Amt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler amtsinndelingen i Norge; for inndelingen i amt i andre land, se hhv. Amt (Danmark) og Amt (Tyskland).

Amt (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra 19. februar 1662 de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene len og sysler. Det ble skilt mellom stiftamt eller hovedamt og underliggende amt (underamt). Skiftet i forvaltningsterminologi hadde sammenheng med overgangen fra riksrådskonstitusjonalisme til enevelde. Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess.

I 1662 ble landet delt i fire stiftamt med tilsammen åtte underamt, og amtsinndelingen – om enn med flere endringer i både utstrekning og antall – ble beholdt som de primære forvaltningsenheter i drøye 250 år. Skillet mellom stiftamt og amt ble formelt opprettholdt til inn på 1800-tallet, men allerede fra midt på 1700-tallet gikk utviklingen mot å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. Rundt midten av 1800-tallet ble de siste nye amt, byene Bergen og Oslo, opprettet og antallet amt var totalt 20. Fra 1. januar 1919 fikk de daværende amtene i Norge betegnelsen fylker og amtmennene fikk tittelen fylkesmann.[1]

Fra len til amt i 1662[rediger | rediger kilde]

Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660 falt lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel – som lensherrene ble rekruttert fra – på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at når sentralforvaltningen av Danmark-Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs lensordningen, endres. Ved amtsforordningen av 8. februar 1661 – bare ett år etter innføringen av eneveldet – ble lenene fra 1. februar 1662 avløst av amt, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim. Dessuten fikk man åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt.

Den opprinnelige inndelingen fra 1662 i fire stiftamt med til sammen åtte underamt:

Amtene var videre oppdelt i fogderier, og tilsammen var det i 1660-årene 55 fogderier.

Amtsinndeling i 1680

Endringer 1662–1814[rediger | rediger kilde]

Amtsinndeling i 1760

Inndelingen i 1785[rediger | rediger kilde]

Amt og fogderi i Norge mot slutten av 1700-tallet etter Christian Jochum Pontoppidans kart:

Avslutningen av unionen med Danmark i 1814 førte ikke til noen endringer i regional- og lokalforvaltningen i Norge, og i Grunnloven ble det ikke gitt noen bestemmelser hverken om regional- eller om lokalstyringen. Flere amtmenn (og også andre embetsmenn) ansatt av danskekongen ble sittende i sine embeter etter 1814, og i 1815 var det ialt 4 stiftamt og 17 underamt. I tre stiftamter bestyrte stiftamtmannen både stiftamtet og underliggende amter, således Lister og Mandals amt (under Christiansand), Søndre Bergenhus amt (under Bergen) og Søndre Trondhjems amt (under Trondhjem).

Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert, men betegnelsen «stiftamt» ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte («eligerede») rådmenn, men også med en magistrat eller borgermester som var underordnet amtmannen.

Endringer 1815–1918[rediger | rediger kilde]

  • 1821: Jarlsberg og Laurvigs grevskaper oppløses og slås sammen til Jarlsberg og Larvik amt (Også kjent som Grevskabenes amt)
  • 1831: Bergen amt skilles ut fra Søndre Bergenhus.
  • 1842: Christiania amt skilles ut fra Akershus.
  • 1864: Hedemarkens amt gjort til stiftamt (sete i Hamar) for Hedemarkens og Christians amter.
  • 1844: Tromsø amt skilles ut fra Finmarkens og blir stiftamt for disse to amtene.

Amtsinndeling i 1866

Opprettelse av kommunalordningen ved formannskapslovene av 1837 gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt.

I 1918 kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.

Amtsinndeling i 1900[rediger | rediger kilde]

No Amtsnavn Amtsete Flatemål Innbyggere Fylke fra 1918
I Smaalenene Moss 4142.83 136167 Østfold
II Akershus Kristiania 5321.42 116896 Akershus
III Kristiania Kristiania 16.55 229101 Kristiania, Oslo fra 1925
IV Hedemarken Hamar 27507.72 126703 Hedmark
V Kristians Lillehammer 25362.50 116280 Oppland
VI Buskerud Drammen 14996.85 112743 Buskerud
VII Jarlsberg og Larvik Tønsberg 2320.93 101003 Vestfold
VIII Bratsberg Skien 15189.10 98298 Telemark
IV Nedenes Arendal 9347.99 75925 Aust-Agder
X Lister og Mandal Kristiansand 7264.34 78259 Vest-Agder
XI Stavanger Stavanger 9147.16 125658 Rogaland
XII Søndre Bergenhus Bergen 15606.67 132687 Hordaland
XIII Bergen Bergen 13.55 71861 Bergen
XIV Nordre Bergenhus Leikanger 18472.48 88214 Sogn og Fjordane
XV Romsdal Molde 14989.61 136519 Møre, Møre og Romsdal fra 1935
XVI Søndre Trondhjem Trondhjem 18606.24 134718 Sør-Trøndelag
XVII Nordre Trondhjem Egge 22767.81 83449 Nord-Trøndelag
XVIII Nordland Bodø 37598.84 150637 Nordland
XIV Tromsø Tromsø 26246.10 72966 Troms
XX Finmarken Vadsø 47385.34 33387 Finmark, Finnmark fra 1925

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ LOV 1918-08-14 nr 01: Lov om forandring av rikets inddelingsnavn