Solund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°4′26″N 4°50′19″Ø

Solund

Våpen

Kart over Solund

Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Status Kommune
Innbyggernavn Suling
Adm. senter Hardbakke
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&228.45&228,45 km²
3&502&219.2&219,2 km²
3&500&9.25&9,25 km²
Befolkning 3&502&815&815[a]
Kommunenr. 1412
Målform Nynorsk
Nynorskandel 97.75% (2014)
Internettside www.solund.kommune.no
Politikk
Ordfører Ole Gunnar Krakhellen (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Solund

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Solund i midten av bildet, sett fra nord, med den indre øya Store Sula nærmest og Lille (Ytre) Sula i bakgrunnen. Til venstre munner Sognefjorden ut i havet sør for øygruppen.

Solund er en øy-kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger ytterst i Sognefjorden mot Nordsjøen. Med sine mange øyer, holmer og skjær er dette den vestligste kommunen i landet, og den eneste rene øykommunen i Sogn og Fjordane. Mot nord ligger kommunene Askvoll og Fjaler, mot øst ligger Hyllestad og mot sør Gulen.

Den største øya i Solund er Sula (116 kvadratkilometer). Andre større øyer er Ytre Sula, Losna, Nesøyna, Ospa, Rånøyna, Færøyna (to steder), Lågøyna og Hågøyna. Ytterst i vest (på ca. 4º 30') ligger Utvær med Utvær fyr. Solund er knytta til riksvegnettet ved ferge mellom Rutledal i Gulen kommune og Krakhella på Sula. Herfra går riksveg 606.

Det er tre skoler i kommunen, en i Ytre Solund, og to på kommunesenteret; Hardbakke. Hardbakke Barneskule og Solund Ungdomsskule ligger på Hardbakke.

I Solund finnes sandsteiner fra devontiden. Tilsvarende rester etter avsetningene i devontiden finnes også ved Fensfjorden, Kvamhesten, Håsteinen og Hornelen. Tilsammen utgjør disse geologiske feltene, Devonfeltene på Vestlandet, en viktig del av Norges geologi.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Solund er kjent allerede i Egilssoga, som har handling fra 900-tallet, men først fikk sin skriftlige form på 1200-tallet. Vi har derfor ikke sikkert belegg for navneformen Solundir for lenger tilbake enn 1200-tallet. «Sol» har ikke noe med solen eller skosåle å gjøre, men kan stamme fra sólh, et gammelt ord for «fure, fordypning», beslektet med angelsaksisk sulh, som betydde «plog, plogfure». Særlig landskapet på Indre Sula er sterkt gjennomskåret av furer. Samme ordet kan være opphav til navnet SolaJæren.

Hovedleddet -und har flertall i Egilssoga, men entall hos Snorre. Professor Oddvar Nes på Nordisk institutt i Bergen skal ha forklart und-leddet med at det er mange av det som førsteleddet beskriver (ifølge Hans S.Steinsund fra Solund). Navneforskeren Eivind Vågslid foreslo i 1974 at Solund kunne være et hund-navn, med hund i betydningen «god fiskeplass», fra det urgermanske verbet hintan som har gitt opphav til det engelske verbet hunt (= jakte) og vårt verb hitte (= finne). På en tid da en ennå ikke drev med havfiske, var trolig Solund en fiskeplass med rike fangstmuligheter.[1]

Grønehelleren[rediger | rediger kilde]

På Ytrøy under en heller ikke langt fra åpne havet fant man en avfallsdynge med knokkelrester, skjell og redskaper fra steinalderen.[2][3] Her har vært bosetning fra eldre steinalder med redskaper lagd av grønnstein fra Hespriholmen, og så sent som i jernalderen har helleren fremdeles vært brukt av folk på fangst. Det meste av avfallet skriver seg likevel fra yngre steinalder. Da hadde skifer vunnet innpass som redskapsmateriale, selv om grønnstein fremdeles var i bruk. Keramikken avslører kontakter nordover, siden noe inneholder asbest. I de øverste lagene finner man forrustet jern. Ytrøy må ha vært skogkledd i Grønehellerfolkets tid, for her er knokler etter både villsvin, bjørn, rødrev, mår og orrfugl.

Fire begravelser har funnet sted i avfallsdyngen. Tre av skjelettene er morkne og innfiltret i hverandre. Det fjerde er derimot godt bevart. Det dreier seg om en gutt i syttenårsalderen, velnært og uten tegn til å ha utført hardt arbeid. Han fikk ingen gravgaver, men var lagt i sovestilling, liggende på høyre side med bøyde knær,[4] og siden dekket med søppel datert til yngre steinalder. Mens bondebefolkningen i Sør-Skandinavia gravla sine døde med gravgaver og markerte gravstedet, grov fangstfolket i Grønehelleren og andre heller-boplasser som Vistehulen, rett og slett ned sine døde sammen med det andre avfallet. Men det var også store forskjeller på fangstfolk innbyrdes. Kvarts som var av stor betydning for fangstfolket ved Straume på Radøy, brydde ikke Grønehellerfolket seg med i det hele tatt. Enda dette var samtidige folkegrupper, var kontrasten større enn kontakten.[5]

Grunnkretser med innbyggertall (2012)[rediger | rediger kilde]

  • Hardbakke – 359 innb.
  • Storøy/Dalesund – 139 innb.
  • Nesefjord – 73 innb.
  • Færøy/Leknessund – 59 innb.
  • Hjønnevåg – 51 innb.
  • Kolgrov/Trovåg – 50 innb.
  • Strand/Oddekalv – 45 innb.
  • Hersvik – 33 innb.
  • Austrefjord/Dumbefjord – 23 innb.
  • Losna – 7 innb.
  • Indrevær/Utvær – 6 innb.
  • Krakhella – 6 innb.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne W.Aasland: «Tolking av nokre stadnamn på Hafs- og Hund», Kjelda nr 3/2008, fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
  2. ^ http://huin.uib.no/hellerprosjektet/rollover/skjelett/gronehelleren.html
  3. ^ http://hellerprosjektet.uib.no/images.spy?tm=images.xml&t=gronehelleren
  4. ^ http://huin.uib.no/hellerprosjektet/showtopic.spy?tm=arkoKart.xml&t=skjelett_1
  5. ^ Anders Hagen: Norges oldtid (s. 161-6), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]