Rana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 66°18′40″N 14°08′24″Ø

Rana

Våpen

Kart over Rana

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Innbyggernavn Ranværing
Adm. senter Mo i Rana
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&4460.66&4 460,66 km²
3&503&4232.37&4 232,37 km²
3&502&228.29&228,29 km²
Befolkning 3&504&25 943&25 943[a]
Kommunenr. 1833
Målform Nøytral
Internettside www.rana.kommune.no
Politikk
Ordfører Kai Henning Henriksen (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Rana

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Rana er en kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke. Den grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord, i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy, og i øst mot Sverige (Sorsele kommune og Storumans kommune i Västerbottens län, og Arjeplog kommune i Norrbottens län).

1. januar 1964 ble Nord- og Sør-Rana samt Mo kommuner med tillegg av et område fra Nesna slått sammen til den nye Rana kommune. Nord-Rana hadde ved sammenslåingen 11 636 innbyggere.

Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til 1799. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo 29. april 1960, og ble Ranas kommunevåpen 5. mars 1965.

I areal er Rana Norges fjerde største kommune (etter Karasjok, Kautokeino og Porsanger) og den største utenfor Finnmark. I areal er den også Norges største bykommune.

Rana hadde 25 943 innbyggere pr 1. januar 2013. Rana er dermed den tredje største kommunen i Nord-Norge i innbygertall, etter Tromsø og Bodø. Administrasjonssentrum er Mo i Rana, som ligger innerst i Ranfjorden, ved utløpet av Ranelva.

Rana kommune

Navnet Rana[rediger | rediger kilde]

Statue i bronse av Rana-Niejta i sentrum av Mo i Rana

Navnet Rana [ra:´na] er enten av norrøn eller samisk opprinnelse.

Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til Ranelva,[1][2] elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland og urindoeuropeisk *rodhos, «elveløp».[3][4][2] Rana kan også kan henvise til strømmen i ranfjorden.

I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [ra:´n]. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet «Ranen» oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

Alternativt er navnet tilknyttet umesamenes legende om Sala Niejta («solens datter») og Rana Niejta («jordens datter»).[5] Rana var i så fall sommerens grønne jord for reindriftsnæringen. På 1800-tallet ble en av «samebyene» nær Tärnaby i Sverige kalt «Ranbyen».

I 1971 ble det satt opp en statue i bronse av Rana-Niejta i parken nedenfor butikken LA Meyer i Mo i Rana. Statuen ble laget av kunstneren Arne Durban, og ble finansiert av Bergens Privatbank i 1970 i forbindelse med bankens 25-års jubileum i Mo i Rana. Den ble overrakt til Rana kommune 19. november 1970. En lignende statue stod utstilt inne i det tidligere bygget til Bergens Privatbank, senere Bergen Bank og deretter Den Norske Bank (DNB) i Fridtjof Nansens gate 29. Etter at Nordlandsbanken ble et datterselskap av DNB den 4. desember 2003, ble statuen flyttet fra DNB-bygget til Nordlandsbankens filial i Nordahl Griegs gate 10 i Mo i Rana. Filialen blir heleid av DNB den 1. oktober 2012.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Størstedelen av berggrunnen i Rana er glimmerskifer og krystallinsk kalkstein i konsentriske sirkler rundt et granittmassiv som delvis dekkes av Svartisen. I Dunderlandsdalen og Langvassgrenda danner kalksteinen bratte vegger i dalsidene. Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og grotter. De mest kjente av Ranas omkring 200 grotter, er Grønligrotta og Setergrotta.

I Dunderlandsdalen er det betydelige mengder jernmalm, marmor, dolomitt, hematitt og magnetitt. Et massiv med marmor i Langvassgrenda danner «marmorslottet». Vestmofjellet i Rana har store forekomster av svovelkis; i druserom flere km inne i fjellet finnes de sjeldne mineralene apofylitt og thaumasitt. Ved Alteren finnes forekomster av kleberstein.

Granskog i Rana (6. oktober 2007)

Spesielt rik på mineraler er Høgtuva. I tillegg til gangmineralene kvarts, kalifeltspat, albitt, biotitt, amfibol, muskovitt, kloritt, titanitt, apatitt, flusspat og kalkspat, finnes det forekomster av 25 malm-mineraler: Fenakitt, høgtuvaitt, magnetitt, zirkon, sinkblende, blyglans, molybdenglans, kobberkis, svovelkis, ilmenitt, wolframitt, cassiteritt, fluoceritt, yttrialitt, thalenitt, kainositt, euxenitt, fergusonitt, uraninitt, thoritt, pyroklor, arsenkis, genthelvin, gadolinitt og allanitt.[6]

Flora[rediger | rediger kilde]

Rana kommune er den nordligste delen av Norge hvor gran forekommer i naturlig og vill tilstand. Forekomster av granskog nord for Storvoll i Dunderlandsdalen skyldes menneskelig planting.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Informasjon om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ved Polarsirkelen på Saltfjellet

Vatn[rediger | rediger kilde]

Ranelva er en av Nordlands lengste elver
Ranfjorden

Elver[rediger | rediger kilde]

Fjorder[rediger | rediger kilde]

Høgtuva er kjent for sin rikdom på mineraler
Dunderlandsdalen har vært bebodd siden steinalderen
Grønligrotta er et populært turistmål
Fra grenda Eiterå

Fjell[rediger | rediger kilde]

Dalfører[rediger | rediger kilde]

Grotter[rediger | rediger kilde]

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Forsteder og bydeler[rediger | rediger kilde]

Grender[rediger | rediger kilde]

Administrativ historie[rediger | rediger kilde]

Ranen sogn[rediger | rediger kilde]

Mellom 1589 og 1738 var «Ranen» sogn en del av Alstahaug prestegjeld (Alstahaugsysla). Alstahaugsysla ble etterhvert delt inn i «fjerdinger». Ifølge Digitalarkivet omfattet «Raens fiering» blant annet Melfjordbotn i den senere Rødøy kommune under manntallet i 1666[7] (men ikke i 1701). Sognet omfattet også i en periode deler av det som senere ble kommunene Leirfjord og Hattfjelldal.

Indre Rana og Ytre Rana (Nesna)[rediger | rediger kilde]

Kongelig åpent brev av 30. mars 1731 besluttet at «Ytre Ranen» (Nesna prestegjeld og senere Nesna kommune) og «Indre Ranen» (Rana og det som senere ble Hemnes kommune) skulle skilles ut som to selvstendige prestegjeld etter magister Anders Dass' død. Delingen fant sted den 12. desember 1738.

Lokalt selvstyre ble opprettet den 20. januar 1838 under navnet Sør-Ranen sogn og Nord-Ranen sogn. Den 13. mars 1839 ble Sør-Ranen sogn utskilt som Hemnes herred, mens Nord-Ranen sogn ble til Mo herred.[8]

Hemnes, Korgen, Elsfjord og Sør-Rana[rediger | rediger kilde]

Hemnes herred, i Sør-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. Navneformen ble i 1853 endret til Hemnes kommune.[8]

Ved kongelig resolusjon 17. april 1843 ble Sør-Ranen sogn omdannet til Hemnes prestegjeld.[8]

Den 1. juli 1918 ble Hemnes kommune delt i de to nye kommunene Korgen (1 369 innbyggere) og Hemnes (3 567 innbyggere). Den 15. april 1929 ble resten av Hemnes kommune delt i de tre nye kommunene Sør-Rana (1 708 innbyggere), Hemnes (1 077 innbyggere) og Elsfjord (765 innbyggere).[8][9]

Kommunen Elsfjord (920 innbyggere) ble slått sammen med Vefsn den 1. januar 1962.[8][9][10][11]

Den 1. januar 1964 ble kommunene Korgen (3 033 innbyggere), Hemnes (1 352 innbyggere), Sør-Rana sør før Ranfjorden (934 innbyggere) og Røvassbukta og Tustervassområdet i Hattfjelldal kommune slått sammen til den nye Hemnes kommune.[8][9][12][13]

Mo, Nord-Rana og Rana[rediger | rediger kilde]

Rana kommune fra 1964. Kartet viser også grensene til Nord-Rana kommune og bykommunen Mo, som ble utskilt fra Mo kommune i 1923

Mo herred, i Nord-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. I 1853 ble navneformen endret til Mo kommune.[8]

Den 1. januar 1923 ble Mo kommune delt i de to kommunene Mo og Nord-Rana. Det samlede folketallet før delingen var 1 305 innbyggere.[8][9]

Den 1. januar 1964 ble Mo kommune (9 616 innbyggere) slått sammen med Nord-Rana (11 636 innbyggere), Sør-Rana nord for Ranfjorden (697 innbyggere) og de delene av Nesna som lå rundt den indre delen av fjorden Sjona (543 innbyggere) til den nye storkommunen Rana.[8][9][14][15][16]

Mo prestegjeld ble skilt ut fra Hemnes prestegjeld den 19. april 1843. Den 24. april 1964 ble det deretter delt i Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.[17]

Mo i Rana (administrasjonssentrum)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mo i Rana

Sentrum av Mo i Rana er blitt en livlig gågate.
Moholmen, Mos eldste bydel, har fortsatt en gate med de opprinnelige bygningene.

Mo i Rana (sørsamisk: Måahvie) er den fjerde største byen i Nord-Norge, etter Harstad, og den nest største byen i Nordland fylke. Per 01.01.11 var antall innbyggere 18 141.[18] Mo i Rana, som er den største byen i landskapet Helgeland, var ladested mellom 1923 og 1964, og fikk bystatus i 1997.

Byen ligger innerst i Ranfjorden, sør for Saltfjellet og Polarsirkelen. Den ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen», etter hjørnesteinsbedriften Norsk Jernverk. Siden 1988 har byen gjennomgått en omfattende omstilling, og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».

Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens Innkrevingssentral, TAG systems og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater.

Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag.

Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.

Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av Nordkalotten i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.

«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.[19]

Rana er rik på jernmalm og elektrisk energi, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Bossmo Gruber (1894–1938), Dunderland Iron Ore Company (1902–1947), Rana Gruber (1937–), Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca. 3200 ansatte på det meste ved Norsk Jernverk alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.

«Havmannen» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av Skulpturlandskap Nordland, laget av Antony Gormley og avduket 6. mai 1995.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i Rana

Rana kommunestyre styres etter formannskapsmodellen. Kommunestyret har siden 2003 bestått av 37 medlemmer. Formannskapet har hatt 13 medlemmer siden 1991. Rana var en del av Terra-skandalen fra 2007.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Rana er tradisjonelt en industrikommune. Etter opprettelsen av den «nye» Rana kommune i 1964, fikk Det Norske Arbeiderparti rent flertall under valgene i 1963, 1967, 1971, 1975, 1979 og 1983. Etter nedleggelsene av hjørnesteinsbedrifter som Norsk Jernverk og Norsk Koksverk, mistet partiet det rene flertallet, men beholdt likevel ordføreren. Under valgene i 1987, 1991, 1995 og 1999 hadde partiet flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti.

I 2003 ble Sosialistisk Venstreparti størst, og fikk ordføreren i et samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som fant det nødvendig å vise at et regjerende alternativ til Det Norske Arbeiderparti var mulig. I 2007 ble Geir Waage (Det Norske Arbeiderparti) ordfører gjennom et samarbeid mellom Det Norske Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Valget i 2011 ble historisk ettersom et samarbeid på borgerlig side medførte at kommunen for første gang fikk en borgerlig ordfører og varaordfører. Kai Henning Henriksen fra Høyre ble ordfører, mens Allan Andreas Johansen fra Fremskrittspartiet ble ny varaordfører.

Kommunestyrevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Rana

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Det norske Arbeiderparti 36,0 +6,8 4311 +1040 13 +2
Høyre 27,4 +19,3 3286 +2376 10 +7
Fremskrittspartiet 10,2 -8,6 1219 -882 4 -3
Senterpartiet 7,1 +2,4 855 +321 3 +1
Sosialistisk Venstreparti 5,9 -14,8 708 -1617 2 -5
Miljøliste Rana 4,4 -6,3 527 -668 2 -2
Venstre 3,8 +0,7 460 +104 1 0
Rødt 2,9 +0,5 349 +78 1 0
Kristelig Folkeparti 2,3 +0,1 272 +32 1 0
Valgdeltakelse/Total 60,4 % 11 987 37 13
Ordfører: [[]] ([[]]) Varaordfører: [[]] ([[]])
Merknader:

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Rana er det 10 barneskoler, 4 ungdomsskoler og 2 tiårige skoler. De tre videregående skolene Moheia, Kongsvegen og Mjølan, ble i 2007 slått sammen til Polarsirkelen videregående skole. I tillegg har Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna avdelinger på Mo.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Informasjons-skilt om «Blå vägen» (E12) på Gruben
Riksvei E12 passerer blant annet forstedet Ytteren, før den møter kystriksveien
Mo i Rana jernbanestasjon

Veier[rediger | rediger kilde]

E6 går gjennom Rana kommune, og binder Rana sammen med kommunene Hemnes i sør og Saltdal i nord. E12 krysser E6 i Tverrånes og går østover gjennom Sverige til Helsingfors i Finland.

I dette krysset fortsetter også E12 vestover som Riksvei 12 til Utskarpen, der den møter Riksvei 17 (kystriksveien). Gjennom kystriksveien har Rana veiforbindelse til nabokommunene Nesna, Lurøy og Rødøy.

Rana kommune har i tillegg 9 fylkesveier. Gjennom to av disse (Fv353 og Fv355) har Rana direkte veiforbindelse til Melfjorden i Rødøy kommune.

Nordlandsbanen[rediger | rediger kilde]

Nordlandsbanen passerer gjennom Rana kommune, og gir jernbaneforbindelse til Bodø i nord og Trondheim i sør. Nordlandsbanen nådde Mo i Rana i mars 1942, og dagens jernbanestasjon i byens sentrum ble åpnet 22. september 1990. På vei nordover, passerer Nordlandsbanen først langs fjorden og deler deretter byen i to.

Videre nordover mot Saltfjellet ligger Skonseng stasjon (åpnet 1942), Dunderland stasjon (åpnet mai 1945) og Bolna stasjon (åpnet 10. november 1947). Idag er det ingen ordinær togstopp ved disse stasjonene.

Fly[rediger | rediger kilde]

Det er daglige avganger fra Mo i Rana lufthavn, Røssvoll med Widerøe til Bodø, Mosjøen, Sandnessjøen, Rørvik, Brønnøysund og Trondheim. Den 18. juni 2013 vedtok Stortinget bygging av en ny storflyplass for Helgeland på Hauan i Mo i Rana, som kan ta ned større fly som Boeing-737, og som kan betjenes av flyselskaper som SAS og Norwegian. Flyplassen vil erstatte dagens flyplass på Røssvoll og Mosjøen lufthavn, Kjærstad.

Polarsirkelen Lufthavnutvikling, som jobbet frem dette prosjektet, har også en visjon om at flystripen etterhvert utvides til , for å imøtegå behovet fra distriktets fiskeri-industri om effektiv frakt av ferskvare til markedet i Asia. Den 30. august 2010 leverte Polarsirkelen Lufthavn en konsesjonssøknad til Luftfartstilsynet om bygging av ny storflyplass på Hauan.[20] Den 18. juni 2013 vedtok Stortinget å legge flyplassen inn i Nasjonal transportplan som ny flyplass for Helgeland og å tilføre Avinor AS midler til å gjennomføre byggingen.[21][22] Vedtaket avsluttet en lang politisk prosess.[23][24][25][26][27][28][29][30] Den 1. februar 2014 ga samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen grønt lys for detaljplanlegging av flyplassen.[31][32] Den 25. mars 2014 fikk Avinor oppdraget med å legge frem en framdriftsplan for detaljplanleggingen, sammen med en søknad om konsesjon.[33][34] Fristen er satt til 22. april 2014.

Havn[rediger | rediger kilde]

Mo i Rana har Nord-Norges nest største havn, med mer enn 1100 anløp i året, fordelt på Rana Grubers kai, Rana industriterminal (til vanlig kalt for «Jernverkskaia») og Rana havnevesens to kaier Toraneskaia og Bulkterminalen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Industri[rediger | rediger kilde]

Rana Gruber, Storforshei, sett fra E6

Rana, Mo og Nord-Rana har en lang industri-historie. Bergrettighetene til forekomstene av jernmalm i Dunderland ble i 1799 ervervet av Mostadmarkens Jernverk. I 1873 ble de utvidet til å omfatte Ørtfjellet etter anvisning fra Ole Tobias Olsen. Den første industrialiseringen skjedde i regi av Bossmo Gruber (18921938) og Dunderland Iron Ore Company (19021947). Etter andre verdenskrig ble Norsk Jernverk (19461988) og Norsk Koksverk (19641988) etablert som lokale hjørnesteinsbedrifter.

Mo Industripark ble etablert i 1990 som en følge av omstillingen ved Norsk Jernverk. De største industribedriftene i dag er Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS, Glencore Manganese Norway AS, Momek Group AS, Mo Industritransport AS, Miras Industripartner AS, Mo Industripark AS, Molab AS, IMTAS AS, Rana Industripartner AS, m.fl. En annen bedrift som vokste ut av tidligere Norsk Jernverk er Rana Gruber AS.

Handel[rediger | rediger kilde]

Mediabedrifter[rediger | rediger kilde]

Det gamle Rana Blad-bygget

Kommunens lokalavis Rana Blad utgis i Mo i Rana. Avisen utkom første gang i 1902 under navnet Dunderlandsdølen, og skiftet navn i 1946.

I årene 20052008 ble reportasjemagasinet Rana No distribuert gratis til alle husstander i kommunene Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy, Rødøy og Træna.

Siden 1984 har lokalradioen Radio Rana vært på lufta. NRK Nordland har også et lokalkontor i Mo i Rana.

Offentlige etater[rediger | rediger kilde]

Som følge av omstillingen i Rana, etter nedleggelsen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk i 1988, ble det fattet en politisk beslutning om å opprette en avdeling av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Avdelingen ble opprettet den 1. oktober 1989.

Statens innkrevingssentral ble etablert i Mo i Rana i 1990 som en etat underlagt Justisdepartementet. I 2001 ble virksomheten underlagt Finansdepartementet.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Nordland Teater
Kulturhistorisk avdeling av Rana museum i Mo sentrum

Havmanndagene[rediger | rediger kilde]

Havmanndagene er en kulturfestival som er blitt avholdt i Mo i Rana siden 2002. Festivalen markerer fødselen til skulpturen «Havmannen» som er Ranas del av Skulpturlandskap Nordland. Under festivalen utdeles årlig den litterære Havmannprisen for beste nordnorske bok.

Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater)[rediger | rediger kilde]

Siden 1979 har Nordland Teater vært Nordlands regionale teater, med tilholdssted i Mo i Rana. I 1985 ble Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater) etablert, for å synliggjøre sørsamisk kultur, musikk og teaterkunst.

Rana Museum[rediger | rediger kilde]

Rana Museum er en avdeling av Helgeland Museum. Dets kulturhistoriske avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80 000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra 1930-tallet.

Musikkfestivaler[rediger | rediger kilde]

Festivalen Sjonstock (19952005) var en utendørs rockefestival i Sør-Sjona med både norske band og band fra andre nordiske land. I årene 20062008 ble den arrangert i Gullsmedvika i Mo i Rana under navnet Vikafestivalen. Som en av Norges største festivaler, tiltrakk den seg band fra flere europeiske land og USA. I 2006 ble Ytre Rana Festivalstiftelse grunnlagt. Samme år oppstod Sjona Rockefestival som en ny utendørs musikkfestival.

Siden 2005 har festivalen Smeltedigelen vært avholdt, med røtter i jazz og blues. I 2009 ble musikkfestivalen Verket avholdt for første gang.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er gammeltorvet foran Moholmen, mellom bakeribygget og tårnbygget. Kommunen plantet også tusenårstre, en «ny gammelfuru», tilnærmet på den plassen der den hellige gammelfurua sto (omtrent ved Narvesenbygget).

Frivillig amatørkulturliv[rediger | rediger kilde]

Rana har et bredt tilbud innenfor amatørkulturen, med et av Nord-Norges beste amatørmusikkorps, Mo Hornmusikk, flere revygrupper, en rekke kor, storband og andre grupper innenfor de fleste utøvende kulturuttrykk.

Rana-dialekten[rediger | rediger kilde]

Dialekten i Rana (ranværing) har både vestnorske og østnorske språktrekk. I motsetning til vestnorsk har tradisjonell ranværing kløyvd infinitiv, gamle jamvektsord har i ranværingsdialekt a-ending (å vara, å svara, å søva, å løva), mens overvektsord i hovedsak er apokopert (unntatt er verb med stammeending -j: å hesje, å herje, å belje). Ranværing har tjukk l for både norrøn rd og l (østnorsk språktrekk). Personlig pronomen 1. person entall er eg, nektingsadverb ikkje eller ittje (mange unge sier ikke). På grunn av tett kontakt over grensen gjennom flere hundre år har flere svenske lånord funnet veien inn i ranværingsdialekten.

Etter 1945 har ranværingsdialekten vært i sterk endring, særlig i Mo i Rana og i de bynære områdene, og de fleste arkaiske trekkene er forsvunnet hos unge mennesker.

Sport[rediger | rediger kilde]

Rana kommune har en rekke idrettslag: Mo Idrettslag (grunnlagt 1904, fotball), Bossmo/Ytteren IL (grunnlagt 1908, fotball, skiskyting, langrenn, m.m.) og IL Stålkameratene (grunnlagt 1935, fotball, judo, friidrett, m.m.) er tre av de største, men de fleste bydelene har også egne lag, spesielt innenfor fotball. Også en del mindre idretter har egne lag i Rana, blant annet boksing, sprangridning, paragliding og styrkeløft.

Folketall[rediger | rediger kilde]

Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Rana:

Mo og Nord-Rana[rediger | rediger kilde]

Tallene nedenfor viser det samlede folketallet i kommunene Nord-Rana og Mo bykommune.

År Folketall År Folketall År Folketall År Folketall
1930 5 924 1952 12 077 1956 15 165 1960 17 206
1946 9 364 1953 12 745 1957 16 114 1961 17 453
1950 11 401 1954 13 920 1958 16 664 1962 18 539
1951 11 407 1955 14 631 1959 16 971 1963 19 782

Rana Kommune[rediger | rediger kilde]

År Folketall År Folketall År Folketall
1964 22 492 1984 25 483 2004 25 309
1965 24 116 1985 25 251 2005 25 320
1966 24 951 1986 25 219 2006 25 355
1967 25 530 1987 25 128 2007 25 190
1968 25 847 1988 24 891 2008 25 092
1969 26 021 1989 24 720 2009 25 281
1970 26 092 1990 24 646 2010 25 282
1971 26 159 1991 24 641 2011 25 499
1972 26 154 1992 24 850 2012 25 652
1973 26 284 1993 24 908 2013 25 943
1974 26 296 1994 25 018
1975 26 291 1995 25 150
1976 26 276 1996 25 236
1977 26 257 1997 25 261
1978 26 100 1998 25 193
1979 25 918 1999 25 235
1980 25 878 2000 25 255
1981 25 826 2001 25 278
1982 25 794 2002 25 350
1983 25 697 2003 25 313

Den dramatiske økningen i folketallet etter 1945 skyldes blant annet oppbyggingen av Norsk Jernverk.

Kjente ranværinger[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Karelia Petrozavodsk, Russland Skellefteå vapen.svg Skellefteå, Sverige
Alaska Fairbanks, Alaska Løgstør (Vesthimmerlands kommune), Danmark
Raahe.vaakuna.svg Brahestad (Raahe), Finland Vlag sisak.gif Sisak, Kroatia

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oluf Rygh: Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh, Kristiania, 1904
  2. ^ a b Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon, Det Norske Samlaget, Oslo, 1976, ISBN 82-521-0544-0
  3. ^ Hans Krahe: Alteuropäische Flussnamen, Beiträge zur Namenforschung 4, 1953
  4. ^ Hans Krahe: Unsere ältesten Flussnamen, Wiesbaden, O. Harrassowitz, 1964, Online Computer Library Center 10374594
  5. ^ Bo Lundmark: Bæi'vi mánno nástit (umesamisk) = Sol- och månkult samt astrala och celesta föreställninga bland samerna, Acta bothniensia occidentalis, Skrifter i västerbottnisk kulturhistoria, Umeå, Västterbottens museum, 1982
  6. ^ Ingvar Lindahl, Peter M. Ihlen, Tore Vrålstad, Ola Torstensen og Arne Vaag: Mineralressurser og arealdisponering i Nordland fylke, punkt 32. Høgtuva, Rana: Beryllium, uran og zirkon, Norges geologiske undersøkelse, Rapport no.: 2007.072, ISSN 0800-3416
  7. ^ (no) Manntall 1663-66 for Helgeland og Salten prosti: Garden Melfior. Digitalarkivet (23. januar 1998). Besøkt 22. oktober 2010.
  8. ^ a b c d e f g h i Kriste Petersen-Øverleir: Hemnes kommune - Jubileums-skrift 1837-1987 i anledning formannskapslovene av 14. januar 1837, utgitt av Hemnes kommune, Rana Blad trykkeri 1987, ISBN 82-991512-0-1
  9. ^ a b c d e Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, rapport 99/3, 1999
  10. ^ FOR-1961-06-16-13: Forskrift om sammenslåing av Vefsn, Drevja, Mosjøen og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 585, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 374
  11. ^ FOR-1961-05-24-3: Forskrift om sammenslåing av Mosjøen, Vefsn, Drevja og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 450, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 258
  12. ^ FOR-1962-03-23-3: Forskrift om sammenslåing av Korgen, Hemnes og Sør-Rana kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1962, s. 197, Norsk Lovtidend avd. II., 1962, s. 123
  13. ^ FOR-1963-06-14-14: Forskrift om sammenslåing av Hemnes, Korgen, Sør-Rana og Hattfjelldal kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1963, s. 733, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 314
  14. ^ FOR-1961-09-29-4: Forskrift om sammenslåing av Mo og Nord-Rana kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 809, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 478
  15. ^ FOR-1963-05-03-3: Forskrift om sammenslåing av Mo, Nord-Rana og Nesna kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1963, s. 470, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 225
  16. ^ FOR-1963-07-15-2: Forskrift om kommunenavn, Mo, Nord-Rana, Sør-Rana, Nesna, Rana og Hattfjelldal kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 420
  17. ^ FOR-1964-04-24-1: Forskrift om oppdeling av prestegjeld, Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld, Grubben prestegjeld, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., 1964, s. 177
  18. ^ Nordlands nest største by, etter Bodø – Nord-Norges fjerde største, etter Harstad. ssb.no
  19. ^ (no) Intervjuer Jan Eidi (26. juni 1999). Norgesdokumentasjonen, Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet: Intervju med Per Karstensen. Stiftelsen neveragain.no. Besøkt 26. juni 2010.
  20. ^ Victor Leeds Høgseth: Konsesjonssøknaden levert, Rana Blad, 30. august 2010
  21. ^ Viktor Leeds Høgseth: Befaring til Hauan, Rana Blad, 19. juni 2013
  22. ^ Viktor Leeds Høgseth Spretter champagnen, Rana Blad, 19. juni 2013
  23. ^ Viktor Leeds Høgseth: Foreløpig stopp for flyplass, Rana Blad, 4. november 2010
  24. ^ Viktor Leeds Høgseth: – Gode nyheter, Rana Blad, 16. desember 2010
  25. ^ Victor Leeds Høgseth: 45-6 for stor flyplass i Rana, Rana Blad, 15. april 2011
  26. ^ Kenneth Johan Gabrielsen: Folket jubler over flyplass-forslag. Avinors anbefaling skaper begeistring., Rana Blad, 1. mars 2012
  27. ^ Kenneth Johan Gabrielsen: Går for stor flyplass, Rana Blad, 1. mars 2012
  28. ^ Kenneth Johan Gabrielsen: – Like viktig som Jernverket og Koksverket, Rana Blad, 1. mars 2012
  29. ^ Viktor Leeds Høgseth: NHO støtter Hauan, Rana Blad, 31 mai 2013
  30. ^ Viktor Leeds Høgseth: Full enighet om Hauan, Rana Blad, 14. juni 2013
  31. ^ Beate Nygård og Marit Ulriksen: Grønt lys for ny lufthavn, Rana Blad, 1. februar 2014
  32. ^ Jon Steinar Linga: - Rana-flyplass ikke utredet nok, Rana Blad, 9. januar 2014
  33. ^ Viktor Leeds Høgseth: Departementet gir Avinor frist til 22. april, Rana Blad, 27. mars 2014
  34. ^ Viktor Leeds Høgseth: Flyplassplan før sommeren, Rana Blad, 27. mars 2014

Litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rana, Norway – bilder, video eller lyd