Aarhus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aarhus

Våpen

Land Danmark Danmark
Region Region Midtjylland
Kommune Aarhus kommune
Borgermester Jacob Bundsgaard
Tidssone CET
Areal 91 km²
Befolkning 259 754 (2014)
Bef.tetthet 2 854,44 innb./km²
Nettside Nettside

Aarhus er en by i Aarhus kommune i Jylland i Danmark og er landets nest største med 259 754 innbyggere i selve byen (323 893 innbyggere i kommunen) pr. 1. januar 2014.[1]

Byen har siden 1. januar 2007 ligget i den nydannede Region Midtjylland og er denne regionens økonomiske sentrum. Byens innbyggere kalles århusianere. Før 1. januar 2007 var byen også administrasjonssenter for det nå oppløste Århus amt.

1. januar 2011 skiftet byen ved kommunalt vedtak navn fra Århus til Aarhus.[2] Dansk Sprognævn opplyser imidlertid at skrivemåten med Å fortsatt er korrekt rettskrivning.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Aarhus sett fra havnen. Domkirkens spir bakerst, i midten Katedralskolen og i forgrunnen Toldboden.
Aarhus havn.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Byen ble i middelalderen, i Kong Valdemars Jordebog, kalt Arus, i islandske kilder Aros (etter oldnordisk ar-os = «åens munning»), senere forekommer det i sammentrukket form Aars. Først i 1406 finner man formen Aarhus, som i løpet av 1700-tallet blir den alminnelige. Byen blir første gang nevnt i 948, hvor Adam av Bremen nevner at «Reginbrand, biskop av kirken i Århus (Harusam)», deltar i et kirkemøte i byen Ingelham i Tyskland.

Århus fikk kjøpstadsrettigheter i 1441.

Vikingbyen[rediger | rediger kilde]

De eldste funn av hus er de såkalte grubehusene som var halvt nedgravd. Disse ble brukt både som boliger og som verksteder. I husene og de tilhørende lag har man funnet kammer, smykker og andre gjenstander som tyder på at bebyggelsen er fra omkring år 900.

Man antar at det tidlig har ligget en liten trekirke rett utenfor bebyggelsen, omkring der hvor klosterkirken i dag ligger.

Funn av seks runesteiner i og omkring Århus tyder på at den i omkring år 1000 hadde stor betydning, ettersom runesteiner kun ble reist for stormenn.

Omkring 1040 foregikk det møter i Århus, først av Hardeknud og senere av Magnus den gode.

Funn tyder på at det foregikk en del håndverk, blant annet kammer og treskjæringsarbeider, men også utenlandske varer forteller om handel: Vektlodd og kvernsteiner fra Rhinområdet, klebersteinsvarer fra Nordskandinavia og keramikk fra Østersjøområdet.

Vollen[rediger | rediger kilde]

Århus var i vikingetiden omgitt av en halvsirkelformet forsvarsvoll, som i hovedsak fulgte gatene med navn som stammer derfra: Graven, Volden, Borgporten, helt til havet og langs med elven. Langs med yttersiden var det vært senkninger i terrenget, der man mener det har vært våte vollgraver. Hvor og når vollen er anlagt vet man ikke nøyaktig, men det har sannsynligvis foregått noen år etter de første bosettelsene, tidlig på 900-tallet. Den er senere i flere omganger blitt forsterket og bygget høyere, sannsynligvis over fire meter.

Omkring år 1300 skjedde det en stor utbygging av byen. Det eldste rådhuset, foran domkirken, en stor bispegård ved Rosengade nord for kirken og et kapitelhus til kirkens administrasjon på Bispetorv, samt at flere kannikboliger ble bygget. Videre ble det anlagt en bro over elven ved Immervad og et Helligåndshospital ved Lilletorv. Åhavnen får også på 1300-tallet økt betydning og de eldste rester av bolverk på den sørlige siden av elven er blitt datert til slutten av århundret.

I 1477 gav kong Christian I lov til å anlegge et vollanlegg. Byen hadde mistet sin militære betydning, det måtte bebygges og nye gater, Volden og Graven, oppstod. På Brobjerg ble et karmeliter-kloster med kirke bygget og på hjørnet av Vestergade og Grønnegade ble Sct. Karensgården bygget for å huse pestrammede innbyggere fra byen. Domkirken ble modernisert i gotisk stil og fikk tilføyd det høye tårnet hvor spiret dengang hadde en annen utforming.

16-1700-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1600-tallets kriger led byen mye og de keiserlige troppers angrep i perioden 162729 huskes ennå Wallensteins skanse sør for byen. I 1644 brannskattet svenskene Århus og i perioden 165759 ble byen gjentatte ganger beleiret. Tross disse og andre ulykker som pest og store bybranner var Århus gjennom 1600- og 1700-tallet en ganske betydelig handelsby. Foruten i Danmark og Norge, drev byen stor handel med Lübeck, Amsterdam, England, Frankrike og Spania. Midt på 1600-tallet var handelsflåten på om lag 100 skip og kornutførselen til Norge og utlandet var årlig på cirka 20 000 tønner. På begynnelsen av 1700-tallet var utførselen steget til rundt 36 000 tønner. Deretter begynte nedgangstiden i hele Danmark. I 1735 ble det ennå bare drevet en liten handel med Lübeck og Norge og handelsflåten var kun halvparten så stor som den hadde vært, havnen begynte å bli tilsandet og i 1768 var det bare 31 skip igjen. I 1769 var det ca. 3500 innbyggere i Århus.

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

1800-tallet kom fremgangen, da hadde byen frigjort seg fra hovedstadens og den slesvigske (Hamburgs) dominans. Mens byen i 1800 var Jyllands tredje største by, hadde byen i 1840 tatt igjen Randers og i 1850 også Ålborg. Deretter har den materielle fremgang vært stadig voksende blant annet ved utvidelsen av byens havn og det voksende jernbanenettet. Også kulturelt hadde byen hevet sitt ry som «Jyllands hovedstad» med dens mange institusjoner som Statsbiblioteket, mange høyere læresteder, de utmerkede sykehusene, teatret med mer. I begge de slesvigske krigene var byen omringet av fienden. 31. mai 1849 stod det utenfor byen, for danskene, en heldig trefning mellom prøyssiske husarer og danske dragoner.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Århus domkirke, Århus rådhus, Aarhus Universitet, Statsbiblioteket, Den Gamle By, Botanisk Have, Tivoli Friheden, Århus kunstbygning, Marselisborg slott.

Museer i Aarhus[rediger | rediger kilde]

Forsteder[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Danmarks Statistik: BEF44 (Besøkt 22. april 2014)
  2. ^ «Århus skifter navn til Aarhus» Aftenposten 27. oktober 2010, besøkt 27. oktober 2010.
  3. ^ Dansk Sprognævn: «Århus eller Aarhus?»; besøkt 21. februar 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Århus – bilder, video eller lyd