Bergens historie
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Kronologisk |
| Geografisk |
Bergens historie deles inn i den gamle og den nye historien. Den gamle historien går nesten så langt tilbake som de første bosetningene av mennesker i Norge, mens den nyere historien går fra tusentallet da grunnlaget for byen Bergen ble grunnlagt til i dag.
I siste istid[rediger | rediger kilde]
I den siste istiden var Bergenshalvøya dekket av is i 100 000 år. Før denne glasiale perioden hadde det i 10-15 000 år vært en mellomistid. Det var antatt at den siste istiden hadde fjernet alle avsetninger fra dette tidligere tidsrommet. Men på begynnelsen av 1970-årene ble det oppdaget et felt langs Straumevegen ved Langegården på Fjøsanger, 10 moh., der det var mulig å studere tidsalder etter tidsalder i et snitt gjennom løsmassene fra mellomistiden. Havoverflaten den gang var 56 meter høyere enn i dag; det var sjøforbindelse mellom Puddefjorden og Nordåsvannet. Pollenanalyser viser at tregrensen var 300 meter høyere enn i dag, og det var stor mengder av planter som var mer varmekjære enn de som vokser i vår tid. For 10 000 år siden var den siste istiden over. Bergenshalvøya var isfri, unntatt noen mindre breer på Gullfjellet. På Vidden er det spor etter isens skuringer vest- og sørvestover. I Arnadalen går skuringsstripene i nordlig retning, fordi kalvingen fra Ulriken og Gullfjellet graviterte mot Arnavågen.
Første bosetning[rediger | rediger kilde]
I Årstad bydel er fundamentet til en av Norges eldste kongsgårder funnet like ved siden av Statsarkivet i Bergen, ved foten av fjellet Ulriken. Nedenfor, ved Store Lungegårdsvann, ligger en gravhaug fra 400-tallet bevart midt i et borettslag. Byen Bergen ble imidlertid først grunnlagt i 1070 av kong Olav Kyrre.
Vikingtid og maktsenter[rediger | rediger kilde]
Alrekstaðir[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Alrek
Absalon Pedersson Beyer forteller i sin bok Om Norgis Rige (1567) at stedet ved Vågen hvor byen først vokste frem, het Fagervik eller Hasselvik. Han refererer et sagn fra 900-tallet: «Og den tid Håkon Adalsteinsfostre hadde sitt kongelige sete stundom på Alrekstad, det man nå kaller Aarestad, og feet gikk her nede i byen som nå gårder og kålhager står, da ble det sagt for kongen, at her hørtes i jorden lyd av mennesker, likevis som mange skulle snakke sammen. Da kongen det hørte, ble han underlig derved og mente at det skulle bety noe ondt. Da svarte en gammel mann, nådigste herre, frykt intet, for det betyr intet ondt, men bemerker at til sin tid skal det bygges en fin stad, i hvilken skal brukes stor handel og vandel, som enn skjer på denne dag. Men etter kong Adelstens død da var Bergen først bygd av kong Olav Kyrre, aar efter Christi byrd 1090.» Her tidfester Absalon Bergens grunnleggelse til 1090, mens vi i dag holder 1070 for mer sannsynlig.[1]
I norrøn tid var Alrekstaðir navnet på området som nå heter Årstad. Alrekstad var en av de kongsgårdene langs den sørvestnorske kysten der Harald Hårfagre og hans etterfølgere tok opphold på 900-tallet, før det vokste frem byer i Norge. Etter slaget ved Fitjar på Stord omkring år 960 var kong Håkon den gode på vei til Alrekstad da han døde av banesår i Håkonshella.
Ifølge Snorre Sturlasons saga om Håkon den gode, etter slaget ved Fitjar:
- Kong Håkon gikk ut på langskipet sitt og lot binde om det såret han hadde fått, men blodet rant slik av det at de ikke kunne få det stanset, og da det lei på dagen, ble kongen svakere; han sa da at han ville seie nordover til gården sin på Ålrekstad... Og etter litt døde kong Håkon der på hella, samme sted som han var født.
Som kongssete var Alrekstad et viktig utgangspunkt for byutviklingen i Bergen. Årstadgeilen som går fra studenthjemmet Alrek bratt ned til Store Lungegårdsvann, er Bergens eldste gateløp. Navnet på Store Lungegårdsvann kommer av Lungegården, eiendommen til Vincens Lunge. I middelalderen het vannet Alrekstadvågen, etter kongsgården Ålrekstad.
I 26 år styrte Olav Kyrre landet fra Alrekstad. Kongsgården var landets hovedstad. Olav Kyrre styrte med visdom og fredsvilje i en tid med fremgang for landet. En tur til området der den gamle kongsgården lå, viser raskt at stedet har en strategisk plassering. I øst reiser den majestetiske Alreken (Ulriken) seg, i forgrunnen ligger Alrekstadvågen (= Store Lungegårdsvann), i nord Alrekstadvannet(= drikkevannskilden Svartediket). Sentralt i landskapet ligger «Skinnhosen» (i dag Puddefjorden). Det var på Alrekstad Olav Kyrre bestemte seg for å grunnlegge byen Bjørgvin. Her satt han og skuet utover Vågen, til området på Holmen, og planla bygging av den store Kristkirken, domkirken for hele Vestlandet.
På en sentral kongsgård som Alrek må det ha stått en trekirke i den eldste kristne tiden her i landet, kanskje alt i Håkon den godes dager. Senere stod det en stenkirke her, Det Hellige Kors' kirke som først nevnes i 1395, men som kanskje ble oppført allerede på 1100-tallet. Den ble revet på 1600-tallet, og steinene ble brukt til å bygge små murer langs Årstadgeilen. I 1277 testamenterte Magnus Lagabøte Alrekstad kongsgård til Nonneseter kloster. Eiendommen ble holdt i hevd til reformasjonen, da Vincens Lunge lot både kloster og kongsgård forfalle. På 1800-tallet var Årstadvollen eksersérplass. I 1898 kjøpte Bergen kommune området.
Søndag 10. september 2000 ble en minneplate avduket ved inngangspartiet til Alrekstad skole, støttet av Årstad menighet og Årstad skole.
Grunnleggelse og middelalder[rediger | rediger kilde]
Grunnleggelsen[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Bergen (Bjørgvin) fikk rettigheter som kjøpstad av Olav Kyrre i 1070. Gitte Hansen kom i sin dr.art.-avhandling (2004) til at byen trolig ble grunnlagt som handelssted i 1020 eller 1030 av Olav den Hellige eller av Knut den Mektige. Ifølge Hansen var byen i årene før 1070 ingen suksess fordi de lokale stormenn nølte med å ta i bruk de tildelte plassene.[3][4] I kong Øysteins regjeringstid ble byen bygget tidlig på 1100-tallet og aktiviteten i byen økte. I 1135 omtales den i utlandet som by. Handel og varebytte med utlandet var bakgrunn og motiv for bydannelsen. Utvidelsen av handelen med utlandet og med Nord-Norge på 1100-tallet ga Bergen en særstilling i Norge. Da Håkon Håkonsson i tillegg gjorde byen til hovedstad i 1250 og førte vestorientert politikk (mot øyene i Atlanterhavet) var Bergen klart etablert som Norges ledende by. Bergens rolle i utenrikshandelen ble styrket da tyske kjøpmenn i 1294 fikk forbud mot å drive handel nord for Bergen og i 1310 ble forbudet utvidet til alle utlendinger.[5]
Byen overtok etter Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet frem til 1314, da denne funksjonen ble flyttet til Oslo. På 1100-tallet var Bergen den folkerikeste byen i Norden. År 1300 regner man med at det kan ha vært ca. 7 000 innbyggere i Bergen, ca. 3 000 i Nidaros, ca. 2 000 Oslo og ca. 1 500 i Tønsberg.[6] Kåre Lunden oppgir folketallet i byen rett før svartedauden til 2500, da Oslo på samme tid hadde 1500 innbyggere og Tunsberg med Berget hadde 1500. Lunden mener at Bergens særstilling i folketall kom senere.[7] På denne tiden hadde mellomstore byer i Europa 5 000 – 10 000 innbyggere, og Bergen var den eneste norske byen av slik størrelsesorden. London og Paris hadde omkring 25 000 innbyggere i 1050. Palermo i emiratet Sicilia og Cordoba i al-Andalus var trolig de eneste europeiske byer med over 100 000 innbyggere omkring år 1000-1100.[8] Den danske kulturhistorikeren Troels-Lund anser at den fremdeles på 1600-tallet var «afgjort Nordens største By». Han anslår at den hadde ca. 15 000 innbyggere, fulgt av København med 13 000, mens Trondheim, Norges nest største by, hadde ca. 5 000 innbyggere.[9] I 1814 var Bergen storbyen som sendte fire representanter til Eidsvoll, mens Christiania (Oslo), Trondheim og Kristiansand sendte to hver. Men to år senere passerte Christiania Bergen, både i folketall og innflytelse.[10]
Utdypende artikkel: Olav III Kyrre
Byvåpenet[rediger | rediger kilde]
Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGEIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE», og den andre med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.
Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på syv fjell i gull.
Bjørgvin bispedømme[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bjørgvin bispedømme
Bjørgvin bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer. Bispesetet ble opprettet på Selja på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dag Vestland fylke. Sunnmøre ble en del av del nye Møre bispedømme i 1983.
Bergen domkirke er en langkirke fra 1150 som i dag fungerer som byens domkirke.
Kirken er en langkirke i stein med sideskip og skrudhus. Første gang en hører om den er i 1181, da den ble kalt Olavskirken i Vågsbunnen. Den var også viet til Olav den hellige.
Mariakirken (eller Tyskekirken) er en langkirke fra 1180, som regnes som Bergens eldste kirke. Kirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken. Kirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Det er identifisert 5 ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet Urda på Bømlo har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd har levert mye stein og noe fra Hana i Vaksdal. Kirken har 310 sitteplasser. Basilika med to vesttårn, bygd 1140-80, romansk stil med gotisk kortilbygg
Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var dominerende i Bergen på 1100-tallet hvilket var klassisk romansk. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund. Kortypen finnes bl.a. i Lund domkirke, som var Norges erkebiskopkirke (1104–1152) da Mariakirken ble bygget.
Slaget i Bergen 1181[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Slaget i Bergen 1181
Etter å ha kommet til Bergen i slutten av juni 1180, overvintret Sverre og birkebeinerne i byen. Befolkningen ble tiltagende fiendtlig, og birkebeinerne måtte holde seg innenfor byens grenser. De visste derfor ikke stort om hva som foregikk rundt om på Vestlandet.
Den 24. februar 1181, i den andre uken av langfasten etter den eldre kalender (etter vår kalender mars 1181), oppdaget Sverres vakter i nattemørket langskip på vei inn i Vågen. Alarmen gikk, og birkebeinerne trodde at det var Magnus Erlingsson som kom med en hær. De forvirrede birkebeinerne var spredt rundt i byen, slik at Sverre var tvunget til å drar opp til Alrekstad for å finne sine menn. Der fikk han vite at det ikke var hærmenn, men en bondehær som var kommet til Bergen.
Jon Kurtiza hadde satset på et overraskelsesangrep for å drive vekk birkebeinerne uten å komme inn i harde kamper, men det mislyktes. I stedet for å toge inn mellom bygningene i byen, gikk deler av bondehæren på land ved Nordnes, mens en del kom til Holmen på den andre siden av Vågen, der Kristkirken og kongsgården lå. Sverre besluttet nå å dra ned til byen og samle mennene ved kirkene.
Ved Allehelgenskirken i Vågsbunnen fylket Sverre birkebeinerne til en hær som rykket ut på vollene til Nordnes hvor størsteparten av bondehæren var. Jon Kurtiza hadde samlet vossinger, osterøyinger og nordhorder, kanskje så mange som opptil tusen mann, og åpenbart flere enn birkebeinerne.
Ved daggry gikk birkebeinerne til angrep med et voldsomt bombardement av piler og kastespyd som raskt satte skrekk i bøndene. De var ikke forberedt på et så plutselig utfall av Sverres menn. Birkebeinerne nærmest massakrerte bøndene. Mange hoppet i sjøen for å komme seg ut til skipene, og mange druknet underveis. Styrken på Holmen der Jon Kurtiza var kommet med sitt skip, ble også slått tilbake. Restene av bondehæren rodde ut av Vågen, etterlot seg kanskje hundrer av drepte, mens de overlevende etterhvert fikk grid av Sverre. Han seilte kort tid etterpå rundt om i Hardanger og Hordaland for å tukte bøndene, men de fleste godtok ikke dette og rømte østover til Viken. Samtidig var Magnus Erlingsson kommet fra Danmark til Viken som fremdeles var under hans kontroll.
Byloven av 1276[rediger | rediger kilde]
Øvregaten var en av de fire fjerdingene byen var delt i etter byloven av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: Bryggen, Øvregaten, Vågsbunnen (Korskirkens kvarter) og Stranden.[11]
Etter reformasjonen[rediger | rediger kilde]
Ved riksmøtet i København i 1536 foranlediget av Christian III, ble Norge et lydrike under Danmark. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet. Uten en slik kongelig intervensjon er det mye mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland. Reformasjonen i Norge skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus. Under "400-årsnatten" med Danmark var alt i hele landet på dansk, også i Bergen. Men er etter unionen grunnla Ole Bull det første norske teater, Det norske Theater i Bergen, og senere kom Den Nationale Scene.
Det var mye vold i Bergen på 1500- og 1600-tallet. Det ble begått ca. fem drap per år i 1560-årene. Det betyr ett drap per 1200 innbyggere, langt høyere enn for eksempel i dagens New York. Byen hadde også en egen bøddel på retterstedet Nordnes, og det var her blant andre Anne Pedersdotter, enken etter Absalon Pedersson Beyer ble brent på bålet som heks i 1590.[12]
Slaget på Bergens våg[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Slaget på Bergens våg
Slaget på Bergens våg sto 2. augustjul./ 12. august 1665greg.. En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti verdifulle skip fra Ostindia, søkte tilflukt i Bergens nøytrale havn, da de ble forfulgt av engelske krigsskip. England og De forente Nederlandene var på den tida i krig med hverandre, og Frederik III var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet. Beskjeden kom for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen på Domkirken i Bergen som minne fra dette slaget.
Slaget ved Alvøen[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Slaget ved Alvøen
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen, like sørvest for Bergen.
Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
Slaget varte i vel en time og endte med at fregatten flyktet nordover ut Hjeltefjorden. Engelskmennene mistet totalt 12 mann, og skipet fikk store materielle skader. Blant de falne var skipssjefen selv. De norske tapene skrev seg til fem mann, i tillegg til flere sårede. Trefningen fikk betydning da en så at små kanonbåter kunne bekjempe større fartøy innenskjærs langs norskekysten.
Hansaforbundet[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Hansaforbundet
Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe som Bryggen i Bergen minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.
Det er estimert at av en befolkning på rundt 10 000 i middelalderens Bergen, var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet. Hansaforbundet hadde fire hovedkontorer i byer som ikke var tilsluttet Hansaforbundet, disse lå i London, Brugge, Bergen og Novgorod. Bergen var altså ingen hansaby, men sete for ett av fire hanseatiske kontorer. Det fantes derimot utallige mindre kontorer spredt over hele Østersjø-området, men disse ble kalt faktorier. Det fantes også faktorier i Oslo og Tønsberg. Kontoret i Bergen håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Kontorene i London og Brugge hadde sin hovedvirksomhet i tøy- og ullhandel, mens det fra Novgorod ble sendt ut mye pelsverk, rav, korn og tømmer.
Rådhusene i byen stammer fra den hanseatiske tiden. Det er to rådhus, og det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen hvor de har vært holdt siden 1561.
Bryggen i Bergen[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bryggen i Bergen
Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Strøket, som også ble kalt Tyskebryggen fra 1857, grenser mot Bergenhus langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront. Det omfatter da også de handelsgårdene av mur som ble bygget etter en regulering i 1901 og etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. I den forbindelse rev man en rekke av tregårdene fra hansatiden, men eieren av den gården, som i dag inneholder Hanseatisk Museum, ville ikke selge, og derfor er denne bevart. I 2006 hadde Bryggen et besøkstall på 583 510.
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Det Hanseatiske Museum i Bergen ligger i Finnegaarden 1 A og forteller om den hanseatiske tiden .
Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen, og den ble oppført etter brannen i 1702, da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden var Det tyske kontors største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag, 26. juni 1872, er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kong Oscar II) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans, Christian Koren Wiberg (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving da Nye Bryggen ble bygget. Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe og viser slektskap med Kjøttbasaren som arkitekten fikk tegnet like ved. I 1901 fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering.
Finnegaarden ble fredet i 1927. I 1979 kom Finnegaarden med på UNESCOs verdensarvliste, sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitekt Øivind Maurseth.
Bak Bryggen ved Mariakirken ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 1937–1938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase som har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Norge var nøytralt ved utbruddet av andre verdenskrig, men ble invadert av Tyskland i Operasjon Weserübung den 9. april 1940. Bergensdelen av operasjonen var frontet av de tyske krysserne Königsberg og Köln, og bestod av rundt 1900 soldater. Kvarven fort var bemannet med 33 offiserer og 279 korporaler og menige. Fortet skjøt mot skipene da de seilte inn mot Bergen kl. 3:58 om natten. Det ble umiddelbart innlysende hvor utdatert og dårlig vedlikeholdt kanonene var; en av de få granatene som traff, gikk ikke av, for eksempel. Skipene besvarte ikke ilden med annet enn den morsekodete meldingen «stop shooting!» Telegrafisten ringte til kommandanten[trenger referanse] og spurte om de skulle stoppe og skyte, og kommandanten svarte med «Visst faen skal dere skyte».[trenger referanse] Kvarven fort ble tatt kort tid etter, delvis grunnet soldatenes dårlige kamptrening.[trenger referanse]
Tysk okkupasjon[rediger | rediger kilde]
Tysk marinepersonell bemannet Kvarven fort resten av krigen og gjorde den til del av deres Festung Bergen[trenger referanse], som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte invasjon. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert.
Eksplosjonen på Vågen[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Eksplosjonen på Vågen
Eksplosjonen på Vågen er den vanlige betegnelsen på en eksplosjonsulykke i Bergen den 20. april 1944. Det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kom i brann og detonerte ved festningskaien klokken 0839.
Minst 98 mennesker ble drept, 4 800 skadet, 131 hus forsvant, 117 hus ble så sterkt skadet at de måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet, mens 3 500 hus fikk mindre skader. Viktige historiske bygninger som Nykirken, Tollboden, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen ble sterkt skadet, men ble senere restaurert.
Bombingen av Laksevåg[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bombingen av Laksevåg
Bombingen av Laksevåg var en av de største enkeltstående tragediene som rammet Norge under den andre verdenskrig. Onsdag 4. oktober 1944 gikk britiske bombefly til angrep på tyskernes ubåtbunker i Nordrevågen på Laksevåg. Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole.
Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93 Handley Page Halifax og 47 Avro Lancaster bombefly, samt 12 Mosquito jagerbombere som eskorte. Totalt deltok over 1 000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av en time ble totalt 1 432 bomber sluppet over Laksevåg.
Den store røykutviklingen fra bombenedslagene gjorde det vanskelig å skjelne bombemålet fra vanlig bebyggelse, og kombinert med stor høyde ble resultatet en av de største enkeltkatastrofene i Norge under den andre verdenskrig.
Bybranner[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bybranner i Bergen
Byen har blitt hjemsøkt av bybranner flere ganger opp gjennom historien, helt siden Olav Kyrre grunnla den i 1070. Den største var Bergensbrannen 1916 som fant sted 15. til 16. januar 1916, da store deler av byen gikk med. Med unntak av husene på Rådstuplassen ble alle bygningene i strøket Bergen sentrum ødelagt i brannen. 380 bygninger gikk tapt, og 2700 mennesker ble hjemløse.
Etter 1945[rediger | rediger kilde]
Bergen har utviklet seg mye etter andre verdenskrig. Bergen var et eget amt fra 1831 og fylke fra 1919 til 1972, da kommunen ble utvidet med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane og innlemmet i Hordaland fylke. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen allerede i 1915, Gyldenpris avstått fra Laksevåg i 1921, og Fyllingsdalen fra Fana i 1955.
Kommunen utgjør domsmyndighetsområdet til Bergen tingrett under Gulating lagdømme, og omfatter Bergen domprosti, Fana prosti og Åsane prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Kommunen deltar internasjonalt i Hansabysamarbeidet Union of Baltic Cities og i Organization of World Heritage Cities, og lokalt i Regionrådet Bergen og Omland, som er Norges største i folketall.
Tusenårssted[rediger | rediger kilde]
Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millenniumskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen fra 1153, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228. Den er prostikirke i Fana prosti og blir nå restaurert både innvendig og utvendig. Det meste av arbeidet var fullført sommeren 2008, og blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut.
Storbyen Bergen[rediger | rediger kilde]
Bergens bydeler, folkemengde pr. 1. januar 2011.[13]
| Arna | 12 680 |
| Bergenhus | 38 544 |
| Fana | 38 317 |
| Fyllingsdalen | 28 844 |
| Laksevåg | 38 391 |
| Ytrebygda | 25 710 |
| Årstad | 37 614 |
| Åsane | 39 534 |
| Totalt | 260 392 |
|---|
Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutvikling i Bergen siden 1801 per 1. januar:
| År | Befolkning |
|---|---|
| 1801 | ca. 20 000 |
| 1951 | 112 910 |
| 2001 | 230 948 |
| 2008 | 247 746 |
| 2011 | 260 392 |
| 2020* | 285 000 |
- Prognose
Kort historisk oversikt[rediger | rediger kilde]
| Årstall | Hendelse |
|---|---|
| 1070 | Kong Olav III Kyrre setter kjøpstad i Bergen. |
| 1110 | Øystein Magnusson grunnlegger Munkeliv kloster. |
| 1134 | Harald Gille nedkjemper og lemlester samkongen Magnus Sigudsson. |
| 1163 | Biskopen flytter fra Selja til Bergen. |
| 1171 | Første skriftlige omtale av Bergen. |
| 1194 | Sverre Sigurdsson blir kronet. |
| 1198 | Sverre Sigurdsson lyses i bann. Bergenssommeren ender med slag på Jonsvollene mellom bagler og birkebeiner. Byen blir svidd av. |
| 1247 | Håkon Håkonsson kronet av Vilhelm av Sabina. |
| 1248 | Storbrann – Holmen, Sverresborg, og 11 kirker ødelagt. |
| 1250 | Håkon Håkonsson slutter handelskontrakt med Lübeck. |
| 1259 | Hageanlegg på Holmen. Første tyske vintersitter på Bryggen. |
| 1261 | Magnus Håkonsson vies til prinsesse Ingeborg av Danmark. Håkonshallen er tatt i bruk. |
| 1263 | Håkon Håkonsson seiler fra Eidsvåg til Herdlevær. og drar med siste leidangsoppbud mot Skottland og faller. |
| 1273 | Kastellet (det senere Rosenkrantztårnet) fullført på Holmen. |
| 1276 | Byloven vedtas. |
| 1299 | Håkon Magnusson blir konge; sidestiller Oslo som residensby. |
| 1302 | Baron Audun Hugleiksson hengt på Nordnes. |
| 1349 | Svartedauden kommer til Bergen med en engelsk skute. |
| 1360 | Det tyske kontor opprettet kort tid før. |
| 1393 | Vitaliebrødrene hjemsøker byen. |
| 1413 | Storbrann, 7 kirker ødelagt. |
| 1428 | Vitaliebrødrene under Bartholomeus Voet plyndrer byen på oppdrag av Hanseatene. |
| 1429 | Ny plyndring av Voet, trass i norsk motstand denne gang. |
| 1450 | Tyske skomakere får privilegiebrev av Christian I av Danmark og Norge. |
| 1455 | Hanseatene stormer og brenner Munkeliv kloster, og dreper høvedsmann Olav Nilsson. |
| 1529 | Eske Bille river Apostelkirken på Holmen. |
| 1531 | Eske Bille river Kristkirken på Holmen. |
| 1536 | Thord Røed ødelegger resten av Munkeliv kloster. |
| 1556–58 | Christoffer Valkendorf tukter tyskerne og får bukt med håndverkerne; flytter Torget fra Bryggen og gir sitt nybygde hus til byen som ny rådstue. |
| 1557 | Gjeble Pederssøn, den første reformerte biskop dør. |
| 1558 | Første steinsatte gate vestover fra Domkirken gir brukbar landverts forbindelse fra øst til vest. |
| 1565 | Erik Rosenkrantz bygger Muren og får Sandviken i makeskifte mot allmenningen som ble regulert vestenfor bygningen og var lagt opp som hage for lensherren. |
| 1567 | Rosenkrantztårnet fullført for andre gang. |
| 1582 | Sentrale bystrøk og stransiden brenner. |
| 1600 | En farsott krever over 3000 menneskeliv. |
| 1618 | En ny farsott fører til 4000 dødsfall. |
| 1623 | 4 kirker og rådstuen brenner. |
| 1628 | Stadsporten fullført. |
| 1629 | Brann på strandsiden. |
| 1646 | Dybesund gjenfylles og gir god forbindelse mellom østre og vestre bydel. |
| 1665 | Sjøslag på Vågen mellom engelsk og nederlandsk østindiaflåte. |
| 1675 | 104 hus ødelagt i brann i Øvregaten. |
| 1679 | 15 eligerte menn utpekt til å styre byen. |
| 1684 | Ludvig Holberg blir født på Nordnes. |
| 1686 | 231 gårder, 218 sjøboder, og 216 loft ødelagt av brann mellom Murallmeningen og Nykirken. |
| 1692 | Bergen får sin første politimester.[14][15] |
| 1702 | Storbrann legger 9/10 av byen i aske. |
| 1717 | Dorothe Engelbretsdotter dør. |
| 1735 | Bergen får landets første havnefogd. |
| 1751 | Strekningen Torget-Rådhuset herjes av brann. |
| 1756 | Strekningen Torget-Nordnes herjes av brann; Nykirken, St. Pauls kirke, Tollboden og 1500 bygninger, hvorav 1000 bolighus blir ødelagt. |
| 1765 | Strilekrigen. |
| 1771 | Brann i strøket Murallmeningen-Holbergsallmeningen. |
| 1794 | Det dramatiske Selskab stiftes |
| 1796 | 31 britiske fartøyer med verdifulle laster blir prisedømt. |
| 1800 | Komediehuset på Engen blir tatt i bruk. |
| 1808 | Den britiske fregatten "The Tartar" i kamp med norsk flotilje ved Alvøen. |
| 1814 | Det Tumultuariske Optrin |
| 1840 | Katedralskolen flytter inn i nybygg. |
| 1848–49 | Koleraepidemien fører til 1849 dødsfall, og Assistentkirkegården innvies. |
| 1850 | Ole Bulls Norske Teater åpner i Komediehuset. Hans Tank og hustrus skole åpner i Kong Oscars gate. |
| 1851 | Det Bergenske Dampskibsselskab stiftes. Gamle Nygårdsbro tas i bruk. |
| 1853 | Bergens Sjømannskole åpner. |
| 1855 | Vannledningen fra Svartediket blir tatt i bruk. Bergens Privatbank og Bergens Mekaniske Værksted grunnlegges. Storbrann i sentrum |
| 1856 | Bergens Gassverk starter sin virksomhet. |
| 1860 | De første tørrmurte kloakker blir anlagt. |
| 1865 | Bergens Museums bygning fullføres. |
| 1868 | "Potetkrigen" fører til sammenstøt ved Rådhuset. Minnesmerke over W. F. K. Christi, Norges første offentlige statue, avdukes. |
| 1872 | Bergen Offentlige Bibliotek åpner. |
| 1873 | Gerhard Henrik Armauer Hansen påviser Leprabasillen. |
| 1875 | Bergen tekniske skole åpner. |
| 1877 | Domkirkens og Korskirkens landssogn blir innlemmet i Bergen. |
| 1878 | Bergen Billedgalleri åpner. |
| 1881 | Første byggingstrinn av Nygårdsparken er ferdig. |
| 1882 | Bergens Turnforening stiftes. Byens telefonselkap starter driften. |
| 1883 | Vossebanen åpner. |
| 1890 | Første lagting i Bergen åpner i Kong Oscars gate 44. |
| 1894 | Posthuset åpner i Allehelgens gate. Elektrisk drevet ferge starter trafikk på Vågen. |
| 1897 | Bergen får sporvei. |
| 1900 | Fiskeristyret (senere Fiskeridirektoratet) starter sin virksomhet. |
| 1901 | Storbrann fra Murallmeningen og nordover. En havneplan blir vedtatt. |
| 1903 | Bergen får sin første kino. |
| 1909 | Bergensbanen åpner. Teaterbygningen på Engen fullføres. |
| 1912 | Haukeland Sykehus åpner. |
| 1913 | Jernbanestasjonen i Strømgaten blir tatt i bruk. |
| 1915 | Kommunesammenslåing Årstad-Bergen. |
| 1916 | Den store Bergensbrannen legger hele sentrum i aske. |
| 1918 | Fløibanen åpner. |
| 1919 | Brann Stadion innvies. |
| 1920 | Møhlenpris idrettsplass blir tatt i bruk. |
| 1921 | Gyldenpris blir avstått fra Laksevåg og innlemmet i Bergen. |
| 1924 | Skansemyren idrettsplass (åpnet 1896) tas i bruk som Nordens eneste spesialbane for friidrett. |
| 1928 | Landsutstillingen i Bergen blir avholdt. |
| 1936 | Norges handelshøyskole åpner. |
| 1938 | Byen får veiforbindelse med Hardanger, og med landets øvrige veinett ved opprettelsen av bilfergen Folgefonn mellom Ålvik og Kinsarvik. |
| 1944 | Eksplosjonen på Vågen raserer store deler av byen. |
| 1948 | Universitetet i Bergen blir opprettet. |
| 1949 | Friluftsmuseet Gamle Bergen åpner. |
| 1953 | Festspillene avholdes for første gang. |
| 1955 | Fyllingsdalen blir innlemmet i Bergen fra Fana. Halvparten av Bryggen brenner. Bergen lufthavn, Flesland blir offisielt åpnet. |
| 1956 | Puddefjordsbroen og Eidsvågtunnelen blir tatt i bruk. |
| 1961 | Ulriksbanen åpner. |
| 1964 | Ulrikentunnelen åpner. |
| 1966 | Siste trikkelinje blir nedlagt. |
| 1971 | Sotrabrua tas i bruk. |
| 1972 | Arna, Fana, Laksevåg, og Åsane blir sammensluttet med Bergen, samtidig som at kommunen ikke lenger er eget fylke. |
| 1978 | Grieghallens offisielle åpning. Nye Nygårdsbro står ferdig. |
| 1980 | Arnanipatunnelen står ferdig. |
| 1984 | ByGarasjen tas i bruk og Nygårdshøydetunnelen fullføres. |
| 1985 | Lagunen Storsenter åpner. |
| 1987 | Bystasjonen åpnes. |
| 1989 | Høyteknologisenteret åpnes. |
| 1992 | Askøybrua, Damsgårdstunnelen, og Olsviktunnelen tas i bruk. |
| 1994 | Nordhordlandsbrua tas i bruk. |
| 1997 | Osterøybrua tas i bruk. |
| 2006 | Utvidelse av Fritz C. Riebers vei fra to til fire felt. |
| 2008 | Nye Nygårdsbro II tas i bruk |
| 2010 | Bybanen i Bergen tas i bruk |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gustav Brosing: Bergen – en by i vekst (s.13-14), utgitt av A/S Paal Kahrs, Garnæs trykkeri, Bergen 1964
- ^ Øye, Ingvild (1998). Middelalderbyens agrare trekk. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289758.
- ^ Gripsrud, Silje (8. juni 2004). «Bergen femti år før Olav kyrre». pahoyden.no (norsk). Arkivert fra originalen 27. februar 2020. Besøkt 27. februar 2020.
- ^ NRK (7. juni 2004). «Bergens historie må skrives om». NRK. Besøkt 27. februar 2020. «I avhandlingen argumenteres det for at Bergen ble grunnlagt som et handelsknutepunkt en gang på 1020- eller 1030-tallet enten av Olav Haraldsson (Den Hellige) eller av Knut den Mektige.»
- ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. s. 7, 30. ISBN 8257310360.
- ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
- ^ Lunden, Kåre (1995). Norge under Sverreætten: 1177-1319 : høymiddelalder. Oslo: Cappelen. ISBN 8202153336.
- ^ De Long, J. B., & Shleifer, A. (1993). Princes and merchants: European city growth before the industrial revolution. The Journal of Law and Economics, 36(2), 671-7
- ^ Gustav Brosing: Bergen – en by i vekst (s. 21-22)
- ^ Gustav Brosing: Bergen – en by i vekst (s.95)
- ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859.
- ^ Norgeshistorie.no, Finn Erhard Johannessen: «Bergensbildet fra 1581» Hentet 5. des. 2016
- ^ Folkemengde, etter kjønn og alder. Bergen. Bydel. 1. januar 2008.
- ^ Jørgensen, Jørn-Kr (28. september 2014). «Peder Paulsen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 8. februar 2020.
- ^ Jørgensen, Jørn-Kr (28. september 2014). «Heinrich Blat». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 9. februar 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (nb) Bergen byleksikon på nett, om Bergen og byens historie
- (nb) Bergensbildet fra 1581, artikkel hos Norgeshistorie.no
| Historie | |
|---|---|
| Geografi | |
| Politikk og administrasjon | |
| Kultur og samferdsel | |
| Relaterte artikler | |
Storbyer i Norges historie | ||
|---|---|---|
 | ||