Arbeidet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arbeidet
LandNorge
TypePeriodikum
Grunnlagt1893

Arbeidet var Norges første sosialistiske dagsavis, og utkom i Bergen mellom 1893 og 1949.[1] Avisen ble opprettet av fagbevegelsen i Bergen. Den ble overtatt av Arbeiderpartiet i 1905, og var NKPs organ fra partisplittelsen i 1923.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etableringen[rediger | rediger kilde]

Arbeidet kom ut første gang 6. desember 1893, og da som dagsavis fra første stund.[2] Avisens typograf Max Krausz spilte en viktig rolle, og fungerte i perioder også som redaktør. Han fikk også innført et system med varebytte i stedet for lønninger.[1]

Avisen ble profesjonalisert under Ivar Angell-Olsen, som satt som redaktør mellom 1904 og 1914, og opplagstallene økte betraktelig.[1] Samtidig ble avisen overtatt av Bergens Arbeiderparti i 1905.

NKPs sterke avis[rediger | rediger kilde]

Ved partisplittelsen i 1923 fulgte partiet i Bergen Norges Kommunistiske Parti, men beholdet sitt gamle navn. Arbeidet ble dermed organ for NKP i Bergen, og kommunistpartiets viktigste organ på Vestlandet. Fra 1928 fikk avisen undertittelen «Organ for Vestlandske distrikt, Bergens Arbeiderparti, Stavanger og Rogalands kommunistiske parti. Avdelinger av N.K.P., seksjon av Den kommunistiske Internasjonale».[1]

Tidlig på 1920-tallet sto Arbeidet sterkt i Bergen, som den dominerende arbeideravisen og fagbevegelsens talerør. Da Arbeiderpartiet etter splittelsen prøvde å opprette en konkurrerende avis i byen strandet forsøket.[3] Først i 1927 klarte AP å etablere Bergens Arbeiderblad som en konkurrent til Arbeidet.

Vinteren 1929-30 ble Arbeidet i tillegg rammet av en aksjon som stanset avisen. Typografene gikk til streik. Den utløsende faktoren var manglende - eller forsinket - lønnsutbetaling. NKP oppfattet det imidlertid som en politisk aksjon mot avisen, og mobiliserte i fagbevegelsen på Vestlandet til støtte for Arbeidet. Samorganisasjonen støttet avisen, mens typografenes forening fremmet alvorlige anklager om streikebryteri. Resultatet av denne avisstriden ble en dyp og langvarig splittelse i fagbevegelsen i byen.[4]

På siste del av 1930-tallet var det til slutt NKPs sentrale problemer som fikk Arbeidet i kne. I Oslo klarte man nå bare å få ut partiets sentralorgan Arbeideren som ukeavis, samtidig som partiets Trondheims- og Bergens-avis kom daglig. Sett med Kominterns og NKP-ledelsens øyne var det en uholdbar situasjonen. Partiet besluttet å prioritere daglig utgivelse av Arbeideren, - på bekostning av de andre avisene. Sommeren 1937 vedtok NKP å selge partiavisenes trykkerier i Bergen og Trondheim. Utgivelsen av Arbeidet kunne bare fortsette i den grad den lot seg finansiere lokalt.[5]

Tross dette fortsatte Arbeidet som dagsavis til september 1938 før den stanset. Etter et kort tids opphold var den dessuten tilbake, nå med to aviser per uke. Etter et nytt forsøk på å skaffe penger og et par nye uker som dagsavis stanset den igjen i desember.

31. mars året etter klarte imidlertid avisen å gjenoppta driften. Nå kom den som ukeavis, trykt på Hardanger Arbeiderblads trykkeri i Odda.

Sammen med NKPs andre aviser ble Arbeidet til slutt forbudt 15. august 1940.

Etterkrigsårene[rediger | rediger kilde]

Ved frigjøringen høstet kommunistene mye sympati for sin innsats i motstandskampen. NKP hadde en opptur, og utgivelsen av Arbeidet ble tatt opp igjen i en tid preget av fredsrus og optimisme. Den kom som dagsavis og nådde en tid hele 10-12 000 i opplag.[6] Så sent som ved utgangen av 1947 var opplaget fortsatt om lag 7000 eksemplarer.[7]

Kommunistenes tilbakegang på slutten av 1940-tallet fikk imidlertid også følger for Arbeidet. Snart slet avisen for å opprettholde de daglige utgivelsene. En medvirkende årsak til at avisen ble svekket var at redaktør i 1940, Johanna Bugge Olsen, ble dømt til 6 måneders betinget fengsel for landssvik fordi hun hadde trykket materiale som ble oppfattet som unasjonalt. Lignende ting sto på trykk i andre aviser uten at redaktørene her ble dømt.[8]

Kommunistenes viktigste organ på Vestlandet forsvant ved inngangen til den kalde krigen, i 1949. I oktober måtte Arbeidet trappe ned til tre utgaver i uka, før den i november stanset helt. Da gikk den inn for godt, med unntak av spredte enkeltnumre utgitt av NKP i Bergen senere.[9]

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Terjesen, Einar A. (2010). «Arbeidet». I Flo, Idar. Norske aviser fra A til Å. Norsk presses historie 1660–2010. fire. Oslo: Universitetsforlaget. s. 41. ISBN 978-82-15-01604-7. 
  2. ^ Universitetsbiblioteket i Oslo (1973). Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi, s. 42.
  3. ^ Side 165. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
  4. ^ Side 249-250. Just Lippe: Norges Kommunistiske Partis historie, Bind 1, Oslo 1963
  5. ^ Side 92. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i Arbeiderhistorie 2004. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5
  6. ^ Side 323. Guri Hjeltnes: Avisoppgjøret etter 1945, Aschehoug 1990
  7. ^ Side 149. Per Selle: NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950, Universitetsforlaget 1983. ISBN 82-00-06544-8
  8. ^ Tore Pryser (1991). Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 106. ISBN 82-10-03346-8. 
  9. ^ Side 99. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i Arbeiderhistorie 2004. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5
  10. ^ Side 782, Arbeidernes leksikon bind V, Arbeidermagasinets forlag (1935)
  11. ^ a b Arbeidet i Bergen byleksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arbeidet&oldid=24239473»