Kraków

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kraków

Flagg

Våpen

Land Polen Polen
Voivodskap Lillepolske voivodskap
Grunnlagt 7. århundre
Areal 326,8 km²
Befolkning 759 137 (2011)
Bef.tetthet 2 322,94 innb./km²
Nettside Nettside

For metal-bandet, se: Krakow (band)

Kraków (['krakuf] ) er en av de største og eldste byer i Polen. Den har status som distriktsnivåby, og er hovedstad i regionen Lille-Polen og det lillepolske voivodskap. Kraków ligger ved elven Wisła og er siden andre halvdel av 2007 befolkningsmessig Polens nest største by, med over 750 000 innbyggere. Sammen med omkringliggende områder utgjør den Kraków-agglomerasjonen med 1 200 000 innbyggere. Byen regnes som en av Europas vakreste, og er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.[1]

Kraków har tradisjonelt vært et av Polens ledende sentre for vitenskap, kultur og kunst, og var landets hovedstad fra middelalderen og frem til 1609, da hovedstaden ble flyttet til Warszawa.

Byen regnes som Polens kulturhovedstad, og trekker til seg over 7 millioner turister årlig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Legenden sier at byen ble grunnlagt over grotten til en drage av den mytiske herskeren Krak, derav navnet Kraków. I virkeligheten er navnets opprinnelse noe mindre kongelig; det gammelslaviske krak (moderne polsk kruk) betyr ravn, og byens navn betydde derfor opprinnelig «et sted med mange ravner».

Arkeologiske utgravninger viser at de eldste bosetningene i området er fra forhistorisk tid, men det var ikke før i det 8. århundre at bosetningene fikk form av en by.

Før grunnleggelsen av staten Polen var Kraków hovedstad for wiślaner-stammen. Arkeologiske funn av mynt belegger at området samhandlet med Romerriket. Wiślanernes stammestat tilhørte i kort tid Stor-Mähren, og etter at sistnevnte ble erobret av ungarerne, ble Kraków innlemmet i Böhmen. Mot slutten av det 10. århundre var byen allerede et viktig handelssenter, og rundt 990 ble den inkorporert til de polske piastenes rike, av Mieszko I eller Bolesław I den modige. Det var da byen fikk sine første mursteinsbygninger, blant annet slottet på Wawel, romanske kirker, en katedral og en basilika. Samtidig ble det opprettet et bispedømme i Kraków i år 1000.

Byen opptrer i historiske kilder fra det 8. århundre, mens bynavnet nevnes for første gang i skrift av en handelsreisende fra Córdoba, Ibrahim-Ibn-Iakub, i år 966 e.Kr., der Kraków omtales som et betydelig handelssenter.

Krakóws periode som hovedstad i Polen[rediger | rediger kilde]

Mariakirken fra 1300-tallet

Under Kasimir I Fornyeren ble Kraków Polens hovedstad i 1039. I oppløsningstiden, da landet som følge av Bolesław IIIs arvefølgeregler ble delt i flere fyrstedømmer, ble Kraków setet til seniorhertugen – den eldste arvingen som skulle få kongetittelen.

Allerede i det 12. århundre virket i Kraków et bibliotek og en katedralskole, som i sin tid ble ansett som Polens beste.

Kraków ble nesten fullstendig ødelagt under en tatarsk invasjon i 1241. Bygningene ble gjenoppbygd i gotisk stil, og i 1257 fikk byen byrettigheter (Magdenburg-rettigheter). Det var på den tiden Kraków fikk et sjakkbrettmønstret byplan og sitt hovedtorg, og bebyggelsen fra den gang kan fremdeles sees i gamlebyen.

Den polske oppløsningstiden endte i 1320, da kroningen av Władysław Łokietek fant sted i Wawel-katedralen. Fra den tid av og frem til 1734 var Kraków Polens kroningsby, med katedralen som begravelsesplass for de polske kongene.

Regjeringstiden til Kasimir III den store, som ble kronet til Polens konge i 1333, viste seg å være svært viktig for byens utvikling. Kongen opprettet blant annet to nye byer, Kazimierz og Kleparz, som var direkte forbundet med Kraków. På denne tiden ble flere av byens viktigste severdigheter oppført eller ombygget, blant annet flere kirker, markedshallen, eller slottet på Wawel. Kasimirs største oppnåelse ble imidlertid grunnleggingen av byens universitet i 1364, som et av Europas eldste og mest renommerte.

Kraków på 1400-tallet

Fra Vladislav II Jagellos kroning i 1386 og frem til 1572 hersket jagellonerne over byen. Som hovedstad i et av Europas mektigste monarkier, utviklet byen seg i det 15. og særlig det 16. århundre på alle områder – både innen arkitektur, håndverk, handel, kultur og vitenskap. Det var særlig under Sigismund I den eldre og Sigismund II August at byen ble et maktsentrum i Polen. Her studerte blant annet Nikolaus Kopernikus, og den store skulptøren Veit Stoß utformet alteret i Mariakirken, mens Hans Dürer, yngre bror av Albrecht Dürer, var hoffmaler hos kong Sigismund I. I byen virket mange fremtredende humanister, vitenskapsmenn og kunstnere fra Italia, Tyskland og andre stater. Fra denne tiden stammer et stort antall renessansebygg og -kunstverker. Etter nok en ombygning i årene 14991536 ble slottet på Wawel en av Polens vakreste renessansebygninger, mens det nyoppførte Sigismund-kapellet i Wawel-katedralen Polens vakreste mausoleum. I 1520 kunne man høre Polens største kirkeklokke – Sigismund-klokken – ringe i Kraków. På Sigismund II Augusts tid hadde byen 30 000 innbyggere.

Sigismund II August døde i 1572 som den siste jagellonske kongen, og i 1596 forla Vasa-kongen Sigismund III den polske residensen til Warszawa.

Nedgangstider for Kraków[rediger | rediger kilde]

Kościuszko avlegger ed

Byen mistet mye av sin betydning etter at den mistet statusen som hovedstad. Katedralen på Wawel forble imidlertid kronings- og begravelsesstedet for de polske kongene.

Svenske troppers beleiring og påfølgende rasering av byen i årene 16551657 samt et pestutbrudd, bidrog til å redusere folketallet. I det 18. århundre ble byen inntatt av prøyssiske, svenske, østerrikske og russiske styrker. 24. mars 1794 avla Tadeusz Kościuszko ed på torget i Kraków, og med det samme begynte Kościuszko-oppstanden, som skulle befri Polen fra russisk innflytelse.

Mot slutten av det 18. århundre, etter at den polske staten hadde blitt delt av sine mer militariserte og politisk aktive nabostater Russland, Østerrike og Preussen, ble Kraków inntatt av østerrikske styrker. I årene 18091815 tilhørte byen Hertugdømmet Warszawa, og ble som følge av Wienerkongressen en fristad - også kalt republikken Kraków - frem til 1846, da den ble annektert av Østerrike og innlemmet i den østerriksk-ungarske provinsen Galicia. Da det østerrikske styret var mer liberalt enn i det russisk- og prøyssiskokkuperte Polen, ble byen på ny sentret for polsk kultur og kunst og et nasjonalsymbol for polakkene.

Etter første verdenskrig ble byen del av det nye selvstendige Polen i 1918.

Kraków under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Jøder deporteres fra Kraków i 1943

Da Polen ble okkupert av tyske tropper under andre verdenskrig, ble byen gjort til hovedstad i Generalguvernementet, som var de delene av Polen som ikke ble innlemmet i det tyske riket. Nasjonalsosialisten Hans Frank fikk vervet som generalguvernør, og flyttet inn på Wawel.

Under Franks styre ble store deler av byens intellektuelle arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer («Sonderaktion Krakau»), som Płaszów konsentrasjonsleir utenfor byen. Dette gjaldt også byens store jødiske befolkning som ble sendt videre til Auschwitz rett vest for Kraków, der flesteparten mistet livet. De tyske nasjonalsosialistene gjorde jødestrøket Kazimierz fullstendig folketomt under krigen.

Kraków var den eneste polske storby hvis arkitektur forble uberørt under krigen. To andre polske storbyer som ikke ble utsatt for større skader var Vilnius (Wilno) og Lviv (Lwów), men disse ble annektert av Sovjetunionen etter krigen.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen kom Polen under sovjetisk innflytelse, og landet ble gjort om til et kommunistdiktatur i 1948. Under det kommunistiske styret ble det bygget en svær drabantby (Nowa Huta) og et stort stålverk i nærheten av Kraków. Enkelte mener at grunnene til dette var ideologiske; man ønsket å sette et «sosialistisk» preg på byen og undertrykke borgerlige og aristokratiske strømninger blant byens innbyggere.

Dette forsøket på å ødelegge byens status som et kulturelt og religiøst senter ble imidlertid mislykket. I 1978 ble byens erkebiskop Karol Wojtyła valgt til pave under navnet Johannes Paul II. Den polske paven ble enormt populær i Polen, og ble et viktig symbol i motstanden mot kommunistregimet, med sistnevntes fall i 1989.

I dag er Kraków blitt et av Europas mest populære reisemål. Den ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv som et av 12 objekter som havnet på den første listen i 1978.

Transport[rediger | rediger kilde]

Offentlig transport er basert på et tett nettverk av trikk og bussruter drevet av et kommunalt selskap, supplert med private minibuss-aktører. Lokale tog korresponderer med enkelte undergrunnsbaner.

Mesteparten av det historiske området har gågater med rickshaws og hestetransport; men trikkelinjene opererer innen en tre kvartalers radius.[2]

Togforbindelser finnes til de fleste polske byer. Tog til Warszawa går hver time. Internasjonale destinasjoner omfatter Berlin, Budapest, Praha, Hamburg, Lvov, Kiev, og Odessa (Juni–September).[3] Kraków hovedjernbanestasjon ligger like utenfor Gamlebyen og er lett tilgjengelig med offentlig transport.

Kraków flyplass, (Johannes Paul II lufthavn Kraków-Balice er 11 km vest for byen. Direkte tog dekker ruten mellom Kraków Główny togstasjon og flyplassen hvert 15. minutt. Kapasiteten på flyplassen har vært anslått til 1,3 millioner passasjerer; men i 2007 reiste mer enn 3 millioner via flyplassen, noe som ga den en andel på 15 prosent av alle flypassasjerer i Polen. Passasjerterminalen er under utbygging og blir tilpasset kravene som følger av Schengen-traktaten.[4][5]

Landemerker[rediger | rediger kilde]

Slottet på Wawel (til venstre) sett fra Mariakirken

Krakóws gamleby (Stare Miasto) har en rik arkitektur, hovedsakelig fra renessansen, med noen eksempler av gotikk og barokk. Byens palasser, kirker og herregårder viser stor rikdom innen farger, arkitektoniske detaljer, kulørt glass, malerier, skulpturer og innredning.

Krakóws rike kulturarv og de mange historiske minnesmerker skyldes byens lange historie og de mange funksjoner byen hadde som Polens hovedstad, og som et betydelig senter for handel, kultur og vitenskap. I tillegg viste de store krigene seg å være godhjertet mot Krakóws bebyggelse, især andre verdenskrig, da tyskerne ikke rakk å ødelegge byen ved sin retrett. Som et resultat av dette er byen en av Europas viktigste – og vakreste – turistsentre. Blant de mest kjente av byens mange historiske bygninger er kongeslottet og katedralen på Wawel, gamlebyen fra middelalderen, universitetsbygningene, over 100 kirker, og bydelen Kazimierz, det historiske sentret for Krakóws jødiske religiøse og sosiale liv.

Sentralt i byen ligger det som i middelalderen var Europas største plass, Rynek Główny (Hovedtorget). Denne enorme plassen måler 200 meter langs hver side, og omkranses av staslige bygninger. Størst blant disse er Mariakirken, med sitt berømte alter. Dagens kirke er fra 1355, etter at den første (grunnlagt i 1222) ble ødelagt av invaderende tatarer. Sentralt på Hovedtorget ligger også den 120 meter lange markedsplassen fra 1500-tallet, Sukiennice. Denne har fungert som midtpunkt i byens handelsvirksomhet i alle år, og er fortsatt i aktiv bruk.

I den sørlige delen av Gamlebyen finnes et av Krakóws største landemerker – slottet og katedralen på Wawel. Wawel-slottet var monarkens residens mens Kraków var Polens hovedstad, og den tilhørende katedralen fortsatte å være stedet der Polens konger ble kronet og begravd også etter at hovedstaden ble flyttet til Warszawa. Wawel er derfor den polske histories naturlige midtpunkt, og besøkes av store mengder turister hvert år.

Personer med tilknytning til Kraków[rediger | rediger kilde]

Bydeler[rediger | rediger kilde]

De 18 distriktene i Kraków, Wisla renner fra vest til øst.
  1. Stare Miasto
  2. Grzegórzki
  3. Prądnik Czerwony
  4. Prądnik Biały
  5. Łobzów
  6. Bronowice
  7. Bieńczyce
  8. Zwierzyniec
  9. Dębniki
  10. Łagiewniki
  11. Swoszowice
  12. Wola Duchacka
  13. Prokocim-Bieżanów
  14. Podgórze
  15. Czyżyny
  16. Mistrzejowice
  17. Grębałów
  18. Nowa Huta

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Bordeaux, Bratislava, Curitiba, Cuzco, Edinburgh, Fes, Firenze, Frankfurt, Göteborg, Innsbruck, Kiev, La Serena, Leipzig, Leuven, Lviv, Milano, Nürnberg, Orléans, Pecs, Rochester, NY, Sevilla, Solothurn, Vilnius, Zagreb

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Polen, UNESCOS World Heritage Center
  2. ^ Marek Strzala, «Krakow. Varied Means of Transportation». Besøkt 12. mai 2007. 
  3. ^ (pl) Magiczny Kraków, city's official website. «International railway connections from Krakow». Besøkt 15. september 2007. 
  4. ^ World Airports Guide. «Kraków Airport». Besøkt 12. mai 2007. 
  5. ^ Katowice Airport

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kraków – bilder, video eller lyd