Hamar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

i

Koordinater: 60°47′40″N 011°04′43″Ø

Hamar

Våpen

Kart over Hamar

Land Norge Norge
Fylke Hedmark
Status Kommune
Adm. senter Hamar
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&350.94&350,94 km²
3&502&338.46&338,46 km²
3&501&12.48&12,48 km²
Befolkning 3&504&29 520&29 520[a]
Kommunenr. 0403
Målform Nøytral
Internettside www.hamar.kommune.no
Politikk
Ordfører Morten Aspeli (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hamar

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Hamar er en by og kommune i Hedmark. Den grenser i vest til Ringsaker, i nordøst til Åmot, i øst til Løten, og i sør til Stange. Nærmere 223 km², eller ca. 64 %, av kommunen eies av Vang Almenning. Hamar er den største byen i Hedmark, og det største tettstedet i region Innlandet med 26 004 innbyggere per 1. januar 2013[1]. Byen er fylkesadministrasjonssete for Hedmark fylke. Norsk Tipping har sitt hovedkvarter på Hamar.

Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994. Skøyteløpene ble avholdt i Vikingskipet, mens grenene kortbaneløp og kunstløp foregikk i Hamar OL-Amfi, også kjent som Nordlyshallen. Ishockeylaget Storhamar Dragons, fotballagene HamKam og Fart samt håndballaget Storhamar kommer fra Hamar.

Geografi og klima[rediger | rediger kilde]

Av Hamars areal på 351 km² var i 2011 163 km² skogbruksareal, 104 km² var myr og snaufjell. Jordbruksarealet var på 46 km², 14 km² var vann og 12 km² var tettsteder.[2]

Normaler for Hamar (139 moh.)[3] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −7,5 −8,0 −2,5 3,0 9,5 14,0 15,5 14,5 9,5 5,0 −1,0 −5,5 3,9
Nedbør (mm) 32 26 27 29 45 62 77 74 67 54 46 36 575
Hamar

Historie[rediger | rediger kilde]

Hamar kommune.

Hovedartikkel: Hamars historie

Hamars bosetningshistorie går nærmere fire tusen år tilbake i tid. Fra 400-tallet var storgården Åker i Vang et maktsentrum og tingsted, Heidsævistinget (Eidsivating) hvor lov og dom for hele mjøsregionen ble satt. En del stedsnavn (Torshov, Vidarshov) tyder også på religiøs makt. Hedemarken var et av de siste områdene Olav den hellige klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av kong Rørek som hadde samlet seg i Ringsaker for å slåss.

Kart over Hamar by i 1848. Tegnet av ingeniør Røyen.

Hamar er omtalt som kaupang under Harald Hardrådes regjeringstid. I 1152 ble Hamar bispesete opprettet av den pavelige utsendingen Nikolaus Breakspere, som senere ble valgt til pave. Med dette fulgte domkirke, kloster, skole og rådestue. Dermed vokste også handel og kultur frem. I 400 år var Hamar en av landets 4–5 sentrale byer, på grunn av posisjonen som bispesete og religiøst senter. Biskop Mogens var den siste katolske biskopen som måtte gi opp, etter at den danske hærføreren Truid Ulfstand kom til Hamar i 1537. Domkirken og bispeborgen fikk navnet Hamarhus Slott. Domkirken ble i 1567 ødelagt av den svenske kong Eriks hærfører, Johan Siggeson. Etter dette ble byen forlatt og befolkningstallet gikk ned. I 1587 ble markedet etter kongelig forordning stengt, etter press fra Osloborgere (som følte konkurransen). Hamar mistet bystatusen, og området ble overtatt av Storhamar gård.

I 1849 ble kjøpstaden Hamar opprettet etter kongelig resolusjon, på 400 mål jord fra Storhamar gård mot Åkersvika. Byen skulle være et administrativt og økonomisk sentrum for innlandet, med omsetning av landbruksvarer som hovednæringsvei. Landets andre jernbanestrekning ble åpnet fra Hamar til Grundset.

I 1871 ble Hamar rammet av en tyfusepidemi som holdt på i ti år. Den berodde på at kloakken ble sluppet ut for nær vanninntaket.

Hamar vokste sterkt som by mot slutten av det nittende århundret, godt hjulpet av næringsmiddelindustrien og verkstedindustri tilknyttet det viktige landbruket i distriktet.

Byen ble utvidet i 1878, 1946, 1947, 1965 og senest i 1992. Byen fikk sine nåværende grenser i 1992 da kommunene Hamar og Vang ble slått sammen med deler av Ringsaker kommune til storkommunen Hamar. Kommunen økte fra 18 km² til 351 km². Innbyggerne i Vang var sterkt kritiske til dette, og i en folkeavstemning stemte 95% mot sammenslåing.

Historiske innbyggertall[rediger | rediger kilde]

Umiddelbart etter bystatus: 25

Forsteder og tettsteder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bydeler i Hamar

Hamar

Våpen

Areal 13,62 km²
Befolkning 26 004 (2013)
Bef.tetthet 1 909,25 innb./km²
Bystatus 1849

Ifølge Statistisk sentralbyrå har tettstedet og byen Hamar 26 004 innbyggere. 1 737 av disse bor i Stavsbergsområdet i Ringsaker kommune, mens 104 bor i Ottestad i Stange kommune. Andre forsteder er Hjellum, Ridabu og Smeby og Solvang. Tettstedene i kommunen er Ingeberg, med 650 innbyggere, og Slemsrud, med 507 innbyggere – begge disse ligger opp mot Øvre Vang. Boligfeltene Vangli og Grubhol ligger langs riksvei 25 mot Løten. En liten del av tettstedet Ilseng strekker seg også inn i Hamar kommune.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i Hamar

Einar Busterud driver valgkamp i Hamar 1. september 2007.
Mjøsa sett fra Skibladnerbrygga.
Vikingskipet.
Se også Liste over Hamars ordførere og Representanter i kommunestyret i Hamar (ikke fullstendige).

Morten Aspeli fra Arbeiderpartiet ble valgt som ordfører i Hamar 2011. Med seg som varaordfører, fikk han Geir Byberg fra Kristelig folkeparti, som sammen med Venstre støttet Arbeiderpartiets kandidatur til ordførervervet.

Hamars ordfører fra 2007 til 2011 varEinar Busterud, valgt som representant for By- og bygdelista. Varaordfører var Christel G. Meyer, også valgt som representant for By- og bygdelista. Einar Busterud hadde støtte fra Høyre, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistpartiet, da han ble valgt til ordfører på det første kommunestyremøtet i perioden: den 25. oktober 2007.

Før BBL kom til makta i 1999, hadde Hamar vært styrt av Arbeiderpartiet siden 1927.

De største politiske sakene de siste årene har vært utbygging og planlegging av strandsonen langs Mjøsa, bygging av videregående storskole og utbygging av Briskeby gressbane. I tiden fremover kommer bygging av kulturhus og utbygging av Hamar stadion til å være viktige saker i Hamar-politikken.

Pr. 2005 var situasjonen denne: Ordfører var Einar Busterud, som var valgt som representant for By- og bygdelista. BBL hadde fått flertall i kommunestyret sammen med Sosialistisk Venstreparti, Pensjonistpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og én uavhengig representant, Hans Arnseth. Varaordfører var Terje Selnes, som var valgt som representant for Sosialistisk Venstreparti.

Etter valget i 1999 var egentlig alt klart for fire nye år med Ap-ordfører, etter at SV hadde forhandlet fram en avtale med dem. Partiet innkalte til medlemsmøte, og der ble det, med åtte stemmer mot sju stemmer, bestemt at partiet i stedet skulle støtte By- og bygdelista. Et partimedlem som støttet samarbeid med Ap måtte gå før voteringen begynte. Hadde hun kunnet delta ved avstemningen ville partiet ha støttet Ap, ettersom leder har dobbeltstemme. Det var likevel ikke nok for å få ordføreren. De trengte fortsatt én stemme.

Hjelpen kom fra Hans Arnseth. Han ble valgt inn i kommunestyret for Fremskrittspartiet, men meldte seg ut av partiet under forhandlingene for å støtte Einar Busterud (Frp ville ikke støtte noen liste). Arnseth var uavhengig de fire neste årene. Foran valget i 2003, ble han tatt inn i varmen i Fremskrittspartiet igjen, og sto på tredjeplass på lista. Arnseth ble valgt inn på ny. Frp hadde satset på samarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti, men de fikk altfor få stemmer til å få noen betydning. Da valget av ordfører ble gjort, meldte Arnseth seg ut av Frp og støttet Busterud, og ble nok en gang tungen på vektskåla – akkurat som fire år tidligere.

I 2011 ble Unge Venstres 72. ordinære landsmøte avholdt i Hamar.

Kommunevalget 2007[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
By- og bygdelista 42,0 +13,9 5901 +2460 16 +5 Einar Busterud
Christel G. Meyer
Helge H. Karset
Erna Bragadottir
Arbeiderpartiet 25,2 −6,9 3545 −388 10 −3 Morten Aspeli
Anne-Lise Bakken
Helene Skeibrok
Høyre 7,1 −1,0 996 +2 3 0 Solveig Seem
Fremskrittspartiet 6,8 −0,5 952 +56 3 0
Sosialistisk Venstreparti 5,8 −4,2 817 −410 2 −2
Venstre 4,3 +2,9 604 +429 2 +2 Stein Frøysang
Kristelig Folkeparti 4,0 +0,7 558 +160 2 +1 Geir Byberg
Pensjonistpartiet 3,3 −4,4 461 −477 1 −2 Borgny Nygaard
Senterpartiet 1,6 −0,2 220 +5 0 −1
Valgdeltakelse/Total 63,2 % 14054 39 11
Ordfører: Einar Busterud (BBL) Varaordfører: Christel G. Meyer (BBL)

Kommunevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 37,1 +11,9 5846 +2301 15 +5 Morten Aspeli
Gry Veronica Engli
Thomas Langeland Jørgensen
Høyre 18,9 +11,8 2977 +1981 7 +4 Pål-Jan Stokke
Knut Fangberget
By- og bygdelista 18,1 −23,9 2846 -3055 7 -9 Christel Meyer
Tor Inge Martinsen
Kristelig Folkeparti 5,7 +1,7 952 +56 2 0 Geir Byberg
Venstre 4,4 +0,1 699 +95 2 0
Pensjonistpartiet 4,4 +1,1 697 +236 2 +1 Jan Michael Oreld
Fremskrittspartiet 4,0 -2,8 633 -319 2 -1 Tone Coucheron
Sosialistisk Venstreparti 3,6 −2,2 570 −247 1 −1 Inger Huag
Senterpartiet 1,8 +0,2 281 +61 1 +1
Miljøpartiet De Grønne 1,1 +1,1 173 +173 0 0
Rødt 0,8 +0,8 133 +133 0 0
Valgdeltakelse/Total 66,3 % 15752 39 11
Ordfører: Morten Aspeli (Ap) Varaordfører: Geir Byberg (Krf)
Merknader: Valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Pensjonistpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presse[rediger | rediger kilde]

Torggata ved Stortorget i Hamar sentrum
Klokketårnet utenfor Skibladnerbrygga, med Koigen og Koigen-øya i bakgrunnen.

Hamar Arbeiderblad gis ut seks dager i uken. Den kom første gang ut i 1925 og var som navnet forteller opprinnelig en Arbeiderparti-avis. Partibindingen har etterhvert opphørt, selv om navnet er beholdt. Avisa er den største i Hedmark.

Den mye mindre avisen Hamar Dagblad, som ble startet i 1971, var også en dagsavis, men kom etter hvert ut kun tre ganger i uken, og fra sommeren 2005 utkommer den som en ukentlig gratisavis.

Dagbladet Hedmark, Demokraten, Hamar Adressetidende, Hamar Stiftstidende, Hamars Budstikke, Hedemarken Amtstidende og Oplandenes avis har alle tidligere vært gitt ut i Hamar, men er nå lagt ned.

Kirker og menigheter[rediger | rediger kilde]

Hamar var sete for et bispedømme i katolsk tid. Fra 1864, kort tid etter at byen fikk bystatus igjen ble den sete for Hamar bispedømme i den norske kirke, som omfatter fylkene Hedmark og Oppland.

Hamar Indremisjonsforening ble stiftet i 1888 tilsluttet Normisjon, tidligere Det norske lutherske Indremisjonsselskap.

Metodistmenigheten organisterte seg i 1868, og fikk bygd en kirke i 1884.

Den katolske menighet ble dannet i 1923, året etter ble St. Torfinns kirke innviet.

Hamar Frikirke ble grunnlagt og bygget i 1894. I 1924 ble Hamar bapistmenighet grunnlagt, mens pinsemenigheten Filadelfia Hamar, fulgte seks år senere. På Hedmarktoppen bygde pinsevennene et stevnested og senere Hedmarktoppen folkehøyskole.

Frelsesarmeen ble organisert i 1895. De fikk eget hus i 1913.

Mange av menighetene i Hamar har lokaler langs Grønnegata-Skolegata, mellom Hamar Domkirke og Høgskolen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Nybygget, med gamle Ajer VGS øverst til venstre og gamle «katta» til høyre.

Hamar katedralskole ble opprettet samtidig som kirken ble bygd, i 1153, og det var sammenhengende skoledrift på Domkirkeodden fram til 1584, da kongen bestemte at skolen skulle flyttes til Vang. Denne skolen ble noe senere flyttet til Oslo og slått sammen med Oslo katedralskole.

Etter at Hamar fikk bystatus ble katedralskolen gjenopprettet. Dessuten ble landets første folkehøgskole, Sagatun Folkehøyskole, bygget. Andre tidlige skoler var Hamar Seminarium, Den Katolske Kirkes Gutteskole og Døveskolen.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Sentrale offentlige instanser[rediger | rediger kilde]

Rådhuset.
Nye politibygget i Hamar like ved Briskeby Gressbane.

Ettersom Hamar er fylkeshovedstad er mange offentlige etater lokalisert i byen:

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Jernbanestasjonen.

I dag er byen knutepunkt mellom jernbanen, Riksvei 25 og Europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig trafikknutepunkt i Innlandet og historisk sett ble Hamar betegnet som en gjennomreisningsby for både mennesker og gods på vei mot Nord-Norge eller Kristiania og resten av Europa. Fram til Europavei 6 ble ferdigstilt som motortrafikkvei frem til Olrud over Åkersvika i 1972 gikk hovedferdselsåren gjennom Hamar bysentrum. Traséen forbi Olrud ble videre endret i 1991 da parsellen mellom Bergshøgda i Ringsaker og Vien i Hamar sto ferdig i forkant av OL der den går i dag.

Jernbanen[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt er Hamar kjent som jernbanebyen og det er her Rørosbanen og Eidsvold-Hamarbanen samt Dovrebanen møtes. Fra slutten av 1800-tallet valgte industriselskapene å lokalisere seg ved jernbanen og tilhørende sidespor i tilknytning til transportnettverket til NSB. Disse selskapene har i nyere tid forsvunnet på grunn av større krav til effektivisering, høye transportkostnader og begrensede ekspansjonsmuligheter. Fra andre verdenskrig og mange år fremover sto NSB i en særstilling som statsinstitusjon i byen. Jernbanedistriktet var stort og sysselsatte mange folk helt opp til nyere tid. I dag er det fortsatt betydelig trafikk med både passasjerer og frakt på Dovrebanen, mens passasjertrafikken på Rørosbanen har sunket noe i konkurranse med buss. Det foreligger også planer om å utvide Eidsvold-Hamarbanen til dobbeltspor sammen med utbygging av ny Europavei 6.

Havnen[rediger | rediger kilde]

Den første havnen i byen lå nær jernbanestasjonen der politihuset frem til i 2009 lå (idag huser det gamle politihuset med adresse 'Brygga 20' flere virksomheter) og var et viktig samferdselsknutepunkt mellom jernbane og gårder rundt Mjøsa. Tversgående ferdsel på Hamar over Mjøsa var betydelig. Korn og melk ble transportert ved hjelp av dampbåter, så lenge det ikke var is, til henholdsvis Hamar Kornsilo og Hamar Melkefabrikk. Det meste av året gikk det føringsbåter til byen med ved, sand og teglstein samt råsprit til destillasjonsanlegget på Storhamar. Den 26. mai 1951 ble det også opprettet en fergeforbindelse til Kapp. Man hadde forhåpninger om at denne fergen skulle bli brua mellom Stockholm og Bergen, men denne tanken hadde ikke rot i virkeligheten da fergen etter flere havari og vinteropplag gjorde at den ble tatt ut av drift i 1979. I dag blir havnen brukt av privatbåter og begrenset rutetrafikk av DS Skibladner i sommermånedene.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Formannskapet i Hamar deler hvert år ut kulturprisen Hamarprisen på kr. 10 000.

Hamars frimurerloger har hatt tilhold i Østregate fra 1921. Sin første frimurerloge fikk byen allerede i 1891 med logen St.Halvard til den flammende Stjerne, som ble reorganisert i 1908 og har vært aktiv siden. Logefelleskapet Hamar Frimurerloger består i dag av to St. Johannesloger, én St. Andreasloge og én Stewardloge.

Domkirkeruinene.
Kunstbanken.

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet er en orrhane i et tre. Våpenet ble laget før byens 50-årsjubileum i 1899, og godkjent i 1993. I Hamarkrøniken, skrevet ca. 1550, står det: «Hammers vaaben det var en vhrhane med udslagen vinger vdi toppen paa it grönt furutræ.» Også Hamarkameratene har dette i logoen sin.

Festivaler og begivenheter[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Jaap Eden – første verdensmester på Hamar
Hamar stadion
Ankerskogen svømmehall, Norges største svømmehall.

Skøytebyen Hamar[rediger | rediger kilde]

Hamar er mest kjent som skøyteby. Det er usikkert når den første skøyteklubben ble stiftet, men det er sikkert at Hamar Skøiteklub eksisterte i 1865. I 1894 hadde Hamar Idrætsforening ansvaret for EM på skøyter for amatører, og året etter arrangerte de verdensmesterskap. For å bli verdensmester måtte man vinne tre av fire løp (500m, 1500m, 5 000m og 10 000m), noe Jaap Eden klarte. I 1949 ble Hamar stadion rustet opp, og i 1952 ble det på ny holdt VM der. Over 20 000 tilskuere overvar det to dager lange stevnet som ble vunnet av Hjalmar "Hjallis" Andersen. En måned før dette hadde Hjallis satt ny verdensrekord på 10 000 meter med 16.32,6 på samme stadion, under en skøytelandskamp mellom Norge og resten av verden. Da var det over 30 000 tilskuere på stadion, noe som er tilskuerrekorden for et idrettsarrangement i Hamar. I 1985 ble Hamar Stadion brukt som VM-arena for siste gang. Nederlenderen Hein Vergeer ble verdensmester. Etter at Vikingskipet ble bygd i 1992, arrangerte Hamar Idrettslag VM i 1993, 1999 og 2004. Nederlenderne Falko Zandstra og Rintje Ritsma vant de to første gangene, mens amerikaneren Chad Hedrick vant i 2004. I 1996 ble VM for enkeltdistanser holdt i byen.

Skøytemesterskap arrangert i Hamar[rediger | rediger kilde]

Skøyteløpere fra Hamar[rediger | rediger kilde]

Dag Fornæss vant NM, EM og VM i 1969. I VM i 1999 ble trønderen Eskil Ervik, bosatt i Hamar siden 1994, nummer tre. Ervik har dessuten vunnet en rekke enkeltdistanser i allround-EM. I 2005 ble Even Wetten verdensmester på 1000 meter. Amund Sjøbrend ble verdensmester i allround i 1981. Alle fire var medlem av Hamar Idrettslag. Det samme var 2/3 av Hadelandstrioen, Michael Staksrud og Hans Engnestangen gjennom store deler av karrieren. Nevnes må også Peter Sinnerud. Sinnerud var en lovende løper på 1890-tallet, men reiste til Amerika. I 1904 vendte han hjem, og vant både NM og VM med fire distanseseire. Da det ble kjent at han hadde deltatt i profesjonelle løp i USA, ble han fratatt titlene. I følge enkelte kilder ble avgjørelsen senere omgjort, men såvidt vites fikk Sinnerud aldri tilbake titlene offisielt. Sinnerud – som ble over 90 år gammel – ble siden en respektert størrelse i Hamars skøytemiljø, og en viktig hjelper for nederlandske løpere.

Lagidretter[rediger | rediger kilde]

Hamar har fire klubber på det øverste serienivået i Norge. Ishockeyklubben Storhamar Dragons spiller i Get-ligaen og har Hamar OL-Amfi som hjemmearena, og damelaget til Storhamar håndball spiller i Gildeserien. Hamarkameratene spiller i 1. divisjon fotball for herrer 2011, og damelaget til Fotballaget Fart spiller i 1. divisjon. Hamar Idrettslags bandylag spiller i den nest øverste divisjonen. Hamar Ruins spiller i 2. divisjon i amerikansk fotball, og ligger midt på treet der mens ungdomslagene til Ruins derimot har vunnet seriemesterskap og NM-gull.

Hver sommer arrangeres for øvrig Junioreliteturneringa (JET-turneringen) i Hamar. Dette er en fotballturnering mellom de fremste juniorlagene i landet, samt flere fra utlandet. Finalen spilles på Briskeby gressbane.

Idrettslag i kommunen[rediger | rediger kilde]

Individuelt[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble Vikingskipet brukt som sykkel-velodrom da Oslo arrangerte VM på sykkel. Jan Frode Andersen var en av Norges beste tennisspillere, mens Jan Egil Andresen er på herrelandslaget i langrenn.

Vang Skiløperforening har arrangert NM i langrenn seks ganger. Disse har gått på Gåsbu.

I kommunen finner man også Lierberget alpinsenter, som ligger i Vangsåsen ca. ti kilometer fra sentrum. Bakken har én heis og seks traseer, med en høydeforskjell på ca. 100 meter og bakkelengde på ca. 350 meter.

Hamar kommune har også motorsportarena. Vendkvern Motorbane som er kombinert grus og asfalt bane, hvor det blir kjørt både rallcross samt bilcrossløp. Banen blir driftet av NMK Hamar

Kjente hamarsinger[rediger | rediger kilde]

Se også Kategori:Personer fra Hamar kommune.
 


Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  2. ^ Samfunnsdel: Kommuneplan 2010-2022. Hamar kommune.
  3. ^ eklima.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gjerdåker, Brynjulv (1998). Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-994906-1-8. 
  • Lillevold, Eyvind (1949). Hamars historie. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-7404-005-8. 
  • Hamar kommune. Olstad, Jan Henrik - Prytz, Kåre - Sandberg, Per Øivind - Ødegaard, Ragnar (red.) (1989). Det skjedde... En dagbok fra Hamar 1849–1949. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-7518-001-5. 
  • Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. Haug, Jan - Mostue, Erik og Ødegaard, Ragnar (red.) (1998). Hamarboka - En byhistorie i bilder. Hamar. ISBN 82-990750-1-1 . 
  • Ramseth, Chr. (1899). Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899. Hamar: L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Hamar – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Hamar – sitater

Nyheter[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]