Jernbaneverket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jernbaneverket
JBV
Jernbaneverket
Type Forvaltningsorgan
Virkeområde Norge
Etablert 1. desember 1996[1]
Jernbanedirektør Elisabeth Enger
Hovedkontor Stortorvet 7, Oslo
Eier Samferdselsdepartementet
Ansatte 3953 (2013)[2]
Nettside jernbaneverket.no
Jernbaneverkets hovedkontor på Stortorvet i Oslo.
Jernbaneverkets utbyggingskontor for Lysaker stasjon, Bærum.

Jernbaneverket (JBV) er en norsk statsetat underlagt Samferdselsdepartementet, med ansvar for norsk jernbanes infrastruktur (skinner, signaler, sporveksler, bruer, tunneler osv.), en del stasjonsbygninger og drift av jernbaneanleggene for øvrig. JBV har ansvar for infrastrukturen uavhengig av hvem som er operatør av togene. Jernbaneverket forvalter all offentlig jernbaneinfrastruktur på vegne av staten. Jernbaneverket ble opprettet i 1996 da det tidligere statsselskapet, Norges statsbaner (NSB), ble omorganisert.

JBV viderefører deler av ansvarsområdet som før 1996 var tillagt Norges Statsbaner, og det er JBV som er det statlige forvaltningsorganet for jernbanen i Norge, og JBV har ansvaret for hele infrastrukturen. Endel fellesfunksjoner som arkiv, bibliotek og museum er tillagt JBV, ikke dagens NSB.

Jernbaneverket har ikke tillatelse til å ta transportoppdrag. Togene opereres av lisensierte trafikkselskap som NSB AS, NSB Gjøvikbanen AS, Flytoget AS, CargoNet AS, Green Cargo AB, Malmtrafikk AS, Hector Rail AB, Ofotbanen AS, AS Valdresbanen og Tågåkeriet i Bergslagen AS, se liste over jernbaneselskaper som trafikkerer norske spor. Trafikklisens gis på bestemte vilkår knyttet til trafikkselskapenes økonomi, vedlikeholdsrutiner og så videre. Trafikklisens tildeles ikke av JBV, men JBV skal stille spor til rådighet for operatører som har lisens. Det opprettes da en sportilgangsavtale mellom JBV og den aktuelle trafikkutøver.

Det offentlige jernbanenettet er på vel 4 000 kilometer. Omlag 80 prosent av trafikken blir avviklet av tog som drives med elektrisk kraft. NSB, gjennom Rom Eiendom, eier de fleste stasjonene.

Det er også NSB som trafikkerer de fleste stasjonene. Jernbaneverket er ansvarlig for blant annet publikumsareal, tilgang, parkeringsplasser og andre fasiliteter som er nødvendige for brukere av togtjenestene.

Tungt vedlikehold av JBVs anlegg utføres i hovedsak som anbudsarbeid. Daglig drift og oppfølging gjøres av JBVs eget personale.

Jernbaneverket ledes av Elisabeth Enger, tidligere rådmann i Bærum kommune.

Historikk og organisasjon[rediger | rediger kilde]

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 km lang og gikk fra Christiania til Eidsvoll. Etter hvert som handel og samferdsel økte, steg også interessen for innføring av tog for å transportere varer og mennesker raskere enn ved å bruke hest og vogn.

Hoveddelen av det norske jernbanenettet ble bygget i perioden fra 1854 til 1920. I denne perioden var jernbanen økonomisk lønnsom og uten konkurranse fra annen landbasert transport. Mange baner var privatdrevne. NSB ble etablert i 1883 som statlig forvaltningsbedrift med det formål å tjene penger. Perioden fra 1890 til første verdenskrig var norsk jernbaneteknologis store æra. Vanskelige geografiske forhold, som ved utbyggingen av Bergensbanen, ble håndtert og materiellet ble stadig forbedret.

I perioden fra 1920 til 1990 ble økonomien svekket. I etterkrigstiden ble jernbanens markedsandel gradvis redusert. Samfunnet tok i denne perioden ansvar for jernbanen ut fra distriktspolitiske og sosiale hensyn. Jernbanenettet ble utbedret, utvidet og i stor grad elektrifisert. Signalanlegg ble bygd ut og fra 1960-tallet ble fjernstyring innført. Fra 1980-tallet ble også automatisk togstopp (ATC) bygget ut på mesteparten av jernbanenettet.

Storting og regjering nedsatte en rekke komitéer som kom med forslag til forbedring av jernbanens økonomi. Killi-utvalgets forslag til nytt økonomisk styringssystem for jernbanen, med et skille mellom en bedriftsøkonomisk drevet trafikkdel og en samfunnsøkonomisk drevet infrastruktur- eller banedel, representerte startpunktet for den nye jernbanen. Systemet ble vedtatt av Stortinget i 1988 og resulterte i at man fra 1989 delte NSB i en såkalt kjørevei- og en trafikkdel med adskilt økonomi.

I første halvdel av 1990-årene var utskillelse av NSBs trafikkdel i et aksjeselskap, en hovedsak for NSBs ledelse og styre, for departementet og Stortinget. Saken møtte stor motstand i jernbanens fagorganisasjoner og prosessen tok tid. En viktig grunn for ønsket om å skille ut NSBs trafikkdel som et eget selskap, var at departementet og Stortinget av hensyn til kommende EU-krav ønsket å legge til rette for økt konkurranse på kjøreveien.

Stortingets vedtak om en organisatorisk deling av NSB i Jernbaneverket som forvaltningsorgan og NSB BA som særlovselskap, ble fattet høsten 1996. Samtidig ble det åpnet for konkurranse på det offentlige jernbanenettet, og det ble opprettet et statlig jernbanetilsyn som i mange andre europeiske land, eksempelvis England og Sverige. Utbygging av Gardermobanen med tilhørende modernisering av tilknyttede strekninger og stasjoner, samt omfattende utskifting av materiell og utbedring av baner med sikte på raskere togfremføring ble gjennomført i løpet av få år på 1990-tallet. Moderniseringen har resultert i økende markedsandeler for NSB BA. Fortsatt finnes imidlertid mye gammelt materiell og gammel infrastruktur. Rørosbanen er ett eksempel.[3]

Eierskap[rediger | rediger kilde]

Organiseringen fra 1996 førte til at Jernbaneverket er eier og ansvarlig for:

  • Jernbanespor
  • Perronger og venterom
  • Stasjoner bygget etter 1996 (de fra før dette eies av NSB, under deres datterselskap Rom Eiendom)
  • Elektrisk baneanlegg
  • Signal- og sikringsanlegg
  • Anlegg for trafikkstyring
  • Telekommunikasjon

Organisasjonsstrukturen i jernbanen i dag[rediger | rediger kilde]

NSB var ved delingen en forvaltningsbedrift bestående av en trafikkdel og en infrastrukturdel. Med virkning fra 1. desember 1996 ble NSB omorganisert, slik at trafikkdelen ble lagt til særlovselskapet NSB BA, mens infrastrukturdelen ble lagt til forvaltningsorganet Jernbaneverket. Statens jernbanetilsyn ble opprettet 1. oktober 1996 for å føre tilsyn med at utøvere av jernbanevirksomhet, herunder NSB BA og Jernbaneverket, oppfyller de krav som er satt i eller i medhold av jernbaneloven. Samlet betyr dette at forvaltningsbedriften NSB er blitt erstattet av tre nye enheter.

I den første fasen, fra 1996 til 1999, hadde enhetene en organisatorisk tilknytning gjennom en felles administrerende direktør, Osmund Ueland, og ved at de samme personene satt i styret for henholdsvis NSB BA og Jernbaneverket. Jernbanedirektøren var i denne perioden daglig leder for Jernbaneverket. Et fullstendig organisatorisk skille ble gjennomført med virkning fra 1. juli 1999. I henhold til instruksen skulle Jernbanetilsynet i en etableringsfase ha kontorfellesskap og administrativt fellesskap med Jernbaneverket. Dette fellesskapet opphørte senere i 1999, og etatene er nå atskilt både lokaliseringsmessig og organisatorisk.

NSB BA er skilt ut som et eget selskap. Selskapsformen er regulert i henhold til egen lov utformet etter mønster av aksjelovens spesielle regler om statsaksjeselskaper. Det innebærer at staten er eneeier av selskapet med et begrenset ansvar for dets forpliktelser. I henhold til selskapets vedtekter har det til formål å drive gods- og persontransport på jernbane, dvs. aktiviteter som etter de senere års omregulering av jernbanevirksomheten er gjenstand for konkurranse.

Jernbaneverket er på sin side et forvaltningsorgan direkte underlagt departementet. I henhold til instruks gitt ved kgl. res. 18. juni 1999 skal Jernbaneverket forvalte statens eierskap til det nasjonale jernbanenettet. I tillegg utøver organet en forvaltningsfunksjon overfor de operatørene som er tildelt tillatelse til å trafikkere jernbanenettet.

Jernbanetilsynet utøver en forvaltningsfunksjon knyttet til de sikkerhetsmessige aspektene ved anlegg og drift av jernbane.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]