sanner som parlamentarisk nestleder. Høyre er det 3. største partiet i Stortinget etter Ap og Frp.

Høyre har tre aktive sideorganisasjoner - Unge Høyres Landsforbund, Høyres Studenterforbund og Senior Høyres Landsforbund. Disse sideorganisasjonene utgjør en viktig del av Høyre, og har egne landsomfattende organisasjonsnett. De står meget fritt i forhold til hovedpartiet. Innen rammen av Høyres formålsparagraf vedtar de egne programmer som danner grunnlaget for deres politiske virksomhet. De har stor politisk innflytelse både innad i Høyre og utad overfor politiske myndigheter. Sideorganisasjonene er representert i partiets arbeidsutvalg eller styre på de fleste nivåer.

Innhold 1 Ideologi 2 Historie 3 Høyres formenn og ledere 3.1 Nestledere 1950–idag 3.2 Generalsekretærer 3.3 Parlamentariske ledere 4 Stortingsvalgshistorikk 1961-2005 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Ideologi

Høyre presenterer seg som et sosialt reformparti som arbeider innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter. Partiet har lenge rommet både tradisjonelle konservative og mer liberalistiske fløyer. På 1800-tallet var disse motsetninger og Høyre først og fremst et konservativt parti. På 1900-tallet gikk imidlertid konservative og liberalistiske interesser gjerne hånd i hånd. I de senere årene har partiet blitt anklaget for å føre en stadig mer liberalistisk politikk, særlig på det økonomiske området. På den annen side har mer verdikonservative elementer i partiet forsøkt å distansere seg fra det de kaller rovdyrkapitalisme.

Høyre sees i forhold til sine kontinentaleuropeiske motparter som et relativt liberalt parti, da de støtter saker som f.eks. adopsjonsrettigheter til homofile par.

[rediger] Historie

Høyre ble stiftet den 25. august 1884 etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Emil Stang d.e. ble valgt til partiets første formann.

Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4% stemte Høyre; da var det dog kun to partier som eksisterte. Høyre har aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973. Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7%, var Høyres beste siden valget i 1924. Partiets viktigste politiker på 1980-tallet var Kåre Willoch, som var statsminister fra 1981 til 1986. Ved valget i 1997 fikk Høyre 14,3% - det da dårligste valget siden 1945. Partiet gjorde imidlertid et godt valg i 2001, og kom i regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. I 2005 gjorde partiet nok et dårlig valg, og fikk det historisk dårligste resultatet på 14,1%.

I årene rundt 1900 tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å arbeide for å gjenreise en sunn økonomisk politikk. Hvor omfattende de økonomiske vanskelighetene var på den tid, illustreres best ved at Statens finanser først i 1936 var blitt så gode at det var forsvarlig å iverksette Høyre-regjeringens prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.

[rediger] Høyres formenn og ledere

Tittelen «formann» ble offisielt endret til «leder» på alle nivåer i partiet i 1991, da Kaci Kullmann Five ble valgt til første kvinnelige partileder.

#	Periode	Navn	Yrke
1	1884–1889	Emil Stang d.e.	Høyesterettassessor, statsminister
2	1889–1891	Chr. H. Schweigaard	Høyesterettsadvokat, statsminister
	1891–1893	Emil Stang d.e. (2. gang)	Høyesterettassessor, statsminister
	1893–1896	Chr. H. Schweigaard (2. gang)	Høyesterettsadvokat, statsminister
	1896–1899	Emil Stang d.e. (3. gang)	Høyesterettassessor, statsminister
3	1899–1902	Francis Hagerup	Professor, statsminister
4	1902–1905	Ole Larsen Skattebøl	Høyesterettassessor
5	1905–1907	Edm. Harbitz	Høyesterettsadvokat
6	1907–1911	Fredrik Stang d.y.	Professor, statsråd
7	1911–1919	Jens Bratlie	General, statsminister
8	1919–1923	Otto B. Halvorsen	Høyesterettsadvokat, statsminister
9	1923–1926	Ivar Lykke	Kjøpmann, statsminister
10	1926–1934	Carl Joachim Hambro	Redaktør, stortingspresident
11	1934–1937	Joh. H. Andresen	Fabrikkeier, stortingsrepresentant
12	1937–1940	Ole Ludvig Bærøe	Driftsleder NLH, stortingsrepresentant
13	1945–1950	Arthur Nordlie	Murmester, stortingsrepresentant
	1950–1954	Carl Joachim Hambro (2. gang)	Redaktør, stortingspresident
14	1954–1962	Alv Kjøs	Oberst, gårdbruker, stortingspresident
15	1962–1970	Sjur Lindebrække	Dr. juris, stortingsrepresentant
16	1970–1974	Kåre Willoch	Cand. oecon., fylkesmann, statsminister
17	1974–1980	Erling Norvik	Fylkesmann, statssekretær
18	1980–1984	Jo Benkow	Fotografmester, stortingspresident
	1984–1986	Erling Norvik (2. gang)	Fylkesmann, statssekretær
19	1986–1988	Rolf Presthus	Advokat, statsråd
20	1988	Kaci Kullmann Five	Cand. polit., statsråd
21	1988–1991	Jan P. Syse	Cand. jur., statsminister
	1991–1994	Kaci Kullmann Five (2. gang)	Cand. polit., statsråd
22	1994–2002	Jan Petersen	Cand. jur., utenriksminister
23	2002–idag	Erna Solberg	Cand. mag., statsråd

[rediger] Nestledere 1950–idag

1. (politiske) nestledere Periode Navn 1950–1953 Alv Kjøs 1954–1962 Bernt Ingvaldsen 1970–1972 Erling Norvik 1972–1978 Lars T. Platou 1980–1984 Håkon Randal 1984–1988 Kaci Kullmann Five 1988–1990 Wenche Frogn Sellæg 1990–1991 Svein Ludvigsen 1991–1994 John G. Bernander 1994–1998 Børge Brende 1998–2002 Inge Lønning 2002–2004 Erna Solberg 2004–2008 Per-Kristian Foss 2008– Jan Tore Sanner

2. (organisatoriske) nestledere Periode Navn 1950–1954 Sjur Lindebrække 1954–1958 Claudia Olsen 1958–1970 Håkon Kyllingmark 1970–1972 Lars T. Platou 1978–1982 Astrid Gjertsen 1982–1984 Kaci Kullmann Five 1988–1990 Petter Thomassen 1998–2002 Anne Berit Andersen 2002–2004 Per-Kristian Foss 2004–2008 Jan Tore Sanner 2008– Erling Lae

[rediger] Generalsekretærer

Periode	Navn	Yrke
1884–1892	Fredrich H. Steffens
1892–1897	Paul Benjamin Vogt	Cand. jur., diplomat
1898	Hakon Berger
1898–1899	Thorstein Diesen	Cand. jur., redaktør
1899–1906	Johannes Martens
1907–1913	Adolph Helwig
1913	J. Rose Deist
1914–1936	Harald Gram	Cand. jur.
1936–1940	Hermann Smitt Ingebretsen	Redaktør
1945–1946	Birger Gotaas	Redaktør
1946–1956	Leif Helberg	Redaktør, ordfører
1956–1963	Holger Ursin
1963–1965	Kåre Willoch	Cand. oecon., fylkesmann, statsminister
1965–1970	Gudvin Låder Ve
1970–1974	Erling Nordvik	Journalist, redaktør, fylkesmann
1974–1986	Fridtjov Clemet	Ekspedisjonssjef
1986–1995	Svein Grønnern	Siviløkonom
1995–2001	Eirik O.H. Moen	Journalist, statssekretær
2001–idag	Trond Reidar Hole	Master of Management, cand. polit.

[rediger] Parlamentariske ledere

Periode	Navn	Yrke
1884–1889	Emil Stang	Cand. jur., professor, statsminister
1889–1891	Christian Homann Schweigaard	Cand. jur., statsminister
1892–1893	Emil Stang	Cand. jur., professor, statsminister
1894–1897	Christian Homann Schweigaard	Cand. jur., statsminister
1898–1900	Emil Stang	Cand. jur., professor, statsminister
1901–1903	Francis Hagerup	Cand. jur., professor, statsminister
1904–1906	J.H.P. Thorne	Statsråd
1906–1909	Fredrik Stang d.y.	Cand. jur., professor, statsråd
1910–1912	Jens Bratlie	Cand. jur., offiser, statsminister
1912–1918	Edvard Hagerp Bull	Cand. jur., statsråd
1919–1920	Otto Bahr Halvorsen	Cand. jur., statsminister
1920–1921	Ivar Lykke	Kjøpmann, statsminister, stortingspresident
1922–1923	Otto Bahr Halvorsen	Cand. jur., statsminister
1923–1926	Ivar Lykke	Kjøpmann, statsminister, stortingspresident
1926–1958	Carl Joachim Hambro d.e.	Forfatter, oversetter, journalist i Morgenbladet, stortingspresident
1957–1965	John Lyng	Cand. jur., statsminister
1965–1970	Svenn Stray	Cand. jur., utenriksminister
1970–1981	Kåre Willoch	Cand. oecon., fylkesmann, statsminister
1981–1985	Jo Benkow	Fotografmester, stortingspresident
1985–1989	Jan P. Syse	Cand. jur., statsminister
1989–1994	Anders Talleraas	Maskiningeniør
1994–2001	Jan Petersen	Cand. jur., utenriksminister
2001–2005	Oddvard Nilsen	Rektor
2005–idag	Erna Solberg	Cand.mag., statsråd

[rediger] Stortingsvalgshistorikk 1961-2005

Årstall	Prosent av stemmene
1961	19,3%
1965	20,3%
1969	18,8%
1973	17,2%
1977	24,5%
1981	31,8%
1985	30,4%
1989	22,2%
1993	17,0%
1997	14,3%
2001	21,2%
2005	14,1%
2009	-

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Høyre – bilder, video eller lyd

• Høyre
• Unge Høyre
• Høyres Studenterforbund
• Høyres historie
• Valgresultater for Høyre i kommune- og fylkestingsvalget 2007 (NRK)