Havforskningsinstituttet
| Havforskningsinstituttet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Type | Forvaltningsorgan | ||||
| Org.nummer | [1] 971 349 077[1] | ||||
| Stiftet | 1990[2] | ||||
| Hovedkontor | Bergen | ||||
| Adm. dir. | Tore Nepstad[3] | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Ansatte | 687 (i 2011)[4] | ||||
| Eier | Fiskeri- og kystdepartementet | ||||
| Nettside | www.imr.no | ||||
Havforskningsinstituttet ligger i Bergen og forsker på marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk. Det er vårt sentrale, oseanografiske forskningsmiljø. Instituttet har eksistert siden 15. oktober 1900, til 1989 var det underlagt Fiskeridirektoratet. Fra 1989 er Havforskningsinstituttet direkte underlagt Fiskeri- og kystdepartementet. Tidligere drev instituttet mye forskning i hele Nord-Atlanteren og Ishavet, men i dag er virksomheten først og fremst konsentrert om havbruk og om økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Instituttet har ca. 700 ansatte, hovedsakelig i Bergensområdet, Tromsø, Arendal og på kystatasjoner og fartøy.
Instituttet leverer faglige råd til myndighetene, fiskeri- og oppdrettsnæringa og samfunnet. Det har om lag 600 ansatte, og er det største marine forskningsmiljøet i Norge. Også internasjonalt er Havforskningsinstituttet ledende på en rekke av sine forskningsområder.
Havforskningsinstituttet etablerte i 2003 en avdeling i Breivika i Tromsø – Havforskningsinstituttet Tromsø. Havforskningsinstituttet har forskningsstasjoner i Austevoll, Matre, og Flødevigen ved Arendal. Stasjonen i Flødevigen ble oppretta i 1882, og er en av landets eldste marine forskningsstasjoner. Den har Skagerrak, Nordsjøen og kystsonen som sitt arbeidsområde, og var også den første som begynte med forsøk på oppdrett av fisk og skalldyr i Norge. I dag leder Flødevigen det internasjonale forskningsprosjektet MAR-ECO langs Den midtatlantiske ryggen. Stasjonen i Matre ble etablert i 1971, og har forskning på laks som sin hovedoppgave.
Havforskingsinstituttet eier tre forskingsfartøy; FF «Johan Hjort», FF «G.M. Dannevig» og FF «G.O. Sars», som eies sammen med Universitetet i Bergen. I tillegg har instituttet ansvaret for driften av det NORAD-eide fartøyet FF «Dr. Fridtjof Nansen», som opererer langs vestkysten av Afrika, og for FF «Håkon Mosby», som eies av Universitetet i Bergen.
Videre leier instituttet inn det større forskningsskipet FF «Jan Mayen», det mellomstore FF «Hans Brattström» og det lille fartøyet FF «Fangst».
Innhold |
Faste stasjoner[rediger]
Havforskningsinstituttet har tre biologiske forskningsstasjoner, og åtte såkalte faste hydrografiske stasjoner langs kysten. Det gjøres temperatur- og saltmålinger ved disse åtte stasjonene og ved Forskningsstasjon Flødevigen. De hydrografiske stasjonene ble opprettet på 1930-tallet, og måler omlag hver annen uke temperaturen og saltinnholdet (saliniteten) i sjøen fra 1 meters dyp og ned til 300 meters dyp. Ved Flødevigen gjøres det målinger daglig.
De faste stasjonene er angitt nedenfor, med opprettelsesåret, kommune og havområde det gjøres målinger i, samt angivelse av gjennomsnittlig overflatetemperatur (1945–1990) på 1 meters dybde målt nærmest mulig midt i måneden:
| Stasjon | Opprettet | Kommune | Fylke | Havområde | Overflate °C jan | ...°C jun | ...°C okt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forskningsstasjon Flødevigen | 1882 | Arendal | Aust-Agder | Skagerrak, Tromøya | 4,9 | 14,0 | 13,0 |
| Lista hydrografiske stasjon | 1942 | Farsund | Vest-Agder | Nordsjøen, Lista | 4,5 | 12,7 | 12,7 |
| Indre Utsira hydrografiske stasjon | 1942 | Utsira | Rogaland | Sirafjord | 4,9 | 11,2 | 11,6 |
| Ytre Utsira hydrografiske stasjon | 1942 | Utsira | Rogaland | Nordsjøen | 5,5 | 11,2 | 12,1 |
| Forskningsstasjon Austevoll | 1978 | Austevoll | Hordaland | Nordsjøen | |||
| Forskningsstasjon Matre | 1971 | Masfjorden | Hordaland | Nordsjøen | |||
| Sognesjøen hydrografiske stasjon | 1935 | Gulen | Sogn og Fjordane | Sognesjøen, Ytre Sogn | 6,4 | 11,3 | 10,7 |
| Bud hydrografiske stasjon | 1946 | Fræna | Møre og Romsdal | Hustadvika, Romsdal | 5,6 | 10,1 | 10,9 |
| Skrova hydrografiske stasjon | 1935 | Vågan | Nordland | Vestfjorden, Lofoten | 4,4 | 8,7 | 8,9 |
| Eggum hydrografiske stasjon | 1935 | Vestvågøy | Nordland | Vesterålen, Lofothavet | 5,3 | 7,5 | 9,0 |
| Ingøy hydrografiske stasjon | 1936 | Måsøy | Finnmark | Barentshavet | 4,7 | 6,7 | 7,4 |
Ledelse[rediger]
Havforskningsinstituttet har hatt følgende øverste ledere, som i nyere tid har vært en åremålsstilling:
- Fiskeriundersøgelsene, Kristiania
- Georg Ossian Sars, -1893
- Johan Hjort, 1893-1900
- Havforskningsinstituttet, Bergen
- Johan Hjort, 1900-1916
- Oscar Sophus Sund, 1916-1943
- Gunnar Rollefsen, 1948-1969
- Gunnar Sætersdal, 1972-1986
- Odd Nakken, 1986-1992
- Roald Vaage, 1992-2003
- Tore Nepstad, 2004-
Referanser[rediger]
Eksterne lenker[rediger]
- Havforskningsinstituttets hjemmesider
- Norsk oseanografis historie – Egil Sakshaug og Håkon Mosby. Norsk Oseanografisk Komite, 1976.
- History of Norwegian Marine Science – Stig Skreslet, i Océanis Årgang 33, nr 3-4, 2007.