Hordaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°N 5°Ø

Hordaland
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Bergen
Areal 3&504&15440.03&15 440,03 km²
Befolkning 3&505&505246&505 246[a]
Internettside Internettside
Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen (H) (2011)
Fylkesmann Lars Sponheim
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Hordaland fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Hordaland fylkeskommunes administrasjonssenter i Bergen

Hordaland er et fylkeVestlandet i Norge, som grenser til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst. Hordaland er landets tredje største fylke i folketall og landets niende største i areal. 71 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Hordaland er det eneste fylket i landet hvor alle de 33 kommunene grenser til havet. Bergen er administrasjonsbyen i fylket. De andre byene er Odda og Stord.

Folketallet i Hordaland ventes å passere en halv million innbyggere i løpet av sommeren 2013. Historisk var fylket inndelt i fjerdingene Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Vossavelde. Disse består fortsatt som inndelinger i dag, med unntak av at regionen Midthordland har kommet til (tidligere deler av Nordhordland og Sunnhordland). Storbyregionen Bergen og omland omfatter både Midthordland og Nordhordland. Bergen var et eget amt (Bergen amt) fra 1831 og fylke fra 1919 til 1972.

Hordalands natur er variert og storslått, med mange små og store øyer og innsjøer, breer, fjorder, fosser, fjell og vidder, og et rikt kulturlandskap med øysamfunn og fiskevær, frodige jordbruksbygder, industristeder og en rekke kulturuminner.

Av kjente steder i fylket utenom Bergen kan nevnes Hardangerfjorden, Hardangervidda, Hardangerjøkulen, Folgefonna, Agatunet, Lofthus, Odda, Langfossen, Låtefossen, Steinsdalsfossen, Vøringsfossen, Voss, Baroniet Rosendal, Halsnøy kloster, Espevær, Lysøen, Lyse kloster, Havråtunet, Telavåg, Kollsnes, Mongstad, Ågotnes og Stord.

To steder i Hordaland er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Bryggen i Bergen ble innskrevet som kulturarvsted i 1979. I 2005 ble Nærøyfjorden skrevet inn som del av naturarvstedet Vestnorsk fjordlandskap, sammen med Geirangerfjorden. Nærøyfjordområdet omfatter areal i Voss kommune, med områdene knyttet til Grånosmyrane naturreservat, Stalheimskleivi med Sivlefossen og Sivlesnipa, Øvsthusdalen med fangstanlegg ved Halsavatnet og Gravhalsen, og Fyresdalen med Grindafletvatni og Grindaflethytta.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sundal i Mauranger ligger vakkert til ved Hardangerfjorden.

Hordaland ligger sør-vest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Hordaland og Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi de to fylkene har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Hardangerfjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 179 km lengde og 800 meter dyp. Nordmannslågen er Hordalands største innsjø, og dekker 11 km². Med sine 1 863 meter over havet er Hardangerjøkulen fylkets høyeste fjell. Osterøy er den største øy med sine 328 km², mens Fedje med sine 9 km² er fylkets minste kommune. Modalen har færrest innbyggere, med kun 350, mens Bergen er Hordalands største by og mest folkerike kommune med sine ca. 260 798 innbyggere. I areal er derimot Voss størst, 1 805 km².

Vi kan dele opp Hordaland i flere geografiske områder;

Sunnhordland

En eldre kirke på Bømlo.

Helt sør i Hordaland ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet på grensen til Rogaland. Her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør.

Hardanger

Fruktdyrking i Hardanger.
En fjellgård i Ullensvang.

Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området, og Ullensvang er forsatt den største fruktkommunen i landet. Den eneste byen i Hardanger er Odda.

Voss

Vangsvatnet på Voss.

Voss er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt, og er med sine 1 805 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland fylke. Voss Fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Skimulighetene er store på Voss. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap. Voss er Hordalands største of viktigste jordbrukskommune. Vossevangen har ikke bystatus.

Midthordland

Utsikt over Bjørnafjorden fra Solstrand i Os.

Midthordland er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog, noe som gjør at det bor adskillig færre her enn ved kysten. Den største og viktigste jordsbrukskommunen er forunderlig nok Bergen, med Fusa på andre plass.

Nordhordland

Hindenesfjorden i Lindås.

Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sognefjorden i nord. Dette var en gang et lite distrikt med de såkalte strilene, men har med årene vokst mer inn i Bergen. Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.

Dal, hei og høyfjell mot øst

Fjellandskap i Ulvik.

Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1900 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Nordmannslågen, fylkets største innsjø.

Øyer mot vest Mot vest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Hordalands nest minste kommune i folketall, Fedje med i overkant av 500 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Nordhordland. Hordaland er det eneste fylket i landet der alle kommunene har kystlinje.


Nordligste pukt: N 61.020678 grader (Modalen kommune)

Østligste punkt: E 7.435445 grader (Eidfjord kommune)

Sørligste punkt: N 59.283097 grader (Sveio kommune)

Vestligste pukt: E 4.375109 grader (Fedje kommune)

Klima[rediger | rediger kilde]

Hordaland har slik som de andre fylkene på Vestlandet, et mildt klima med mye nedbør. Det er følgende værrekorder i Hordaland.

  • Kaldest: -39,6 °C (Finse, 1982)
  • Varmest: 34,0 °C (Voss, 1889)
  • Største døgnnedbør: 229,6 mm (Indre Matre, 1940)
  • Største månedsnebør: 1150 mm (Masfjorden, 1989)
  • Minste månedsnebør: 0 mm (Tyssedal, 1986)

Historie[rediger | rediger kilde]

Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordaland (norrønt Hǫrðaland) et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet. Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 like ved kongsgården Alrekstad som han regjerte landet fra. Byen ble etterhvert hovedstaden for hele Norgesveldet frem til år 1314, og ble fra ca. 1350 tilknyttet Hansaforbundet frem til ca. år 1750.

Gulatinget ved Eivindvik i Gulen, som da var en del av Hordaland, ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge i år 900, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av AlltingetIsland, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter hvert kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.[1] Gulatinget ble flyttet fra Gulen til Bergen i år 1300.

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen, og Hordaland ble en del av Bergenhus len som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn.

I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter, Hordaland inngikk i Bergen stiftamt (opprettet i 1669), som fra da av omfattet dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms).

I 1681 opprettes Bergenhus amt som et eget underamt i Bergen stiftamt, og Hordaland blir da en del av dette.

I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen.

I 1689 ble Sunnmøre overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt.

I 1763 ble resterende Bergenhus amt delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt. Søndre Bergenhus amt tilsvarte da det opprinnelige Hordaland, mens Nordre Bergenhus amt tilsvarte de to opprinnelige fylkene Sygnafylke og Firdafylke fra Gulatingsloven.

I 1773 ble de deler av dagens Gulen kommune som ligger sør for Dingeneset overført til Nordre Bergenhus amt, et område som omfattet den tidligere tingplassen for Gulatinget inntil dette etter 400 år ble flyttet til Bergen. Området var til da en del av Nordhordland.

I 1789 ble dagens Troms fylke overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt.

I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.[2]

I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. Gyldenpris ble avstått fra Laksevåg til Bergen i 1921, og Fyllingsdalen ble avstått fra Fana til Bergen i 1955.

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke.

I 1972 ble kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane innlemmet i Bergen, og byen ble samtidig en del av Hordaland fylke.

I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune.

Hordaland har således gjennom historiens gang gjennomgått en rekke administrative endringer, men dagens Hordaland fylke er nå tilnærmet identisk med utgangspunktet, om man bortser fra tapet av Gulen og Ølen.

Navn og symboler[rediger | rediger kilde]

Hordalands flagg
Slik forklarer den kjente svenske filologen Adolf Noreen (1854-1925) opprinnelsen til folkenavnet Horder.

Navnet «Hordaland» kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet, og Hordaland betyr likeledes «hordenes land». Se også Hardsyssel i Jylland. Symbolet i Hordalands fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over i gull på rød bakgrunn, basert på et segl funnet etter OlavsgildetOnarheim i Tysnes kommune.

Les mer om disse her: Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling 1769-2001:

██ Vekst over landsgjennomsnittet

██ Vekst under landsgjennomsnittet

Folketallet har økt i hele fylket, men få kommuner har økt mer enn landsgjennomsnittet, selv om fylket totalt sett har vokst raskere enn gjennomsnittet.
Beolkningsutvikling 2001-2009:

██ Vekst over landsgjennomsnittet

██ Veskt under landsgjennomsnittet

██ Nedgang i folketallet

Hordaland vokser fortsatt raskere enn landsgjennomsnittet, men mange kommuner opplever nå nedgang i folketallet.

Bergen var et eget fylke frem til 1972, men det som i dag er Hordaland var Norges mest folkerike fylke frem til slutten av 1890-årene da Oslo fikk flest innbyggere. Akershus passerte Hordaland i 1987. Siden har Hordaland vært landets tredje mest folkerike fylke.

Hordaland har 9,8 % av Norges befolkning og 37,7 % av befolkningen på Vestlandet per 1. juli 2009. Bergen kommune har alene 53,7 % av innbyggerne i fylket, Nordhordland har 9,0 %, og Midthordland utenom Bergen 17,7 %. Regionen Bergen og omland har dermed hele 80,3 % av innbyggerne, Sunnhordland har 11,9 %, Hardanger 4,8 % og Voss 2,9 %.

I perioden 2001-2009 økte folketallet i fylket med i gjennomsnitt 1,0 % per år, mot 0,82 % for landet som helhet og 0,86 % for Vestlandet samlet. Hordalands andel av både Norges og Vestlandets befolkning er dermed fortsatt økende. Hordaland har i perioden passert Nord-Norge i folketall.

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hordaland i perioden 1769-2001[3] og prognose for anslått folketall i 2040.[4] (Bergen er her medregnet i Midthordland)

Distrikter 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Nordhordland 3&504&10337&10 337 3&504&11808&11 808 3&504&19935&19 935 3&504&28432&28 432 3&504&31979&31 979 3&504&39369&39 369 3&504&60893&60 893
Midthordland 3&504&27388&27 388 3&504&34474&34 474 3&504&54087&54 087 3&505&118608&118 608 3&505&200083&200 083 3&505&306029&306 029 3&505&473404&473 404
Sunnhordland 3&504&11845&11 845 3&504&14861&14 861 3&504&27697&27 697 3&504&29594&29 594 3&504&36984&36 984 3&504&54629&54 629 3&504&73696&73 696
Hardanger 3&503&8570&8 570 3&504&10030&10 030 3&504&16062&16 062 3&504&17653&17 653 3&504&26706&26 706 3&504&23984&23 984 3&504&25873&25 873
Voss 3&503&5617&5 617 3&503&6743&6 743 3&503&9127&9 127 3&504&11484&11 484 3&504&12412&12 412 3&504&13755&13 755 3&504&16095&16 095
Hordaland 3&504&63757&63 757 3&504&77916&77 916 3&505&126908&126 908 3&505&205771&205 771 3&505&308164&308 164 3&505&437766&437 766 3&505&649961&649 961

Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland (se også: Dialekter i Hordaland):

  • Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker bergensk.
  • Folk fra Nordhordland og Midthordland kalles striler og snakker nordhordlandsmål (strilemål).
  • Folk fra Sunnhordland kalles sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål.
  • Folk fra Hardanger kalles hardinger (uttales haringer) og snakker hardangermål.
  • Folk fra Voss kalles vossinger og snakker vossemål.

Hordaland har den største innenlandske innvandringen fra Rogaland og Rogaland har igjen den største innenlandske innvandringen fra Hordaland. På andre plass kommer personer fra Sogn og Fjordane. Tabell: Antall innflyttere til Hordaland fra andre fylker i Norge i 2008.

Rogaland våpen.svg Rogaland 1 568
Sogn og Fjordane våpen.svg Sogn og Fjordane 1 026
Oslo komm.svg Oslo 969
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal 550
Sør-Trøndelag våpen.svg Sør-Trøndelag 368

Av befolkningen i Hordaland er 431 858 etniske nordmenn, mens 37 823 (8,05 %) er innvandrere eller født av to innvandrerforeldre (tall fra 1. januar 2009). Oslo, Akershus og Rogaland har fler innvandrere enn Hordaland, mens bare Akershus har fler etniske nordmenn. I Oslo bor det til sammenligning 423 326 etniske nordmenn og 152 149 innvandrere (26,44 %).[5]

Tabell: Antall ikke-vestlige innvandrere i Hordaland etter land i 2006.[6]

Irak Irak 1 725 0,4%
Vietnam Vietnam 1 439 0,3%
Chile Chile 1 382 0,3%
Sri Lanka Sri Lanka 1 116 0,2%
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 1 082 0,2%
Polen Polen 1 008 0,2%
Somalia Somalia 847 0,2%
Iran Iran 725 0,2%
Russland Russland 704 0,1%
Tyrkia Tyrkia 637 0,1%
Filippinene Filippinene 632 0,1%
Serbia Serbia 539 0,1%
India India 431 0,1%
Pakistan Pakistan 408 0,1%
Afghanistan Afghanistan 402 0,1%


Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

Rangert etter innbyggertall 1. januar 2013:[7]

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner og distrikter i Hordaland

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Hordaland er inndelt i 33 kommuner:

Nummer[8] Kart Navn Adm.senter Folketall[9] Areal[10] Målform[11] Distrikt
1201
Bergen kommune
Bergen komm.svg Bergen Bergen 3&505&271949&271 949 3&502&464.71&464,71 Nøytral Midthordland
1211
Etne kommune
Etne komm.svg Etne Etnesjøen 3&503&4057&4 057 3&502&735.27&735,27 Nynorsk Sunnhordland
1216
Sveio kommune
Sveio komm.svg Sveio Sveio 3&503&5463&5 463 3&502&246.14&246,14 Nynorsk Sunnhordland
1219
Bømlo kommune
Bømlo komm.svg Bømlo Svortland 3&504&11749&11 749 3&502&246.57&246,57 Nynorsk Sunnhordland
1221
Stord kommune
Stord komm.svg Stord Leirvik 3&504&18425&18 425 3&502&143.69&143,69 Nynorsk Sunnhordland
1222
Fitjar kommune
Fitjar komm.svg Fitjar Fitjar 3&503&3009&3 009 3&502&142.44&142,44 Nynorsk Sunnhordland
1223
Tysnes kommune
Tysnes komm.svg Tysnes Uggdal 3&503&2745&2 745 3&502&255.12&255,12 Nynorsk Sunnhordland
1224
Kvinnherad kommune
Kvinnherad komm.svg Kvinnherad Rosendal 3&504&13232&13 232 3&503&1090.72&1 090,72 Nynorsk Sunnhordland
1227
Jondal kommune
Jondal komm.svg Jondal Jondal 3&503&1094&1 094 3&502&247.07&247,07 Nynorsk Hardanger
1228
Odda kommune
Odda komm.svg Odda Odda 3&503&7006&7 006 3&503&1615.89&1 615,89 Nøytral Hardanger
1231
Ullensvang kommune
Ullensvang komm.svg Ullensvang Kinsarvik 3&503&3369&3 369 3&503&1398.52&1 398,52 Nynorsk Hardanger
1232
Eidfjord kommune
Eidfjord komm.svg Eidfjord Eidfjord 3&502&950&950 3&503&1491.47&1 491,47 Nynorsk Hardanger
1233
Ulvik kommune
Ulvik komm.svg Ulvik Ulvik 3&503&1094&1 094 3&502&720.83&720,83 Nynorsk Hardanger
1234
Granvin kommune
Granvin komm.svg Granvin Granvin 3&502&911&911 3&502&212.46&212,46 Nynorsk Hardanger
1235
Voss kommune
Voss komm.svg Voss Vossevangen 3&504&14168&14 168 3&503&1805.81&1 805,81 Nynorsk Voss
1238
Kvam kommune
Kvam komm.svg Kvam Norheimsund 3&503&8584&8 584 3&502&616.47&616,47 Nynorsk Hardanger
1241
Fusa kommune
Fusa komm.svg Fusa Eikelandsosen 3&503&3829&3 829 3&502&377.83&377,83 Nynorsk Midthordland
1242
Samnanger kommune
Samnanger komm.svg Samnanger Tysse 3&503&2436&2 436 3&502&269.07&269,07 Nynorsk Midthordland
1243
Os kommune
Os Hordaland komm.svg Os Osøyro 3&504&18678&18 678 3&502&139.56&139,56 Nynorsk Midthordland
1244
Austevoll kommune
Austevoll komm.svg Austevoll Storebø 3&503&4924&4 924 3&502&117.19&117,19 Nynorsk Midthordland
1245
Sund kommune
Sund komm.svg Sund Skogsvåg 3&503&6635&6 635 3&501&99.54&99,54 Nynorsk Midthordland
1246
Fjell kommune
Fjell komm.svg Fjell Straume 3&504&23852&23 852 3&502&148.12&148,12 Nynorsk Midthordland
1247
Askøy kommune
Askøy komm.svg Askøy Kleppestø 3&504&27346&27 346 3&502&101.10&101,10 Nøytral Midthordland
1251
Vaksdal kommune
Vaksdal komm.svg Vaksdal Dale 3&503&4140&4 140 3&502&715.34&715,34 Nynorsk Nordhordland
1252
Modalen kommune
Modalen komm.svg Modalen Mo 3&502&372&372 3&502&411.99&411,99 Nynorsk Nordhordland
1253
Osterøy kommune
Osterøy komm.svg Osterøy Lonevåg 3&503&7786&7 786 3&502&255.12&255,12 Nynorsk Nordhordland
1256
Meland kommune
Meland komm.svg Meland Frekhaug 3&503&7544&7 544 3&501&92.58&92,58 Nynorsk Nordhordland
1259
Øygarden kommune
Øygarden komm.svg Øygarden Tjeldstø 3&503&4704&4 704 3&501&66.75&66,75 Nynorsk Midthordland
1260
Radøy kommune
Radøy komm.svg Radøy Manger 3&503&5039&5 039 3&502&111.45&111,45 Nynorsk Nordhordland
1263
Lindås kommune
Lindås komm.svg Lindås Knarvik 3&504&15069&15 069 3&502&474.97&474,97 Nynorsk Nordhordland
1264
Austrheim kommune
Austrheim komm.svg Austrheim Årås 3&503&2833&2 833 3&501&57.56&57,56 Nynorsk Nordhordland
1265
Fedje kommune
Fedje komm.svg Fedje Fedje 3&502&561&561 3&500&9.27&9,27 Nynorsk Nordhordland
1266
Masfjorden kommune
Masfjorden komm.svg Masfjorden Masfjordnes 3&503&1693&1 693 3&502&556.07&556,07 Nynorsk Nordhordland
12
Hordaland
Hordaland vapen.svg Hordaland Bergen 3&505&505246&505 246 15 436,65 Nynorsk Vestlandet

Kart[rediger | rediger kilde]

Hordaland county map.jpg

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Tidligere fogderier:

  • Nordhordland fogderi: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
  • Søndhordland fogderi: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes, samt Ølen (nå del av Vindafjord i Rogaland).
  • Hardanger og Voss fogderi: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik, Voss.

Regionråd:

Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter, alle under Gulating lagdømme:

Politidistrikter:

  • Hordaland politidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
  • Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.

Helsedistrikter, alle under Helseregion Vest:

  • Helse Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Granvin, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
  • Helse Fonna: Bømlo, Etne, Eidfjord, Fitjar, Jondal, Kvinnherad, Odda, Stord, Sveio, Tysnes, Ullensvang.

Veidistrikter, alle under Veiregion Vest:

  • Bergen veidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Masfjorden, Meland, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Øygarden.
  • Hardanger og Voss veidistrikt: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Modalen, Odda, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss.
  • Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hordaland har et allsidig næringsliv[12] med et mangfold av bransjer og virksomheter. Med ca. 29 000 personer sysselsatte i industrien (2006)[13] er Hordaland det nest største industrifylket i landet. Bare nabofylket Rogaland kan vise til litt flere ansatte i denne basisnæringen.

De fleste industrivirksomhetene er små eller mellomstore, ofte med lange tradisjoner på eksportmarkedet. Produktene spenner over et stort spekter: fra strikkevarer til fjernstyrte undervannsbåter, fra sardiner til avanserte motorer, fra røkelaks til de største oljeplattformene i verden. Blant industrivirksomhetene er det ledende selskaper innenfor elektronikk og satellittkommunikasjon.

Hordaland har tilgang på store energiresurser, som er utgangspunkt for mange viktige virksomheter i fylket. Hordaland har en stor kraftkrevende industri som produserer ferrolegeringer, aluminium, kalsiumkarbid, sink og ilmenitt.

Viktige industriområder er Bergen, Stord, Odda, Husnes, Ålvik, Øygarden og Mongstad.

Flere større oljeselskaper har kontorer i Bergen, og mange store olje- og gassfelt er administrert herfra. I Sunnhordland, med Stord som tyngdepunkt, er det en rekke virksomheter som bygger og utruster olje- og gassinstallasjoner både til havs og på land. Hordaland Olje og Gass (HOG) er den øverste interesseorganisasjonen for petroleumsvirksomheten i Hordaland.

Skipsverft i Hordaland bygger båter til fiske- og handelsflåte, olje- og gassrelatert virksomhet og transport- og passasjermarkedet. Hordaland har tyngdepunktet i den nasjonale marine aktiviteten innen forskning og næringsutvikling. Noen av hovedaktørene i internasjonal shipping opererer fra Bergen.

Bergen havn har Europas tredje største tonnasje med over 100 millioner tonn per år, og står for over 50 % av cargotransportene i Norge, og er forøvrig en av Europas største anløpshavner for cruiseskip.

Store mengder frukt med høy kvalitet blir høstet fra ca. 500 000 trær hvert år. Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge, og produserer 1/3 av eplene og pærene, og 70 % av kirsebær/ moreller og plommer. Landbruket i Hordaland er kjennetegnet av mange små bruk, og har de i gjennomsnitt minste landbrukseiendommene i Norge. Det er mye husdyrhold i fylket, spesielt storfe og sau. Hordaland er det 4. største fylket innenfor sauehold.[14]

Fiske og oppdrett er viktige næringsveier i Hordaland. Hordaland er det ledende fylket innenfor oppdrettsnæringen. Hordaland har en stor og effektiv havfiskeflåte, der mange av båtene hører hjemme i Austevoll. Hordalandsbåtene leverer det meste av fisken utenfor fylket.

Turisme er en annen viktig næring, særlig i Bergen, Voss og i Hardangerområdet. Hordaland er det nest mest populære reisemålet i landet i sommerhalvåret. Vakre fjellandskaper og et velutviklet nettverk av skiløyper og heiser har gjort Voss til et av de mest kjente vintersportstedene i Norge.

Sykehus[rediger | rediger kilde]

Haukeland universitetssykehus i Bergen er regionsykehus for Vestlandet og lokalsykehus for Bergensregionen. I Bergen ligger også Sandviken sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien. Det er lokalsykehus i Odda, Stord og Voss kommuner. I tillegg er det sykehus i Kvinnherad (Valen sjukehus) og Os (Kysthospitalet i Hagevik).

Videregående utdanning[rediger | rediger kilde]

Det videregående opplæringstilbudet i Hordaland er inndelt i seks skoleregioner der den fylkeskommunale tilbudsstrukturen ses i en geografisk sammenheng, for at hver region skal tilby flest mulig utdanningsprogrammer og at færrest mulig elever skal måtte flytte på hybel. Innenfor hver skoleregion er tilbudsstrukturen på den enkelte skole tilpasset det lokale elevgrunnlaget og behovene i det lokale arbeidsmarkedet. Inntakssystemet er fritt skolevalg basert på karakterer, som betyr at elevene står fritt til å søke på den skolen de vil i hele fylket. I Hordaland er det totalt 45 fylkeskommunale og 12 private videregående skoler å velge mellom.

Stor-Bergen nord[rediger | rediger kilde]

I skoleregion Stor-Bergen nord er det ni fylkeskommunale videregående skoler med til sammen 3 282 elever (2013).

Skolene i regionen tilbyr til sammen samtlige utdanningsprogrammer utenom musikk, dans og drama og naturbruk. I fylkeskommunens skolebruksplan for 2012-2025 er det vedtatt at Arna og Garnes skal slås sammen og samlokaliseres, og at Lønborg, U. Pihl og Åsane skal slås sammen og samlokaliseres.

Stor-Bergen vest[rediger | rediger kilde]

I skoleregion Stor-Bergen vest er det fem fylkeskommunale og en privat videregående skole, med til sammen 3 220 elever (2013).

Skolene i regionen tilbyr til sammen samtlige utdanningsprogrammer utenom naturbruk, men fylkestinget har vedtatt at service og samferdsel skal nedlegges.

Bergen sentrum[rediger | rediger kilde]

I skoleregion Bergen sentrum er det fire fylkeskommunale og seks private videregående skoler, med til sammen 5 400 elever (2013).

Skolene i regionen tilbyr til sammen samtlige utdanningsprogrammer utenom bygg- og anleggsteknikk (nedlagt 2013), idrettsfag, og naturbruk.

Stor-Bergen sør[rediger | rediger kilde]

I skoleregion Stor-Bergen sør er det ni fylkeskommunale og fire private videregående skoler, med til sammen 4 468 elever (2013).

Skolene i regionen tilbyr til sammen samtlige utdanningsprogrammer.

Sunnhordland[rediger | rediger kilde]

I skoleregion Sunnhordland er det syv fylkeskommunale videregående skoler med til sammen 2 242 elever (2013).

Skolene i regionen tilbyr til sammen samtlige utdanningsprogrammer. I fylkeskommunens skolebruksplan er det vedtatt at Bømlo og Rubbestadnes skal slås sammen og samlokaliseres på Rubbestadnes.

Hardanger og Voss[rediger | rediger kilde]

I skoleregion Hardanger og Voss er det ni fylkeskommunale og en privat videregående skole, med til sammen 2 016 elever (2013).

Skolene i regionen tilbyr til sammen samtlige utdanningsprogrammer, men fylkestinget har vedtatt at medier og kommunikasjon skal nedlegges. I fylkeskommunens skolebruksplan er det vedtatt å slå sammen og på sikt samlokalisere Norheimsund videregående skole og Øystese gymnas, og å slå sammen Hjeltnes, Rogne, Voss gymnas, Voss husflidskule, Voss jordbruksskule og Voss vidaregåande skule til to skoler, lokalisert på nåværende Voss gymnas og Voss jordbruksskule. Hjeltnes opprettholdes da som en filial av sistnevnte.

Programfordeling[rediger | rediger kilde]

I skoleåret 2012/2013 fordelte elevmassen seg slik på utdanningsprogrammene på de videregående skolene i Hordaland (offentlige og private samlet):[15]

Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Sum Skoler
Bygg- og anleggsteknikk 549 325 57 931 13
Design og håndverk 301 165 17 483 9
Elektrofag 560 472 121 1153 17
Helse- og oppvekstfag 871 725 407 2003 24
Idrettsfag 235 196 191 622 7
Musikk, dans og drama 225 188 172 585 6
Medier og kommunikasjon 321 274 120 715 9
Naturbruk 247 176 50 473 5
Restaurant- og matfag 247 165 19 431 7
Service og samferdsel 370 342 85 797 11
Teknikk og industriell produksjon 1045 786 65 1896 22
Studiespesialisering 3016 2561 2957 8534 32
Studiespesialisering med formgivingsfag 124 78 89 291 6
Påbygging til generell studiekompetanse - - 1714 1714 25
Sum 8111 6453 6064 20628 58

Se også[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestingsvalget 2011[rediger | rediger kilde]

Tabellen angir valgresultatet i fylkestingsvalget i ulike bydeler og områder i fylket. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt. Merk: Midthordland = Austevoll, Fusa, Os, Samnanger. Vesthordland = Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.

Område Ap Frp Høyre KrF Sp SV Venstre Rødt MDG Andre Andel Flertall
Arna 35,1 13,7 27,1 9,0 2,4 3,5 4,5 1,5 1,2 2,0 2,6 H+V+KrF+FrP
Åsane 31,9 13,2 33,1 6,9 1,9 3,6 4,9 1,7 1,2 1,6 8,3 H+V+KrF+FrP
Bergenhus 27,7 7,2 29,4 4,3 1,6 8,1 10,6 4,3 3,9 3,0 8,4 H+V+KrF+FrP
Årstad 31,1 8,2 25,5 7,3 1,8 7,2 9,6 3,1 3,0 3,3 7,2 H+V+KrF+FrP
Fyllingsdalen 31,9 12,3 34,2 6,1 1,1 3,9 5,9 1,5 1,2 1,9 6,2 H+V+KrF+FrP
Laksevåg 33,0 14,7 32,3 4,9 1,4 3,5 4,8 1,8 1,3 2,3 7,4 H+V+KrF+FrP
Ytrebygda 25,9 12,3 42,0 6,2 1,6 2,8 5,6 1,0 1,1 1,5 5,3 H+V+KrF+FrP
Fana 26,0 10,6 39,4 6,1 2,1 3,6 6,8 1,5 1,8 2,0 7,8 H+V+KrF+FrP
Nordhordland 26,1 15,5 22,3 14,2 10,7 2,5 4,6 1,1 1,5 1,6 8,9 H+V+KrF+FrP
Vesthordland 26,6 18,3 32,1 9,4 2,0 3,0 4,2 1,0 1,0 2,4 11,6 H+V+KrF+FrP
Midthordland 22,3 32,0 20,9 7,7 6,6 2,1 4,7 0,8 1,5 1,3 5,8 H+V+KrF+FrP
Sunnhordland 23,8 17,1 21,4 12,6 11,7 3,1 5,4 1,2 0,8 2,8 10,9 H+V+KrF+FrP
Hardanger 24,6 9,3 16,6 8,6 18,9 3,4 10,7 4,4 1,3 2,2 4,7 Ap+SV+Sp+R
Voss 28,6 9,1 20,3 5,8 15,7 5,1 10,2 2,6 1,2 1,5 2,8 Ap+SV+Sp+R
Hordaland 27,8 14,0 28,8 8,1 5,1 4,0 6,5 1,9 1,6 2,2 100 H+V+KrF+FrP
Norge 33,2 11,8 27,6 5,8 6,3 4,3 5,7 1,7 1,3 2,4 - H+V+KrF+FrP

Kilde: Regjeringen: Fylkestingsvalget 2011 Hordaland

Fylkestinget 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen

Tom-Christer Nilsen (H) fra Askøy er fylkesordfører og Mona Haugland Hellesnes (V) fra Ulvik er fylkesvaraordfører. De er valgt med støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Fylkestinget består av 57 folkevalgte representanter som i perioden 2011-2015 fordeler seg slik på partiene:[16]

Parti: Representanter:
Høyre 17
Arbeiderpartiet 16
Fremskrittspartiet 8
Kristelig Folkeparti 5
Venstre 4
Senterpartiet 3
Sosialistisk Venstreparti 2
Rødt 0 (1)*
Miljøpartiet De Grønne 2 (1)*

Merknad*: Rødts representant i fylkestinget meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne i desember 2013.[17]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Tabellen angir valgresultatet i stortingsvalget i ulike deler av fylket. Alle tall angir prosentandeler. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt. Merk: Midthordland = Austevoll, Fusa, Os, Samnanger. Vesthordland = Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.

Område Høyre Ap Frp KrF V SV Sp MDG Rødt DKR Andre Andel Flertall
Nordhordland 27,4 23,5 16,7 12,7 3,9 3,0 8,4 2,5 0,5 1,2 0,7 8,9 Borgerlig
Vesthordland 34,8 23,7 19,9 8,3 4,1 2,9 1,8 2,0 0,6 1,1 1,0 12,0 Borgerlig
Midthordland 32,1 20,4 21,0 8,3 4,7 2,7 6,0 2,6 0,5 0,9 0,6 5,7 Borgerlig
Sunnhordland 25,8 24,1 17,8 13,2 3,9 3,0 7,1 1,8 0,5 1,9 1,0 11,6 Borgerlig
Hardanger 21,9 27,3 13,3 7,3 6,7 3,6 14,3 2,5 1,1 0,9 1,2 4,8 Borgerlig
Voss 20,7 28,5 10,4 6,2 7,2 5,2 16,8 2,7 1,1 0,6 0,5 2,9 Rødgrønt
Hordaland uten Bergen 28,6 24,0 17,5 10,2 4,5 3,2 7,2 2,2 0,6 1,2 0,8 45,9 Borgerlig
Bergen 33,6 25,6 13,2 5,7 6,9 6,4 2,0 4,0 1,2 0,5 0,9 54,1 Borgerlig
Hordaland med Bergen 31,3 24,9 15,1 7,7 5,8 4,9 4,4 3,2 0,9 0,8 0,9 100 Borgerlig
Norge 26,8 30,8 16,3 5,6 5,2 4,1 5,5 2,8 1,1 0,6 1,1 - Borgerlig

Kilde: valgresultat.no: Resultater for Hordaland

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Statsminister Erna Solberg.
Stortingspresident C.J. Hambro.
Statsminister Christian Michelsen.

Hordaland fylke har 16 stortingsrepresentanter i perioden 2013-2017:

Se også:

Annet[rediger | rediger kilde]

Tidligere stortingspresidenter fra Hordaland:

Tidligere statsministre fra Hordaland:

Politiske partier stiftet i Hordaland:


Vennskapsfylker[rediger | rediger kilde]

Hordaland har offisielt følgende internasjonale vennskapsfylker:[18]

Fylket har også uformalisert samarbeid med Edinburgh i Skottland og Thüringen i Tyskland.

Hordaland fylkeskommune samarbeider også med Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal gjennom Vestlandsrådet.[19]

Bilder fra Hordaland[rediger | rediger kilde]

Lydopptak av dialekter i Hordaland[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]