Møre og Romsdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°N 7°Ø

Møre og Romsdal
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Molde
Areal 3&504&15113.67&15 113,67 km²
Befolkning 3&505&261530&261 530[a]
Internettside Internettside
Fylkesordfører Jon Aasen (Ap) (2011)
Fylkesmann Lodve Solholm
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Møre og Romsdal fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Fiskeværet Ona utenfor Molde

Møre og Romsdal er et av Norges 19 fylker. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Sør-Trøndelag, i sør-øst til Oppland og i sør-vest til Sogn og Fjordane.

Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.


Naturforhold[rediger | rediger kilde]

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og trøndelagsfylkene. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter.

Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind. Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6°C), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8°C), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3°C), januar Tafjord (17,9°C) og februar Sunndalsøra (18,9°C).

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfreding av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner. [1] To nasjonalparkar ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene. [2]

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[3]

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner og distrikter i Møre og Romsdal
Møre og Romsdal

Møre og Romsdal er inndelt i 36 kommuner:

Nr Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
1502
Molde kommune
Molde komm.svg Molde Molde 3&504&26048&26 048 3&502&363&363 Nøytral Romsdal
1504
Ålesund kommune
Ålesund komm.svg Ålesund Ålesund 3&504&45747&45 747 3&501&98.48&98,48 Nøytral Sunnmøre
1505
Kristiansund kommune
Kristiansund vapen.svg Kristiansund Kristiansund 3&504&24395&24 395 3&501&87.46&87,46 Bokmål Nordmøre
1511
Vanylven kommune
Vanylven komm.svg Vanylven Fiskåbygd 3&503&3302&3 302 3&502&385.19&385,19 Nynorsk Sunnmøre
1514
Sande kommune
Sande Møre og Romsdal komm.svg Sande Larsnes 3&503&2636&2 636 3&501&93.14&93,14 Nynorsk Sunnmøre
1515
Herøy kommune
Herøy Møre og Romsdal komm.svg Herøy Fosnavåg 3&503&8847&8 847 3&502&119.77&119,77 Nynorsk Sunnmøre
1516
Ulstein kommune
Ulstein komm.svg Ulstein Ulsteinvik 3&503&8092&8 092 3&501&97.3&97,3 Nynorsk Sunnmøre
1517
Hareid kommune
Hareid komm.svg Hareid Hareid 3&503&5021&5 021 3&501&82.5&82,5 Nynorsk Sunnmøre
1519
Volda kommune
Volda komm.svg Volda Volda 3&503&8909&8 909 3&502&547.24&547,24 Nynorsk Sunnmøre
1520
Ørsta kommune
Ørsta komm.svg Ørsta Ørsta 3&504&10536&10 536 3&502&804.79&804,79 Nynorsk Sunnmøre
1523
Ørskog kommune
Ørskog komm.svg Ørskog Sjøholt 3&503&2301&2 301 3&502&132.3&132,3 Nynorsk Sunnmøre
1524
Norddal kommune
Norddal komm.svg Norddal Valldal 3&503&1685&1 685 3&502&943.54&943,54 Nynorsk Sunnmøre
1525
Stranda kommune
Stranda komm.svg Stranda Stranda 3&503&4616&4 616 3&502&866.08&866,08 Nynorsk Sunnmøre
1526
Stordal kommune
Stordal komm.svg Stordal Stordal 3&503&1035&1 035 3&502&247.05&247,05 Nynorsk Sunnmøre
1528
Sykkylven kommune
Sykkylven komm.svg Sykkylven Sykkylven 3&503&7730&7 730 3&502&337.71&337,71 Nynorsk Sunnmøre
1529
Skodje kommune
Skodje komm.svg Skodje Skodje 3&503&4387&4 387 3&502&120.28&120,28 Nynorsk Sunnmøre
1531
Sula kommune
Sula komm.svg Sula Langevåg 3&503&8651&8 651 3&501&58.67&58,67 Nynorsk Sunnmøre
1532
Giske kommune
Giske komm.svg Giske Valderøya 3&503&7739&7 739 3&501&40.11&40,11 Nynorsk Sunnmøre
1534
Haram kommune
Haram komm.svg Haram Brattvåg 3&503&9084&9 084 3&502&260.51&260,51 Nynorsk Sunnmøre
1535
Vestnes kommune
Vestnes komm.svg Vestnes Vestnes 3&503&6615&6 615 3&502&352.08&352,08 Nynorsk Romsdal
1539
Rauma kommune
Rauma komm.svg Rauma Åndalsnes 3&503&7453&7 453 3&503&1502.37&1 502,37 Nøytral Romsdal
1543
Nesset kommune
Nesset komm.svg Nesset Eidsvåg 3&503&3001&3 001 3&503&1046.03&1 046,03 Nynorsk Romsdal
1545
Midsund kommune
Midsund komm.svg Midsund Midsund 3&503&2036&2 036 3&501&94.74&94,74 Nynorsk Romsdal
1546
Sandøy kommune
Sandøy komm.svg Sandøy Steinshamn 3&503&1285&1 285 3&501&20.43&20,43 Nynorsk Romsdal
1547
Aukra kommune
Aukra komm.svg Aukra Aukra 3&503&3377&3 377 3&501&58.87&58,87 Nynorsk Romsdal
1548
Fræna kommune
Fræna komm.svg Fræna Elnesvågen 3&503&9720&9 720 3&502&369.45&369,45 Nynorsk Romsdal
1551
Eide kommune
Eide komm.svg Eide Eide 3&503&3471&3 471 3&502&152.08&152,08 Bokmål Nordmøre
1554
Averøy kommune
Averøy komm.svg Averøy Bruhagen 3&503&5687&5 687 3&502&175.94&175,94 Nøytral Nordmøre
1557
Gjemnes kommune
Gjemnes komm.svg Gjemnes Batnfjordsøra 3&503&2565&2 565 3&502&381.96&381,96 Nøytral Nordmøre
1560
Tingvoll kommune
Tingvoll komm.svg Tingvoll Tingvoll 3&503&3064&3 064 3&502&336.91&336,91 Nøytral Nordmøre
1563
Sunndal kommune
Sunndal komm.svg Sunndal Sunndalsøra 3&503&7171&7 171 3&503&1713.44&1 713,44 Nøytral Nordmøre
1566
Surnadal kommune
Surnadal komm.svg Surnadal Skei 3&503&5954&5 954 3&503&1365.26&1 365,26 Nynorsk Nordmøre
1567
Rindal kommune
Rindal komm.svg Rindal Rindal 3&503&2046&2 046 3&502&632.36&632,36 Nøytral Nordmøre
1571
Halsa kommune
Halsa komm.svg Halsa Liabø 3&503&1581&1 581 3&502&300.84&300,84 Bokmål Nordmøre
1573
Smøla kommune
Smøla komm.svg Smøla Hopen 3&503&2166&2 166 3&502&281.86&281,86 Nøytral Nordmøre
1576
Aure kommune
Tustna Aure komm.svg Aure Aure 3&503&3577&3 577 3&502&643.93&643,93 Nøytral Nordmøre
15
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal Molde 3&505&261530&261 530 15 115,09 Nynorsk Vestlandet

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.

Regionråd:

  • Søre Sunnmøre regionråd: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Ålesund regionråd: Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vanylven, Ørskog, Ålesund.
  • Romsdal regionråd: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
  • Nordmøre regionråd: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
  • Rindal deltar også i regionrådet Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen i Trøndelag.

Næringsregioner:

  • Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
  • Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
  • Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
  • Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:

  • Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
  • Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
  • Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
  • Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
  • Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
  • Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Tingretter, under Frostating lagdømme:

  • Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
  • Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
  • Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Politidistrikter:

  • Sogn og Fjordane politidistrikt: Vanylven
  • Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:

  • Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.

Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:

  • Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.

Tidligere Fogderier:

  • Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
  • Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestingsvalget 2011[rediger | rediger kilde]

Tabellen angir valgresultatet i fylkestingsvalget i ulike deler av fylket. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt. Merk: Tallene for Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre inkluderer her ikke byene Ålesund, Molde og Kristiansund.

Område Ap Frp Høyre KrF Sp SV Venstre Rødt SML Andre Andel Flertall
Ålesund 22,9 20,2 24,8 8,6 1,6 2,5 5,8 0,6 11,0 2,1 17,0 H+V+KrF+FrP
Molde 18,5 11,5 39,7 8,4 4,8 6,0 8,8 0,8 0 1,6 10,6 H+V+KrF+FrP
Kristiansund 48,0 18,3 13,7 2,8 2,0 2,3 9,7 1,7 0,1 1,6 9,5 Ap+SV+Sp+R
Sunnmøre 20,2 18,3 18,9 11,7 9,8 2,9 6,8 0,3 9,2 1,8 35,8 H+V+KrF+FrP
Romsdal 23,3 15,5 29,5 8,2 13,0 2,8 5,3 0,5 0,2 1,8 12,2 H+V+KrF+FrP
Nordmøre 35,0 10,4 12,9 6,3 19,4 3,0 10,7 0,4 0,1 1,8 14,9 Ap+SV+Sp+R
Møre og Romsdal 25,7 16,4 22,0 8,7 8,9 3,1 7,5 0,6 5,2 1,8 100 H+V+KrF+FrP
Norge 33,2 11,8 27,6 5,8 6,3 4,3 5,7 1,7 0,3 3,4 - H+V+KrF+FrP

Kilde: Regjeringen: Fylkestingsvalget 2011 Møre og Romsdal

Fylkestinget 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører i perioden, mens Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 12
Høyre 11
Fremskrittspartiet 8
Kristelig Folkeparti 4
Venstre 4
Senterpartiet 4
Sunnmørslista 3
Sosialistisk Venstreparti 1

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal har ni stortingsrepresentanter i perioden 2013-2017:

Statsråder[rediger | rediger kilde]

Ungdomspolitikk[rediger | rediger kilde]

Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

Vei og jernbane[rediger | rediger kilde]

Raumabanen er fylkets eneste jernbanestrekning og har endestasjon i Åndalsnes. Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger.

Båttrafikk[rediger | rediger kilde]

Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Industri[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi, og dessuten et betydelig industrifylke, med særlig tyngde innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største Aluminiumsverk.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Fylket har en betydelig turisme, med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien som noen av Norges største turistattraksjoner.

Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste.

Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Willemina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.

Fylkets navn[rediger | rediger kilde]

Navnet er todelt. Møre kommer av mare (hav), og referer egentlig til det tøffe havstykket Hustadvika.[trenger referanse] Sunnmøre og Nordmøre refererer således til landskapene henholdsvis sør og nord for Hustadvika, som ligger ytterst i Romsdal. Frem til betegnelsen amt ble fornorsket til fylke i 1919 het området Romsdals amt, men byttet da navn til Møre fylke. Romsdal kom igjen inn i navnet i 1935.

Heraldikk[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal fylkeskommunes våpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tvers gjennom Møre og Romsdal går Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur. Grensa går tvers over øya Midøy. Denne grensa manifesterer seg på mange måter, som en dialektgrense og som et skille i byggeskikk og matskikker. Aukra, Fræna og Molde blir derfor ofte regnet som en del av Trøndelag sammen med Nordmøre mens Midsund, Nesset, Sandøy, Rauma og Vestnes er ekte Vestlandskommuner sammen med Sunnmøre. Molde står egentlig med en fot i hver kultur. Historisk var denne grensa bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.

En kort periode var denne grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.

Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

Sunnmøre[rediger | rediger kilde]

Romsdal[rediger | rediger kilde]

Nordmøre[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/ Miljøstatus Møre og Romsdal
  2. ^ http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/Nasjonalparkar-og-landskapsvernomrade/ Miljøstatus Møre og Romsdal
  3. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]