Kardinaldyd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I enkelte kristne tradisjoner fremholder man fire kardinaldyder:

  • Visdom – å kunne bedømme hva som er riktig handling i en gitt situasjon
  • Rettferd – avveiningen mellom egne og andres behov
  • Måtehold – praktisere selvkontroll og moderasjon
  • Mot – egenskapen til å kunne konfrontere frykt, trusler, og usikkerhet

Disse ble originalt samlet fra Platons verker (se Protagoras 330b, som også inkluderer fromhet (hosiotes)) og senere adoptert av St. Ambrose, Augustin av Hippo og Thomas Aquinas (se Summa Theologica II(I).61). Uttrykket "kardinal" kommer fra det latinske cardo, hengsel; kardinaldydene er hengslene døren til et dydig liv henger på.

Kardinaldydene slik de er representert på Pave Klemens IIs grav i Bambergkatedralen
Iustitia (rettferd) Fortitudo (mot) Sapientia (visdom) Temperantia (måtehold)
Iustitia Papstgrab Bamberg aus Gottfried Henschen u Daniel Papebroch 1747.jpg Fortitudo Papstgrab Bamberg aus Gottfried Henschen u Daniel Papebroch 1747.jpg Sapientia Papstgrab Bamberg aus Gottfried Henschen u Daniel Papebroch 1747.jpg Temperantia Papstgrab Bamberg aus Gottfried Henschen u Daniel Papebroch 1747.jpg

Platon identifiserte dydene med stendene i byen han beskriver i sin bok Staten og med menneskets egenskaper. Moderasjon ble tillagt jordbruks- og industriarbeiderne, og ved de dyriske drifter; mot med krigerstanden og med menneskets åndelige hig; visdom med aristokratiet og den logiske sans. Rettferd står utenfor stendene og styrer forholdene mellom de tre.

Derfra ble det tatt opp i jødisk filosofi; Visdommens bok 8:7; "Hun [Visdommen] lærer bort måtehold, og visdom, og rettferd, og mot, slikt som menneskene ikke kan unnvære i livet."

Kristendommen tok i alle fall opp temaet; St. Augustin diskuterer dem under kirkens moral:

For disse fire dyder (var det enn så at alle følte deres innflytelse i sine hjerter som de har deres navn i sin munn) skulle jeg ei ha noen problemer å definere: Moderasjon er kjærlighet som gir seg selv totalt til det som er elsket; mot er kjærligheten som er rede til å bære alt for dets mål; rettferd er kjærlighet i tjeneste for det elskede, og hersker derfor over dem; visdom er kjærlighet som ser forskjell på hva som hindrer og hva som hjelper.

Disse "kardinal"-dydene er ikke de samme som de Tre teologiske dyder: Tro, håp, og kjærlighet (se 1. korinterbrev 13). Sammen blir disse de Syv kardinaldyder, også kjent som de himmelske dyder.

Dydenes historie[rediger | rediger kilde]

Historien viser at de første fire stammer fra greske filosofer og var passende for alle som søkte å leve et mer moralsk høyverdig liv. De senere tre fremstår som spesifikke til kristne slik de ble skrevet av Paulus i det nye testamente.

I 1. mosebok 28 beskriver Jakob sitt syn av en stige eller trapp til himmelen. Etter den muntlige tradisjonen kalles de tre hovedtrinnene på stigen Tro, Håp, og Kjærlighet (KJV-oversettelsen bruker "veldedighet", men "veldedighet" (eng. charity) kommer fra latin, caritas,, "kjærlighet".) Disse tre er nevnt i 1. korinterbrev kapittel 13: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. På grunn av dette blir dydene ofte gruppert som de fire kardinaldyder (visdom, måtehold, mot, rettferd) og de tre himmelske nådegaver (tro, håp, kjærlighet).

Kardinaldydene er noe annet enn De syv dyder. De syv dyder er ofte parvis lagt opp mot de mye mer kjente syv dødelige synder. De syv dyder er: Ydmykhet, barmhjertighet, velvilje, tålmodighet, kyskhet, måtehold , og innsatsvilje. De syv dødelige synder er hovmod, griskhet, misunnelse, vrede, begjær, fråtseri og latskap.

Dydene avbildet[rediger | rediger kilde]

Sir John Hothams grav, støttet opp av kardinaldydenes avatarer.

Kardinaldydene ble ofte avbildet i kvinnelige allegoriske figurer og var et populært motiv for gravskulpturer. Attributtene og navnene på figurene varierte etter lokale skikker.

Sir John Hothams grav i Mariakirken, Sør-Dalton, er de fire figurene:

  • Rettferd – med sverd.
  • Måtehold – blander vin og vann i to kanner.
  • Mot – med en ødelagt søyle.
  • Sannhet – med speil, blir angrepet av en slange.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]