Sarpsborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 59°16′44″ N 011°06′59″ Ø

Sarpsborg
Land		Norge
Fylke		Østfold
Status		Kommune
Innbyggernavn		Sarping
Adm. senter		Sarpsborg
Areal		405,68 km²
Befolkning		51 813[a]
K.nummer		0105
Målform		Bokmål
Internettside		Internettside
Politikk
Ordfører		Jan O. Engsmyr (A) (1995)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
Sarpsborg på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2009) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Sarpsborg er en kommune i Østfold, og en av Norges ti største byer. Den grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler. Sarpsborg inngår i regionen Nedre Glomma og er administrasjonssenter i Østfold fylkeskommune. Kommunen har et innbyggertall på over 50 000 innbyggere, og regnes – sammen Fredrikstad og omliggende områder – som en del av Nedre Glomma-regionen, som har mer enn 100 000 innbyggere.

Elva Glommas ferd gjennom Sarpsborg, med fall ved Sarpsfossen, har vært avgjørende for hvordan byen har vokst frem. Sarpsborg ble grunnlagt i 1016 av Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige, da han seilte oppover elva, men måtte stanse da han kom til fossen. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruks- og fabrikkvirksomhet, og byen ble kjent som industriby. Kommunen er også en viktig landbruks- og skogsbrukskommune.

Byens navn kommer av fossens navn, Sarps, og Borg, som byen ble grunnlagt som av Olav Haraldsson. Navnet i nåværende form har vært i bruk siden 1200-tallet.

[rediger] Geografi

[rediger] Topografi

Sarpsborg ligger sør i Østfold fylke. Deler av kommunen – deriblant Sarpsborg sentrum – er bygget på åsryggen Østfoldraet, og ligger derfor litt høyere enn omgivelsene. Elva Glomma demmes også opp av raet, før den presses ut over en bergterksel, og danner Sarpsfossen. Kommunens høyeste punkt er Gastgiveren i Trøsken, 216 meter over havet.

[rediger] Land

I tillegg til bebyggelse og ferskvann består kommunen av 79 km² av hver av arealtypene dyrket mark, produktiv skog og uproduktiv mark.^[1] Berggrunnen består hovedsakelig av gneis. De tre store naturreservatene i Sarpsborg er Skjebergkilen (3662 dekar), Skinnerflo (1766 dekar) og Vestvannet (1238 dekar). I tillegg finnes de fire mindre naturreservatene Jørstadmyra (303 dekar), Hansemakerkilen (247 dekar), Ågårdselva (148 dekar), Solgårdhavna (29 dekar) og landskapsvernområdet Valbrekke (132 dekar).

[rediger] Vann

Mingevannet nord i Sarpsborg, en del av Glommavassdaget sammen med Ågårdselva og Visterflo

Kommunen har åtte mil kystlinje mot Oslofjorden, ved Skjebergkilen. I tillegg renner elva Glomma gjennom kommunen. Like ved Sarpsborg sentrum faller Glomma brått ned i Sarpsfossen, Europas største foss. En drøy kilometer nedenfor fossen er ikke elva striere enn at man kan kjøre skip fra Oslofjorden og opp til Sarpsborgs havn. I tillegg til Glomma omsluttes Tunøya (som Sarpsborg sentrum ligger på) av Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo, som til sammen utgjør et sideløp til Glomma. Åsryggen Raet demmer opp innsjøene Vestvannet, Tunevannet, Isesjøen og Tvetervann, som ligger på rekke og rad i den nordlige delen av Sarpsborgs bebyggelse. Totalt er 34 km² av kommunen ferskvann.

[rediger] Natur

Spesielt for Sarpsborgs fauna er tuneflua, som bekjempes med kommunale midler fordi den opptrer i store horder hver sommer. Tuneflua er en knott som har fått sitt navn etter Tune i Sarpsborg.

Prestekrage er valgt ut til Sarpsborgs kommuneblomst.^[2]

Normaltemperaturer i Sarpsborg (1961–1990).

[rediger] Klima

Sarpsborg har et temperert klima, hvor middeltemperaturen er lavest i februar (-3,8 °C) og høyest i juli (16,0 °C). Sarpsborg har flere år på 2000-tallet vært den byen med flest soldager, og riksavisen VG beregnet i 2008 at Sarpsborg har Norges beste sommervær^[3], basert på en kombinasjon av soldøgn, temperatur og nedbørsmengde.

Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Sarpsborg fra 1948. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Sarpsborg er henholdsvis 33,5 grader 10. august 1975 på Kalnes og −32,5 grader 9. februar 1966 på Kalnes^[4]. Sarpsborg har også norgesrekorden for høyeste målte temperatur i april. På Sarpsborg brannstasjon ble det målt 27,0 grader 29. april 2000.

[rediger] Historie

[rediger] Bronsealderen

Sarpsborgområdet var blant de første områdene for bosetningene i Norge. Det er funnet mange helleristningsfelt innenfor kommunegrensene. Disse er jordbruksristninger, og stammer fra bronsealderen.

[rediger] Vikingtiden

Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg i 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpsfossen forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Distriktene øst for Oslofjorden ble styrt herfra, og kongene bodde ofte i Borg om vinteren. Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpsfossen preget Sarpsborgs utvikling. Hafslund og Borregaard er fortsatt blant landets største industrikonsern.

[rediger] Dansketiden

Sarpsborg ble ødelagt av bybrann i 1567, under den nordiske sjuårskrig. Kong Fredrik II av Danmark-Norge besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1567 ble den nye byen grunnlagt, under navnet Fredrikstad fra 1569. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum. Et stort leirras i 1702 utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter St. Nicolas kirken og deler av vollen rundt byen.

Sarpsborg kirke, bygget i 1845.

[rediger] Unionstiden

I 1839 fikk Sarpsborg fornyet bystatus, med basis i tettstedet Gleng og fergestedet Sannesund. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpsfossen, og ga grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Hovedårsaken til den fornyede bystatusen var sagbruksdriften, og at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sannesund, noe som gjorde at havnen i Fredrikstad ikke lenger var nødvendig for borgerne ved Sarpsfossen. I 1845 var Sarpsborg landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.

Sarpsfossen omkring 1900.

[rediger] Førkrigstiden

Fra 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte å vokse. Innbyggertallet i tettstedet steg fra 7 000 i 1890 til 18 000 i 1910. I 1909 var Borregaard blitt Norges største industribedrift med nesten 2 000 ansatte.

[rediger] Etterkrigstiden

Sarpsborg hadde flere store fabrikker som lagde emballasje, barberblader og komfyrer, men Borregaard forble hjørnestensbedriften. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. I 1984 ble Borregaard en del av konsernet Orkla ASA. Borregaard har nå rundt 850 ansatte i Sarpsborg, og er fortsatt en viktig del av byen, med fabrikkområder langs hele vestsiden av Glomma gjennom byen. Borregaardspipa var et kjempemessig landemerke på 147 meter fra byggingen i 1976 til den ble revet og erstattet av en mindre pipe i 2008.

[rediger] Storkommunetiden

I 1992 ble Sarpsborg kommune kraftig utvidet gjennom en kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Sarpsborg, Tune, Varteig og Skjeberg. Dette synliggjorde i større grad enn tidligere Sarpsborgs størrelse, da bare drøyt 10 000 innbyggere bodde i den tidligere Sarpsborg kommune som stoppet like utenfor bykjernen, og dermed ikke omfattet de mange boligfeltene som var bygget ut i Tune og Skjeberg i etterkrigstiden. Etter kommunesammenslåingen er noen av de viktigste begivenhetene i Sarpsborg etableringen av Quality Hotel & Badeland i 1999, ombyggingen av E6 gjennom Sarpsborg til motorvei i 2008 og den vedtatte flyttingen av Østfolds sentralsykehus fra Fredrikstad til Sarpsborg i 2012. Storkommunetiden vil ventelig vare fram til ringen sluttes med en ny historisk epoke hvor Sarpsborg og Fredrikstad på et eller annet tidspunkt forenes i én stor administrativ enhet som vil bli en av Norges åtte fremtidsbyer med over 100 000 innbyggere, sammen med Grenland, Drammen, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim og Oslo.^[5]

[rediger] Samfunn

[rediger] Bydeler og tettsteder

De fleste av kommunens innbyggere bor i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg, som har 100 458 innbyggere hvorav 42 178 bor i Sarpsborg kommune. De andre tettstedene i kommunen er Skjeberg (1862 innbyggere), Hasle (704), Ise (691), Ullerøy (353), Jelsnes (307) og Stikkaåsen (299).

Sarpsborg sentrum har svært mange lyskryss.

Sammenliknet med andre byer i Norge bor en veldig liten del av sarpingene under 2-3 kilometer fra byens sentrum. Dette illustreres eksempelvis av at sentrum bare har tre dagligvarebutikker og at byens eneste 7-11-kiosk og alle kveldsåpne matbutikker ligger ute i bydelene, i store byggefelt som ble bygget opp i etterkrigstiden. Siden 1990-tallet har det pågått en fortetting for å øke innbyggertallet i sentrum.

E6 og Glomma danner barrierer i Sarpsborg og befolkningen kan deles i tre. Vest for E6 i retning Fredrikstad bor 12 000 mennesker i boligfeltene på Greåker, Grålum, Alvim og Yven. Øst for Glomma bor 20 000 mennesker i de tidligere kommunene Skjeberg og Varteig i retning Halden og Rakkestad. De resterende 19 000 innbyggerne bor øst for E6, vest for Glomma, hvorav rundt 8 000 i sentrumskjernen, 9 000 i boligområdene Kurland og Lande og knapt 2 000 i nordre og vestre Tune i retning Askim og Moss.

Administrativt er Sarpsborg inndelt i 13 delområder: Sarpsborg vest, Sarpsborg øst, Kurland, Lande (i sentrum av byen); Yven, Greåker (vest for E6, mot Fredrikstad); Vest-Tune (i retning Moss og Askim); Borgen, Hafslund, Hafslundsøy, Ullerøy, Søndre og østre Skjeberg, Varteig (Øst for Glomma, i retning Halden og Rakkestad).

I tillegg til dette regnes de drøyt 1 000 innbyggerne på Årum i Fredrikstad kommune ofte med som en bydel i Sarpsborg, da avstanden fra Årum til Sarpsborg sentrum bare er rundt 3 kilometer i luftlinje.

[rediger] Politikk

Sarpsborg rådhus

Arbeiderpartiet er det desidert største politiske partiet i Sarpsborg. Fra 2008 har partiet rent flertall i kommunestyret grunnet en innmelding fra en uavhengig representant.^[6] Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i Sarpsborg sammenhengende i 98 år. Den nåværende ordføreren Jan O. Engsmyr har sittet siden 1995, med stadig økende oppslutning. Sarpsborg har i Engsmyr-epoken utmerket seg med å si nei til bompenger, samtidig som kommunen har hatt relativt stabil økonomi uten behov for store økninger i eiendomsskatten. Mens Arbeiderpartiet har 25 av 49 seter i bystyret, har de borgerlige partiene Fremskrittspartiet 8, Høyre 6 og Kristelig Folkeparti 3 representanter. Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistpartiet har alle 2 representanter, mens Venstre har 1, og det er én uavhengig representant.

Sammenliknet med gjennomsnittet for Østfold og Norge bruker Sarpsborg kommune mindre penger på administrasjon, og mer penger på grunnskole og omsorgssektoren. Kvinneandelen i kommunestyret er klart høyere enn landssnittet, men valgdeltakelsen er klart lavere.

[rediger] Media

Sarpsborg Arbeiderblad utkommer seks ganger i uken og er byens viktigste avis. I tillegg utgis gratisavisen Sarpsborg Tidende hver 14. dag. Base i byen har også TV Østfold og Radio Prime. Sarpsborg Arbeiderblad har 56 % av husstandene som abonnenter. VG kjøpes av 15 % av husstandene, mens Aftenposten har en dekning på 8 % og Fredriksstad Blad på 5 %.

[rediger] Utdanning

Av høyere utdanning ligger deler av Høgskolen i Østfold i Sarpsborg, men denne flyttes til Fredrikstad i 2010. Sarpsborg har 4 av Østfolds 11 offentlige videregående skoler: St. Olav (i sentrum av byen), Borg (øst for Glomma), Greåker (nær grensen til Fredrikstad) og Kalnes (langs E6 i retning Moss). Det er også flere fagskoler i byen, som AOF, Østfold Fagskole og Utdanningshuset Sarpsborg. Skjeberg folkehøyskole har ulike typer medieundervisning.

Sarpsborg har seks ungdomsskoler: Grålum, Tindlund og Kruseløkka på vestsiden av Glomma, Sandbakken, Hafslund og Varteig på østsiden. Videre finnes det 15 barneskoler: Vest for Glomma ligger Alvimhaugen, Grålum, Hannestad, Jelsnes, Kurland, Lande, Sandesundsveien og Tindlund, mens øst for Glomma finner vi Hafslund, Hafslundsøy, Hornnes, Navestad, Sandbakken, Ullerøy og Varteig.

Kommunen har en barnehagedekning på knapt 90 prosent i alderen 3 til 5 år, og over 40 forskjellige barnehager.

[rediger] Samferdsel

Sarpsborgs viktigste veier er E6, som nå har blitt utbygd til firefelts motorvei, samt riksveiene 109, 110, 111, 114 og 118. Disse er dessuten viktige gjennomfartsårer. De mest traffikerte områdene er bruene over Glomma – Sarpsborgbrua, langs riksvei 118, og Sandesundbrua, som en del av E6 – der henholdsvis 25 000 og 27 000 kjøretøy passerer hver dag.

Det er ofte kø på riksvei 118 over til boligfeltene på østsiden av Glomma, ettersom det bare er to innfartsårer til Sarpsborg fra denne siden, over bruene. På vestsiden av byen er det sjelden kø, fordi det er mange innfartsårer til sentrum. Trafikken fra E6 sørfra og riksvei 109 fra Fredrikstad deler seg under Sandesundbruene og fordeler sentrumstrafikken via Borregård og Torsbekkdalen. Dessuten kommer trafikken fra E6 nordfra og riksvei 114 fra Askim inn i sentrum via riksvei 118 som går opp den stupbratte Sykehusbakken, mens trafikken fra Kurland har sin egen innfartsvei via Hansa Borg Bryggerier.

Det er ingen bomveier i Sarpsborg, men det pågår politiske debatter rundt temaet, fordi mange vil ha bomstasjoner for å finansiere en fjerde bro over Glomma.^[7] For tiden er det ingen større veiprosjekter i Sarpsborg, men det planlegges en ny riksvei 114 fra Greåker til E6 ved Grålum, fordi dagens vei er bratt og svingete og har mange avkjøringer til boliger, noe som er upraktisk når dette er en av hovedveiene mellom Fredrikstad og både E6 og det framtidige sentralsykehuset.

Sarpsborg bussterminal har avganger til alle Østfold-byene, populære Glommaringen til venstre.

Buss utgjør det meste av kollektivtraffiken i Sarpsborg. Ringruta Glommaringen, som kjører fram og tilbake i ring mellom Sarpsborg og Fredrikstad, er det mest populære kollektivtilbudet, med rundt 2 800 passasjerer om dagen.^[8] I tillegg går det daglig en rekke lokale bussruter internt i kommunen, alle med utgangspunkt i Sarpsborg bussterminal i sentrum og endepunkter i ulike delområder av kommunen. Internt i byen brukes ofte Grevling-busser, som er noe mindre i størrelse enn vanlige busser. Antall avganger er uten unntak lavere i helgene.

Sarpsborg har dessuten daglige direkteforbindelser med større buss til en rekke andre byer og kommuner, ofte privat basert. Ekspressrutene går hovedsakelig til nabokommuner, svenske byer samt til Oslo.

Sarpsborg stasjon, tog til Oslo S klar til adgang.

Togtilbudet med Østfoldbanen fra Sarpsborg stasjon er også relativt populært, 550 passasjerer om dagen benytter Sarpsborg stasjon.^[9] En del sarpinger benytter også bil til Råde stasjon når de skal reise med tog nordover mot Oslo, fordi dette gir en gunstig total reisetid når man slipper å bli med toget på omveien om Fredrikstad. Fra Sarpsborg er det flere daglige togadganger til byer langs banen, som i Norge går fra Halden til Oslo, samt noen adganger til svenske byer (Ed, Vänersborg, Trollhättan og Göteborg).

Den eneste flyplassen med direkteforbindelse med kollektivtrafikk fra Sarpsborg er Københavns Lufthavn, Kastrup, med 3 avganger hver dag. Ellers er den nærmeste flyplassen Moss lufthavn, i Rygge, et kvarters tid unna i bil. Deretter kommer Oslo lufthavn, Gardemoen, og Göteborg.

[rediger] Næringsliv

[rediger] Største selskaper

Borg-pilsen er en av Sarpsborgs mest kjente merkevarer.

Målt etter driftsinntekter er de ti største bedriftene med kontoradresse i Sarpsborg per 2007 regionkontoret Coop Øst (3,7 mrd. kr.), Borregaard (2,4 mrd.), Hansa Borg Bryggerier (1,4 mrd.), strømleverandøren Fortum (1 mrd.), børsnoterte Faktor Eiendom (1 mrd.), treforedlingsfabrikkene Peterson Emballasje og Nordic Paper (begge 0,8 mrd.), kjøpesenteret Storbyen (0,7 mrd., fordelt på butikkene), strømprodusenten Hafslund Produksjon (0,6 mrd.) og hage- og skogsutstyrsprodusenten Husqvarna (0,6 mrd.). De fleste andre større bedrifter i Sarpsborg driver innen bransjene bilsalg, detaljvarehandel og bygg og anlegg. De eneste selskapene med over 100 millioner i omsetning som ikke først og fremst selger eller produserer fysiske produkter er programvareleverandørene Compusoft og Infotjenester og transportselskapene Kingsrød Transport, Utne Transport og Nettbuss Østfold.^[10]

[rediger] Lokalisering

Sarpsborgs næringsliv er i stor grad lokalisert i Sarpsborg sentrum og langs innfartsårene mellom byens sentrum og E6. Kommunen tilbyr næringstomter på Kampenes i utkanten av tettstedsbebyggelsen i retning Rakkestad, og mange bedrifter er lokalisert dit det siste tiåret. De siste årene har Sarpsborg blitt forhindret fra å tilrettelegge sentrumsnære næringstomter fordi landbruksmyndighetene verner om dyrket mark. Dette har forhindret en planlagt vekst i lokaliseringer nær Hafslund hovedgård og Amfi Borg ved E6. Hafslund-konsernet arbeider fortsatt med planer om å anlegge en egen miljøbydel rundt hovedgården.

Flyttingen av Østfolds sentralsykehus til Kalnes, 6 kilometer nord for Sarpsborg sentrum, har ført til at mange nå tror fremtidig vekst i Sarpsborg i stedet vil komme i områdene mellom Kalnes og tettstedsbebyggelsen ved E6-avkjøringen på Grålum, hvor Quality Hotel ligger. Her planlegges det også et vitensenter, Sciencecenter Østfold.

[rediger] Varehandel

Gågata i Sarpsborg, St. Marie gate, sett fra Torget.

Storbyen er Sarpsborgs største kjøpesenter, og ligger i enden av byens gågate.

Handelen i Sarpsborg er tredelt. Lokale servicesentre på Hafslundsøy, Borgen, Skjeberg, Greåker, Kurland, Grålum og Lande har dagligvarebutikker og en del andre lokale tilbud. I Sarpsborg sentrum ligger gågaten St. Marie gate som inneholder byens nisjebutikker, utesteder og restauranter. Disse er også spredt utover i tverrgatene Glengsgata og Jernbanegata og parallellgatene Pellygata og Kirkegata.

Store deler av detaljhandelen har imidlertid flyttet inn i sentrumskjøpesenteret Storbyen (ved byens torg) og kjøpesenteret Amfi Borg på Alvim, ved en avkjøring fra E6. Mye handel er også konsentrert rundt Tunejordet, med de litt mindre kjøpesentrene Stopp Tune, Coop Obs, Sørlie Torget og en rekke bilforhandlere.

Sarpsborg har et stort handelsmessig omland. Storbyen og Amfi Borg (begge med over 70 butikker) er nærmeste større kjøpesentre også for mange innbyggere i Råde, Skiptvet og Rakkestad. På den annen side har Sarpsborg selv en stor handelslekkasje, særlig til Nordby Shopping Center i Sverige og Østfoldhallene like over kommunegrensen til Fredrikstad. Sarpsborg er den eneste kommunen utenom Bergen, Trondheim, Oslo, Lørenskog og Skedsmo som har to kjøpesentre med mer enn 70 butikker.

[rediger] Pendling

Sarpsborg har et underskudd av arbeidsplasser. Nesten 1 700 flere arbeidstakere pendler ut av kommunen enn inn i kommunen. De kommunene flest sarpinger jobber i er Sarpsborg (cirka 16 000), Fredrikstad (drøyt 4 000) og Oslo (drøyt 1 000). Flest pendlere til Sarpsborg kommer fra Fredrikstad (3 600), Halden (800) og Rakkestad (400).

[rediger] Kultur

[rediger] Kulturliv

Sarpsborg har pr. i dag kinoen Verdensteateret i Jernbanegata, mens ungdomshuset Epa med øvingslokaler i ligger gågata. De mest brukte konsertscenene er Folkets Hus nær Sarpsfossen og Glenghuset ved bussterminalen, men ingen av disse byggene kan huse særlig store konserter som ivaretar Riksteatrets krav. Sarpsborg profilerer seg derfor mest med utendørskonserter, særlig godt besøkt er konserter i Kulåsparken, Hafslundparken og på Navestad. I 2008 og 2009 samlet CC-konsertene i Hafslundparken henholdsvis 7 000 og 10 000 tilskuere, hvilket gjør dem til de mest besøkte konsertene. I Kulåsparken har flere konserter dessuten samlet noen tusen tilskuere, blant annet Tomas Ledin (i 2002 og 2006) og Queen-hyllesten The Show Must Go On (i 2008).

Sarpsborg hovedbibliotek ligger like ved Sarpsborg Bussterminal. I tillegg finnes det tre mindre biblioteker i bydelene: Tune bibliotek, Skjeberg bibliotek og Skjebergsletten filial. Leseselskapet Borg får ofte kjente forfattere til byen. Litteraturuka i Sarpsborg har i 2009 blitt arrangert i 60 år, som en av Norges eldste litteraturfestivaler.

Byens største kulturfestival er Olavsdagene, som hvert år i august inneholder vikingaktiviteter og et historisk utendørsteater, Sverdet. De største musikkfestivalene i kommunen er Glengfestivalen og Bedemarten. Bilfestivalen Gatebil like over kommunegrensen til Rakkestad har også bidratt til å fylle Sarpsborgs hoteller de siste årene. Kulturlivet i Sarpsborg er ellers kjennetegnet av et svært stort antall idrettslag, korps og kor. Blant annet er det 16 fotballklubber, over 20 korps og over 50 kor i byen.

Det vurderes å samle kino, bibliotek og konsertsaler i et nytt kulturhus.

[rediger] Uteliv

Utelivet i Sarpsborg kjennetegnes av et stort innslag av puber. Både SOSIALkontoret, Olsen's, Premier, Neptune, Edvarts, Gamle Sarp, Ellas og Olavs passer inn i denne kategorien. De eneste mer typiske utesteder og nattklubber er Oppe & Nede, Lotus, Rock 51, Dickens, Botcha og Førtito.

Byen har drøyt 20 restauranter. De mer gourmetpregede er Brasserie 74, Da Vinci og Østfoldstuene. Dickens og Big Horn er spesialisert på biff. Middelhavskjøkkenet dominerer på restaurantene La Grotta, Knossos, Pizzanini, Tzatziki og Førtito, mens Tui Wok, Butts, Lykkens Mathus og China Plaza satser asiatisk. I tillegg finnes over ti rene pizzautsalg og en rekke gatekjøkken og kafeer.

[rediger] Idrett

Sarpsborg stadion, hjemmebanen til Sarpsborg 08 Fotballforening.

Sarpsborg er den eneste norske byen utenom hovedstaden som har to klubber som har blitt Norgesmester i fotball, både Sarpsborg FK og IL Sparta, som i tillegg har tre Arbeidermesterskap. Før sesongen 2008 trakk begge klubber A-lagene sine fra henholdsvis 2. divisjon og 1. divisjon og lot nystiftede Sarpsborg Sparta Fotballklubb overta plassen i 1. divisjon, mens de gamle storhetene ble breddeklubber med A-lag i 4. og 6. divisjon. Klubben i 1. divisjon har nå skiftet navn til Sarpsborg 08 Fotballforening. Greåker Innebandyklubb er Norges mestvinnende innebandyklubb gjennom tidende. IL Spartas ishockeylag markedsføres som Sparta Warriors, og er byens mest populære uansett idrett. I 2008/2009 var tilskuersnittet til Sparta i eliteserien på over 2.600, noe som er best i norsk ishockey. Av denne grunn har kommunen satt opp store skilt på innfartsårene til byen med skriften "Velkommen til Hockeytown". Sarpsborg Sparta hadde i snitt 938 tilskuere på sine hjemmekamper i 2008. Innebandyklubbene Greåker og Sarpsborg hadde 213 og 137 tilskuere i snitt i 2008/2009. NM-finalen mellom klubbene trakk imidlertid 2 000 tilskuere.

Jens Arne Svartedal fra Sarpsborg ble verdensmester i langrenn i 2007, og er en av fem nordmenn som har vært minst to ganger på pallen i verdenscupen sammenlagt. De fire andre er Dæhlie (10 ganger), Ulvang (4), Alsgaard (3) og Hetland (2).

Foto: Petr Novák

Flere olympiske medaljører kommer fra Sarpsborg. Svein Thøgersen tok sølv i roing i OL i 1972, Jens Arne Svartedal tok sølv i langrenn i OL i 2006 og Ragnhild Aamodt tok gull i håndball i OL i 2008. Av de ti nordmennene som har hatt fast plass på Europatouren i golf, kommer fem fra Sarpsborg: Per Haugsrud, Øyvind Rojahn, Jan-Are Larsen, Cecilie Lundgreen og Marianne Skarpnord.

[rediger] Kirker

Sarpsborg prosti i Den norske kirke består av prestegjeldene Sarpsborg, Skjeberg, Varteig, Tune, Greåker, Idd og Halden. I Sarpsborg kommune ligger 13 av kirkene i Sarpsborg prosti. Disse kirkene er Greåker, Hafslund, Hafslundsøy, Holleby, Ingedal, Kurland, Sarpsborg, Skjeberg, Skjebergdal, Solli, Tune, Ullerøy og Varteig.

[rediger] Tusenårssted

Fra anleggingen av Sarpsborg torg, høsten 2008. Kjøpesenteret Storbyen i bakgrunnen.

Kommunens tusenårssted er Sarpsborg torg, som har en sentral plass i byen. Selve torget graves nå opp og anlegges på nytt, med parkeringshus under bakken, nye fontener, serveringssteder og utvidet antall oppstillingsplasser for salgsboder.

[rediger] Arkitektur

Sarpsborg har som de fleste andre norske byer en svært blandet byggestil. De ulike byggefeltene i Sarpsborg bærer tydelig preg av hvilket tiår de ble anlagt. Sarpsborg sentrum kjennetegnes av en kvadratisk kvartalsstruktur. Et annet kjennetegn er at svært mange sentrumshus ut mot veikryssene har avrundede hjørner for å myke opp kvartalsstrukturen noe.

[rediger] Byvåpen

Sarpsborg kommunevåpen blir beskrevet som «På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg»^[11], og ble utformet av Hallvard Trætteberg. Utformingen er basert på byens historiske tilknytning til Borg og merket til Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg fra 1285, som var en bjørn.

[rediger] Vennskapsbyer

Sarpsborgs vennskapsbyer er Betlehem (Palestina), Berwick-Upon-Tweed (Storbritannia), Södertälje (Sverige), Grand Forks (USA), Struer (Danmark) og Forssa (Finland).

[rediger] Severdigheter

Dette er noen av de stedene som trekker flest utenbys besøkende i Sarpsborg:

[rediger] Kjente sarpinger

For fullstendig liste, se Kjente sarpinger

[rediger] Referanser

1. ^ Fakta om landbruket i Sarpsborg. Sarpsborg kommune (22. februar 2008). Besøkt 7. januar 2009.
2. ^ Kommuneblomsten. Sarpsborg kommmune. Besøkt 7. januar 2009.
3. ^ Men Sarpsborg får det fineste været. VG Nett, 17. juni 2008.
4. ^ ^{a b} eklima.no
5. ^ Framtidsbyen Nedre Glomma. Lederartikkel i Sarpsborg Arbeiderblad, 14. mars 2009.
6. ^ Overgang etter homostrid. TV 2, 30. september 2008.
7. ^ 2 000 færre biler på brua hvert døgn. Sarpsborg Arbeiderblad, 22. januar 2009.
8. ^ Glommaringen blir millionringen. Sarpsborg Arbeiderblad, 17. desember 2008.
9. ^ Potensialet for en Østfoldring?. Rapport fra Rambøll datert 18.06.2008, med årlige passasjertall for stasjonene på Østfoldbanen.
10. ^ Firmaer i Sarpsborg med over 100 millioner kr. i driftsinntekter. Segmenteringsverktøyet til Proff.no.
11. ^ Sarpsborgs byvåpen. Sarpsborg kommune. Besøkt 26. november 2008.

[rediger] Eksterne lenker

Wikinytt har nyheter relatert til Sarpsborg.

Commons: Kategori:Sarpsborg – bilder, video eller lyd

• Sarpsborg kommunes hjemmeside
• Sarpsborg hos Statistisk sentralbyrå
• Kultur i Sarpsborg på kart fra Kulturnett.no

• ScenicNorway, bilder fra Sarpsborg
• Visit Sarpsborgs nettsider, turistorganisasjon for Sarpsborg
• Sarpefans.no, supporterblogg
• SarpsborgNotater, utflytterblogg

Østfold

Aremark | Askim | Eidsberg | Fredrikstad | Halden | Hobøl | Hvaler | Marker | Moss | Rakkestad | Rygge | Rømskog | Råde | Sarpsborg | Skiptvet | Spydeberg | Trøgstad | Våler