Audun Lysbakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Audun Lysbakken
Audun Lysbakken
Født 30. september 1977 (36 år)
Bergen, Norge
Parti Sosialistisk Venstreparti
Norges barne-, likestillings- og inkluderingsminister
20. oktober 2009 – 5. mars 2012
Regjering Stoltenberg II
Forgjenger Anniken Huitfeldt
Etterfølger Kristin Halvorsen
(settestatsråd frem til Inga Marte Thorkildsens inntredelse)
Sosialistisk Venstrepartis leder
2012–
Forgjenger Kristin Halvorsen
Sosialistisk Venstrepartis nestleder
2006–2012
Forgjenger Øystein Djupedal
Etterfølger Inga Marte Thorkildsen
Stortingsrepresentant
2001–2005
2009–
Valgkrets Hordaland
Sosialistisk Venstrepartis parlamentariske leder
2012–
Forgjenger Bård Vegar Solhjell

Audun Bjørlo Lysbakken (født 30. september 1977 i Bergen) er en norsk politiker (SV) og partileder og parlamentarisk leder i SV. Lysbakken er også tidligere statsråd. Han var partiets nestleder fra 2006 til 2012, og var tidligere nestleder i Sosialistisk Ungdom 2000–2002. Lysbakken har sittet på Stortinget for Hordaland 20012005 og fra 2009. Lysbakken ble utnevnt til barne-, likestillings- og inkluderingsminister under Jens Stoltenberg den 20. oktober 2009. Han gikk av som statsråd 5. mars 2012.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lysbakken er sønn av skuespiller Sigurd Lysbakken (1947–1994) og kulturarbeider Geirdis Bjørlo (1952–). Han fullførte grunnskole ved Møhlenpris skole (1984–1993), og videregående skole (allmennfag) ved Bergen handelsgymnasium (1993–1996). Han har grunnfag i fransk og sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen (1996–1998). Etter universitetsstudiene gjennomførte han siviltjeneste som kontorsekretær ved Norsk Økologisk Landbrukslag (NØLL) 1999–2000, og som journalist i Klassekampen 2000–2001.[2]

Lysbakken er gift og har en datter og en sønn med Siv Mjaaland.[3]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Lysbakken var styremedlem i Bergen Ungdom mot EU og Bergen Natur og Ungdom 1995–1996, samt medlem av Studentparlamentet i Bergen 1998–1999. Han var også engasjert i Sosialistisk Ungdom, først som leder i Bergen SU 1996–1998, deretter som leder i Hordaland SU 1998–2000, og til slutt som nestleder i SU nasjonalt 2000–2002. Lysbakken var også medlem av Bergen bystyre 1999–2000. Han har også hatt verv i SOS Rasisme.

Lysbakken ble innvalgt på Stortinget første gang i 2001 for Hordaland, og var medlem i Stortingets finanskomité, samt varamedlem i Stortingets valgkomité. Han ble ikke gjenvalgt i 2005, men var 1. vararepresentant, og ble valgt til nestleder i Sosialistisk Venstreparti den 18. februar 2006.

I 2009 ble han på nytt innvalgt på Stortinget fra Hordaland, og fikk plass i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Han ble valgt til parlamentarisk leder[4], men ble kort tid senere utnevnt til barne- og likestillingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 20. oktober 2009, som første mann i denne stillingen. Fra 1. januar 2010 ble inkluderingssaker overført til barne- og likestillingsdepartementet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Gina Barstad møtte for Lysbakken på Stortinget mens han var statsråd.

Etter kommunevalget 2011 ble Lysbakken fremstilt som den sannsynlige neste leder av SV,[5] hvilket ble ønsket velkommen fra flere kanter.[6][7]

Avgang som statsråd[rediger | rediger kilde]

5. mars 2012 trakk Lysbakken seg som statsråd, etter den såkalte Lysbakken-saken.[8] Det skjedde som følge av at Dagbladet hadde avslørt brudd på habilitetsreglene, blant annet beviligninger til en organisasjon han tidligere hadde sittet i styret til (Reform ressurssenter for menn) [9][10] og et direkte tilskudd på 154.000 kroner til Jenteforsvaret, en undergruppe av SVs ungdomsorganisasjon SU.[8]

Transparency International i Norge håndteringen av tilskuddet til Jenteforsvaret for politisk korrupsjon[11], og venstrepolitikeren Mikkel Dobloug anmeldte Lysbakken til Økokrim for økonomisk utroskap og korrupsjon[12]. Doblougs anmeldelse fikk støtte fra blant annet tidligere Rødt-leder Erling Folkvord.[12]

Økokrim besluttet etter en vurdering at de på grunn av riksrettsordningen ikke kunne starte etterforskning, og viste til at riksretten dømmer i alle saker som handler om hvordan statsråder håndterer sitt embede.[13]

Politisk syn[rediger | rediger kilde]

Lysbakken blir ansett for å tilhøre SVs venstreside.[14] Etter at han ble statsråd i 2009 ble det fokusert på at Lysbakken tidligere har omtalt seg selv som marxist, og har uttalt ønske om å avskaffe kapitalismen og fjerne børsen.[15] I studieheftet Manifest 02, som ble utarbeidet av Sosialistisk ungdom da Lysbakken satt i ledelsen tas det til orde for å avskaffe privat eiendomsrett til produksjonsmidler og lønnet arbeid.[16]

Lysbakken har ikke ønsket å kommentere «løsrevne sitater», samtidig som Jens Stoltenberg avviste kritikk av Lysbakkens grunnholdning ved å vise til at også Einar Gerhardsen var revolusjonær marxist.[17] I et intervju med Morgenbladet i 2005 forklarte Lysbakken seg slik: «[Merkelapper] er ikke viktige for meg (...), men når noen spør, så sier jeg at marxismen er viktig for meg, som en samfunnsforståelse, som en måte å forstå maktforholdene på.»[18] I forbindelse med lanseringen av boka «Deltakerne. En reise i demokratiets framtid.» gjorde han rede for sitt syn på organisering av valg, moderne demokrati og arbeidslivet.[19]

I forbindelse med at han lanserte sitt kandidatur til ledervervet i SV høsten 2011, nyanserte han sitt syn på bruken av tradisjonelle merkelapper ytterligere: «Jeg er en ung politiker, men jeg har vært yngre. (...) Jeg kalte meg revolusjonær og marxist, det er ord som jeg ikke vil bruke i dag.»[20] Lysbakken ble av investoren Øystein Stray Spetalen kalt «en samfunnsfiende», som harselerer med de rikeste i landet og med sine holdninger ville gjøre folks hverdag vanskeligere.[7]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK.no. «Lysbakken går av som statsråd», Nyhetsartikkel, aksessdato: 2012-03-05
  2. ^ Stortinget. «Lysbakken, Audun», Representantbiografi, aksessdato: 2010-10-26
  3. ^ Nettavisen – Lysbakken ble pappa, besøkt 24. januar 2012.
  4. ^ Norsk Telegrambyrå/Verdens Gang. «Lysbakken parlamentarisk leder i SV» Verdens Gang 9. oktober 2009
  5. ^ Frank Ertesvåg, Gunn Kari Hegvik, Andreas Nielsen og Karoline Flåm (13.09.2011). «SV-kilder: - Lysbakken tar over». VG. Besøkt 14.09.2011. 
  6. ^ Inge Berge (14.09.2011). «Spetalen: - Lysbakken er en samfunnsfiende». na24. Besøkt 14.09.2011. «Jeg håper inderlig at han blir valgt til leder i SV, sier Spetalen til nettjenesten.» 
  7. ^ a b Jørgen Berge (29.09.2011). «Jeg betaler mer skatt enn alle i SV til sammen». Nettavisen. Besøkt 29.09.2011. «Det at jeg er opptatt av å bli enda rikere, bidrar til at jeg betaler i alle fall like mye i skatt til fellesskapet per år som samtlige deltakere på SV sitt landsmøte gjør til sammen, sier Spetalen... Ved at jeg er en betydelig bidragsyter til fellesskapet, gjør at jeg er opptatt av hvem og hvordan skattemidlene fordeles. At en marxist som har minimal erfaring fra hva det kreves av å skape arbeidsplasser, eller å lede mennesker til verdiskapende arbeid skal fordele skattemidlene, stiller jeg meg meget kritisk til.» 
  8. ^ a b aftenposten.no Dette er Lysbakken-saken 05.03.2012
  9. ^ Her er tildelingene som fikk Lysbakken til å trekke seg 06.03.2012
  10. ^ Jens var klar til å gi Audun sparken
  11. ^ nrk.no -dette er politisk korrupsjon 16.02.2012
  12. ^ a b Anmelder Lysbakken for korrupsjon 27.02.2012
  13. ^ dagbladet.no Vil ikke etterforske Lysbakken 08.03.2012
  14. ^ Veslemøy Lode. «Duket for bitter strid om prinsipper i SV.», Dagbladet, 28. oktober 2010
  15. ^ Marianne Johansen. «SV-nestleder vil fjerne børsen», Verdens Gang, 29. november 2005
  16. ^ Torbjørn Røe Isaksen. «Redaksjonsblogg: Marxist i regjeringen», Minerva.no, 21. oktober 2009
  17. ^ Per Anders Johansen et al. «Stoltenbergs marxist», Aftenposten, 21. oktober 2009
  18. ^ Håkon Gundersen. «Rakrygget slangemenneske» Morgenbladet, 2. desember 2005
  19. ^ Veslemøy Lode. «SV-nestleder vil la folket kreve nyvalg» Dagbladet, 27. april 2009.
  20. ^ Lars Inge Staveland og Elisabeth Rodum. «Lysbakken stiller som lederkandidat i SV», Aftenposten, 19. september 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Audun Lysbakken – bilder, video eller lyd