Skarre-r

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skarre-r er en uttalevariant av fonemet /r/ som er karakteristisk for dialekter på Sør- og Vestlandet. Skarre-r-en blir i fonetikken kalt en stemt dorso-uvular frikativ. Lyden blir laget ved at drøvelen (uvula) vibrerer mot den bakerste delen av tungens ryggside (dorsal). Fonetisk hører lyden til approksimantene. Selv om skarre-r og rulle-r i norsk (og andre vest-europeiske språk) er allofone fonemer, er det ikke noe som sier at disse to lydene skal ha et slikt forhold til hverandre: Arabisk bruker lyder tilsvarende både norsk rulle-r og skarre-r.

Skarring kom til Norge på 1800-tallet. I dag er det omtrent en åttendedel av Norges befolkning som skarrer. I 2005 gikk skarregrensa på Sørøstlandet på Songe mellom Risør og Tvedestrand.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kart over hvor man skarrer i Europa.

Skarring er relativt nytt i norsk sammenheng. Mange forskere regner med at lyden dukket opp i byer som Bergen og Kristiansand på 1800-tallet, etter påvirkning fra dansk uttale. Skarringen kom opprinnelig fra Paris, der den oppstod en gang på 1600-tallet. Den spredte seg til tyske byer og siden videre til blant annet København omkring 1780. Skarre-r-en så ut til først å være et særlig storbyfenomen, før den videre spredde seg til landsbygdene og rurale strøk. At den ikke spredde seg til Østlandet, men slo rot på eksempelvis Vestlandet, Danmark og Skåne, kan skyldes at Østlandet ikke hadde noen større byer av internasjonal betydning på tidspunktet.

Skarre-r er på rask frammarsj på Vestlandet, og den tradisjonelle rulle-r er på vikende front. En sannsynlig årsak til dette er at skarre-r er lettere å uttale for småbarn enn en rulle-r.[1]

Språkforsker Arne Torp mener at skarre-r og retroflekse konsonanter motvirker hverandre, og at det derfor er lite sannsynlig at dialekter med retroflekser (kjennetegnet ved at r «smelter sammen» med lydene n, l, s, d og t) kommer til å ta til seg skarre-r-en.[2]

Stemt dorso-velar frikativ på andre språk[rediger | rediger kilde]

Skarre-r blir offisielt brukt på fransk, tysk, dansk, og hebraisk. Den blir også brukt i dialekter på portugisisk, italiensk, nederlandsk, norsk og svensk. Arabisk har både rulle-r og skarre-r. Skarre-r i arabisk transkriberes ofte som «gh» som i navnet til det beryktede Abu Ghraib-fengselet. Arabisk og hebraisk skiller også mellom stemt dorso-uvular frikativ («skarre-r») og ustemt dorso-uvular frikativ; den første transkriberes som henholdsvis «gh» og «r», mens den siste vanligvis transkriberes «kh». Bokstaven g på nederlandsk representerer en stemt velar frikativ, og ligner på en norsk skarre-r. Det er dog verdt å merke seg at det finnes dialekter på nederlandsk der skarre-r brukes istedenfor rulle-r; denne er da et separat fonem fra lyden som skrives «g».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Apollon: Skarre-r på frammarsj besøkt 8. juli 2008
  2. ^ Forskning.no: Kur mot skarre-r? besøkt 8. juli 2008