Møre og Romsdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Møre og Romsdal

Basisdata

15 105 km²

246 772 (2008)

Internettside

Fylkesordfører

Olav Bratland (Høyre) (2007)

Fylkesmann

Ottar Befring

Møre og Romsdal på Commons

Møre og Romsdal er et av Norges 19 fylker. Det ligger på nord-vestlandet og grenser i øst til Sør-Trøndelag, i sør-øst til Oppland og i sør-vest til Sogn og Fjordane.

Molde, Kristiansund og Ålesund er de største byene i fylket, som består av de tre landskapene og tidligere fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.

Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.

Fylkesvåpenet består av tre stiliske vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra. Fylkesadministrasjonen ligger i Molde.

Navnet er todelt. Møre kommer av mare (hav), og referer egentlig til det tøffe havstykket Hustadvika. Sunnmøre og Nordmøre refererer således til landskapene henholdsvis sør og nord for Hustadvika, som ligger ytterst i Romsdal. Frem til amtsordningen ble avviklet i 1919 het området Romsdals amt, men byttet da navn til Møre fylke. Romsdal kom inn igjen i navnet i 1935.

Møre og Romsdal inngår sammen med Hedmark i et prøveprosjekt med såkalte enhetsfylker der fylkesmannsembedet og fylkeskommunen er integrert i ett organ. Forsøket varer fra 2004 til og med 2007 og innebærer blant annet at Møre og Romsdal har

Fiskeværet Ona utenfor Molde

en fylkesdirektør som er administrativ leder både for den statlige og fylkeskommunale delen av dette organet. For tiden er dette Ottar Brage Guttelvik.

Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal. For tiden er Fredric Bjørdal leder der.

[rediger] Klima

Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og trøndelagsfylkene, men har et særtrekk i perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene oktober, november, desember, januar og februar alle er blitt målt i Møre og Romsdal - henholdsvis Molde (25,6°C), Tafjord (21,8°C), Sunndalsøra (18,3°C), Tafjord (17,9°C) og Sunndalsøra (18,9°C).

[rediger] Kommunikasjon

Fylket har fire flyplasser med regulær rutetrafikk, hvorav tre i stamnettet - én ved hver av de største byene - og én i Ørsta. Raumabanen er fylkets eneste jernbanestrekning og har endestasjon i Åndalsnes. Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger.

Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer er viktige havnebyer, med anløp av hurtigruta to ganger daglig. Fylket er stadig et stort fergefylke, og hovedbase for Fjord1, som driver bilferger og hurtigbåttrafikk på flere strekninger.

[rediger] Industri

Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi, og dessuten et betydelig industrifylke, med særlig tyngde innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største Aluminiumsverk.

[rediger] Turisme

Fylket har en betydelig turisme, med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien som noen av Norges største turistattraksjoner.

Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste.

[rediger] Historie

Møre og Romsdal er et av landets mest interessante fylker. Tvers gjennom fylket går Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur. Grensa går tvers over øya Midøy. Denne grensa manifesterer seg på mange måter, som en dialektgrense og som et skille i byggeskikk og matskikker. Historisk var denne grensa bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.

En kort periode var denne grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.

[rediger] Religiøs aktivitet

Det norske Bibelbeltet (som tradisjonelt forbindes med Sør- og Sørvestlandet) avsluttes på vestlandskysten midt i Møre og Romsdal. Molde tettsted utgjør på den måten en skillelinje. De tettbefolkede områdene rundt Ålesund og ytre/sørlige deler av Romsdal tilhører i tillegg til ytre områder av Søre-Sunnmøre de områdene der DVI (Indremisjonsforbundet) tradisjonelt har stått sterkt, mens Nordmøre i større grad er orientert mot det mer høykirkelige Trøndelag/Trondheim. Dette avsløres både i opplutningen om de lavkirkelige bevegelsene, øvrige kirkepolitiske spørsmål og engasjement/oppslutning om partiet KrF. [1]