Bergens historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bergens historie deles inn i den gamle og den nye historien. Det er en veldig omfattende historie, spesielt i nyere tid. Den gamle historien går nesten så langt tilbake som de første bosetningene av mennesker i Norge, mens den nyere historien går fra tusentallet da grunnlaget for byen Bergen ble grunnlagt til i dag.

Under siste istid[rediger | rediger kilde]

Under den siste istid var Bergenshalvøya dekket av is i 100 000 år. Før denne glasiale perioden hadde det i 10-15 000 år vært en mellomistid. Det var antatt at den siste istiden hadde fjernet alle avsetninger fra dette tidligere tidsrommet. Men på begynnelsen av 1970-årene ble det oppdaget et felt langs Straumevegen ved Langegården på Fjøsanger, 10 moh., der det var mulig å studere tidsalder etter tidsalder i et snitt gjennom løsmassene fra mellomistiden. Havoverflaten den gang var 56 meter høyere enn i dag; det var sjøforbindelse mellom Puddefjorden og Nordåsvannet. Pollenanalyser viser at tregrensen var 300 meter høyere enn i dag, og det var stor mengder av planter som var mer varmekjære enn de som vokser i vår tid. For 10 000 år siden var den siste istiden over. Bergenshalvøya var isfri, unntatt noen mindre breer på Gullfjellet. På Vidden er det spor etter isens skuringer vest- og sørvestover. I Arnadalen går skuringsstripene i nordlig retning, fordi kalvingen fra Ulriken og Gullfjellet graviterte mot Arnavågen.

Første bosetning[rediger | rediger kilde]

I Årstad bydel er fundamentet til en av Norges eldste kongsgårder funnet like ved siden av Statsarkivet i Bergen, ved foten av fjellet Ulriken. Nedenfor, ved Store Lungegårdsvann, ligger en gravhaug fra 400-tallet bevart midt i et borettslag. Byen Bergen ble imidlertid først grunnlagt i 1070 av kong Olav Kyrre.

Vikingtid og maktsenter[rediger | rediger kilde]

Alrekstaðir[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Alrek

Minneplaten ved inngangen til Alrekstad Skole.
Nonneseter kapell ble reddet av Fortidsminneforeningen 1891. (Foto: Nina Aldin Thune)

Absalon Beyer forteller i sin bok Om Norgis Rige (1567) at stedet ved Vågen hvor byen først vokste frem, het Fagervik eller Hasselvik. Han referer et sagn fra 900-tallet: «Og den tid Håkon Adalsteinsfostre hadde sitt kongelige sete stundom på Alrekstad, det man nå kaller Aarestad, og feet gikk her nede i byen som nå gårder og kålhager står, da ble det sagt for kongen, at her hørtes i jorden lyd av mennesker, likevis som mange skulle snakke sammen. Da kongen det hørte, ble han underlig derved og mente at det skulle bety noe ondt. Da svarte en gammel mann, nådigste herre, frykt intet, for det betyr intet ondt, men bemerker at til sin tid skal det bygges en fin stad, i hvilken skal brukes stor handel og vandel, som enn skjer på denne dag. Men etter kong Adelstens død da var Bergen først bygd av kong Olav Kyrre, aar efter Christi byrd 1090.» Her tidfester Absalon Bergens grunnleggelse til 1090, mens vi i dag holder 1070 for mer sannsynlig.[1]

I norrøn tid var Alrekstaðir navnet på området som nå heter Årstad. Alrekstad var en av de kongsgårdene langs den sørvestnorske kysten der Harald Hårfagre og hans etterfølgere tok opphold på 900-tallet før det vokste frem byer i Norge. Etter slaget ved Fitjar på Stord omkring år 960 var kong Håkon den gode på vei til Alrekstad da han døde av banesår i Håkonshella.

Ifølge Snorre Sturlassons saga om Håkon den gode, etter slaget ved Fitjar:

Kong Håkon gikk ut på langskipet sitt og lot binde om det såret han hadde fått, men blodet rant slik av det at de ikke kunne få det stanset, og da det lei på dagen, ble kongen svakere; han sa da at han ville seie nordover til gården sin på Ålrekstad... Og etter litt døde kong Håkon der på hella, samme sted som han var født.

Som kongssete var Alrekstad et viktig utgangspunkt for byutviklingen i Bergen. Årstadgeilen som går fra studenthjemmet Alrek bratt ned til Store Lungegårdsvann, er Bergens eldste gateløp. Navnet på Store Lungegårdsvann kommer av Lungegården, eiendommen til Vincens Lunge. I middelalderen het vannet Alrekstadvågen etter kongsgården Ålrekstad.

I 26 år styrte Olav Kyrre landet fra Alrekstad. Kongsgården var landets hovedstad. Olav Kyrre styrte med visdom og fredsvilje i en tid med fremgang for landet. En tur til området der den gamle kongsgården lå, viser raskt at stedet har en strategisk plassering. I øst reiser den majestetiske Alreken (Ulriken) seg, i forgrunnen ligger Alrekstadvågen (= Store Lungegårdsvann), i nord Alrekstadvannet(= drikkevannskilden Svartediket). Sentralt i landskapet ligger «Skinnhosen» (i dag Puddefjorden). Det var på Alrekstad Olav Kyrre bestemte seg for å grunnlegge byen Bjørgvin. Her satt han og skuet utover Vågen, til området på Holmen, og planla bygging av den store Kristkirken, domkirken for hele Vestlandet.

På en sentral kongsgård som Alrek må det ha stått en trekirke i den eldste kristne tiden her i landet, kanskje alt i Håkon den godes dager. Senere stod det en stenkirke her, Det Hellige Kors' kirke som først nevnes i 1395, men som kanskje ble oppført allerede på 1100-tallet. Den ble revet på 1600-tallet, og steinene ble brukt til å bygge små murer langs Årstadgeilen. I 1277 testamenterte Magnus Lagabøte Alrekstad kongsgård til Nonneseter Kloster. Eiendommen ble holdt i hevd til reformasjonen, da Vincens Lunge lot både kloster og kongsgård forfalle. På 1800-tallet var Årstadvollen eksersérplass. I 1898 kjøpte Bergen kommune området.

Søndag 10. september 2000 ble en minneplate avduket ved inngangspartiet til Alrekstad skole, støttet av Årstad menighet og Årstad skole.

Grunnleggelse og middelalder[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelsen[rediger | rediger kilde]

Scholeusstikket fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 og overtok etter Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet frem til 1314, da denne funksjonen ble flyttet til Oslo. På 1100-tallet var Bergen den folkerikeste byen i Norden. År 1300 regner man med at det kan ha vært ca. 7 000 innbyggere i Bergen, ca. 3 000 i Nidaros, ca. 2 000 Oslo og ca. 1 500 i Tønsberg.[2] På denne tiden hadde mellomstore byer i Europa 5 000 – 10 000 innbyggere, og Bergen var den eneste norske byen av slik størrelsesorden. Den danske kulturhistoriker Troels-Lund[3] anser at den fremdeles på 1600-tallet var «afgjort Nordens største By». Han anslår at den hadde ca. 15 000 innbyggere, fulgt av København med 13 000, mens Trondheim, Norges nest største by, hadde ca. 5 000 innbyggere.[4] I 1814 var Bergen storbyen som sendte fire representanter til Eidsvoll, mens Christiania (Oslo), Trondheim og Kristiansand sendte to hver. Men to år senere passerte Christiania Bergen, både i folketall og innflytelse.[5]

Utdypende artikkel: Olav III Kyrre

Byvåpenet[rediger | rediger kilde]

Bergens byvåpen i 1299
Bergens byvåpen i 1299
Bergens byvåpen i 1531
Bergens byvåpen i dag

Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGEIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE», og den andre med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på syv fjell i gull.

Bjørgvin bispedømme[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bjørgvin bispedømme

Bjørgvin bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer. Bispesetet ble opprettet på Selja på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dag Sogn og Fjordane og Hordaland fylker, etter at Sunnmøre ble en del av del nye Møre bispedømme i 1983.

Bergen domkirke er en langkirke fra 1150 som i dag fungerer som byens domkirke.

Kirken er en langkirke i stein med sideskip og skrudhus. Første gang en hører om den er i 1181 da den ble kalt Olavskirken i Vågsbunnen. Den var også viet til Olav den hellige.

Mariakirken (eller Tyskekirken) er en langkirke fra 1180 som regnes som Bergens eldste kirke. Kirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken. Kirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Det er identifisert 5 ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet UrdaBømlo har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd har levert mye stein og noe fra Hana i Vaksdal. Kirken har 310 sitteplasser. Basilika med 2 vesttårn, bygd 1140-80, romansk stil med gotisk kortilbygg

Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var dominerende i Bergen på 1100-tallet hvilket var klassisk romansk. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund og finnes bl.a. i Lund domkirke som var Norges erkebiskopkirke (11041152) da Mariakirken ble bygget.

Slaget i Bergen 1181[rediger | rediger kilde]

Etter å ha kommet til Bergen i slutten av juni 1180, overvintret Sverre og birkebeinerne i byen. Befolkningen ble tiltagende fiendtlig, og birkebeinerne måtte holde seg innenfor byens grenser. De visste derfor ikke stort om hva som foregikk rundt om på Vestlandet.

Den 24. februar 1181, i den andre uken av langfasten etter den eldre kalender (etter vår kalender mars 1181), oppdaget Sverres vakter i nattemørket langskip på vei inn i Vågen. Alarmen gikk, og birkebeinerne trodde at det var Magnus Erlingsson som kom med en hær. De forvirrede birkebeinerne var spredt rundt i byen, slik at Sverre var tvunget til å drar opp til Alrekstad for å finne sine menn. Der fikk han vite at det ikke var hærmenn, men en bondehær som var kommet til Bergen.

Jon Kurtiza hadde satset på et overraskelsesangrep for å drive vekk birkebeinerne uten å komme inn i harde kamper, men det mislyktes. I stedet for for å toge inn mellom bygningene i byen, gikk deler av bondehæren på land ved Nordnes, mens en del kom til Holmen på den andre siden av Vågen, der Kristkirken og kongsgården lå. Sverre besluttet nå å dra ned til byen og samle mennene ved kirkene.

Ved Allehelgenskirken i Vågsbunnen fylket Sverre birkebeinerne til en hær som rykket ut på vollene til Nordnes hvor størsteparten av bondehæren var. Jon Kurtiza hadde samlet vossinger, osterøyinger og nordhorder, kanskje så mange som opptil tusen mann, og åpenbart flere enn birkebeinerne.

Ved daggry gikk birkebeinerne til angrep med et voldsomt bombardement av piler og kastespyd som raskt satte skrekk i bøndene. De var ikke forberedt på et så plutselig utfall av Sverres menn. Birkebeinerne nærmest massakrerte bøndene. Mange hoppet i sjøen for å komme seg ut til skipene, og mange druknet underveis. Styrken på Holmen der Jon Kurtiza var kommet med sitt skip, ble også slått tilbake. Restene av bondehæren rodde ut av Vågen, etterlot seg kanskje hundrer av drepte, mens de overlevende etterhvert fikk grid av Sverre. Han seilte kort tid etterpå rundt om i Hardanger og Hordaland for å tukte bøndene, men de fleste godtok ikke dette og rømte østover til Viken. Samtidig var Magnus Erlingsson kommet fra Danmark til Viken som fremdeles var under hans kontroll.

Etter reformasjonen[rediger | rediger kilde]

Kart over Bergen i år 1768.

Ved riksmøtet i København i 1536 foranlediget av Christian III, ble Norge et lydrike under Danmark. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet. Uten en slik kongelig intervensjon er det mye mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland. Reformasjonen i Norge skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus. Under "400-årsnatten" med Danmark var alt i hele landet på dansk, også i Bergen. Men er etter unionen grunnla Ole Bull det første norske teater, Det norske Theater i Bergen, og senere kom Den Nationale Scene.

Slaget på Bergens våg[rediger | rediger kilde]

Slaget på Bergens våg sto 2. augustjul./ 12. august 1665greg.. En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti verdifulle skip fra Ostindia, søkte tilflukt i Bergens nøytrale havn, da de ble forfulgt av engelske krigsskip. England og De forente Nederlandene var på den tida i krig med hverandre, og Frederik III var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet. Beskjeden kom for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen på Domkirken i Bergen som minne fra dette slaget.

Slaget ved Alvøen[rediger | rediger kilde]

Et av flere malerier som viser slaget ved Alvøen mellom de små, norske fartøyene og den store, engelske fregatten «Tartar»

Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen.

Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.

Slaget varte i vel en time og endte med at fregatten flyktet nordover ut Hjeltefjorden. Engelskmennene mistet totalt 12 mann, og skipet fikk store materielle skader. Blant de falne var skipssjefen selv. De norske tapene skrev seg til fem mann, i tillegg til flere sårede. Trefningen fikk betydning da en så at små kanonbåter kunne bekjempe større fartøy innenskjærs langs norskekysten.

Hansaforbundet[rediger | rediger kilde]

Det gamle rådhuset i Bergen ble bygget i 1558

Utdypende artikkel: Hansaforbundet

Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe som Bryggen i Bergen minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.

Det er estimert at av en befolkning på rundt 10 000 i middelalderens Bergen, var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet. Hansaforbundet hadde fire hovedkontorer i byer som ikke var tilsluttet hansaforbundet, disse lå i London, Brugge, Bergen og Novgorod. Bergen var altså ingen hansaby, men sete for ett av fire hanseatiske Kontorer. Det fantes derimot utallige mindre kontorer spredt over hele Østersjø-området, men disse ble kalt faktorier. Det fantes også faktorier i Oslo og Tønsberg. Kontoret i Bergen håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Kontorene i London og Brugge hadde sin hovedvirksomhet i tøy- og ullhandel, mens det fra Novgorod ble sendt ut mye pelsverk, rav, korn og tømmer.

Rådhusene i byen stammer fra den hanseatiske tiden. Det er to rådhus, og det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen hvor de har vært holdt siden 1561.

Bryggen i Bergen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Strøket, som også ble kalt Tyskebryggen fra 1857, grenser mot Bergenhus langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront. Det omfatter da også de handelsgårdene av mur som ble bygget etter en regulering i 1901 og etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. I den forbindelse rev en en rekke av tregårdene fra hansatiden, men eieren av den gården som i dag inneholder Hanseatisk museum ville ikke selge og derfor er denne bevart. I 2006 hadde Bryggen et besøkstall på 583 510.

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene[rediger | rediger kilde]

Hanseatisk museum

Det Hanseatiske museum i Bergen ligger i Finnegaarden 1 A og forteller om den hanseatiske tiden .

Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen og den ble oppført etter brannen i 1702, da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden var Det Tyske Kontors største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag, 26. juni 1872, er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kong Oscar II) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans, Christian Koren Wiberg (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving da Nye Bryggen ble bygget. Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe og viser slektskap med Kjøttbasaren som arkitekten fikk tegnet like ved. I 1901 fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering.

Finnegaarden ble fredet i 1927. I 1979 kom Finnegaarden med på UNESCOs verdensarvliste, sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitekt Øivind Maurseth.

Bak Bryggen ved Mariakirken ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 19371938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase som har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Norge var nøytralt ved utbruddet av andre verdenskrig, men ble invadert av Tyskland i deres Operasjon Weserübung den 9. april 1940. Bergensdelen av operasjonen var frontet av de tyske krysserne Königsberg og Köln, og bestod av rundt 1900 soldater. Kvarven fort var bemannet med 33 offiserer og 279 korporaler og menige. Fortet skjøt mot skipene da de seilte inn mot Bergen kl. 3:58 om natten. Det ble umiddelbart innlysende hvor utdatert og dårlig vedlikeholdt kanonene var; en av de få granatene som traff, gikk ikke av, for eksempel. Skipene besvarte ikke ilden med annet enn den morsekodete meldingen "stop shooting!" telegrafisten ringte til Kommandanten[trenger referanse] og spurte om de skulle stoppe og skyte og kommandanten svarte med "Visst faen skal dere skyte"[trenger referanse] . Kvarven fort ble tatt kort tid etter, delvis grunnet soldatenes dårlige kamptrening.

Tysk okkupasjon[rediger | rediger kilde]

Tysk marinepersonell bemannet Kvarven fort resten av krigen, og gjorde den til del av deres Festung Bergen[trenger referanse], som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte invasjon. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert.

Eksplosjonen på Vågen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Eksplosjonen på Vågen

Brennende og ødelagte hus etter eksplosjonen på Vågen i Bergen 20. april 1944.
Ødelagte hus i Bergen sentrum etter eksplosjonen

Eksplosjonen på Vågen er den vanlige betegnelsen på en eksplosjonsulykke i Bergen den 20. april 1944. Det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kom i brann og detonerte ved festningskaien klokken 0839.

Minst 98 mennesker ble drept, 4 800 skadet, 131 hus forsvant, 117 hus ble så sterkt skadet at de måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet, mens 3 500 hus fikk mindre skader. Viktige historiske bygninger som Nykirken, Tollboden, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen ble sterkt skadet, men ble senere restaurert.

Bombingen av Laksevåg[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bombingen av Laksevåg

Bombingen av Laksevåg, var en av de største enkeltstående tragediene som rammet Norge under den andre verdenskrig. Onsdag 4. oktober 1944 gikk britiske bombefly til angrep på tyskernes ubåtbunker i Nordrevågen på Laksevåg. Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole.

Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93 Handley Page Halifax og 47 Avro Lancaster bombefly, samt 12 Mosquito jagerbombere som eskorte. Totalt deltok over 1 000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av en time ble totalt 1 432 bomber sluppet over Laksevåg.

Den store røykutviklingen fra bombenedslagene gjorde det vanskelig å skjelne bombemålet fra vanlig bebyggelse, og kombinert med stor høyde ble resultatet en av de største enkeltkatastrofene i Norge under den andre verdenskrig.

Bybranner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bybranner i Bergen

Byen har blitt hjemsøkt av bybranner flere ganger opp gjennom historien, helt siden Olav Kyrre grunnla den i 1070. Den største var Bergensbrannen 1916 som fant sted 15. til 16. januar 1916 da store deler av byen gikk med. Med unntak av husene på Rådstuplassen ble alle bygningene i strøket Bergen sentrum ødelagt i brannen. 380 bygninger gikk tapt og 2700 mennesker ble hjemløse.

Etter 1945[rediger | rediger kilde]

Bergen har utviklet seg mye etter andre verdenskrig. Bergen var et eget amt fra 1831 og fylke fra 1919 til 1972, da kommunen ble utvidet med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane og innlemmet i Hordaland fylke. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen allerede i 1915, Gyldenpris avstått fra Laksevåg i 1921, og Fyllingsdalen fra Fana i 1955.

Kommunen utgjør domsmyndighetsområdet til Bergen tingrett under Gulating lagdømme, og omfatter Arna og Åsane prosti, Bergen domprosti, Fana prosti og Laksevåg prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Kommunen deltar internasjonalt i Hansabysamarbeidet Union of Baltic Cities og i Organization of World Heritage Cities, og lokalt i Regionrådet Bergen og Omland, som er Norges største i folketall.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millenniumskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen fra 1153, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228. Den er prostikirke i Fana prosti og blir nå restaurert både innvendig og utvendig. Det meste av arbeidet var fullført sommeren 2008, og blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut.

Storbyen Bergen[rediger | rediger kilde]

Panorama over Bergen sett fra Skansemyrveien, trolig på 1890-tallet.

Bergens bydeler, folkemengde pr. 1. januar 2011.[6]

Arna 12 680
Bergenhus 38 544
Fana 38 317
Fyllingsdalen 28 844
Laksevåg 38 391
Ytrebygda 25 710
Årstad 37 614
Åsane 39 534
Totalt 260 392

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling i Bergen siden 1801 per 1. januar:

År Befolkning
1801 ca. 20 000
1951 112 910
2001 230 948
2008 247 746
2011 260 392
2020* 285 000
 *Prognose

Kort historisk oversikt[rediger | rediger kilde]

Årstall Hendelse
1070 Kong Olav III Kyrre setter kjøpstad i Bergen.
1110 Øystein Magnusson grunnlegger Munkeliv kloster.
1134 Harald Gille nedkjemper og lemlester samkongen Magnus Sigudsson.
1163 Biskopen flytter fra Selja til Bergen.
1171 Første skriftlige omtale av Bergen.
1194 Sverre Sigurdsson blir kronet.
1198 Sverre Sigurdsson lyses i bann. Bergenssommeren ender med slag på Jonsvollene mellom bagler og birkebeiner. Byen blir svidd av.
1247 Håkon Håkonsson kronet av Vilhelm av Sabina.
1248 Storbrann – Holmen, Sverresborg, og 11 kirker ødelagt.
1250 Håkon Håkonsson slutter handelskontrakt med Lübeck.
1259 Hageanlegg på Holmen. Første tyske vintersitter på Bryggen.
1261 Magnus Håkonsson vies til prinsesse Ingeborg av Danmark. Håkonshallen er tatt i bruk.
1263 Håkon Håkonsson seiler fra Eidsvåg til Herdlevær. og drar med siste leidangsoppbud mot Skottland og faller.
1273 Kastellet (det senere Rosenkrantztårnet) fullført på Holmen.
1276 Byloven vedtas.
1299 Håkon Magnusson blir konge; sidestiller Oslo som residensby.
1302 Baron Audun Hugleiksson hengt på Nordnes.
1349 Svartedauden kommer til Bergen med en engelsk skute.
1360 Det tyske kontor opprettet kort tid før.
1393 Vitaliebrødrene hjemsøker byen.
1413 Storbrann, 7 kirker ødelagt.
1428 Vitaliebrødrene under Bartholomeus Voet plyndrer byen på oppdrag av Hanseatene.
1429 Ny plyndring av Voet, trass i norsk motstand denne gang.
1450 Tyske skomakere får privilegiebrev av Christian I av Danmark og Norge.
1455 Hanseatene stormer og brenner Munkeliv kloster, og dreper høvedsmann Olav Nilsson.
1529 Eske Bille river Apostelkirken på Holmen.
1531 Eske Bille river Kristkirken på Holmen.
1536 Thord Røed ødelegger resten av Munkeliv kloster.
155658 Christoffer Valkendorf tukter tyskerne og får bukt med håndverkerne; flytter Torget fra Bryggen og gir sitt nybygde hus til byen som ny rådstue.
1557 Gjeble Pederssøn, den første reformerte biskop dør.
1558 Første steinsatte gate vestover fra Domkirken gir brukbar landverts forbindelse fra øst til vest.
1565 Erik Rosenkrantz bygger Muren og får Sandviken i makeskifte mot allmenningen som ble regulert vestenfor bygningen og var lagt opp som hage for lensherren.
1567 Rosenkrantztårnet fullført for andre gang.
1582 Sentrale bystrøk og stransiden brenner.
1600 En farsott krever over 3000 menneskeliv.
1618 En ny farsott fører til 4000 dødsfall.
1623 4 kirker og rådstuen brenner.
1628 Stadsporten fullført.
1629 Brann på strandsiden.
1646 Dybesund gjenfylles og gir god forbindelse mellom østre og vestre bydel.
1665 Sjøslag på Vågen mellom engelsk og nederlandsk østindiaflåte.
1675 104 hus ødelagt i brann i Øvregaten.
1679 15 eligerte menn utpekt til å styre byen.
1684 Ludvig Holberg blir født på Nordnes.
1686 231 gårder, 218 sjøboder, og 216 loft ødelagt av brann mellom Murallmeningen og Nykirken.
1692 Bergen får landets første politimester.
1702 Storbrann legger 9/10 av byen i aske.
1717 Dorothe Engelbretsdotter dør.
1735 Bergen får landets første havnefogd.
1751 Strekningen Torget-Rådhuset herjes av brann.
1756 Strekningen Torget-Nordnes herjes av brann; Nykirken, St. Pauls kirke, Tollboden og 1500 bygninger, hvorav 1000 bolighus blir ødelagt.
1765 Strilekrigen.
1771 Brann i strøket Murallmeningen-Holbergsallmeningen.
1794 Det dramatiske Selskab stiftes
1796 31 britiske fartøyer med verdifulle laster blir prisedømt.
1800 Komediehuset på Engen blir tatt i bruk.
1808 Den britiske fregatten "The Tartar" i kamp med norsk flotilje ved Alvøen.
1814 Det Tumultuariske Optrin
1840 Katedralskolen flytter inn i nybygg.
184849 Koleraepidemien fører til 1849 dødsfall, og Assistentkirkegården innvies.
1850 Ole Bulls Norske Teater åpner i Komediehuset. Hans Tank og hustrus skole åpner i Kong Oscars gate.
1851 Det Bergenske Dampskibsselskab stiftes. Gamle Nygårdsbro tas i bruk.
1853 Bergens Sjømannskole åpner.
1855 Vannledningen fra Svartediket blir tatt i bruk. Bergens Privatbank og Bergens Mekaniske Værksted grunnlegges. Storbrann i sentrum
1856 Bergens Gassverk starter sin virksomhet.
1860 De første tørrmurte kloakker blir anlagt.
1865 Bergens Museums bygning fullføres.
1868 "Potetkrigen" fører til sammenstøt ved Rådhuset. Minnesmerke over W. F. K. Christi, Norges første offentlige statue, avdukes.
1872 Bergen Offentlige Bibliotek åpner.
1873 Gerhard Henrik Armauer Hansen påviser Leprabasillen.
1875 Bergen tekniske skole åpner.
1877 Domkirkens og Korskirkens landssogn blir innlemmet i Bergen.
1878 Bergen Billedgalleri åpner.
1881 Første byggingstrinn av Nygårdsparken er ferdig.
1882 Bergens Turnforening stiftes. Byens telefonselkap starter driften.
1883 Vossebanen åpner.
1890 Første lagting i Bergen åpner i Kong Oscars gate 44.
1894 Posthuset åpner i Allehelgens gate. Elektrisk drevet ferge starter trafikk på Vågen.
1897 Bergen får sporvei.
1900 Fiskeristyret (senere Fiskeridirektoratet) starter sin virksomhet.
1901 Storbrann fra Murallmeningen og nordover. En havneplan blir vedtatt.
1903 Bergen får sin første kino.
1909 Bergensbanen åpner. Teaterbyggningen på Engen fullføres.
1912 Haukeland Sykehus åpner.
1913 Jernbanestasjonen i Strømgaten blir tatt i bruk.
1915 Kommunesammenslåing Årstad-Bergen.
1916 Den store Bergensbrannen legger hele sentrum i aske.
1918 Fløibanen åpner.
1919 Brann Stadion innvies.
1920 Møhlenpris idrettsplass blir tatt i bruk.
1921 Gyldenpris blir avstått fra Laksevåg og innlemmet i Bergen.
1924 Skansemyren idrettsplass (åpnet 1896) tas i bruk som Nordens eneste spesialbane for friidrett.
1928 Landsutstillingen i Bergen blir avholdt.
1936 Norges Handelshøyskole åpner.
1938 Byen får veiforbindelse med Hardanger, og med landets øvrige veinett ved opprettelsen av bilfergen Folgefonn mellom Ålvik og Kinsarvik.
1944 Eksplosjonen på Vågen raserer store deler av byen.
1948 Universitetet i Bergen blir opprettet.
1949 Friluftsmuseet Gamle Bergen åpner.
1953 Festspillene avholdes for første gang.
1955 Fyllingsdalen blir innlemmet i Bergen fra Fana. Halvparten av Bryggen brenner. Bergen lufthavn, Flesland blir offisielt åpnet.
1956 Puddefjordsbroen og Eidsvågtunnelen blir tatt i bruk.
1961 Ulriksbanen åpner.
1964 Ulrikentunnelen åpner.
1966 Siste trikkelinje blir nedlagt.
1971 Sotrabrua tas i bruk.
1972 Arna, Fana, Laksevåg, og Åsane blir sammensluttet med Bergen, samtidig som at kommunen ikke lenger er eget fylke.
1978 Grieghallens offisielle åpning. Nye Nygårdsbro står ferdig.
1980 Arnanipatunnelen står ferdig.
1984 ByGarasjen tas i bruk og Nygårdshøydetunnelen fullføres.
1985 Lagunen Storsenter åpner.
1987 Bystasjonen åpnes.
1989 Høyteknologisenteret åpnes.
1992 Askøybrua, Damsgårdstunnelen, og Olsviktunnelen tas i bruk.
1994 Nordhordlandsbrua tas i bruk.
1997 Osterøybrua tas i bruk.
2006 Utvidelse av Fritz C. Riebers vei fra to til fire felt.
2008 Nye Nygårdsbro II tas i bruk
2010 Bybanen i Bergen tas i bruk

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gustav Brosing: Bergen – en by i vekst (s.13-14), utgitt av A/S Paal Kahrs, Garnæs trykkeri, Bergen 1964
  2. ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
  3. ^ http://da.wikipedia.org/wiki/Troels_Frederik_Troels-Lund
  4. ^ Gustav Brosing: Bergen – en by i vekst (s. 21-22)
  5. ^ Gustav Brosing: Bergen – en by i vekst (s.95)
  6. ^ Folkemengde, etter kjønn og alder. Bergen. Bydel. 1. januar 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]