Møre og Romsdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Møre og Romsdal
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Molde
Areal 15 121 km²
Befolkning 248 727[a]
Internettside Internettside
Fylkesordfører Olav Bratland (Høyre) (2007)
Fylkesmann Ottar Befring
Befolkningsutvikling 1951–2008
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009)

Fiskeværet Ona utenfor Molde

Møre og Romsdal er et av Norges 19 fylker. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Sør-Trøndelag, i sør-øst til Oppland og i sør-vest til Sogn og Fjordane.

Ålesund, Molde, Kristiansund, Åndalsnes, Ulsteinvik og Fosnavåg er byene i fylket, som består av de tre landskapene og tidligere fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.

Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.

Fylkesvåpenet består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra. Fylkesadministrasjonen ligger i Molde.

Navnet er todelt. Møre kommer av mare (hav), og referer egentlig til det tøffe havstykket Hustadvika. Sunnmøre og Nordmøre refererer således til landskapene henholdsvis sør og nord for Hustadvika, som ligger ytterst i Romsdal. Frem til amtsordningen ble avviklet i 1919 het området Romsdals amt, men byttet da navn til Møre fylke. Romsdal kom inn igjen i navnet i 1935.

Møre og Romsdal inngår sammen med Hedmark i et prøveprosjekt med såkalte enhetsfylker der fylkesmannsembedet og fylkeskommunen er integrert i ett organ. Forsøket varer fra 2004 til og med 2007 og innebærer blant annet at Møre og Romsdal har en fylkesdirektør som er administrativ leder både for den statlige og fylkeskommunale delen av dette organet. For tiden er dette Ottar Brage Guttelvik.

Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.

Innhold

[rediger] Kommuner

Kommuner og distrikter i Møre og Romsdal
Møre og Romsdal
Rangert Navn Folketall Areal km² Distrikt
3&500&1&1 Ålesund 3&504&42317&42 317 3&501&98&98 Sunnmøre
3&500&2&2 Molde 3&504&24554&24 554 3&502&363&363 Romsdal
3&500&3&3 Kristiansund 3&504&22937&22 937 3&501&87&87 Nordmøre
3&500&4&4 Ørsta 3&504&10200&10 200 3&502&805&805 Sunnmøre
3&500&5&5 Fræna 3&503&9257&9 257 3&502&369&369 Romsdal
3&500&6&6 Haram 3&503&8694&8 694 3&502&260&260 Sunnmøre
3&500&7&7 Volda 3&503&8509&8 509 3&502&547&547 Sunnmøre
3&500&8&8 Herøy 3&503&8349&8 349 3&502&120&120 Sunnmøre
3&500&9&9 Sula 3&503&7778&7 778 3&501&59&59 Sunnmøre
3&501&10&10 Sykkylven 3&503&7565&7 565 3&502&338&338 Sunnmøre
3&501&11&11 Rauma 3&503&7376&7 376 3&503&1502&1 502 Romsdal
3&501&12&12 Sunndal 3&503&7347&7 347 3&503&1714&1 714 Nordmøre
3&501&13&13 Ulstein 3&503&7052&7 052 3&501&97&97 Sunnmøre
3&501&14&14 Giske 3&503&6873&6 873 3&501&40&40 Sunnmøre
3&501&15&15 Vestnes 3&503&6478&6 478 3&502&355&355 Romsdal
3&501&16&16 Surnadal 3&503&6000&6 000 3&503&1365&1 365 Nordmøre
3&501&17&17 Averøy 3&503&5444&5 444 3&502&176&176 Nordmøre
3&501&18&18 Hareid 3&503&4817&4 817 3&501&82&82 Sunnmøre
3&501&19&19 Stranda 3&503&4533&4 533 3&502&866&866 Sunnmøre
3&501&20&20 Skodje 3&503&3901&3 901 3&502&120&120 Sunnmøre
3&501&21&21 Aure 3&503&3508&3 508 3&502&644&644 Nordmøre
3&501&22&22 Vanylven 3&503&3494&3 494 3&502&385&385 Sunnmøre
3&501&23&23 Eide 3&503&3316&3 316 3&502&152&152 Nordmøre
3&501&24&24 Aukra 3&503&3183&3 183 3&501&59&59 Romsdal
3&501&25&25 Nesset 3&503&3076&3 076 3&503&1046&1 046 Romsdal
3&501&26&26 Tingvoll 3&503&3062&3 062 3&502&337&337 Nordmøre
3&501&27&27 Gjemnes 3&503&2618&2 618 3&502&382&382 Nordmøre
3&501&28&28 Sande 3&503&2541&2 541 3&501&93&93 Sunnmøre
3&501&29&29 Ørskog 3&503&2142&2 142 3&502&129&129 Sunnmøre
3&501&30&30 Smøla 3&503&2119&2 119 3&502&282&282 Nordmøre
3&501&31&31 Rindal 3&503&2041&2 041 3&502&641&641 Nordmøre
3&501&32&32 Midsund 3&503&1922&1 922 3&501&95&95 Romsdal
3&501&33&33 Norddal 3&503&1769&1 769 3&502&944&944 Sunnmøre
3&501&34&34 Halsa 3&503&1647&1 647 3&502&301&301 Nordmøre
3&501&35&35 Sandøy 3&503&1307&1 307 3&501&20&20 Romsdal
3&501&36&36 Stordal 3&503&1001&1 001 3&502&247&247 Sunnmøre
Totalt Møre og Romsdal 3&505&248727&248 727 3&504&15121&15 121 Møre og Romsdal

[rediger] Administrative inndelinger

Regionråd:

  • Søre Sunnmøre regionråd: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Ålesund regionråd: Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vanylven, Ørskog, Ålesund.
  • Romsdal regionråd: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
  • Nordmøre regionråd: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
  • Rindal deltar også i regionrådet Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen i Trøndelag.

Næringsregioner:

  • Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
  • Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
  • Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
  • Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:

  • Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
  • Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
  • Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
  • Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
  • Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
  • Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Tingretter, under Frostating lagdømme:

  • Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
  • Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
  • Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Politidistrikter:

  • Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:

  • Helse Sunnmøre: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Helse Nordmøre og Romsdal: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.

Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:

  • Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.

Tidligere Fogderier:

  • Sunnmøre fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
  • Nordmøre fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

[rediger] Klima

Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og trøndelagsfylkene, men har et særtrekk i perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene oktober, november, desember, januar og februar alle er blitt målt i Møre og Romsdal - henholdsvis Molde (25,6°C), Tafjord (21,8°C), Sunndalsøra (18,3°C), Tafjord (17,9°C) og Sunndalsøra (18,9°C).

[rediger] Samferdsel

Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.

[rediger] Flyplasser

[rediger] Vei og jernbane

Raumabanen er fylkets eneste jernbanestrekning og har endestasjon i Åndalsnes. Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger.

[rediger] Båttrafikk

Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Fylket er stadig et stort fergefylke.

[rediger] Industri

Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi, og dessuten et betydelig industrifylke, med særlig tyngde innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største Aluminiumsverk.

[rediger] Turisme

Fylket har en betydelig turisme, med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien som noen av Norges største turistattraksjoner.

Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste.

[rediger] Historie

Møre og Romsdal er et av landets mest interessante fylker. Tvers gjennom fylket går Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur. Grensa går tvers over øya Midøy. Denne grensa manifesterer seg på mange måter, som en dialektgrense og som et skille i byggeskikk og matskikker. Aukra, Fræna og Molde blir derfor ofte regnet som en del av Trøndelag sammen med Nordmøre mens Midsund, Nesset, Sandøy, Rauma og Vestnes er ekte Vestlandskommuner sammen med Sunnmøre. Molde står egentlig med en fot i hver kultur. Historisk var denne grensa bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.

En kort periode var denne grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok