Hordaland
| Hordaland | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Basisdata | |||||
| Adm.senter | Bergen | ||||
| Areal | 15 440,03 km² | ||||
| Befolkning | 499 710[a] | ||||
| Internettside | Internettside | ||||
| Fylkesordfører | Tom-Christer Nilsen (H) (2011) | ||||
| Fylkesmann | Lars Sponheim | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Hordaland er et fylke på Vestlandet i Norge, som grenser til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst. Hordaland er landets tredje største fylke i folketall og landets niende største i areal. 71 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Hordaland er det eneste fylket i landet hvor alle de 33 kommunene grenser til havet. Bergen er administrasjonsbyen i fylket. De andre byene er Odda og Leirvik.
Folketallet i Hordaland ventes å passere en halv million innbyggere i løpet av sommeren 2013. Historisk var fylket inndelt i fjerdingene Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Vossavelde. Disse består fortsatt som inndelinger i dag, med unntak av at regionen Midthordland har kommet til (tidligere deler av Nordhordland og Sunnhordland). Storbyregionen Bergen og omland omfatter både Midthordland og Nordhordland. Bergen var et eget amt (Bergen amt) fra 1831 og fylke fra 1919 til 1972.
Hordalands natur er variert og storslått, med mange små og store øyer og innsjøer, breer, fjorder, fosser, fjell og vidder, og et rikt kulturlandskap med øysamfunn og fiskevær, frodige jordbruksbygder, industristeder og en rekke kulturuminner.
Av kjente steder i fylket utenom Bergen kan nevnes Hardangerfjorden, Hardangervidda, Hardangerjøkulen, Folgefonna, Agatunet, Lofthus, Odda, Langfossen, Låtefossen, Steinsdalsfossen, Vøringsfossen, Voss, Baroniet Rosendal, Halsnøy kloster, Espevær, Lysøen, Lyse kloster, Havråtunet, Telavåg, Kollsnes, Mongstad, Ågotnes og Stord.
To steder i Hordaland er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Bryggen i Bergen ble innskrevet som kulturarvsted i 1979. I 2005 ble Nærøyfjorden skrevet inn som del av naturarvstedet Vestnorsk fjordlandskap, sammen med Geirangerfjorden. Nærøyfjordområdet omfatter areal i Voss kommune, med områdene knyttet til Grånosmyrane naturreservat, Stalheimskleivi med Sivlefossen og Sivlesnipa, Øvsthusdalen med fangstanlegg ved Halsavatnet og Gravhalsen, og Fyresdalen med Grindafletvatni og Grindaflethytta.
Innhold |
Geografi[rediger]
Hordaland ligger sør-vest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Hordaland og Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi de to fylkene har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.
Hardangerfjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 179 km lengde og 800 meter dyp. Nordmannslågen er Hordalands største innsjø, og dekker 11 km². Med sine 1 863 meter over havet er Hardangerjøkulen fylkets høyeste fjell. Osterøy er den største øy med sine 328 km², mens Fedje med sine 9 km² er fylkets minste kommune. Modalen har færrest innbyggere, med kun 350, mens Bergen er Hordalands største by og mest folkerike kommune med sine ca. 260 798 innbyggere. I areal er derimot Voss størst, 1 805 km².
Vi kan dele opp Hordaland i flere geografiske områder;
Helt sør i Hordaland ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet på grensen til Rogaland. Her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør.
Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området, og Ullensvang er forsatt den største fruktkommunen i landet. Den eneste byen i Hardanger er Odda.
Voss er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt, og er med sine 1 805 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland fylke. Voss Fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Skimulighetene er store på Voss. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap. Voss er Hordalands største of viktigste jordbrukskommune. Vossevangen har ikke bystatus.
Midthordland er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog, noe som gjør at det bor adskillig færre her enn ved kysten. Den største og viktigste jordsbrukskommunen er forunderlig nok Bergen, med Fusa på andre plass.
Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sognefjorden i nord. Dette var en gang et lite distrikt med de såkalte strilene, men har med årene vokst mer inn i Bergen. Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.
Dal, hei og høyfjell mot øst
Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1900 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Nordmannslågen, fylkets største innsjø.
Øyer mot vest Mot vest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Hordalands nest minste kommune i folketall, Fedje med i overkant av 500 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Nordhordland. Hordaland er det eneste fylket i landet der alle kommunene har kystlinje.
Nordligste pukt: N 61.020678 grader (Modalen kommune)
Østligste punkt: E 7.435445 grader (Eidfjord kommune)
Sørligste punkt: N 59.283097 grader (Sveio kommune)
Vestligste pukt: E 4.375109 grader (Fedje kommune)
Klima[rediger]
Hordaland har slik som de andre fylkene på Vestlandet, et mildt klima med mye nedbør. Det er følgende værrekorder i Hordaland.
- Kaldest : -39,6 °C (Finse, 1982)
- Varmest : 34,0 °C (Voss, 1889)
- Største døgnnedbør: 229,6 mm (Indre Matre, 1940)
- Største månedsnebør: 1150 mm (Masfjorden, 1989)
- Minste månedsnebør: 0 mm (Tyssedal, 1986)
Historie[rediger]
Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordaland (norrønt Hǫrðaland) et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet. Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 like ved kongsgården Alrekstad som han regjerte landet fra. Byen ble etterhvert hovedstaden for hele Norgesveldet frem til år 1314, og ble fra ca. 1350 tilknyttet Hansaforbundet frem til ca. år 1750.
Gulatinget ved Eivindvik i Gulen, som da var en del av Hordaland, ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge i år 900, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av Alltinget på Island, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter hvert kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.[1] Gulatinget ble flyttet fra Gulen til Bergen i år 1300.
I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen, og Hordaland ble en del av Bergenhus len som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn.
I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter, Hordaland inngikk i Bergen stiftamt (opprettet i 1669), som fra da av omfattet dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms).
I 1681 opprettes Bergenhus amt som et eget underamt i Bergen stiftamt, og Hordaland blir da en del av dette.
I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen.
I 1689 ble Sunnmøre overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt.
I 1763 ble resterende Bergenhus amt delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt. Søndre Bergenhus amt tilsvarte da det opprinnelige Hordaland, mens Nordre Bergenhus amt tilsvarte de to opprinnelige fylkene Sygnafylke og Firdafylke fra Gulatingsloven.
I 1773 ble de deler av dagens Gulen kommune som ligger sør for Dingeneset overført til Nordre Bergenhus amt, et område som omfattet den tidligere tingplassen for Gulatinget inntil dette etter 400 år ble flyttet til Bergen. Området var til da en del av Nordhordland.
I 1789 ble dagens Troms fylke overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt.
I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.[2]
I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. Gyldenpris ble avstått fra Laksevåg til Bergen i 1921, og Fyllingsdalen ble avstått fra Fana til Bergen i 1955.
I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke.
I 1972 ble kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane innlemmet i Bergen, og byen ble samtidig en del av Hordaland fylke.
I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune.
Hordaland har således gjennom historiens gang gjennomgått en rekke administrative endringer, men dagens Hordaland fylke er nå tilnærmet identisk med utgangspunktet, om man bortser fra tapet av Gulen og Ølen.
[rediger]
Navnet «Hordaland» kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet, og Hordaland betyr likeledes «hordenes land». Se også Hardsyssel i Jylland. Symbolet i Hordalands fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over i gull på rød bakgrunn, basert på et segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim i Tysnes kommune.
- Fylkesblomsten for Hordaland er kusymre.
- Fylkessteinen for Hordaland er Koronitt.
- Fylkesfuglen for Hordaland er Kvitryggspetten.
Les mer om disse her: Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein
Demografi[rediger]
██ Vekst over landsgjennomsnittet
██ Vekst under landsgjennomsnittet
Folketallet har økt i hele fylket, men få kommuner har økt mer enn landsgjennomsnittet, selv om fylket totalt sett har vokst raskere enn gjennomsnittet.
██ Vekst over landsgjennomsnittet
██ Veskt under landsgjennomsnittet
██ Nedgang i folketallet
Hordaland vokser fortsatt raskere enn landsgjennomsnittet, men mange kommuner opplever nå nedgang i folketallet.Bergen var et eget fylke frem til 1972, men det som i dag er Hordaland var Norges mest folkerike fylke frem til slutten av 1890-årene da Oslo fikk flest innbyggere. Akershus passerte Hordaland i 1987. Siden har Hordaland vært landets tredje mest folkerike fylke.
Hordaland har 9,8 % av Norges befolkning og 37,7 % av befolkningen på Vestlandet per 1. juli 2009. Bergen kommune har alene 53,7 % av innbyggerne i fylket, Nordhordland har 9,0 %, og Midthordland utenom Bergen 17,7 %. Regionen Bergen og omland har dermed hele 80,3 % av innbyggerne, Sunnhordland har 11,9 %, Hardanger 4,8 % og Voss 2,9 %.
I perioden 2001-2009 økte folketallet i fylket med i gjennomsnitt 1,0 % per år, mot 0,82 % for landet som helhet og 0,86 % for Vestlandet samlet. Hordalands andel av både Norges og Vestlandets befolkning er dermed fortsatt økende. Hordaland har i perioden passert Nord-Norge i folketall.
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hordaland i perioden 1769-2001[3] og prognose for anslått folketall i 2030.[4]
| Distrikter | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 | 2030 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nordhordland | 10 337 | 11 808 | 19 935 | 28 432 | 31 979 | 39 369 | 50 701 |
| Midthordland | 27 388 | 34 474 | 54 087 | 118 608 | 200 083 | 306 029 | 434 412 |
| Sunnhordland | 11 845 | 14 861 | 27 697 | 29 594 | 36 984 | 54 629 | 62 771 |
| Hardanger | 8 570 | 10 030 | 16 062 | 17 653 | 26 706 | 23 984 | 21 685 |
| Voss | 5 617 | 6 743 | 9 127 | 11 484 | 12 412 | 13 755 | 14 627 |
| Hordaland | 63 757 | 77 916 | 126 908 | 205 771 | 308 164 | 437 766 | 584 196 |
Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland (se også: Dialekter i Hordaland):
- Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker bergensk.
- Folk fra Nordhordland og Midthordland kalles striler og snakker nordhordlandsmål (strilemål).
- Folk fra Sunnhordland kalles sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål.
- Folk fra Hardanger kalles hardinger (uttales haringer) og snakker hardangermål.
- Folk fra Voss kalles vossinger og snakker vossemål.
Hordaland har den største innenlandske innvandringen fra Rogaland og Rogaland har igjen den største innenlandske innvandringen fra Hordaland. På andre plass kommer personer fra Sogn og Fjordane. Tabell: Antall innflyttere til Hordaland fra andre fylker i Norge i 2008.
 Rogaland |
1 568 |
 Sogn og Fjordane |
1 026 |
 Oslo |
969 |
 Møre og Romsdal |
550 |
 Sør-Trøndelag |
368 |
Av befolkningen i Hordaland er 431 858 etniske nordmenn, mens 37 823 (8,05 %) er innvandrere eller født av to innvandrerforeldre (tall fra 1. januar 2009). Oslo, Akershus og Rogaland har fler innvandrere enn Hordaland, mens bare Akershus har fler etniske nordmenn. I Oslo bor det til sammenligning 423 326 etniske nordmenn og 152 149 innvandrere (26,44 %).[5]
Tabell: Antall ikke-vestlige innvandrere i Hordaland etter land i 2006.[6]
 Irak |
1 725 | 0,4% |
 Vietnam |
1 439 | 0,3% |
 Chile |
1 382 | 0,3% |
 Sri Lanka |
1 116 | 0,2% |
 Bosnia-Hercegovina |
1 082 | 0,2% |
 Polen |
1 008 | 0,2% |
 Somalia |
847 | 0,2% |
 Iran |
725 | 0,2% |
 Russland |
704 | 0,1% |
 Tyrkia |
637 | 0,1% |
 Filippinene |
632 | 0,1% |
 Serbia |
539 | 0,1% |
 India |
431 | 0,1% |
 Pakistan |
408 | 0,1% |
 Afghanistan |
402 | 0,1% |
Største tettsteder[rediger]
Rangert etter innbyggertall (2012):
- Bergen – 238 098 (Bergen)
- Askøy – 19 138 (Askøy)
- Leirvik – 11 670 (Stord)
- Knarrevik/Straume – 9 743 (Fjell)
- Osøyro – 9 693 (Os)
- Indre Arna – 6 536 (Bergen)
- Vossevangen – 5 993 (Voss)
- Odda – 5 052 (Odda)
- Knarvik – 5 013 (Lindås)
- Fanahammeren – 3 690 (Bergen)
- Sagvåg – 3 241 (Stord)
- Ytre Arna – 2 626 (Bergen)
- Svortland – 2 282 (Bømlo)
- Hylkje – 2 277 (Bergen)
- Sunde/Valen – 2 233 (Kvinnherad)
- Norheimsund – 2 224 (Kvam)
- Husnes – 2 223 (Kvinnherad)
- Espeland – 2 182 (Bergen)
- Hagavik – 1 977 (Os)
- Øystese – 1 881 (Kvam)
- Frekhaug – 1 649 (Meland)
- Skulestadmoen – 1 449 (Voss)
- Ågotnes – 1 442 (Fjell)
- Søfteland – 1 355 (Os)
- Fitjar – 1 342 (Fitjar)
- Lindås – 1 263 (Lindås)
- Sveio – 1 242 (Sveio)
- Mosterhamn 1 203 (Bømlo)
- Dale – 1 174 (Vaksdal)
- Storebø – 1 170 (Austevoll)
- Rubbestadneset – 1 162 (Bømlo)
- Knappskog – 1 115 (Fjell)
- Valestrandfossen – 1 101 (Osterøy)
- Etnesjøen – 1 098 (Etne)
- Haga – 1 074(Samnanger)
Kommuner[rediger]
██ Nordhordland
██ Midthordland
██ Sunnhordland
██ Hardanger
██ Voss
Hordaland er inndelt i 33 kommuner:
Kart[rediger]
Administrative inndelinger[rediger]
Tidligere fogderier:
- Nordhordland fogderi: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
- Søndhordland fogderi: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes, samt Ølen (nå del av Vindafjord i Rogaland).
- Hardanger og Voss fogderi: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik, Voss.
- Bergensregionen (nedlagt 2010): Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
- Regionrådet Nordhordland: Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy.
- Regionrådet Vest: Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.
- Samarbeidsrådet for Sunnhordland: Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes.
- Hardangerrådet: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik. Utmeldt i 2001: Voss.
Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:
- Arna og Åsane prosti, Bergen domprosti, Fana prosti og Laksevåg prosti: Bergen.
- Nordhordland prosti: Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy.
- Vesthordland prosti: Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.
- Midthordland prosti: Austevoll, Fusa, Os, Samnanger.
- Sunnhordland prosti: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes.
- Hardanger og Voss prosti: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss.
Tingretter, alle under Gulating lagdømme:
- Bergen tingrett: Bergen.
- Nordhordland tingrett: Askøy, Austevoll, Austrheim, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Voss, Øygarden.
- Sunnhordland tingrett: Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes.
- Hardanger tingrett: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik.
- Haugaland tingrett: Etne.
- Hordaland politidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
- Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.
Helsedistrikter, alle under Helseregion Vest:
- Helse Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Granvin, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
- Helse Fonna: Bømlo, Etne, Eidfjord, Fitjar, Jondal, Kvinnherad, Odda, Stord, Sveio, Tysnes, Ullensvang.
Veidistrikter, alle under Veiregion Vest:
- Bergen veidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Masfjorden, Meland, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Øygarden.
- Hardanger og Voss veidistrikt: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Modalen, Odda, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss.
- Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.
Næringsliv[rediger]
Hordaland har et allsidig næringsliv[7] med et mangfold av bransjer og virksomheter. Med ca. 29 000 personer sysselsatte i industrien (2006)[8] er Hordaland det nest største industrifylket i landet. Bare nabofylket Rogaland kan vise til litt flere ansatte i denne basisnæringen.
De fleste industrivirksomhetene er små eller mellomstore, ofte med lange tradisjoner på eksportmarkedet. Produktene spenner over et stort spekter: fra strikkevarer til fjernstyrte undervannsbåter, fra sardiner til avanserte motorer, fra røkelaks til de største oljeplattformene i verden. Blant industrivirksomhetene er det ledende selskaper innenfor elektronikk og satellittkommunikasjon.
Hordaland har tilgang på store energiresurser, som er utgangspunkt for mange viktige virksomheter i fylket. Hordaland har en stor kraftkrevende industri som produserer ferrolegeringer, aluminium, kalsiumkarbid, sink og ilmenitt.
Viktige industriområder er Bergen, Stord, Odda, Husnes, Ålvik, Øygarden og Mongstad.
Flere større oljeselskaper har kontorer i Bergen, og mange store olje- og gassfelt er administrert herfra. I Sunnhordland, med Stord som tyngdepunkt, er det en rekke virksomheter som bygger og utruster olje- og gassinstallasjoner både til havs og på land. Hordaland Olje og Gass (HOG) er den øverste interesseorganisasjonen for petroleumsvirksomheten i Hordaland.
Skipsverft i Hordaland bygger båter til fiske- og handelsflåte, olje- og gassrelatert virksomhet og transport- og passasjermarkedet. Hordaland har tyngdepunktet i den nasjonale marine aktiviteten innen forskning og næringsutvikling. Noen av hovedaktørene i internasjonal shipping opererer fra Bergen.
Bergen havn har Europas tredje største tonnasje med over 100 millioner tonn per år, og står for over 50 % av cargotransportene i Norge, og er forøvrig en av Europas største anløpshavner for cruiseskip.
Store mengder frukt med høy kvalitet blir høstet fra ca. 500 000 trær hvert år. Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge, og produserer 1/3 av eplene og pærene, og 70 % av kirsebær/ moreller og plommer. Landbruket i Hordaland er kjennetegnet av mange små bruk, og har de i gjennomsnitt minste landbrukseiendommene i Norge. Det er mye husdyrhold i fylket, spesielt storfe og sau. Hordaland er det 4. største fylket innenfor sauehold.[9]
Fiske og oppdrett er viktige næringsveier i Hordaland. Hordaland er det ledende fylket innenfor oppdrettsnæringen. Hordaland har en stor og effektiv havfiskeflåte, der mange av båtene hører hjemme i Austevoll. Hordalandsbåtene leverer det meste av fisken utenfor fylket.
Turisme er en annen viktig næring, særlig i Bergen, Voss og i Hardangerområdet. Hordaland er det nest mest populære reisemålet i landet i sommerhalvåret. Vakre fjellandskaper og et velutviklet nettverk av skiløyper og heiser har gjort Voss til et av de mest kjente vintersportstedene i Norge.
Politikk[rediger]
Fylkestingsvalget 2011[rediger]
Tabellen angir valgresultatet i fylkestingsvalget i ulike bydeler og områder i fylket. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt. Merk: Midthordland = Austevoll, Fusa, Os, Samnanger. Vesthordland = Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.
| Område | Ap | Frp | Høyre | KrF | Sp | SV | Venstre | Rødt | MDG | Andre | Andel | Flertall |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Arna | 35,1 | 13,7 | 27,1 | 9,0 | 2,4 | 3,5 | 4,5 | 1,5 | 1,2 | 2,0 | 2,6 | H+V+KrF+FrP |
| Åsane | 31,9 | 13,2 | 33,1 | 6,9 | 1,9 | 3,6 | 4,9 | 1,7 | 1,2 | 1,6 | 8,3 | H+V+KrF+FrP |
| Bergenhus | 27,7 | 7,2 | 29,4 | 4,3 | 1,6 | 8,1 | 10,6 | 4,3 | 3,9 | 3,0 | 8,4 | H+V+KrF+FrP |
| Årstad | 31,1 | 8,2 | 25,5 | 7,3 | 1,8 | 7,2 | 9,6 | 3,1 | 3,0 | 3,3 | 7,2 | H+V+KrF+FrP |
| Fyllingsdalen | 31,9 | 12,3 | 34,2 | 6,1 | 1,1 | 3,9 | 5,9 | 1,5 | 1,2 | 1,9 | 6,2 | H+V+KrF+FrP |
| Laksevåg | 33,0 | 14,7 | 32,3 | 4,9 | 1,4 | 3,5 | 4,8 | 1,8 | 1,3 | 2,3 | 7,4 | H+V+KrF+FrP |
| Ytrebygda | 25,9 | 12,3 | 42,0 | 6,2 | 1,6 | 2,8 | 5,6 | 1,0 | 1,1 | 1,5 | 5,3 | H+V+KrF+FrP |
| Fana | 26,0 | 10,6 | 39,4 | 6,1 | 2,1 | 3,6 | 6,8 | 1,5 | 1,8 | 2,0 | 7,8 | H+V+KrF+FrP |
| Nordhordland | 26,1 | 15,5 | 22,3 | 14,2 | 10,7 | 2,5 | 4,6 | 1,1 | 1,5 | 1,6 | 8,9 | H+V+KrF+FrP |
| Vesthordland | 26,6 | 18,3 | 32,1 | 9,4 | 2,0 | 3,0 | 4,2 | 1,0 | 1,0 | 2,4 | 11,6 | H+V+KrF+FrP |
| Midthordland | 22,3 | 32,0 | 20,9 | 7,7 | 6,6 | 2,1 | 4,7 | 0,8 | 1,5 | 1,3 | 5,8 | H+V+KrF+FrP |
| Sunnhordland | 23,8 | 17,1 | 21,4 | 12,6 | 11,7 | 3,1 | 5,4 | 1,2 | 0,8 | 2,8 | 10,9 | H+V+KrF+FrP |
| Hardanger | 24,6 | 9,3 | 16,6 | 8,6 | 18,9 | 3,4 | 10,7 | 4,4 | 1,3 | 2,2 | 4,7 | Ap+SV+Sp+R |
| Voss | 28,6 | 9,1 | 20,3 | 5,8 | 15,7 | 5,1 | 10,2 | 2,6 | 1,2 | 1,5 | 2,8 | Ap+SV+Sp+R |
| Hordaland | 27,8 | 14,0 | 28,8 | 8,1 | 5,1 | 4,0 | 6,5 | 1,9 | 1,6 | 2,2 | 100 | H+V+KrF+FrP |
| Norge | 33,2 | 11,8 | 27,6 | 5,8 | 6,3 | 4,3 | 5,7 | 1,7 | 1,3 | 2,4 | - | H+V+KrF+FrP |
Kilde: Regjeringen: Fylkestingsvalget 2011 Hordaland
Fylkestinget 2011-2015[rediger]
Tom-Christer Nilsen (H) fra Askøy er fylkesordfører og Mona Haugland Hellesnes (V) fra Ulvik er fylkesvaraordfører. De er valgt med støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Fylkestinget består av 57 folkevalgte representanter som i perioden 2011-2015 fordeler seg slik på partiene:[10]
| Parti: | Representanter: |
|---|---|
| Høyre | 17 |
| Arbeiderpartiet | 16 |
| Fremskrittspartiet | 8 |
| Kristelig Folkeparti | 5 |
| Venstre | 4 |
| Senterpartiet | 3 |
| Sosialistisk Venstreparti | 2 |
| Rødt | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 1 |
Stortingsvalget 2009[rediger]
I tabellen under fremgår den prosentvise oppslutningen om det enkelte parti fordelt på byområder og distrikter i Bergen og Hordaland ved Stortingsvalget i 2009. Bergen nordre omfatter bydelene Arna og Åsane, Bergen midtre bydelene Bergenhus og Årstad, Bergen vestre bydelene Laksevåg og Fyllingsdalen, og Bergen søndre bydelene Fana og Ytrebygda, mens Midthordland omfatter kommunene i distriktet utenom Bergen, Nordhordland kommunene i Nordhordland, Sunnhordland kommunene i Sunnhordland, og Hardanger og Voss kommunene i Hardanger og Voss. De parvise inndelingene av bydeler og Hardanger/Voss er gjort fordi velgermønsteret i disse enhetene er nesten sammenfallende. Kolonnen Andel til høyre angir områdets andel av fylkets totale velgermasse (avgitte stemmer).
██ Kommuner med borgerlig flertall
██ Kommuner med rødgrønt flertall
Hordaland samlet hadde en borgerlig overvekt på 10,7 prosentpoeng.| Område | Ap | Frp | Høyre | KrF | Sp | SV | Venstre | Rødt | Andre | Andel |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bergen nordre | 34,2 | 22,8 | 20,6 | 6,5 | 3,4 | 5,2 | 3,8 | 2,4 | 1,2 | 11,1 |
| Bergen midtre | 30,5 | 14,9 | 20,5 | 5,4 | 2,9 | 11,2 | 7,5 | 5,5 | 1,7 | 16,1 |
| Bergen vestre | 34,4 | 23,8 | 21,6 | 4,8 | 2,2 | 5,2 | 4,1 | 2,6 | 1,3 | 14,1 |
| Bergen søndre | 27,9 | 21,0 | 28,9 | 5,5 | 3,1 | 5,0 | 5,6 | 2,1 | 1,1 | 13,2 |
| Midthordland | 28,2 | 30,0 | 20,5 | 8,0 | 4,0 | 3,3 | 3,4 | 1,4 | 1,1 | 17,1 |
| Nordhordland | 28,1 | 24,4 | 16,6 | 11,1 | 10,2 | 3,5 | 3,2 | 1,6 | 1,2 | 8,9 |
| Sunnhordland | 28,1 | 27,2 | 15,6 | 11,4 | 8,4 | 3,5 | 3,2 | 1,1 | 1,4 | 11,6 |
| Hardanger/Voss | 33,1 | 17,0 | 12,6 | 6,0 | 17,3 | 5,1 | 5,3 | 2,6 | 1,1 | 7,9 |
| Hordaland | 30,5 | 22,8 | 20,2 | 7,1 | 5,5 | 5,5 | 4,6 | 2,5 | 1,3 | 100 |
| Norge | 35,4 | 22,9 | 17,2 | 5,5 | 6,2 | 6,2 | 3,9 | 1,4 | 1,3 | - |
Kilde: regjeringen.no – valgresultater stortingsvalget 2009
Stortingsrepresentanter[rediger]
Hordaland fylke har 15 stortingsrepresentanter i perioden 2009-2013.
Innvalgte representanter:
- Representant nr. 49: Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), Bergen, Forsvarsminister
- Representant nr. 50: Arne Sortevik (Frp), Bergen, Transport- og kommunikasjonskomiteen
- Representant nr. 51: Erna Solberg (H), Bergen, Helse- og omsorgskomiteen, parlamentarisk leder
- Representant nr. 52: Per Rune Henriksen (Ap), Bergen, Kontroll- og konstitusjonskomiteen
- Representant nr. 53: Gjermund Hagesæter (Frp), Lindås, Kommunal- og forvaltningskomiteen
- Representant nr. 54: Øyvind Halleraker (H), Bømlo, Kommunal- og forvaltningskomiteen
- Representant nr. 55: Hilde Magnusson (Ap), Voss, Kommunal- og forvaltningskomiteen
- Representant nr. 56: Laila Dåvøy (KrF), Askøy, Arbeids- og sosialkomiteen
- Representant nr. 57: Karin S. Woldseth (Frp), Bergen, Utenriks- og forsvarskomiteen
- Representant nr. 58: Dag Ole Teigen (Ap), Fjell, Finanskomiteen
- Representant nr. 59: Henning Warloe, (H), Bergen, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Representant nr. 60: Kjersti Toppe, (Sp), Bergen, Helse- og omsorgskomiteen
- Representant nr. 61: Audun Lysbakken (SV), Bergen, Helse- og omsorgskomiteen, parlamentarisk leder
- Representant nr. 62: Magne Rommetveit (Ap), Stord, Transport- og kommunikasjonskomiteen
- Representant nr. 63: Laila Reiertsen (Frp), Os, Arbeids- og sosialkomiteen (utjevningsmandat)
Fast møtende vararepresentanter:
- Tove Linnea Brandvik (Ap), Lindås, Arbeids- og sosialkomiteen (for statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen)
Se også:
Annet[rediger]
Tidligere stortingspresidenter fra Hordaland:
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Georg Prahl Harbitz
- Wollert Konow (SB)
- Johan Ludwig Mowinckel
- Carl Joachim Hambro d.e.
- Nils Langhelle
- Per Hysing-Dahl
Tidligere statsministre fra Hordaland:
Politiske partier stiftet i Hordaland:
- Høyre 1884
- Kristelig Folkeparti 1933
Vennskapsfylker[rediger]
Hordaland har offisielt følgende internasjonale vennskapsfylker:[11]
Basse-Normandie i Frankrike
Cardiff i Wales
Kaunas i Litauen
Orknøyene i Skottland
Fylket har også uformalisert samarbeid med Edinburgh i Skottland og Thüringen i Tyskland.
Hordaland fylkeskommune samarbeider også med Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal gjennom Vestlandsrådet.[12]
Bilder fra Hordaland[rediger]
-
Låtefossen i Odda
-
Parti fra Hardangerfjorden -
Norheimsund med Folgefonni i bakgrunnen
-
Lyststedet Elsesro på Gamle Bergen Museum
-
Øylandskap på Sotra -
Finnesloftet på Voss
-
Mariakirken i Bergen, sørportal -
Bergen sett fra Fløyen
-
Oljeraffineriet på Mongstad
-
Oppgangssag i Tørvikbygd i Kvam -
Troldhaugen i Bergen
-
Utsyn over Jondal -
Misje ved Øygarden
-
Fjordlandskap på Sotra -
Hårteigen i Ullensvang
-
Kronstad hovedgård på Årstad i Bergen
-
Voss sett fra Bordalen
-
Rosenkrantztårnet, Bergen -
Røldal stavkirke i Odda kommune -
Nattbilde av Bryggen
Lydopptak av dialekter i Hordaland[rediger]
-
Bergen: Stedsnavn ikke nevnt
-
Bergen: Stedsnavn ikke nevnt
-
Bergen: Stedsnavn ikke nevnt
-
Bergen: Stedsnavn nevnt
-
Hardangerdialekt Granvin: Stedsnavn ikke nevnt
-
Hardangerdialekt Granvin: Stedsnavn nevnt
-
Hardangerdialekt Kvam: Stedsnavn ikke nevnt
-
Hardangerdialekt Kvam: Stedsnavn nevnt
-
Hardangerdialekt Åldal i Kvam: Stedsnavn ikke nevnt
-
Hardangerdialekt Åldal i Kvam: Stedsnavn nevnt
-
Kvinnherad 1: Stedsnavn ikke nevnt
-
Kvinnherad 1: Stedsnavn nevnt
-
Kvinnherad 2: Stedsnavn ikke nevnt
-
Kvinnherad 2: Stedsnavn nevnt
-
Voss kvinne 1: Stedsnavn ikke nevnt
-
Voss kvinne 1: Stedsnavn ikke nevnt
-
Voss kvinne 1: Stedsnavn nevnt
-
Voss kvinne 2: Stedsnavn ikke nevnt
-
Voss kvinne 2: Stedsnavn nevnt
Litteratur[rediger]
- Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.
Referanser[rediger]
- ^ gulatinget.no
- ^ regjeringen.no: fylkesmannboka
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Folkemengde per 1. januar etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMM
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. 1. januar 2009
- ^ Statistisk Sentralbyrå
- ^ hordaland.no
- ^ hordaland.no
- ^ http://www.ssb.no/emner/10/04/10/stjord/
- ^ regjeringen.no: valg 2011
- ^ hordaland.no: samarbeidsregioner
- ^ vestlandsraadet.no
Se også[rediger]
- Liste over Hordalands fylkesmenn
- Liste over Hordalands fylkesordførere
- Bergenhus stiftamt
- Søndre Bergenhus amt
- Distrikter i Norge
- Liste over steder i Hordaland
- Liste over kjente hordalendinger
- Tettsteder i Hordaland
- Vestlandet
Eksterne lenker[rediger]
- Fylkets offisielle brosjyre om Hordaland (Pdf)
- Hordaland fylkeskommunes statistikktjeneste hordaland.no/statistikk
- Fylkesmannen i Hordaland
- Kulturnett Hordaland
- Miljøstatus i Hordaland
- Turistinformasjon - Hordaland Reiseliv
- Fugler i Hordaland
- Interkommunalt arkiv i Hordaland
- Tusenårsstedet for Hordaland
- Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein
- Dialekter i Hordaland
- Vestlandsrådet
|
|||||||||
|
|||||||||||
