Buekorps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Representanter for buekorpsene i Bergen.

Buekorps er en organisasjon for og av barn der eksersis, marsjering, idrett, turer og utflukter er vesentlige elementer og hvor offiserene er støtter for de unge soldatene. Buekorpsene styres av barna selv, gjennom rådet, som består av sjefen og offiserene. Rådet velges, av alle medlemmene på demokratisk vis i noen buekorps, i andre er det tradisjonen som råder og de velges av det forrige rådet. Buekorpsene er nøytrale når det gjelder politikk, religion og etnisk tilknytning.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fellesutmarsj Markens og Mathismarkens Bataljoner bevæpnet med seremonielle lekegeværer, kårder og hellebarder.

Buekorps ble dannet på midten av 1800-tallet i mange byer, men i dag finnes de bare i Bergen. Alle andre steder er de forsvunnet.

Det er vanlig å skille mellom lørdagskorps, de som tradisjonelt ekserserte på lørdagene, og søndagskorps som ekserserte på søndagene. Lørdagskorpsene var gutter fra bedrestilte familier, disse kunne få fri på lørdager. Søndagskorpsene bestod av gutter fra allmuen som jobbet på lørdagene.

Skillene mellom rik og fattig er borte for lenge siden. En finner derfor barn fra alle samfunnsklasser i alle buekorpsene. Skiller som en gang var av samfunnsmessig art er i dag bare geografisk, men den geografiske tilknytningen er sterk og de er sitt strøks stolthet.

Borgervæpningen slik den så ut i 1814

Buekorps er et kulturminne, en kulturtradisjon med rot i Borgervæpningen, som har overlevd i Bergen. Buekorpsene har beholdt Borgervæpningens soldater, offiserer og trommeslagere men nå er det kun en imitasjonslek.

Borgervæpningen i Bergen har røtter tilbake til 14001500-tallet. Til sin eksersis ble den i 1599 forært Engen til mønstringsplass av Christian IV.

Den hadde en dobbel oppgave: i fredstid skulle den være politi og i krigstid forsvare byen.

Borgervæpningen har eksersis på Engen

I 1646 var borgervæpningen inndelt i åtte kompanier og hvert kompani hadde tre såkalte korporalskaper. Den inndelingen svarte til Bergens 24 roder, en oppdeling byen fikk allerede i 1596. Tilholdsstedet var Corps de Garde, der hadde de utsikt over byen.

Borgervæpningen var aldri noen elitestyrke med stor militær dyktighet. De ikke-militære oppgaver som å holde Vågen isfri om vinteren og brannvakt i en by av trehus var like viktige. På disse rundene var en av oppgavene å passe på at byens vektere var på sine plasser, ta hånd om fulle personer og å hjelpe til med ro og orden.

Borgervæpningen ble samlet hver sommer til eksersis. Denne skal ha blitt holdt på Engen, på Aarstadsletten og på Sydneshaugen omtrent der Johanneskirken ligger i dag.

Fellesaksjon til inntekt for flomofre

Gutter, som hadde fedre i borgervæpningen, begynte å etterligne eksersisen i sin lek. I dag har Gamlekarene en lignende oppgave, overvåke at tradisjonen ikke blir brutt og å hjelpe til med det guttene ønsker.

Hvilket eksisterende buekorps som er eldst er et hett diskusjonstema. Skutevikens Buekorps fant i 1928 en gammel fane med innskriften 1853 og hevder at de er eldst. En fane datert 1855 med navnet "Nøstets Kårdekorps" ble også funnet igjen i 1949, men dette korpset er for lengst forsvunnet. Dræggens Buekorps har skrevne kilder som daterer buekorpset til 1856. Stiftelsen av Dræggens gjorde at flere ønsket et buekorps og de neste årene ble mange stiftet. Hver gutteflokk hadde sine gater og allmenninger, og i hvert av disse strøkene ble korps stiftet. Det hevdes at terrengforholdene i Bergen var en av grunnene til at skille mellom de forskjellige strøkene var så sterkt.

Buekorps har tradisjonelt vært forbeholdt gutter. I 1991 ble det første jentekorpset dannet. I 2005 var der tolv guttekorps, to jentekorps og ett blandingskorps med både gutter og jenter. 27 april 2008 ble Vågens Bataljon, det ene jentekorpset, nedlagt.

Buekorpsene[rediger | rediger kilde]

Utdeling av hederstegn

Vervekompani[rediger | rediger kilde]

Sesongen[rediger | rediger kilde]

Dræggens buekorps og kommandanten på Bergenhus festning

Buekorpsenes er mest aktive om våren, og de er et vårtegn for bergenserne. Høsten brukes til å forberede neste sesong, og til valg, rekruttering og verving. Hvert korps prøver å få gutter og jenter til å begynne, og det er konkurranse om flest nybegynnere.

Tradisjonelt er medlemmer i buekorps blitt rekruttert fra der de holdt til, hver bydel rekrutterte til «sitt» buekorps og strøksidentiteten var sterk. Men da folk begynte å flytte til nye bydeler, slik som Fyllingsdalen forsvant noe av rekrutteringsgrunnlaget og antall medlemmer i buekorpsene sank drastisk. Nå blir barna vervet på skoler, kjøpesentre og i kameratgjengen.

Slagerkonkurranse

Den første dagen i uniform om våren er spesiell, spørsmålet er, hvem er byens største buekorps. I noen bydeler er dette populært mens andre nok synes det blir mye bråk og tromming. Et problem er at noen buekorps har tilholdssted like ved Universitetet i Bergen og trommingen kan forstyrre en del studenter i lesingen.

Kameratskap og fellesskap er viktigst, og noen korps har egne hytter der medlemmene overnatter med offiserer som ansvarlige.

Idrett har en stor plass og buekorps har idrettsdager der barna konkurrerer i friidrett og bueskyting. Det kåres bare vinner, andre- og tredjeplass for i buekorps er det viktigste å være med.

Det holdes også egne fotballturneringer. Korpsene er inndelt i pelotonger og turneringene er mellom dem. Det hender også at offiserer spiller mot gamlekarene.

De fleste buekorpsene samarbeider også med et par andre korps, så det dannes allianser. Det er vanlig å ha en idrettsdag sammen med samarbeidspartene i alliansen hvor en konkurrerer om å bli beste buekorps.

Noen ganger arrangeres turneringer for alle buekorpsene. Ett buekorps disponerer et større område utenfor Bergen sentrum med flere hytter og fotballbane, der er det mulig å holde slike turneringer. Dette er med på å styrke samholdet mellom barn fra ulike deler av byen.

Fra Nordnæsdalen

Den største dagen i sesongen er stiftelsesdagen. I noen bydeler er det nesten som bydelens nasjonaldag og det flagges fra alle hus.

Alle buekorpsene har sine tradisjoner når de skal feire stiftelsesdagen. Det er vanlig å hedre stifterne av korpset med blomster, kranser og/eller taler. Noen korps har faste steder i bydelen hvor stifterne bodde og de stopper ved huset og holder taler. Dette skjer også 17. mai. På ettermiddagen stiller korpset i galla og møtes av gamlekarene. Noen buekorps har egne musikkkorps med gamlekarer og egne marsjer.

17. mai stiller alle buekorpsene i Flaggtoget (barnetoget) som er en av to prosesjoner som går parallelt.

Sesongen avsluttes med en landtursdag, og med utdeling av pokaler til de som er best i idrett og buekorpsaktiviteter. Denne dagen utdeles også hederstegn, medaljer og ordener. Buekorpsordener henger høyt og det er regnet for en stor ære å motta en orden.

En del buekorps har lengre turer etter at sesongen er over. Turene går til andre norske byer og til andre land. En av de lengste turene har vært til Seattle der Nordnæs Bataillon deltok i en parade for noen år siden.

Buekorpsenes Dag[rediger | rediger kilde]

Vinnere av slagerkonkurransen på buekorpsenes dag, f.v.: Magne Larsen (1978 - Nordnæs), Trond Størksen (2006 - Sydnæs), Stig Klementsen (1998 - Sydnæs), Kenneth Vågenes (1990 - Sydnæs) og Kurt Djupevåg (1982 - Sydnæs)

Buekorpsenes Dag er en feiring av buekorpsbevegelsen. Dagen avholdes vært fjerde år og kan betegnes som et slags Buekorps OL. Her kåres beste fanebærer og trommeslager. Det er også en dag da alle buekorpsene marsjerer sammen gjennom Bergen sentrum sammen med gamlekarer som bærer korpsenes gamle faner.

Første forsøk på å arrangere en slik dag var i 1937 da Løvstakkens Jægerkorps sammenkalte til et møte på Hotel City med tanken om å danne en organisasjon og forsøke å arrangere en «guttekorpsenes dag» samt andre arrangement som kunne være korpsene til økonomisk støtte. Et forsøk på å lage en slik dag ble gjort igjen i 1946 men var da ikke særlig vellykket. Men til Bergens 900-årsjubileum i 1970 ble tanken igjen lansert og siden har dagen vært avholdet hvert fjerde år. Dagen administreres av sjefsrådet som er satt sammen av sjefene i byens buekorps. De bruker å oppnevne en hovedkomité som består av noen aktive og noen eldre buekorpsgutter for å få hjelp til å gjennomføre dagen.

Slagerkonkurransen på Buekorpsenes dag[rediger | rediger kilde]

Tom Alexander Klementsen

I 1970 hadde hvert korps tre slagere hver, og alle disse tre fra vinnerkorpset ble dermed regnet som vinnerne i 1970.

Fra 1974 måtte hvert korps velge én slager hver, og én slager ble dermed regnet som beste slager – og kan smykke seg med tittelen «verdensmester i tromming».

De som har hatt denne gjeve tittelen er:

Buekorps under marsj[rediger | rediger kilde]

Godt å få hjelp på en lang marsjdag

Et buekorps er vanligvis inndelt slik under marsj:

Marsjering og eksersis oppfattes som to forskjellige ting i buekorps.

Fremst kommer sjefen med en adjutant ved sin side. Valg av sjef varierer litt fra korps til korps. Mest demokratisk er Dræggens, der guttene velger sjef på landtursdagen, hos andre velges sjefen av rådet som består av offiserene.

Bak sjefen finner vi fanebæreren med fanen. Han er assistert av fanegarden under marsj. I lørdagskorpsene er det fire eller fem i fanegarden, i andre korps kan antallet variere.

Så kommer de to første pelotongene som utgjør første kompani, slagerne og de to siste pelotongene som er andre kompani.

Pelotongene ledes av en offiser, i lørdagskorpsene og noen søndagskorps kalles de løytnant, i de andre korpsene sideoffiser. Lederen for den fremste pelotongen i hvert kompani kalles 1. og 2. kompanisjef. Disse går vanligvis på buekorpsets venstre side utenfor sin pelotong. Slagergjengen ledes av tamburmajoren.

Offiserene har hjelp av troppssjefen, som går foran hver pelotong, og halvtroppen, som går midt inne i pelotongen. Hvert kompani har to sistesoldater. Slagerne har en oppslager. Alle disse regnes som underoffiserer og velges av rådet.

De menige og underoffiserene bærer buer (armbrøster) eller rifler, og offiserene har sabler. Noen korps har også en bajonettropp, hellebard- eller øksebærere og hornblåsere. Slagerne, tamburmajor og oppslager har trommer. Noen korps har en stokkebærer som går foran slagerne.

Fremtiden[rediger | rediger kilde]

En rævadilter (en som er for ung til å gå i buekorpset).
Brukt med tillatelse fra Buekorpsene.com.

Buekorps har hatt varierende oppslutning siden de første ble etablert for rundt 150 år siden. De fleste korps var store i 1930- og 1940-årene, da kunne de ha rundt 200 soldater. Under andre verdenskrig var det nesten ingen buekorpsaktiviteter. De ble sett på som norske og nasjonalistiske av tyskerne. Mange buekorpsgutter deltok i motstandskamp og flere korps har minnesmerker over falne medlemmer.

Etter krigen var buekorpsene tilbake og de var på sitt største. Problemet ble nå å få tak i effekter og uniformer til det store antallet soldater.

Senere opplevde buekorpsene en nedgangstid på 1960- og 1970-tallet da byen vokste ut i drabantbyene og de nye bydelene. Dette gjorde at en del korps ble nedlagt.

I 1980- og 1990-årene har buekorpsene hatt litt oppsving, mens en de siste årene igjen har slitt med verving og rekruttering.

I 2005 var der ca. 600 gutter og jenter i buekorpsene. Det største korpset var Nordnæs med ca. 120 innmeldte.

I 2003 kunne Skutevikens Buekorps feire sitt 150 års jubileum. De neste årene kunne flere buekorps feire 150 års jubileum, først Dræggens i 2006, fulgt av Fjeldets, Nygards og Sandvikens i 2007 og Nordnæs i 2008.

Nedlagte korps[rediger | rediger kilde]

Bergen[rediger | rediger kilde]

Siden 1850-årene kan det ha vært mer en 200 forskjellige buekorps. Ikke alle datoer for stiftelse og nedlegging er kjent. Kjente buekorps er listet her:[18][19][20][21]

  • Allegatens Bataljon
  • Asylplass Bataljon
  • Baglergatens Kompani (1911-18?)
  • Baneveiens Bataljon
  • Bingen Hellebardkorps
  • Bingen Jegerkorps
  • Blauengens Kompani
  • Blekebakkens Kompani
  • Bispengens Kompani
  • Bjørgvin Compagni (1869)
  • Bjørgvins Kompani (1932–36)
  • Boligens Kordekorps (Ladegårdskorpset) (?-1895)
  • Boligens Kårdekorps (Henrik Wergelands korpset) (?-1888)
  • Borgerskolens (Buekorps?)
  • Breistølsveiens Kompani (1889-1925?)
  • Bødkergadens Kompagni
  • Bønes Batalion
  • Christinegaard Bataljon (1938–40)
  • Damsgårds Batalion
  • Det raske Fjellkorps (1876–79)
  • Dokkens Kompagni
  • Dragefjellskorpset (1881-?)
  • Eidemarkens (Buekorps?)
  • Ekrenbakkens Kompani
  • Elvegatens Kompagni
  • Engens Buekorps
  • Fastings Buekorps (?-1860-årene?)
  • Fjeldets Kompani (1895-?)
  • Fjellborgs Kompani (1924–29)
  • Fjøsanger Kompani (1950-60_årene?)
  • Fredrikbergsgatens Kompani
  • Fridalens Kompani (1950-årene?)
  • Fæstningens Buekorps (?-1862)
  • Granbakken Jægerkorps
  • Granesmugets Kompani (1913-39?)
  • Grønnevoldgatens Kompagni
  • Grønnevolds Kompagni
  • Gyldenpris Kompani
  • Gørbitzgatens Kompani
  • Hans Haugesgate Kompani (1920–33)
  • Haugens Bataljon
  • Haugens Buekorps
  • Haugesmugets Kompani
  • Haugeveiens Kompani
  • Heiens Kompani
  • Holmens Kompani
  • Hop Bataljon (1918–22)
  • Høggeblokkens Kompani (1912-20?)
  • Isdalens Kårdekorps
  • Jektevikens Kompani
  • Kalmarhavens Compagni
  • Kippersmauets Bataljon (1930–33)
  • Kirkegatens Jægerkorps (1920–47)
  • Kleivens Buekorps (1850s?-?)
  • Klokkerhagens Kompani
  • Korskirkealmeningens Kompani (1904?-13)
  • Krohnengens Bataljon
  • Krohnvikens Bataljon (1852–1916)
  • Kronstad Bataljon (1922–63)
  • Ladegaardens Bataljon (21 April 1880-85, 1889-1921, 1924-70)
  • Ladegårdens Compagni (1891-1917?)
  • Laksevåg Bataljon (1872–1940)
  • Langeveiens Kompani (1920–26)
  • Langhauens Kompani
  • Legdenes Kompani (1 April 1956-61)
  • Lille Markens Kompagni
  • Lille Dræggens Buekorps
  • Løvstakkveien Kompani
  • Markeveiens Compagni
  • Markeveiens Jægerkorps (1880-årene)
  • Martin Vahlsgates Kompani (1901–28)
  • Meyermarkens Kompani (1905–20)
  • Minde Bataljon (1950s?)
  • Mulelvens Bataljon
  • Mulens Bataljon (14 June 1898-1903, 1911-17, 1920-57, 1980-84)
  • Muralmendingens Companie (1880s)
  • Møhlenpris Kompani (1895-1912, ?-1923)
  • Natland Bataljon (1959–63)
  • Nedre Stølens Kompani (1898-1904?)
  • Nessets Bataljon
  • Nordnes Lekeplads Kompani (1918–28)
  • Nordre Møhlenpris Kompani
  • Nordre Skutevikens Kompani (1928–39)
  • Nordre Skuteviksveiens Kompani (1928–39)
  • Nye Sandviksvei Kompani
  • Nykirkealmeningens Kompani (1875?-1916)
  • Nymarks Kompani
  • Nøstets Batalion (7 May 1870-1961)
  • Nøstets Kårdekorps (bef. 1855-70)
  • Olav Rustiesgates Kompani (1972–80)
  • Paaschemarkens Bataljon
  • Paradis Bataljon
  • Parkens Compagni
  • Persenbakkens Kompani (1928–32)
  • Planens Kompani (1956-65, 1974-82)
  • Rennebanens Kompani (1920-25?)
  • Repslagersgatens Jægerkompani (1918–38)
  • Rosenbergsgatens Bataljon
  • Rothaugens Kompani (1932-34, 1988-90?)
  • Sandviksveiens Buekorps
  • Scjadenbergshavens Kompani (1910–30)
  • Skanseliens Kompani (1932-57?)
  • Skivens Kårdekorps
  • Skytterbanens bataljon
  • Slettens Bataljon (1959-65?)
  • Slottsgatens Kompani
  • Smaa-Skansens Bataljon
  • Smørsalmendingens Companie (1880-årene)
  • Solheims Bataljon (1927-30s, 1946-50-årene)
  • Storemøllens Compani
  • Strandveiens Bataillon
  • Strandgatens Jægerkorps
  • Strangehagens Kompani
  • Stupets Bataljon (1952–56)
  • Stølens Kompani (1860-65?, 1947-48)
  • Svanevikens Kompani
  • Sverresborg Jegerkorps (1902–12)
  • Sverresgatens Jægerkorps
  • Sydnæskleivens Kårdekorps
  • Tamburengens Jægerkorps (1904-10?)
  • Teatergatens (Kompani?)
  • Toldbodalmendingens Compagni
  • Trangesmauets Kompani (1875?-1932)
  • Tverrgatens Kompani (1918-31, 1955-57)
  • Utsiktens Kompani (1974–75)
  • Vardens Kompagni (1965–75)
  • Vaskerelvssmugets Compagnie
  • Verftets Kompani ((1871-73, 18. mars 1894-1961)
  • Verftets Kompani II (1874-?)
  • Verftets Kårdekorps (1873–74)
  • Victor Müllers (Buekorps?)
  • Vognstølbakken Bataljon
  • Vågens Bataljon (Jentekorps) (1. juni 1991-27. april 2008)
  • Ytre Sandvikens Bataljon
  • Øvregadens Buekorps (1875-1912?)

Andre steder[rediger | rediger kilde]

Det har også vært buekorps andre steder enn Bergen. Disse ble nedlagt tidlig i det 20. århundre. Det er uklart hvordan de var organisert. De skal ha startet etter inspirasjon fra buekorpsene i Bergen. De som er kjent er listet her:[20]

  • Arendal
    • Arendals Yngre Guttekompani
  • Bodø
    • Bodø Guttekorps
  • Drammen
    • Bragerøens Buekorps
    • Guttekorpset Birkebeineren
    • St. Olafklevens Buekorps
  • Flekkefjord
    • 1:ste Buekorps Flekkefjord
    • Fjeldgatens Guttekorps
    • Flekkefjord Buekorps
  • Fredrikstad
    • Fredrikstad Buekorps (1886 - 1936)
  • Gjøvik
    • Gjøvik Guttekorps
  • Grimstad
    • Grimstad Guttekorps
  • Hamar
    • Hamar Guttegarde
  • Haugesund
    • Grønhaugens Turnforening (buekorps)
    • Haraldsgadens Buekorps
    • Hasseløens Buekorps
    • Haugesunds Buekorps
    • Haugesunds Garde
    • Risøens Buekorps
  • Hemnesberget
    • Hemnes Guttekorps
  • Kristiansund
    • Storgatens Guttekorps
  • Levanger
    • Levanger Buekorps
  • Molde
    • Molde Guttekorps
  • Nordfjordeid
    • Eids Guttegarde
    • Eids Guttekorps
  • Oslo
    • Christiania Garde
    • Løven (1868-?)
    • Urania Garde (?-1905)
  • Sandnes
    • Sandnes Buekorps
  • Sandnessjøen
    • Sandnessjøen Guttekorps
  • Stavanger
    • Kongsgaard Buekorps
    • Nylunds Buekorps
    • Stavanger Buekorps
    • Svithuns Buekorps
  • Steinkjer
    • Nordsiden Buekorps
    • Stenkjær Guttekorps
  • Tingvold
    • Tingvolds Guttekorps
  • Tromsø
    • Tromsø Guttekorps
  • Trondhjem[22]
    • Trondhjems Buekorps
    • Lillegårdsbakkens buekorps
  • Vardø
    • Løvepatruljen
  • Volden
    • Voldens Guttekorps
  • Ålesund
    • Rød Garden Tiger
    • Viking Garden
    • Aalesunds Garde

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dræggens Buekorps
  2. ^ Fjeldets Bataljon
  3. ^ Laksevågs Bueskyttere
  4. ^ Lungegaardens Buekorps
  5. ^ Løvstakkens Jægerkorps
  6. ^ Markens Bataljon
  7. ^ Mathismarkens Bataljon
  8. ^ Nordnæs Bataillon
  9. ^ Nygaards Bataljon
  10. ^ Sandvikens Bataljon
  11. ^ Skansens Bataljon
  12. ^ Skutevikens Buekorps
  13. ^ Sydnæs Bataljon
  14. ^ Wesselengens Bataljon
  15. ^ Eidsvaags kompani
  16. ^ Holmens Kompani
  17. ^ Buekorpsene.com: «Buekorpsenes dag 2010»
  18. ^ Buekorps - Andre Buekorps som ble borte
  19. ^ Buekorps - Buekorpsene som ble borte
  20. ^ a b BuekorpsMuseum - Buekorps med registrerte gjenstander
  21. ^ Buekorpsene i Bergen: i tekst og bilder gjennom hundre år, Torstein Sletten
  22. ^ Adresseavisen 9. februar 2010

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bing, Kristian; Guttekorpsene i Bergen, 1889
  • Bing, Kristian mfl. Nordnæsboken, Nordnæs Buecorps og Bataillon 1858–1983, Bergen 1983, ISBN 82-991007-0-4
  • Ellingsen, Kristian mfl; Buekorpsmuseet i Bergen, Tilbakeblikk ved 25-årsjubileet (Bergen 2003) ISBN 82-303-0023-2
  • Gjerstad, Jo; Buekorpsene i Bergen, (Bergen kommune 2005) ISBN 82-7128-383-9 (hefte)
  • Knutsen, Sverre Tandstad; Når i den lyse vår, Dræggens buekorps 1981–2006 Bergen 2006 ISBN 82-7128-400-2
  • Schønfelder, Lotte; De bergenske buekorps. (Ex Libris forlag, 1992) ISBN 82-7384-268-1
  • Sletten, Torstein; Buekorpsene i Bergen i tekst og bilder gjennom hundre år, 1972, ISBN 82-90073-00-3
  • Wiesner, A.M; Bergens borgervæbning. I: Bergen 1814-1914 (Bergen 1914) Artikkelen finnes i PDF-versjon på Buekorpsene.com
  • De aller fleste av korpsene har utgitt beretninger om sin historie. Se søket i bibliotekkatalogen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bergen Buekorps – bilder, video eller lyd