Statistisk sentralbyrå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Type Forvaltningsorgan
Virkeområde Norge
Etablert 1. juli 1876[1]
Adm. dir. Hans Henrik Scheel[2]
Hovedkontor Akersveien 26, Oslo
Eier Finansdepartementet
Ansatte 1 150 (2013)[3]
Nettside www.ssb.no

Statistisk sentralbyrå (SSB) er den sentrale institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. SSB har, i henhold til statistikkloven av 1989, rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk samt ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge. SSBs krav til offisiell statistikk baserer seg på krav nedfelt i Retningslinjer for europeisk statistikk (Code of Practice) og i FNs statistikkprinsipper. SSB produserer 85-90 prosent av all offisiell statistikk i Norge. Samarbeidet med øvrige produsenter skjer blant annet gjennom Statistikkrådet.

Organisering og ledelse[rediger | rediger kilde]

SSB ligger administrativt under Finansdepartementet, men er faglig uavhengig og har eget styre som oppnevnes av regjeringen. Byrået har om lag 1000 medarbeidere fordelt i Kongsvinger og Oslo. Siden 2011 ledes SSB av administrerende direktør Hans Henrik Scheel. [4]

Direktører[rediger | rediger kilde]

Statistikkområder[rediger | rediger kilde]

SSB utarbeider statistikk på en lang rekke områder som økonomi, befolkning, levekår, arbeidsmarked og miljø. Blant de mest sentrale og betydningsfulle statistikkene finner vi Konsumprisindeksen, Arbeidskraftundersøkelsen, befolkningsstatistikkene og Nasjonalregnskapet. En av SSBs mest populære statistikker er navnestatistikken.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Som ett av få statistikkbyråer i verden har SSB en egen forskningsavdeling. Forskningsområdene inkluderer demografi og levekår, energi- og miljøøkonomi, makroøkonomi, mikroøkonomi samt statistiske metoder og standarder.

Internasjonalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

SSB rapporterer statistiske data om Norge til EU og en rekke andre internasjonale organisasjoner. På denne måten blir norsk statistikk også formidlet gjennom internasjonale databaser og publikasjoner. I tillegg driver SSB også utviklingssamarbeid i en rekke land. Målsettingen er å hjelpe søsterorganisasjoner i u-land og økonomiske overgangsland med å utvikle og forbedre offisiell statistikk.

Formidling[rediger | rediger kilde]

Ssb.no er hovedkanalen for formidling i SSB. Formidlingsvirksomheten inkluderer rundt 1000 publiseringer av ny statistikk i året. I tillegg utarbeides det ca. 200 publikasjoner som også gjøres tilgjengelig på Internett.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Statistisk sentralbyrå ble opprettet som en frittstående institusjon i 1876, med i alt 15 funksjonærer. Tidligere var Tabellkontoret statens sentral for innsamling og bearbeiding av statistikk. Anders Nicolai Kiær (1838–1919) ble oppnevnt til direktør i 1877 og ledet byrået fram til 1913. Kiær hadde vært tilknyttet Tabellkontoret siden 1861.

I 1907 vedtok Stortinget den første statistikkloven (lov om tilveiebringelse of opgaver til den officielle statistikk). Denne loven ga hjemmel for å hente inn opplysninger for statistiske formål fra privatpersoner og næringsdrivende. Loven slo samtidig fast at opplysningene ikke kunne brukes til andre formål enn til statistikkproduksjon, og at tallene ikke skulle offentliggjøres på en slik måte at det kunne skade den enkelte oppgavegiver. I 1989 vedtok Stortinget en ny statistikklov, som blant annet fastsatte en taushetsplikt på 100 år for statistisk grunnlagsmateriale om personlige forhold og på 60 år for drifts- og forretningsforhold. Under den annen verdenskrig (1940–45) ble folketellingen 1940 sløyfet, og annen statistikk ble svært forsinket. Okkupasjonsmakten blandet seg imidlertid ikke inn i den daglige driften. Daværende direktør Gunnar Jahn (direktør 1920-45) ble arrestert og avsatt i 1944, men ingen ny direktør overtok stillingen.

Lov om folkeregistrering ble vedtatt i 1946, og Det sentrale folkeregister ble opprettet i 1964, med basis i folketellingen 1960. Folkeregisteret lå i Statistisk sentralbyrå fram til 1991, da ajourføringen ble overtatt av Skattedirektoratet. Da Petter Jakob Bjerve (direktør 1949-1980) ble oppnevnt var et av kravene hans at det skulle opprettes en egen forskningsenhet i Statistisk sentralbyrå. Forskningsavdelingen ble i årene 1953-1984 ledet av Odd Aukrust, også kjent som Kjell Aukrusts ”Bror min”. 1961 ble det opprettet en punchegruppe i Kongsvinger i forbindelse med bearbeidingen av skjemaene fra folketellingen i 1960. Dette var starten på utflytting av oppgaver fra Oslo til Kongsvinger og en delt lokalisering.

SSB og jødeforfølgelsene under krigen[rediger | rediger kilde]

Forfatter Espen Søbye har vist at tabeller over antall medlemmer i det mosaiske trossamfunn som ble publisert i forbindelse med folketellingen i 1930, trolig ble brukt under Wannseekonferansen i 1942, da den endelige utryddelsen av jødene ble besluttet og planlagt av styresmaktene i Tyskland. I forhold til registreringen, arrestasjonene og deportasjonen av norske jøder ble verken tall eller navnelister fra folketellingen i 1930 benyttet. Listene som ble brukt til dette formålet, var utarbeidet av det norske politiet. SSB var en av flere høringsinstanser da tyske myndigheter tok initiativ til opprettingen av et nasjonalt folkeregister februar 1942. Dette ble innført 1. mars 1943, det vil si etter deportasjonene høsten 1942, men okkupasjonsmyndighetene klarte aldri å få systemet til å fungere.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SSBs historie
  2. ^ SSBs organisasjon
  3. ^ Antall ansatte i følge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes forvaltningsdatabase
  4. ^ «Hans Henrik Scheel tilsett som SSB-direktør». Finansdepartementet. 17. desember 2010. Besøkt 14. oktober 2013. 
  5. ^ Espen Søbye, Et mørkt kapittel i statistikkens historie, Samfunnsspeilet nr. 4/98

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]