Göteborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Göteborg
Lilla Bommen in Gothenburg.jpg

Våpen

Land Sverige Sverige
Len Västra Götalands län
Landskap Västergötland, Bohuslän
Areal 450 km²
Befolkning 501 429
Bef.tetthet 1 114,29 innb./km²

Göteborg eller Gøteborg er Sveriges nest største by med en halv million innbyggere og over 900 000 i Stor-Göteborg. Byen ligger på vestkysten ved Göta älvs munning. Göteborg ble anlagt på initiativ av Gustav II Adolf og fikk sin bystatus i 1621. Göteborg er Nordens femte største by etter Stockholm, København, Helsingfors og Oslo. Göteborgs sammenhengende bybebyggelse ligger primært i Göteborg kommune, men har vokst inn i nabokommunene Mölndal og Partille.

De enorme industrikonsernene Volvo og SKF har hovedkontor i Göteborg, og Göteborg havn er Nordens største. Göteborg har samlet en rekke turistattraksjoner i bykjernen. Som perler på en snor nedover Skånegatan ligger fotballarenaen Ullevi, hockeyhallen Scandinavium, skyskraperne Gothia Towers, vitenskapsmuseet Universeum og Liseberg, som er Nordens mest besøkte fornøyelsespark.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Göteborg ligger på begge sider av Göta älv, ved elvens munning i Kattegat. De delene av byen som er nord for Göta älv ligger på Hisingen som er Sveriges fjerde største øy. Det meste av Hisingen ligger i landskapet Bohuslän mens det øvrige Göteborg ligger i Västergötland. Utenfor Göteborg i Kattegat ligger skjærgården med mange småøyer. Den sørlige delen inngår i Göteborg kommune, mens den nordlige skjærgården tilhører Öckerö kommune. Det finns idag tolv naturreservat i Göteborgsregionen.

Byen kalles i blant "Lilla London" eller "Sveriges framside".[1] Begrunnelsen for at byen er kalt "Lilla London" er at den ble industrialisert av skotter og engelskmenn på 1800-tallet og man hadde derfor på denne tiden stor handel med Storbritannia. Dette satte sitt preg på byen. Mange av handelsmennene ble rike, blant annet Chalmers, Carnegie, Dickson, Hall og Keiller. Deres formuer har i etterkant satt sitt preg på mange av byens virksomheter.

Bydeler og forsteder[rediger | rediger kilde]

Göteborg kommune har ti bydeler fordelt på:

  • Øya Hisingen med 134 000 innbyggere i bydelene Norra Hisingen, Västra Hisingen og Lundby.
  • Sentrumskjernen med 116 000 innbyggere i bydelene Centrum og Majorna-Linné.
  • Sørlige Göteborg med 104 000 innbyggere i bydelene Västra Göteborg og Askim-Frölunda-Högsbo. 
  • Østlige Göteborg med 145 000 innbyggere i bydelene Angered, Örgryte-Härlanda og Östra Göteborg.

Ytterligere 424 000 innbyggere i forstadskommuner regnes med i storbyregionen Stor-Göteborg:

  • 95 000 innbyggere i de fire nordlige kystkommunene Kungälv, Stenungsund, Tjörn, Öckerö.
  • 190 000 innbyggere i de østlige innlandskommunene Lerum, Ale, Alingsås, Lilla Edet, Partille og Härryda.
  • 139 000 innbyggere i de sørlige kystkommunene Mölndal og Kungsbacka.

Göteborg er også tett integrert med tre naboregioner:

  • Fyrstad-regionen med 186 000 innbyggere i Lysekil, Uddevalla, Vänersborg, Trollhättan, Orust og Munkedal.
  • Sjuhärad-regionen med 185 000 innbyggere i Borås og nabokommunene Bollebygd, Mark, Svenljunga, Tranemo og Ulricehamn.
  • Søndre Halland med 229 000 innbyggere i Varberg, Falkenberg, Halmstad, Hylte og Laholm. 

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Arkitektur og bygninger[rediger | rediger kilde]

Göteborg er en by som siden opprettelsen er utformet etter byplaner. Den første ble laget i 1620-21 etter nederlandsk modell og omfattet bykjernen som ble bygget med festningsverk og kanaler, se Göteborgs kanaler. Ikke før på begynnelsen av 1800-tallet ble byplanen utviklet, og vollene og forsvarsanordningene ble revet. Bybranner har ødelagt byens bygninger i flere omganger, og av byens opprinnelige bygninger finnes i dag kun Kronhuset igjen. Etter den siste store brannen valgte man å bygge kun murhus innenfor Vallgraven, de kvartaler som ble oppført hadde begrenset høyde, som fortsatt gjenspeiles i dagens bykjerne. En annen effekt av disse brannene og lover som har regulert byggekulturen i Göteborg er de i dag så typiske landshövdingehus som først og frems finnes i de vestlige delene av Göteborg, Bagaregården, Gamlestaden, på Lindholmen og i LundbyHisingen.

Noen eksempler på karakteristiske bygninger i Göteborg[rediger | rediger kilde]

Göteborgs sentralstasjon
Oversiktsbilde over Göteborgs havneinnløp

Broer og tunneler[rediger | rediger kilde]

Infrastrukturprojekt[rediger | rediger kilde]

Göteborgs høyeste bygningskonstruksjoner[rediger | rediger kilde]

Gothia Towers, sett fra Lisebergtårnet.

På samme måte som i Malmö og Stockholm, dominerer ikke skyskrapere i Göteborg

Rangering Bygning Bruksområde Høyde Etasjer År
1 TV-masten, Brudaremossen TV-mast 331 m - 1983
2 Skorstenen, Sävenäs Skorstein 126 m - 1972
3 Containerkranarna, Skandiahamnen Kraner 118 m - 2006
4 Lisebergtårnet Tivoliattraksjon 116,1 m - 1990
5 Älvsborgsbrons pyloner Hengebro 107 m - 1966
6 Bockkranen, Eriksberg Kran 84 m - 1969
7 Skanskaskrapan Kontor 81,3 m 23 1989
8 Gasklockan Gassklokke 80 m - 1933
9 Oscar Fredriks Kyrka Kirke 75 m - 1893
10 Gothia West Tower Hotell 72 m 23 2001
11 Gothia East Tower Hotell 63 m 18 1984
12 Gårda Business Center Kontor 60 m 17 1989
13 Ostkupan Leiligheter 56 m 16 1964
14 Sahlgrenska Universitetssjukhuset Sykehus 56 m 18 1959
15 Frölunda Specialistsjukhus Sykehus 55 m 17 1967
16 Otterhall Kontor 53 m 17 1938
17 Axel Dahlströms torg Leiligheter 48,8 m 16 1957

Transport[rediger | rediger kilde]

Veier[rediger | rediger kilde]

Mange av de vestsvenske veiene møtes i Göteborg. Fra sør kommer E20Europavei 20 fra København og nordfra E6Europavei 6 fra Oslo. Andre større veier som møtes i Göteborg er E45Europavei 45 og Riksvei 40. Det er ingen ringvei rundt Göteborg. Dette gir et enormt trykk på Tingstadstunneln gjennom sentrum, en købefengt tunnel hvor 120 000 biler i døgnet passerer. 1. januar 2013 ble det innført køprising i Göteborg. Alle svenskregistrerte biler må betale mellom kl 06 og 18.30 på hverdager. Betalingen skjer på en månedlig faktura i posten, og pris per passering varierer mellom 8 og 18 kroner avhengig av når i rushtiden man passerer. Køprisingen finansierer blant annet Marieholmstunnelen og ny bro over Göta älv.

E6 og E20 i Olskroken

Trikk[rediger | rediger kilde]

Göteborgs populære trikk går i de brede gatene (trikken på bildet er en trikk brukt hovedsakelig av turister).

Göteborg har med 13 linjer, 132 holdeplasser og 161 km spor Nordens største trikkenettverk, større enn de to andre svenske trikkebyene Norrköping og Stockholm til sammen. Det er over 270 000 reisende hver dag med trikkene. Den siste utvidelsen kom i 2003 og gikk fra Göteborg sentralstasjon via arenagaten med Ullevi og Scandinavium til Liseberg. De 13 linjene går fra forstad til forstad via bykjernen, og er mellom 9 og 24 km lange. Alle linjer unntatt én går via knutepunktet Brunnsparken, som ligger ved kjøpesenteret Nordstan, på motsatt side av sentralstasjonen. I den vestre delen av sentrum er Järntorget et viktig knutepunkt med 5 linjer, mens Korsvägen ved Liseberg er knutepunktet øst i sentrum med 6 linjer. Tilnærmet alle holdeplassene i nettet er under 30 minutters reise fra Brunnsparken.

I sentrum går trikken blandet med all slags trafikk, men egne filer for buss/trikk er ikke uvanlig. Ute i forstedene er sporene til dels planfrie, og har en stoppmønster og byggestil som minner mer om metro enn trikk. Göteborgs første trikkelinje var hestesporveien mellom Brunnsparken og Stigbergsliden som åpnet i 1879. I 1902 kom elektrisk trikk, og de fire hestetrikkelinjene forsvant.

Tog[rediger | rediger kilde]

Göteborg har tre pendeltoglinjer som går sørover til Kungsbacka (8 stasjoner på 27 km), nordover til Älvängen (7 stasjoner på 31 km) og østover til Alingsås (12 stasjoner på 45 km). De tre linjene har avgang hver halvtime, oftere i rushtiden. Göteborg har også fire regionaltoglinjer, med langt færre avganger. Disse linjene går nordover til Strömstad (17 stasjoner på 180 km), nordover til Vänersborg (8 stasjoner på 86 km), østover til Borås (8 stasjoner på 72 km) og østover til Skövde og Töreboda (10 stasjoner på 183 km).

I dag er Göteborg en sekkestasjon, men togprosjektet Västlänken til 20 milliarder svenske kroner skal rette opp i dette. Västlänken er en 8 km lang tunnel under byens sentrum, som gjør det mulig med gjennomgående tog. I tunnelen anlegges også stasjonene Haga og Korsvägen. I dag er Liseberg eneste togstasjon i Göteborg sør for sentralstasjonen, og denne stasjonen ligger 5 minutters gange fra knutepunktet Korsvägen.

Buss[rediger | rediger kilde]

Til tross for det massive trikkenettet har Göteborg også mellom 10 og 15 stambusslinjer som går gjennom sentrum minst fire ganger i timen. Dette er stort sett leddbusser med påstigning gjennom alle dører. I rushtiden går visse stambusslinjer så ofte som hvert femte minutt.

Det finnes også rundt ti ekspresslinjer som går fra forstadskommune til forstadskommune via Göteborg. Disse har bare noen få holdeplasser i sentrum, og fargekoder. En av de mest populære ekspressbussene er Grön Express fra Kungälv til Mölnlycke, som har 41 holdeplasser og avgang hvert femte minutt i rushtiden.

Fra bussterminalen Nils Ericsson Terminalen går det med lavere hyppighet ekspressbusser til de fjernere deler av regionen. Disse bussene stopper kun på denne terminalen i Göteborg, og går til steder som Strömstad, Lysekil og Uddevalla. Samme bussterminal betjener også gjennomgående busser til Sarpsborg/Oslo og Malmö/København.

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

I Göteborgområdet finnes det to store flyplasser; Landvetter lufthavn, som ligger noen mil øst for byen, på riksvei 40 mot Borås og Göteborg City AirportHisingen.

Göteborg-Landvetter er Sveriges nest største. Flyplassen åpnet i 1977, og erstattet den gamle flyplassen Göteborgs Lufthamn i Torslanda. Grunnen til at flyplassen fikk navnet Landvetter på tross av at den ligger i Härryda sogn var at nabosognet Landvetter hadde et navn som ble ansett for å være lettere å uttale for utlendinger. Bokstaven ä er internasjonalt gangbar bare i Norden og i tyskspråkige områder.

Göteborg City Airport, eller Gothenburg City Airport, var tidigere kjent som militærflyplassen Säve. Denne er byens andre, internasjonale flyplass. Den ligger 14 kilometer nord-vest for Göteborg på øya Hisingen. Flyplassen var tidligere militær og het da Säve. Før Ryanair startet sine flygninger derfra hadde flyplassen bare 9 000 passasjerer per år, mens trafikken i 2010 var oppe i over 700 000. Antallet ventes å øke ettersom flere andre selskaper har snakket om å etablere seg der. Göteborg City Airport har kapasitet til å betjene fly som Boeing 767 og Airbus A320.

Miljø[rediger | rediger kilde]

Luftforurensing[rediger | rediger kilde]

Göteborg er den byen i Sverige som har størst problemer med luftforurensing. I følge EUs luftkvalitetsdirektiv kan døgnsverdien for NOx-nivåene (NO2) 60mg/m3 bare overskrides 7 ganger i året. I Göteborg kommune ble disse nivåene overskredet mer enn 7 ganger bare i januar 2006.

I 2005 overskred man også forskriftene for partiklar PM10 på enkelte steder i Göteborg kommune.

Gjennomsnittstemperatur[rediger | rediger kilde]

Måned Gjennomsnittstemp.
1931–1960
Gjennomsnittstemp.
1961–1990
1996 2000 2003
Januar -1,8 -1,6 -2,5 2,3 -1,0
Februar -2,0 -1,6 -4,1 2,9 -1,8
Mars 0,7 1,2 0,5 3,4 2,5
April 5,4 5,2 6,8 7,9 6,7
Mai 11,0 10,9 8,9 14,0 11,3
Juni 14,8 14,9 14,4 14,4 16,2
Juli 17,0 16,2 15,5 16,1 18,8
August 16,3 15,6 18,7 15,9 17,7
September 12,5 12,2 11,0 12,6 14,1
Oktober 8,0 8,5 9,9 11,3 6,1
November 3,9 3,7 4,8 7,6 5,7
Desember 1,1 0,3 -1,7 3,5 3,6
Gjennomsnittstemperatur igjennom året 7,2 7,1 6,8 9,4 8,3

Ekstremtemperaturer[rediger | rediger kilde]

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Rekord
Maxtemperatur 9,8 9,9 18,9 28,3 29,8 33,6 33,0 34,1 28,5 21,0 13,4 10,6 34,1
Minimum -25,9 -26,4 -19,0 -10,0 -4,3 1,3 5,9 2,3 -2,7 -7,2 -15,7 -21,9 -26,4

Nedbør[rediger | rediger kilde]

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
Gjennomsnittsnedbør
1931–1960
57 35 29 40 35 57 78 85 78 69 66 63 692
Gjennomsnittsnedbør
1961–1990
62 41 50 42 51 61 77 68 81 84 84 75 776
2003 82 40 35 77 91 80 101 86 32 112 84 89 909

Kilde : Statistisk Årsbok 2005


Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Göteborg, som er en av Sveriges største studentbyer, finnes det et universitet og en høgskole, Göteborgs Universitet respektive Chalmers tekniska högskola. Chalmers har to campus, i Johanneberg samt på Lindholmen, og utdanner doktorer, lisensiater, sivilingeniører, arkitekter, ingeniører, teknologie kandidater og nautikere. I 2001 ble IT-universitetet i Göteborg startet som et samarbeid mellom Chalmers og Göteborgs Universitet. Her er all IT-utdannelse nå samlet. I 2006 regnet man med at det fantes ca. 61 000 studenter i byen.[2]

Første læringsanstalt[rediger | rediger kilde]

I 1630 startet byens trivialskola under navnet "Allmän skola till ungdomens undervisning i bokliga konster". Fra 1634 hadde den tilhold i et trehus på domkirkeplassen på hjørnet av Västra Hamngatan og Kungsgatan. Ved hjelp av et gavebrev fra dronning Kristina den 27. mars 1647 ble skolen utbygd til å omfatte et gymnasium som fikk navnet «Götheborgs Kungl. Gymnasium».

Høgskoler og universitet[rediger | rediger kilde]

Folkehøgskoler[rediger | rediger kilde]

Göteborgs historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Göteborg fra 1888

Området der Göteborg ligger i dag har fra middelalderen hatt en spesielt strategisk plass i Sverige: Her var landets eneste korridor mot Skagerrak. Sverige var ellers vendt mot Østersjøen, eller en var tvunget til å passere norsk eller dansk områder for å nå havet. Fra første del av 1200-tallet tilhørte søndre bredd av Göta elvs munning Sverige, mens Halland lenger sør var dansk og Båhuslen i nord tilhørte Norge. Sverige hadde en korridor på om lag 15 kilometer ut mot Skagerrak. Elveutløpet bød på gode havner, og før Göteborg ble anlagt var det flere byer ved elven. Eldst var byen Lödöse, som lå fem mil fra elvemunningen. På 1300-tallet ble festningen Älvsborg bygd ved elveutløpet for å befeste Sveriges posisjon, og ved festningen vokste det fram en liten by med samme navn. Byen Nya Lödöse ble bygd bare en halv mil fra havet, og i 1493 omtales den som rikets fjerde største by.

Göteborg ble grunnlagt år 1621 av Gustav II Adolf, som ønsket et godt befestet by nær munningen av Gøta elv. Kunnskap om byggeteknikk ble hentet fra Nederland, og folk fra Holland utgjorde fra begynnelsen et flertall av byens befolkning. Senere ble svensk befolkning tvangsflyttet til byen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Google søkning; Göteborg + "Sveriges framside" = ca. 13 000 treff mars 2007
  2. ^ Engelsk medieguide for EM i friidrett 2006(pdf)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Göteborg – bilder, video eller lyd