Flåmsbana

Flåmsbana
Tog på Flåm stasjon Foto: Alasdair McLellan
Info
Land	Norge
Type	Sidebane
System	Adhesjonsbane
Status	I drift
Utgangsstasjon	Myrdal stasjon
Endestasjon	Flåm stasjon
Antall stasjoner	11
Drift
Åpnet	1940
Eier	Jernbaneverket
Operatør(er)	Flåmsbana AS
Type trafikk	Turisttrafikk
Loktyper	NSB El. 17
Teknisk
Kjørestrøm	15 kV, 16,67 Hz
Sporvidde	1 435 mm (normalspor)
Lengde	20,2 km
Minste kurveradius	130 m
Største stigning	55 promille
Høydeforskjell	865,5 m
Broer	1
Tunneler	20

Flåmsbana

Kjosfossen

Flåmsbana er en sidebane til Bergensbanen mellom Myrdal stasjon og Flåm. Hele banen ligger i Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke. Stasjonene på Flåmsbana – i tillegg til Upsete stasjon på Bergensbanen – er de eneste jernbanestasjonene i Sogn og Fjordane.

Tunneler og banestrekning

Flåmsbana har 20 tunneler fra Myrdalsplatået, ned den stupbratte dalen og til bunnen av Flåmsdalen. Over en strekning på i alt 20,2 kilometer går 5,7 kilometer av den i tunnel. Det tilsvarer mer enn en fjerdedel av lengden på banen.

Fra Myrdalsplatået og ned til bunnen av Flåmsdalen er høydeforskjellen fra høyeste til laveste punkt på 865,5 meter, eller en stigning på 55,6‰ i snitt. Det gir omtrent en stigning på 1 meter per 18 meter kjørelengde, og dette gjør den til den nest bratteste normalsporede adhesjonsbane i Europa etter Hunsrückbanen i Tyskland.

Vendetunnelen går i sløyfer på flere nivåer og går inn og ut av fjellet. Disse er nødvendige for at stigningen ikke skal bli for voldsom for ordinær togtrafikk.

Av de 20 tunnelene på strekningen er hele 18 drevet for hånd. Hver meter kostet omtrent en måneds arbeid. I dag brukes ofte en fullprofilmaskin som borer en tunnel i profil i en operasjon om ikke fjellet er for hardt. Borte er minebor og dynamitt.

Linjekart

Tegnforklaring
V Vis veier
	0,00 km	Flåm (1940)	2 moh
		Kommunal vei ved Orøyane
		Europavei 16
		Kommunal vei ved Bruahølen
		Privat vei ved Vollsgjerdet
	1,60 km	Lunden (1942)	16 moh
		Privat vei ved Lunden
		Privat vei ved Heimdal
	2,99 km	Håreina (1940)	48 moh
		Kommunal vei ved Håreina
		Furuberget tunnel 424,0 m
		Spælemyren tunnel 24,6 m
		Privat vei ved Dalsbotn
	6,30 km	Dalsbotn (1942)	200 moh
		Nedre Dalsbotn tunnel 206,6 m
		Øvre Dalsbotn tunnel 154,3 m
		Høga tunnel 59,2 m
		Høga bru
		Kommunal vei ved Høga bru
		Timberheller tunnel 172,6 m
		Geithus tunnel 139,2 m
		Privat vei ved Sluppen
		Kommunal vei ved Berekvam
	9,69 km	Berekvam (1940)	345 moh
		Sjølskott tunnel 39,2 m
		Reppa tunnel 132,9 m
		Kommunal vei ved Storareppa
		Melhusgjelet tunnel 11,1 m
		Melhus tunnel 177,5 m
	11,80 km	Blomheller (1942)	458 moh
		Blomheller tunnel 1029,6 m
	13,86 km	Kårdal (1946)	557 moh
		Nåli tunnel 1341,5 m
		Kjosfoss tunnel 478,4 m
	15,80 km	Kjosfossen (1951)	670 moh
		Bakli tunnel 195,1 m
		22,7 m
		14,0 m
		Vatnahalsen vendetunnel 888,6 m
	18,00 km	Reinunga (1942)	767 moh
	19,07 km	Vatnahalsen (1940)	811 moh
		Rallarvegen
		Toppen nedre tunnel 79,9 m
		Toppen øvre tunnel 101,4 m
		Bergensbanen fra Oslo
	20,20 km	Myrdal	866 moh
		til Bergen

Historie

• Stortinget vedtok i 1908 at det skulle bygges en sidebane fra Bergensbanen til Sogn, uten at linjevalget var klart. Heller ikke om banen skulle bygges som en vanlig adhesjonsbane eller i kombinasjon med tannstangbane.
• Traseen Myrdal – Flåm ble bestemt i 1916 og banen skulle bygges som normalsporet bane. I 1923 ble det bestemt at banen også skulle bli elektrisk drevet.
• Anleggsarbeidene startet i 1923 og pågikk frem til 1947. På grunn av krigen ble det ikke foretatt noen offisiell åpning før etter krigen og i forbindelse med 40-årsjubileet i 1980 ble banen offisielt åpnet.
• Vanlig persontrafikk på Flåmsbana startet 10. februar 1941 med damplokomotiv.
• I oktober 1944 ble banen elektrifisert.

Siden 1. mars 1998 er Flåm Utvikling AS (eid av nærliggende kommuner og fylkeskommune) ansvarlig for persontrafikken på banen, med NSB som operatør.

• Banen har i dag minimal betydning som jernbane i «trafikal forstand». Det er turisttrafikken i sommerhalvåret som gir banen de aller største inntektene. Flåmsbana går igjennom dramatisk vestlandsnatur og passerer flere fosser, blant annet Kjosfossen.
• Flåmsbana er Norges 5. best besøkte turistattraksjon (2005) med 408 900 betalende passasjerer.

Flåmsbanemuseet

I den gamle stasjonsbyningen i Flåm er det opprettet et museum med gammelt anleggsutstyr og anleggsmateriell fra bygginga av såvel Flåmsbana som Bergensbanen. Adgang til museet er gratis for de som har kjøpt billett til Flåmsbana.

Litteratur

• Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004, s. 186–187. Norsk Jernbaneklubb, Oslo / Hamar. ISBN 82-90286-28-7.

Eksterne lenker

• Banens hjemmeside
• Historikken til Flåmsbana
• Flåmsbana - bygd 1923-1940 artikkel hos Sogn og Fjordane fylkesarkiv
• Flåmsbana på OpenStreetMap