Sarpsborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°16′44″N 011°06′59″Ø

Sarpsborg

Våpen

Kart over Sarpsborg

Land Norge Norge
Fylke Østfold
Status Kommune
Innbyggernavn Sarping
Adm. senter Sarpsborg
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&405.68&405,68 km²
3&502&380.39&380,39 km²
3&501&25.29&25,29 km²
Befolkning 3&504&54 059&54 059[a]
Kommunenr. 0105
Målform Bokmål
Internettside www.sarpsborg.com
Politikk
Ordfører Sindre Martinsen-Evje (A) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sarpsborg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Sarpsborg er en kommune i Østfold, med 54 059 innbyggere. Den er en av Norges ti største byer. Den grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler. Sarpsborg er Østfolds fylkeshovedstad og en del av regionen Nedre Glomma, hvor Fredrikstad/Sarpsborg har vokst sammen til Norges femte største tettsted.

Elva Glomma og Sarpsfossen har vært avgjørende for byens vekst. Byens navn kommer av fossens navn og Borg, som byen ble grunnlagt som av kong Olav den hellige i 1016. Kongen seilte oppover Glomma, men måtte stanse da han kom til fossen. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som industriby.

Borg var Norges første hovedstad, fra grunnleggelsen i 1016 og fram til Nidaros (Trondheim) overtok i 1030. Senere var også Konghelle (Kungälv) og Bjørgvin (Bergen) hovedstad i Norge før Oslo.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sarpsfossen ligger midt i Sarpsborg by, og er Europas største foss. I flomrike perioder er vannføringen også større enn i Niagara, som er Nord-Amerikas største foss.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg ligger sør i Østfold fylke. Deler av kommunen – deriblant Sarpsborg sentrum – er bygget på åsryggen Østfoldraet, og ligger derfor litt høyere enn omgivelsene. Elva Glomma demmes også opp av raet, før den presses ut over en bergterksel, og danner Sarpsfossen. Like vest for Sarpsfossen er en rasgrop etter et større leirras i 1702. Kommunens høyeste punkt er Gastgiveren i Trøsken, 216 meter over havet.

Land[rediger | rediger kilde]

I tillegg til bebyggelse og ferskvann består kommunen av 184 km² produktiv skog og 79 km² av hver av arealtypene dyrket mark og uproduktiv mark.[1] Berggrunnen består hovedsakelig av gneis. Rundt 8 km² av kommunen er vernet gjennom de sju naturreservatene Skjebergkilen (4 km²), Skinnerflo (2 km²), Vestvannet (1 km²), Jørstadmyra (0,3 km²), Hansemakerkilen (0,2 km²), Ågårdselva (0,1 km²) og Solgårdhavna (0,03 km²) og landskapsvernområdet Valbrekke (0,1 km²).

Vann[rediger | rediger kilde]

Kommunen har åtte mil kystlinje mot Oslofjorden, ved Skjebergkilen. I tillegg renner elva Glomma gjennom kommunen. Like ved Sarpsborg sentrum faller Glomma brått ned i Sarpsfossen, Europas største foss[2]. En drøy kilometer nedenfor fossen er ikke elva striere enn at man kan kjøre skip fra Oslofjorden og opp til Sarpsborgs havn. I tillegg til Glomma omsluttes Tunøya (som Sarpsborg sentrum ligger på) av Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo, som til sammen utgjør et sideløp til Glomma. Åsryggen Raet demmer opp innsjøene Vestvannet, Tunevannet, Isesjøen og Tvetervann, som ligger på rekke og rad i den nordlige delen av Sarpsborgs bebyggelse. Totalt er 34 km² av kommunen ferskvann.

Natur[rediger | rediger kilde]

Spesielt for Sarpsborgs fauna er tuneflua, som bekjempes med kommunale midler fordi den opptrer i store horder hver sommer. Tuneflua er en knott som har fått sitt navn etter Tune i Sarpsborg. Tuneflua klekkes i nedre deler av Glommavassdraget, spesielt i området rundt Sølvstufoss. Prestekrage er valgt ut til Sarpsborgs kommuneblomst.[3]

Klima[rediger | rediger kilde]

Skjærgården mellom Sarpsborg og Strömstad har ennå litt flere soldager enn byene, og er med over 2 000 soltimer i året det området i Europa nord for Middelhavet med mest sol.

Sarpsborg har et temperert klima, hvor middeltemperaturen er lavest i februar (-3,8 °C) og høyest i juli (16,0 °C). Sarpsborg har flere år på 2000-tallet vært den byen med flest soldager, og riksavisen VG beregnet i 2008 at Sarpsborg har Norges beste sommervær[4], basert på en kombinasjon av soldøgn, temperatur og nedbørsmengde.

Normaldag 2000–2013 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Maksimum (°C) 11° 16° 20° 22° 21° 17° 11°
Minimum (°C) –4° –4° –2° 11° 14° 13° –3°
Normaler for Sarpsborg (57 moh.)[5] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −3,7 −3,8 −0,1 4,4 10,3 14,6 16,0 15,0 11,1 6,8 1,5 −2,0 5,8
Nedbør (mm) 58 46 53 44 63 75 80 93 96 112 93 67 880

Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Sarpsborg fra 1948. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Sarpsborg er henholdsvis 33,5 grader 10. august 1975 på Kalnes og −32,5 grader 9. februar 1966 på Kalnes.[5] Sarpsborg har også norgesrekorden for høyeste målte temperatur i april. På Sarpsborg brannstasjon ble det målt 27,0 grader 29. april 2000.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Sarpsborgområdet er rikt på minner fra steinalderen, og man kjenner mange boplasser fra eldre og yngre steinalder. Skjeltorpdyssen i Skjeberg er en av de ytterst få megalittgravene som er funnet i Norge. Det er funnet mange helleristningsfelt innenfor kommunegrensene. Disse er av typen jordbruksristninger, og stammer fra bronsealderen.

Vikingtiden[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg i 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpefossen forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård.[trenger referanse] Sarpsborg ble Norges første hovedstad[trenger referanse] og sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsysla) ble styrt herfra.[trenger referanse] Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg.[trenger referanse]

Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpsfossen preget Sarpsborgs utvikling. Hafslund og Borregaard er fortsatt blant landets største industrikonsern. Tidlig på 1300-tallet eide kong Håkon 5. Borregaard. Hans svigersønn Havtore Jonsson overtok eierskapet etter ham. Gården ble en del av Det smålenske gods på linje med Elingaard og andre gårder. Han eide en rekke eiendommer i Østfold.

Det opprinnelige navnet, Borg, har gitt navn til Borg bispedømme og Borg bryggeri.

Dansketiden[rediger | rediger kilde]

Under den nordiske sjuårskrig mellom Danmark-Norge og Sverige satte svenskene fyr på den daværende byen Borg i 1567. Dette var ikke første gangen, og byens befolkning følte seg så utrygge at de søkte kongen om å flytte byen lenger ut mot kysten. Ønsket ble oppfylt av daværende kong Fredrik II av Danmark-Norge, som besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1567 ble den nye byen grunnlagt ved utløpet av elva der det var et lite tettsted fra før. I 1569 skiftet byen navn til Fredrikstad, som første by oppkalt etter en konge i Norge. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum. Et stort leirras i 1702 utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter St. Nicolas-kirken, deler av vollen rundt byen og Gleng.

Sarpsborg kirke, bygget i 1845.

Unionstiden[rediger | rediger kilde]

I 1839 fikk Sarpsborg fornyet bystatus, med basis i tettstedet Gleng og fergestedet Sandesund. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpsfossen, og den hadde gitt grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Sagbruksdriften utgjorde det industrielle grunnlaget for den fornyede bystatusen. I samme retning trakk det at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sannesund, nærmere sagbrukene Sanne og Solli, for å nevne noen. Den nasjonale euforien etter at vi fikk vår grunnlov i 1814 spilte nok også inn, med kong Olav den hellige som en vesentlig historisk markør. Alternativet til gjenopprettelse av Sarpsborg kunne vært en utvidelse av Fredrikstad kommune, som på denne tiden hadde myndighet over området. I tillegg hadde ladestedene Halden og Moss ligget under Fredrikstads myndighet, Halden frem til 1665 og Moss fra 1670 og frem til 1720, da stedet fikk bystatus av kong Frederik IV. I stedet ble Sarpsborg i 1845 landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet imidlertid sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.

Sarpsfossen omkring 1900.

Industritiden[rediger | rediger kilde]

Fra 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte å vokse. Innbyggertallet i tettstedet steg fra 7 000 i 1890 til 18 000 i 1910. I 1909 var Borregaard blitt Norges største industribedrift med nesten 2 000 ansatte. Sarpsborg hadde gjennom 1900-tallet flere store fabrikker som lagde emballasje, barberblader og komfyrer, men Borregaard forble hjørnestensbedriften. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. I 1984 ble Borregaard en del av konsernet Orkla ASA. Borregaard har nå rundt 850 ansatte i Sarpsborg, og er fortsatt en viktig del av byen, med fabrikkområder langs hele vestsiden av Glomma gjennom byen. Borregaardspipa var et kjempemessig landemerke på 147 meter fra byggingen i 1976 til den ble revet og erstattet av en mindre pipe i 2008.

Storkommunetiden[rediger | rediger kilde]

I 1992 ble Sarpsborg kommune kraftig utvidet gjennom en kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Sarpsborg, Tune, Varteig og Skjeberg. Dette synliggjorde i større grad enn tidligere Sarpsborgs størrelse, da bare drøyt 10 000 innbyggere bodde i den tidligere Sarpsborg kommune som stoppet like utenfor bykjernen, og dermed ikke omfattet de mange boligfeltene som var bygget ut i Tune og Skjeberg i etterkrigstiden. Etter kommunesammenslåingen er noen av de viktigste begivenhetene i Sarpsborg etableringen av Quality Hotel & Badeland i 2000 og ombyggingen av E6 gjennom Sarpsborg til motorvei, som åpnet i 2008.

Fremtiden[rediger | rediger kilde]

Viktige begivenheter i Sarpsborgs nærmeste fremtid er flyttingen av Østfolds sentralsykehus fra Fredrikstad til Kalnes utenfor Sarpsborg i 2016 og byens tusenårsjubileum i 2016. Neste historiske epoke blir trolig når ringen sluttes med en ny historisk epoke hvor Sarpsborg og Fredrikstad (Fredrikstad har den største befolkningsveksten i fylket) på et tidspunkt forenes i én stor administrativ enhet som vil bli en av Norges åtte fremtidsbyer med over 100 000 innbyggere, sammen med Grenland, Drammen, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim og Oslo.[6] Fremtidig oppgradering av togforbindelsen mot Oslo har også kraft til å forandre Sarpsborgs fremtid. Dagens reisetid med tog til Oslo er 85 minutter, men reisetiden med dobbeltspor via Fredrikstad vil reduseres til 65 minutter. En mer direkte høyhastighetslinje vil gi en reisetid på 25 minutter til Oslo, eller 45 minutter om traseen legges langs E6 via Moss.

Historisk utvikling 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2012
Innbyggere 38 446 42 496 45 664 46 671 47 447 52 159 53 333
Fødte 624 650 541 575 507 585 582
Innvandrere - - - - 2 379 6 516 7 625
Høyt utdannede - 1 896 2 806 3 904 5 867 8 242 8 814
Arbeidsledige - - 437 1 118 792 902 1 074
Sosialhjelp - - - - 1 946 1 654 1 638

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Bydeler og tettsteder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnkretser i Sarpsborg kommune

De fleste av kommunens innbyggere bor i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg, som har 105 545 innbyggere per 1. januar 2012[7], hvorav 44 281 bor i Sarpsborg kommune. De andre tettstedene i kommunen er Skjeberg (2 037 innbyggere), Hasle (680), Ise (733), Ullerøy (361), Jelsnes (295) og Stikkaåsen (270).

Sammenliknet med andre byer i Norge bor en veldig liten del av sarpingene under 2-3 kilometer fra byens sentrum. Dette illustreres eksempelvis av at sentrum bare har tre dagligvarebutikker og alle kveldsåpne matbutikker ligger ute i bydelene, i store byggefelt som ble bygget opp i etterkrigstiden. Siden 1990-tallet har det pågått en fortetting for å øke innbyggertallet i sentrum.

E6 og Glomma danner barrierer i Sarpsborg og befolkningen kan deles i tre. Vest for E6 i retning Fredrikstad bor 12 000 mennesker i boligfeltene på Greåker, Grålum, Alvim og Yven. Øst for Glomma bor 20 000 mennesker i de tidligere kommunene Skjeberg og Varteig i retning Halden og Rakkestad. De resterende 19 000 innbyggerne bor øst for E6, vest for Glomma, hvorav rundt 8 000 i sentrumskjernen, 9 000 i boligområdene Kurland og Lande og knapt 2 000 i nordre og vestre Tune i retning Askim og Moss.

Lysregulering av krysset i Roald Amundsens gate og Sigvat Skalds gate i Sarpsborg sentrum.

Administrativt er Sarpsborg inndelt i 13 delområder: Sarpsborg vest, Sarpsborg øst, Kurland, Lande (i sentrum av byen); Yven, Greåker (vest for E6, mot Fredrikstad); Vest-Tune (i retning Moss og Askim); Borgen, Hafslund, Hafslundsøy, Ullerøy, Søndre og østre Skjeberg, Varteig (Øst for Glomma, i retning Halden og Rakkestad).

Politikk[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg rådhus
Sarpsborg rådhus

Arbeiderpartiet er det desidert største politiske partiet i Sarpsborg. Etter valget i 2011 fikk partiet 48,1 prosent av stemmene. Det gir partiet 21 av 43 representanter i bystyret.[8] Arbeiderpartiet har inngått et politisk samarbeid for valgperioden 2011-2015 med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.[9]

Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i Sarpsborg sammenhengende siden 1913. Den nåværende ordføreren Sindre Martinsen-Evje overtok 13. oktober 2011.[10] Han tok over etter Jan O. Engsmyr, som hadde sittet siden 1995, med stadig økende oppslutning. Sarpsborg utmerket seg i Engsmyr-epoken med å si nei til bompenger, samtidig som kommunen hadde relativt stabil økonomi uten behov for store økninger i eiendomsskatten. Mens Arbeiderpartiet har 21 av 43 seter i bystyret, har de andre samarbeidspartiene, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, 1 representant hver. På den borgerlige siden har Høyre 9, Fremskrittspartiet 6, Kristelig Folkeparti 3 og Pensjonistpartiet 1 representant.

Sammenliknet med gjennomsnittet for Østfold og Norge bruker Sarpsborg kommune mindre penger på administrasjon, og mer penger på grunnskole og omsorgssektoren. Kvinneandelen i kommunestyret er klart høyere enn landssnittet, men valgdeltakelsen er klart lavere.

Oppslutning (i %)
ved kommunestyrevalg
i storkommunen
1991 1995 1999 2003 2007 2011
Arbeiderpartiet 45,1 32,9 43,9 46,9 48,7 48,1
Høyre 15,6 12,4 16,3 10,8 11,3 20,6
Fremskrittspartiet 6,9 13,9 12,8 18,4 19,5 14,0
Kristelig Folkeparti 9,0 8,9 9,8 6,5 6,7 5,8
Senterpartiet 8,1 6,7 4,3 4,0 3,7 3,2
Venstre 2,1 2,4 1,5 0,9 2,5 2,7
Pensjonistpartiet - - 1,7 4,5 3,5 2,5
Sosialistisk Venstreparti 12,6 4,3 5,1 7,3 3,2 2,1
Andre 0,6 18,5 4,4 0,8 0,8 0,9
Valgdeltakelse 61,4 61,6 54,4 54,6 54,8 55,9

Media[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg Arbeiderblad utkommer seks ganger i uken og er byens viktigste avis. I tillegg utgis gratisavisen Nedre Glomma Avis. Base i byen har også Radio Prime. Sarpsborg Arbeiderblad har 53 % av husstandene som abonnenter. VG kjøpes av 12 % av husstandene, mens Aftenposten har en dekning på 8 % og Fredriksstad Blad på 4 %.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg har det laveste utdanningsnivået av Norges 20 største byer. Sarpsborg har heller ikke noe tilbud om høyere utdanning, som den største av de fem større byer i Norge som mangler dette tilbudet. De andre er Arendal, Skien, Sandefjord og Moss. Sarpsborg har derimot 4 av Østfolds 11 offentlige videregående skoler: St. Olav (i sentrum av byen), Borg (øst for Glomma), Greåker (nær grensen til Fredrikstad) og Kalnes (langs E6 i retning Moss). Det er også flere fagskoler i byen, som AOF, Østfold Fagskole og Utdanningshuset Sarpsborg. Skjeberg Folkehøyskole har ulike typer medieundervisning.

Sarpsborg har seks ungdomsskoler: Grålum, Tindlund og Kruseløkka på vestsiden av Glomma, Sandbakken, Hafslund og Varteig på østsiden. Videre finnes det 15 barneskoler: Vest for Glomma ligger Alvimhaugen, Grålum, Hannestad, Jelsnes, Kurland, Lande, Sandesundsveien og Tindlund, mens øst for Glomma finner vi Hafslund, Hafslundsøy, Hornnes, Navestad, Sandbakken, Ullerøy og Varteig.

Kommunen har en barnehagedekning på knapt 90 prosent i alderen 3 til 5 år, og over 40 forskjellige barnehager.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Samferdsel i Sarpsborg

Sarpsborgs viktigste veier er E6, som nå har blitt utbygd til firefelts motorvei, riksvei 111, samt fylkesveiene 109, 110, 114 og 118. Disse er dessuten viktige gjennomfartsårer. De mest trafikkerte områdene er bruene over GlommaSarpsborgbrua, langs fylkesvei 118, og Sandesundbrua, som en del av E6 – der henholdsvis 25 000 og 27 000 kjøretøy passerer hver dag.

Det er ofte kø på fylkesvei 118 over til boligfeltene på østsiden av Glomma, ettersom det bare er to innfartsårer til Sarpsborg fra denne siden, over bruene. På vestsiden av byen er det sjelden kø, fordi det er mange innfartsårer til sentrum. Trafikken fra E6 sørfra og fylkesvei 109 fra Fredrikstad deler seg under Sandesundbruene og fordeler sentrumstrafikken via Borregård og Torsbekkdalen. Dessuten kommer trafikken fra E6 nordfra og fylkesvei 114 fra Askim inn i sentrum via fylkesvei 118 som går opp den stupbratte Sykehusbakken, mens trafikken fra Kurland har sin egen innfartsvei via Hansa Borg Bryggerier.

Det er ingen bomveier i Sarpsborg, men det pågår politiske debatter rundt temaet, fordi mange vil ha bomstasjoner for å finansiere en fjerde bro over Glomma.[11] For tiden er det ingen større veiprosjekter i Sarpsborg, men det planlegges en ny fylkesvei 114 fra Greåker til E6 ved Grålum, fordi dagens vei er bratt og svingete og har mange avkjøringer til boliger, noe som er upraktisk når dette er en av hovedveiene mellom Fredrikstad og både E6 og det framtidige sentralsykehuset.

Sarpsborg bussterminal har avganger til alle Østfold-byene, populære Glommaringen til venstre.

Buss utgjør det meste av kollektivtrafikken i Sarpsborg. Ringruta Glommaringen, som kjører fram og tilbake i ring mellom Sarpsborg og Fredrikstad, er det mest populære kollektivtilbudet, med rundt 2 800 passasjerer om dagen.[12] I tillegg går det daglig en rekke lokale bussruter internt i kommunen, alle med utgangspunkt i Sarpsborg bussterminal i sentrum og endepunkter i ulike delområder av kommunen. Internt i byen brukes ofte Grevling-busser, som er noe mindre i størrelse enn vanlige busser. Antall avganger er uten unntak lavere i helgene.

Sarpsborg har dessuten daglige direkteforbindelser med større buss til en rekke andre byer og kommuner, ofte privat basert. Ekspressrutene går hovedsakelig til nabokommuner, svenske byer samt til Oslo.

Sarpsborg stasjon, tog til Oslo S.

Togtilbudet med Østfoldbanen fra Sarpsborg stasjon er også relativt populært, 550 passasjerer om dagen benytter Sarpsborg stasjon.[13] En del sarpinger benytter også bil til Råde stasjon når de skal reise med tog nordover mot Oslo. Fra Sarpsborg er det flere daglige togavganger til byer langs banen, som i Norge går fra Halden til Oslo, samt noen avganger til svenske byer (Ed, Öxnered, Trollhättan og Göteborg).

Det er direkte bussforbindelse mange ganger daglig til Moss lufthavn, Rygge, som ligger et kvarters tid unna med bil. Man kan også reise direkte med buss til Københavns Lufthavn, Kastrup noen ganger om dagen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Største selskaper[rediger | rediger kilde]

Borg-pilsen er en av Sarpsborgs mest kjente merkevarer.

Målt etter driftsinntekter er de ti største bedriftene med kontoradresse i Sarpsborg per 2007 regionkontoret Coop Øst (3,7 mrd. kr.), Borregaard (2,4 mrd.), Hansa Borg Bryggerier (1,4 mrd.), strømleverandøren Fortum (1 mrd.), børsnoterte Faktor Eiendom (1 mrd.), treforedlingsfabrikkene Peterson Emballasje og Nordic Paper (begge 0,8 mrd.), kjøpesenteret Storbyen (0,7 mrd., fordelt på butikkene), strømprodusenten Hafslund Produksjon (0,6 mrd.) og hage- og skogsutstyrsprodusenten Husqvarna (0,6 mrd.). De fleste andre større bedrifter i Sarpsborg driver innen bransjene bilsalg, detaljvarehandel og bygg og anlegg. De eneste selskapene med over 100 millioner i omsetning som ikke først og fremst selger eller produserer fysiske produkter er programvareleverandørene Compusoft og Infotjenester og transportselskapene Kingsrød Transport, Utne Transport og Nettbuss Østfold.[14] Sarpsborgs kanskje mest kjente merkevare er Borg, et landsdekkende ølmerke. Innen mote har Sarpsborg-klesmerkene Kingsland og Sefa oppnådd internasjonal utbredelse, spesielt innen klær til idrettslig bruk.

Lokalisering[rediger | rediger kilde]

Sarpsborgs næringsliv er i stor grad lokalisert i Sarpsborg sentrum og langs innfartsårene mellom byens sentrum og E6. Kommunen tilbyr næringstomter på Kampenes i utkanten av tettstedsbebyggelsen i retning Rakkestad, og mange bedrifter er lokalisert dit det siste tiåret. De siste årene har Sarpsborg blitt forhindret fra å tilrettelegge sentrumsnære næringstomter fordi landbruksmyndighetene verner om dyrket mark. Dette har forhindret en planlagt vekst i lokaliseringer nær Amfi Borg ved E6. Hafslund-konsernet har derimot fått aksept for å anlegge en egen miljøbydel på dyrket mark mellom Hafslund hovedgård og E6.

Flyttingen av Østfolds sentralsykehus til Kalnes, 6 kilometer nord for Sarpsborg sentrum, har ført til at mange nå tror fremtidig vekst i Sarpsborg i stedet vil komme i områdene mellom Kalnes og tettstedsbebyggelsen ved E6-avkjøringen på Grålum, hvor Quality Hotel ligger. Her åpnet det i august 2011 også et vitensenter, Inspiria Science Center.

Varehandel[rediger | rediger kilde]

Gågata i Sarpsborg, St. Marie gate.
Storbyen er Sarpsborgs største kjøpesenter, og ligger i enden av byens gågate.

Handelen i Sarpsborg er tredelt. Lokale servicesentre på Hafslundsøy, Borgen, Skjeberg, Greåker, Kurland, Grålum og Lande har dagligvarebutikker og en del andre lokale tilbud. I Sarpsborg sentrum ligger gågaten St. Marie gate som inneholder byens nisjebutikker, utesteder og restauranter. Disse er også spredt utover i tverrgatene Glengsgata og Jernbanegata og parallellgatene Pellygata og Kirkegata.

Store deler av detaljhandelen har imidlertid flyttet inn i sentrumskjøpesenteret Storbyen (ved byens torg) og kjøpesenteret Amfi Borg på Alvim, ved en avkjøring fra E6. Mye handel er også konsentrert rundt Tunejordet, med de litt mindre kjøpesentrene Stopp Tune, Coop Obs, Sørlie Torget og en rekke bilforhandlere.

Sarpsborg har et stort handelsmessig omland. Storbyen og Amfi Borg (begge med over 70 butikker) er nærmeste større kjøpesentre også for mange innbyggere i Råde, Skiptvet og Rakkestad. På den annen side har Sarpsborg selv en stor handelslekkasje, særlig til Nordby Shopping Center i Sverige og Østfoldhallene like over kommunegrensen til Fredrikstad. Sarpsborg er den eneste kommunen utenom Bergen, Trondheim, Oslo, Lørenskog og Skedsmo som har to kjøpesentre med mer enn 70 butikker.

Arbeidsmarked[rediger | rediger kilde]

Med utbyggingen av E6 ble reisetiden til Moss og Halden like kort som til Fredrikstad, og Sarpsborg har utviklet seg til å bli regionsenter for et av landets tre største arbeidsmarkeder. Defineres arbeidsmarkedet som alle innen 45 minutters radius er Sarpsborg kjernen i landets femte største byregion og arbeidsmarked med drøyt 280 000 innbyggere, kun slått av Stor-Oslo (1,3 millioner), Bergen (380 000), Sandefjord (340 000) og Stavanger (310 000). Da regnes imidlertid kommuner med kortere vei til Oslo ikke med. Hvis man også teller med Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg og Hobøl er det reelle rekrutteringsgrunnlaget for næringslivet i Sarpsborg 343 000 innbyggere, noe bare Bergen og Oslo slår. Inntil sykehuset flyttes til Sarpsborg i 2015 har byen likevel underskudd av arbeidsplasser, slik at nesten 1 700 flere arbeidstakere pendler ut av kommunen enn inn i kommunen. Flest sarpinger jobber i Sarpsborg (cirka 16 000), Fredrikstad (drøyt 4 000) og Oslo (drøyt 1 000). Flest pendlere til Sarpsborg kommer fra Fredrikstad (3 600), Halden (800) og Rakkestad (400).

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg er den eneste større by i Norge uten et tradisjonelt kulturhus eller annet lokale som kan huse særlig store konserter eller ivareta Riksteatrets krav. Det vurderes å samle kino, bibliotek og konsertsaler i et nytt kulturhus. De mest brukte konsertscenene er inntil videre Folkets Hus nær Sarpsfossen og Glenghuset ved bussterminalen, med plass til noen få hundre personer. Sarpsborg profilerer seg derfor mest med utendørskonserter, særlig godt besøkt er konserter i Kulåsparken, Hafslundparken og på Navestad. I 2008 og 2009 samlet CC-konsertene i Hafslundparken henholdsvis 7 000 og 10 000 tilskuere, hvilket gjør dem til de mest besøkte konsertene. I Kulåsparken har flere konserter dessuten samlet noen tusen tilskuere, blant annet Tomas Ledin (i 2002 og 2006), Queen-hyllesten The Show Must Go On (i 2008) og Deep Purple (2010).

Andre kulturbygg i Sarpsborg er kinoen Verdensteateret i Jernbanegata og ungdomshuset Epa i gågata med øvingslokaler. Sarpsborg hovedbibliotek ligger like ved Sarpsborg Bussterminal. I tillegg finnes det tre mindre biblioteker i bydelene: Tune bibliotek, Skjeberg bibliotek og Skjebergsletten filial. Leseselskapet Borg får ofte kjente forfattere til byen. Litteraturuka i Sarpsborg har i 2009 blitt arrangert i 60 år, som en av Norges eldste litteraturfestivaler.

Byens største kulturfestival er Olavsdagene, som hvert år i august inneholder vikingaktiviteter og et historisk utendørsteater, Sverdet. De største musikkfestivalene i kommunen er Glengfestivalen og Bedemarten. Bilfestivalen Gatebil like over kommunegrensen til Rakkestad har også bidratt til å fylle Sarpsborgs hoteller de siste årene. Kulturlivet i Sarpsborg er ellers kjennetegnet av et svært stort antall idrettslag, korps og kor. Blant annet er det 16 fotballklubber, over 20 korps og over 50 kor i byen. I 2010 vant Sarpsborg den landsdekkende konkurransen Det store korslaget. I 2010 og 2011 gikk en av delfinalene i Melodi Grand Prix i Sarpsborghallen.

Uteliv[rediger | rediger kilde]

Utelivet i Sarpsborg kjennetegnes av et stort innslag av puber. Både Sosialkontoret, Olsen's, Premier, Neptune, Edvarts, Gamle Sarp og Olavs er rendyrkede puber. De eneste mer typiske utesteder og nattklubber er Oppe & Nede, Bryggeriet, Vertshuset, Dickens og Førtito.

Byen har cirka 10 restauranter. De mer gourmetpregede er Brasserie 74, Marron og Østfoldstuene. Dickens og Big Horn er spesialisert på biff. Middelhavskjøkkenet dominerer på restaurantene Knossos og Pizzanini, mens Tui Wok, Butts, Lykkens Mathus og China Plaza satser asiatisk. I tillegg finnes over 20 rene pizzautsalg og mange gatekjøkken og kafeer.

På grunn av den korte avstanden til nabobyen Fredrikstad reiser mange sarpinger dit når de skal nyte utelivet og badelivet, spesielt om sommeren og i helgene.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg er den eneste norske byen utenom hovedstaden som har to klubber som har blitt Norgesmester i fotball, både Sarpsborg FK og IL Sparta, som i tillegg har tre Arbeidermesterskap. Før sesongen 2008 trakk begge klubber A-lagene sine fra henholdsvis 2. divisjon og 1. divisjon og lot nystiftede Sarpsborg Sparta Fotballklubb overta plassen i 1. divisjon, mens de gamle storhetene ble breddeklubber med A-lag i 4. og 6. divisjon. I 2009 skiftet den nye klubben navn til Sarpsborg 08 Fotballforening og i 2011 ble Sarpsborg 08 byens første representant i eliteserien på 37 år. Sarpsborg 08 hadde i snitt 2 489 tilskuere på sine hjemmekamper i serie og cup i 2010.

IL Spartas ishockeylag markedsføres som Sparta Warriors. Tilskuersnittet til Sparta i eliteserien har de siste årene ligget over 2 500, noe som er best i norsk ishockey. Av denne grunn har kommunen satt opp store skilt på innfartsårene til byen med skriften "Velkommen til Hockeytown". Greåker Innebandyklubb er Norges mestvinnende innebandyklubb gjennom tidene, og Sarpsborg Sharks vant seriegull i 2011. Innebandyklubbene Greåker og Sarpsborg hadde 191 og 140 tilskuere i snitt i 2010/2011. NM-finalen mellom klubbene i 2009 trakk imidlertid 2 000 tilskuere.

Jens Arne Svartedal fra Sarpsborg ble verdensmester i langrenn i 2007, og er en av seks nordmenn som har vært minst to ganger på pallen i verdenscupen sammenlagt. De fire andre er Dæhlie (10 ganger), Ulvang (4), Alsgaard (3), Northug og Hetland (2).
Klubb Idrett Seriemesterskap Norgesmesterskap
Sarpsborg FK fotball, menn - 6
IL Sparta fotball, menn - 1
IL Sparta ishockey, menn 5 3
IL Sparta ishockey, kvinner - 2
Skjeberg IF håndball, kvinner 3 5
Sarpsborg BK bandy, menn 1 1
Greåker IBK innebandy, menn 9 6
Sarpsborg IBK innebandy, menn 3 2

Flere olympiske medaljører kommer fra Sarpsborg. Svein Thøgersen tok sølv i roing i OL i 1972, Jens Arne Svartedal tok sølv i langrenn i OL i 2006 og Ragnhild Aamodt tok gull i håndball i OL i 2008. Av de ti nordmennene som har hatt fast plass på Europatouren i golf, kommer fem fra Sarpsborg: Per Haugsrud, Øyvind Rojahn, Jan-Are Larsen, Cecilie Lundgreen og Marianne Skarpnord.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg prosti i Den norske kirke består av prestegjeldene Sarpsborg, Skjeberg, Varteig, Tune, Greåker, Idd og Halden. I Sarpsborg kommune ligger 13 av kirkene i Sarpsborg prosti. Disse kirkene er Greåker, Hafslund, Hafslundsøy, Holleby, Ingedal, Kurland, Sarpsborg, Skjeberg, Skjebergdalen, Solli, Tune, Ullerøy og Varteig.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Fra anleggingen av Sarpsborg torg, høsten 2008. Kjøpesenteret Storbyen i bakgrunnen.

Kommunens tusenårssted er Sarpsborg torg, som har en sentral plass i byen, i enden av byens gågate. Fra 2007 til 2011 ble torget gravd opp og anlagt på nytt, med parkeringshus under bakken, ny kafé og offentlig toalett. Torgets fontene og parkeringsplasser på gateplan ble fjernet som en del av ombyggingen.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg har som de fleste andre norske byer en svært blandet byggestil[15]. De ulike byggefeltene i Sarpsborg bærer tydelig preg av hvilket tiår de ble anlagt. Sarpsborg sentrum kjennetegnes av en kvadratisk kvartalsstruktur. Et annet kjennetegn er at svært mange sentrumshus ut mot veikryssene har avrundede hjørner for å myke opp kvartalsstrukturen noe.

Byvåpen[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg kommunevåpen blir beskrevet som «På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg»[16], og ble utformet av Hallvard Trætteberg. Utformingen er basert på byens historiske tilknytning til Borg og merket til Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg fra 1285, som var en bjørn. Fredrikstads byvåpen er basert på samme historiske tilknytning.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Sarpsborgs vennskapsbyer er Betlehem (Palestina), Berwick-Upon-Tweed (Storbritannia), Södertälje (Sverige), Grand Forks (USA), Struer (Danmark) og Forssa (Finland).

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Dette er noen av de stedene som trekker flest utenbys besøkende i Sarpsborg:

  • Sparta Amfi, Norges første ishall
  • Sarpsborg stadion, fotballkamper i Tippeligaen og kunstisbane
  • Kjerringåsen Alpinsenter, Østfolds største alpinanlegg og kunstsnøanlegg for langrenn
  • Østfold Golfsenter, Skandinavias største innendørs golfsenter
  • Golfbanene Skjeberg (18 hull), Borregaard (9 hull) og Øya (9 hull, ikke krav om grønt kort)
  • Dickens, byens mest populære restaurant og utested
  • Kjøpesentrene Storbyen, Amfi Borg, Stopp Tune og Coop Obs!

Kjente sarpinger[rediger | rediger kilde]

For fullstendig liste, se Kjente sarpinger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fakta om landbruket i Sarpsborg. Sarpsborg kommune (22. februar 2008). Besøkt 7. januar 2009.
  2. ^ Andersen, Pål (16. september 2009): «Ny strøm fra Europas største foss», NRK
  3. ^ Kommuneblomsten. Sarpsborg kommmune. Besøkt 7. januar 2009.
  4. ^ Men Sarpsborg får det fineste været. VG Nett, 17. juni 2008.
  5. ^ a b eklima.no
  6. ^ Framtidsbyen Nedre Glomma. Lederartikkel i Sarpsborg Arbeiderblad, 14. mars 2009.
  7. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
  8. ^ Valgresultatet med mandatfordeling. Sarpsborg kommune, 14. september 2011.
  9. ^ Dette lover de å gjøre. Sarpsborg Arbeiderblad, 14. oktober 2011.
  10. ^ Nå heter ordføreren Sindre. Sarpsborg Arbeiderblad, 13. oktober 2011.
  11. ^ 2 000 færre biler på brua hvert døgn. Sarpsborg Arbeiderblad, 22. januar 2009.
  12. ^ Glommaringen blir millionringen. Sarpsborg Arbeiderblad, 17. desember 2008.
  13. ^ Potensialet for en Østfoldring?. Rapport fra Rambøll datert 18.06.2008, med årlige passasjertall for stasjonene på Østfoldbanen.
  14. ^ Firmaer i Sarpsborg med over 100 millioner kr. i driftsinntekter. Segmenteringsverktøyet til Proff.no.
  15. ^ Byvandringer i Sarpsborg
  16. ^ Sarpsborgs byvåpen. Sarpsborg kommune. Besøkt 26. november 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Sarpsborg.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sarpsborg – bilder, video eller lyd