Fana Folkehøgskule
| Fana Folkehøgskule | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Bergen kommune | ||
| Adresse | Mildevegen 190, 5259 HJELLESTAD | ||
| Rektor | Tore Haltli | ||
| Beliggenhet | |||
 Fana Folkehøgskule 60°15′06″N 5°16′00″Ø | |||
Fana folkehøgskule er en frilynt folkehøgskole på Milde i Bergen kommune. Milde ligger igjen i Ytrebygda bydel, som tidligere var del av Fana kommune, derav navnet på skolen. Skolen tar årlig imot vel 100 elever og eies av Nord- og Midthordland Høgskulelag (NMH). Skolen ble etablert i 1915 og er bygd opp rundt Store Milde hovedgård fra 1700-tallet.
Skolens tidlige historie[rediger | rediger kilde]
Da skolen på Milde åpnet dørene for det første kullet i oktober 1915 fikk endelig nordre og midtre del av Hordaland sin egen folkehøgskole. Hardanger hadde fått Lofthus folkehøgskole i 1912 og Sunnhordaland fikk folkehøgskole på Halsnøy kloster i 1914. Den eldste skolen i distriktet var Lars Eskeland sin Voss folkehøgskule som hadde vært i kontinuerlig drift siden 1895. Alle disse skolene var en del av den grundtvigianske skoletradisjonen som startet med Sagatun på Hamar i 1864.
Skolens første styrer var Martin Birkeland. Han var målmann, og i de første årene var målsaken viktig på skolen. Dette var helt i tråd med Grundtvigs tanker om viktigheten av folkemålet. Han så på folkemålet som det redskapet ungdom trengte for å tilegne seg kunnskap som kunne bli deres egen, om sitt eget opphav og muligheten for å åpne seg for verden.
En annen viktig ting for Fana folkehøgskole i de første årene var de frilynte ungdomslagene. Fram til 1940 hadde mange av elevene bakgrunn fra frilynte ungdomslag og kom fra bondemiljøet.[1]
Skolebygningene[rediger | rediger kilde]
Skolen er bygd opp rundt Store Milde hovedgård fra 1700-tallet.
Internatene på skolen (Vestfløyen) ble tegnet av arkitekt Ole Landmark i 1915 og oppført i 1917. De ble senere utvidet i 1923 og et nytt internatbygg (Østfløyen) kom til i 1939.
Undervisningsbygget og det tredje internatet (Nordfløyen) ble tegnet av arkitektene Jon og Claus Lindstrøm og åpnet i 1967.
Rektorer på Fana folkehøgskule[rediger | rediger kilde]
- Martin Birkeland (1915-1949)
- Kristian Bakke (1950-1971)
- Tor Stallvik (1971-1980)
- Haakon Smedsvig Hanssen (1980-1983)
- Harald Lyngtun (1983-1985)
- Kåre Borge (1985-1999)
- Knud Jørgen Holck (1999-2008)
- Dagfinn Eggen (2008-2013)
- Kari H. Birkeland (2013-2018)
- Tore Haltli (2018-
Linjer på Fana folkehøgskule skoleåret 2023-2024[rediger | rediger kilde]
- Billedkunst
- Analog foto
- Psykologi
- Musikk - band og turné
- Spillutvikling
Kjente elever og lærere[rediger | rediger kilde]
Lyrikeren Aslaug Låstad Lygre, som er forfatteren bak teksten til Geir Tveitts "Vi skal ikke sova bort sumarnatta", var elev på Fana folkehøgskule i 1927. En annen tidligere elev er skuespilleren og sangeren Bjarte Hjelmeland som gikk på Fana folkehøgskule i 1990.
Den norske forfatteren Jostein Gaarder arbeidet på denne skolen som lærer i flere år.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vokster på gamal grunn. Store Milde. 1990. ISBN 82-992174-0-7.
- ^ «Jostein Gaarder, aschehoug.no. Besøkt 7. april 2015». Arkivert fra originalen 13. april 2015. Besøkt 6. april 2015.