Hopp til innhold

Veafjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Veafjorden
LandNorge
Kart
Veafjorden
60°35′57″N 5°43′35″Ø

Veafjorden. Utsikt fra Kallestadsundet bro.

Veafjorden er en av tre fjorder rundt Osterøy, hovedsakelig i Vaksdal kommune samt Osterøy kommune. Den strekker seg fra Sørfjorden ved Stanghelle i sør til Kallestadsundet og Indre Osterfjorden i nord. Fjorden går omtrent rett nord-sør. Sidene langs fjorden er stort sett svært bratte og vegetasjonen domineres av løvskog, særlig bjørk og or.[1][2][3][4] Den smale og grunne forbindelsen mellom Veafjorden og Indre Osterfjorden gjør Osterøy helt omsluttet av fjorder og veiforbindelse til fastlandet kom i 1985 med bro over sundet.[5][6]

Ved Stanghelle er fjorden vel 300 meter dyp og det dypeste punktet er på 425 meter ved Vaksdal sentrum ved overgang til Sørfjorden. Ved Kallestadsundet er det en grunn terskel på 15 meter ved overgang til Osterfjorden; nordover fra Stanghelle blir fjorden jevnt grunnere. Dypvannsvolumet i fjorden er på rundt 3,5 milliarder m3 beregnet for en strekning på 36 km.[7]

Fjorden er svært påvirket av ferskvann i perioder med stor vannføring i elvene; om vinteren er lite brakkvann. I april til august er saltinnholdet på overflaten ned mot 0,1 %, mens det om vinteren er vanlig med 1 til 2 % salt i overflaten (sjøvann har normalt 3,5 % salt[8]). Brakkvannsjiktet er inntil 5 meter tykt. Vosso har via Bolstadfjorden hovedsakelig avløp til Veafjorden; mens Ekso og Modalselven hovedsakelig har avløp til Osterfjorden på nordsiden av øyen. Vosso står før rundt 40 % av ferskvannstilførselen til fjordene rundt Osterøy. Det er betydelig utskifting av overflatevann hver 14. dag, mens det daglige tidevannet også bidrar til utskifting. Det er jevnt over god oksygenmetning i vannet også på stort dyp. Om vinteren går temperaturen i overflaten ned mot 0 til 3 ⁰C, om sommeren opp til 14 til 16⁰C. I dypet (under 50 eller 100 meter) er temperaturen konstant 7 ⁰C.[7] Tidevannsforskjellen øker litt innover der fjorden blir smalere.[4]

Ved Stamneshella er det et korallrev på vel 70 meters dyp, revet er trolig noen tusen år gammelt. Når Veafjorden får stor tilførsel av ferskvann som flyter ut fjorden på overflaten strømmer det samtidig salt kystvann motsatt vei i dypet. Korallene er gjør nytte av denne tilstrømmingen av salt vann (rundt 3,4 %) på rundt 7,5 ⁰C. [4] Undersøkelser i Skipshelleren viser at steinalderfolkene spiste den samme fisken som fortsatt er vanlig i Veafjorden (sei, torsk, lyr, lange og hyse). Langs Veafjorden og ved strømmene var det tidligere vanlig at steinkobb holdt, som en av få steder i Hordaland. Steinkobben gikk av og til et stykk opp i elvene på jakt etter fisk. Tilbakegang i laksbestanden har trolig vært medvirkende til at steinkobben har forsvunnet fra Veafjorden.[3]

Tilførselen av ferskvann på overflaten av den smale fjorden gjør at den lettere fryser til. Fjordvannet demper temperatursvingninger på landet rundt; når fjorden er islagt virker fjorden i mindre grad som varmemagasin.[4][2]

Ved Veafjorden finner en tettstedene Stanghelle og Stamnes. Veafjorden ble brukt til å filme landskap for filmen The Golden Compass der du finner blant andre Nicole Kidman, Eva Green og Daniel Craig.

Før jernban og vei forbandt Voss med Bergen, var Bolstadfjorden og Veafjorden hovedferdselsåre.[9] Fylkesvei 5406 krysser Kallestadsundet over bro (åpnet 1985).[6] Mellom Stanghelle og Stamnes er det ingen veier langs fjorden.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Veafjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ a b Moe, Bjørn (2005). Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Vaksdal. Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland. ISBN 8280600434. 
  3. ^ a b Kleiveland, Geir (2007). Osterøy bygdebok. Osterøy bygdeboknemnd. ISBN 9788291229164. 
  4. ^ a b c d e Naturhistorisk vegbok. Bergen: Nord 4 og Bergen museum/UiB. 2004. ISBN 8273260615. 
  5. ^ Thorsnæs, Geir (23. august 2023). «Osterøy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. desember 2023. 
  6. ^ a b Det siste storverket. Bergen: Vigmostad & Bjørke ; i samarbeid med Osterøy bruselskap. 2002. ISBN 8241902786. 
  7. ^ a b Johnsen, Geir Helge (1999). Vurdering av utslippet fra Dale as til Veafjorden. Bergen: Rådgivende biologer. ISBN 8276582613. 
  8. ^ Tjernshaugen, Andreas (26. februar 2020). «saltvann». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. desember 2023. 
  9. ^ Osterøyboka. ABC-forl. Osterøy. 1997. ISBN 8299454204.