Stortinget
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For tv-serien ved samme navn, se Stortinget (TV-serie)
| Stortinget | |||
|---|---|---|---|
 Stortingsbygningen i Oslo sentrum ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet og stod ferdig i 1866. |
|||
| System: | Ettkammersystem | ||
| Stortingspresident: | Thorbjørn Jagland (Ap) 2005 | ||
| Ant. representanter: | 169 | ||
| Partier: | Arbeiderpartiet (61) Fremskrittspartiet (38) Høyre (23) Sosialistisk Venstreparti (15) Kristelig Folkeparti (11) Senterpartiet (11) Venstre (10) |
||
| Møtested: | Stortingsbygningen | ||
| Nettside: | www.stortinget.no | ||
|
|
|||
Stortinget er den norske nasjonalforsamlingen. Forsamlingen har 169 medlemmer og styres etter et parlamentarisk system hvor regjeringen er ansvarlig ovenfor Stortinget.
Innhold |
[rediger] Oppgaver
Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfeldt i grunnlovens §75 og inneholder blant annet lovgiving, bevilgninger (skatt, avgifter, budsjett), kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål som utenrikspolitikk og reformer.
Selv om noen oppgaver er nedfelt i grunnloven har flere oppgaver også utviklet seg gjennom konstitusjonell sedvanerett. Eksempler på dette er regjeringens opplysningsplikt som ikke ble grunnlovsfestet før i 2007.
[rediger] Arbeidsordning
[rediger] Konstituering
 |
| Norges politiske system |
|
|
Stortinget konstituerer seg første virkedag (mandag–lørdag) i oktober måned (Grl. § 68), og stortingssesjonen varer frem til senest den siste virkedag i september det påfølgende år (Grl. § 80 annet ledd). En stortingsperiode med fire sesjoner varer i fire år (Grl. § 71). Den tidligere ordning med at Stortinget oppløses («hæves») av Kongen i midten av juni for å tre sammen igjen i oktober (se tidligere Grl. § 80), samt ordningen med ekstraordinære («overordentlige») storting (se tidligere Grl. §§ 69-70), ble opphevet ved en grunnlovsendring i 1990. Det normale er likevel at Stortinget fratrer «senest tredje fredag i juni måned» jf Stortingets forretningsorden § 33 annet ledd og Grl. § 80 annet ledd. Det siste overodentlige storting ble innkalt høsten 1939 i forbindelse med krigsutbruddet.
Stortingets møte begynner med at stortingspresidenten setter møtet med ordene «Stortingets møte er lovlig satt», eller en variasjon av dette. Deretter åpner presidenten for representantforslag før Stortinget fortsetter med den tidligere fastsatte møteplanen. Det er Stortinget selv som vedtar sin møteplan, og saker fra Regjeringen settes opp på langtidsmøteplanen, og fordeles til behandling i riktig komite. Det tar normalt flere måneder fra Regjeringen oversender et forslag, til det kommer opp til behandling.
[rediger] Odelstinget og Lagtinget (1814–2009)
Ved behandling av lovforslag deles Stortinget i to deler, Odelstinget og Lagtinget (Grl. §§ 49 og 76). Men Stortinget er ikke delt i to kamre. Medlemmene i de to avdelingene velges under ett ved samme stortingsvalg, for samme periode, etter de samme valgbarhetsbetingelser og de fleste funksjoner utøves av Stortinget i plenum.
Fordeling av representantene på de to avdelingene besørger representantene selv etter hvert nye valg (Grl. § 73). En fjerdedel av stortingsrepresentantene sitter i Lagtinget, mens de resterende tre fjerdedeler sitter i Odelstinget. Saksbehandlingen i Lagtinget foregår i en egen lagtingssal i stortingsbygningen.
Delingen kan i internasjonal sammenheng betraktes som et svakt tokammersystem, sammenlignet med Storbritannia. Enkelte har også kalt det et ettkammersystem med visse trekk av et tokammersystem. Dette skyldes at Lagtinget i realiteten har liten makt, og bærer preg av å være et blåpapir av Odelstinget. I de første tiårene etter 1814 ble Lagtinget, etter sammensetningen å dømme, tillagt funksjonen som overhus. I våre dager fungerer ikke Lagtinget som et førstekammer og det kan egentlig ikke sies å være noen særlig forskjell på sammensetningen av de to avdelingene.
Ordningen med to deler gjør seg bare gjeldende ved lovbehandling og i forbindelse med riksrettssaker. Etter å ha blitt behandlet i Odelstinget sendes et lovforslag til Lagtinget, som også må stemme for forslaget for at det skal bli lov. Deretter sendes lovforslaget til Kongen for sanksjon. Lagtingets medlemmer dømmer sammen med høyesterettsdommerne i en riksrettssak, mens Odelstinget beslutter om det skal reises tiltale (Grl. §§ 86 og 87).
[rediger] Opphevelse av Odelstinget og Lagtinget (2009–)
Delingen i odels- og lagting ble foreslått opphevet i grunnlovsendringsforslag lagt frem 30. september 2004.[1] I innstillinger av 12. desember 2006 gikk kontroll- og konstitusjonskomiteen inn for å endre riksrettsordningen, grunnlovfeste opplysningsplikten samt å oppheve inndelingen i odels- og lagting.[2] [3] 20. februar 2007 ble grunnlovsendringene vedtatt av Stortinget mot én stemme.
Etter dagens ordning blir lovforslag først behandlet av Odelstinget og deretter av Lagtinget, som enten godtar eller forkaster lovforslaget. I den nye ordningen må lovforslag behandles to ganger av Stortinget i plenum. Lovforslaget må aksepteres to ganger, på påfølgende møter, for å bli vedtatt. Lovforslaget stanser hvis det blir forkastet ved første gangs behandling.
Hvis lovforlaget ikke blir akseptert fullt ut ved andre gangs behandling i Stortinget, må det behandles en tredje gang. Lovforslaget forkastes hvis ikke Stortinget ved tredje gangs behandling vedtar den lovtekst som vant frem andre gang saken var oppe i plenum.
Etter dagens ordning har både Stortinget, Odelstinget og Lagtinget hver sin president og visepresident. Under den nye ordningen vil Stortinget utnevne én president, fem visepresidenter og to sekretærer.
20. februar 2007 vedtok stortinget enstemmig grunnlovsendringer som endrer riksrettsordningen, grunnlovfester opplysningsplikten. Dette innebærer at det parlamentariske system blir delvis grunnlovfestet.
[rediger] Komiteer
.jpg)
Mesteparten av det faktiske arbeidet foregår i komiteene. Fordeling av saker på de ulike komiteene er fastsatt i Stortingets forretningsorden.
Det er tretten faste fagkomiteer på Stortinget. Hver stortingsrepresentant sitter i en komite. Komiteene er delt inn etter ulike arbeidsområder. Saker som Stortinget skal ta stilling til, blir først sendt til de faste komiteene hvor de behandles i arbeidsgrupper. Hvilke saker som sendes til hvilken komite er fastsatt i Stortingets forretningsorden. Unntaket er budsjettarbeidet: Når Regjeringens budsjettforslag kommer til Stortinget i oktober, ble det inntil 2005 nedsatt en ad-hoc arbeidsordningskomite som avgjorde hvilke budsjettkapitler de ulike komiteene skulle behandle. I dag avgjør presidentskapet dette sammen med de parlamentariske lederne.
Lovforslag kan ikke fremmes av medlemmer av Lagtinget selv, men ved behandling av lovforslag deltar også de av komiteens medlemmer som sitter i Lagtinget.
De 13 ordinære komiteene er:
I tillegg er det 4 ekstraordinære komiteer:
- Stortingets fullmaktskomite (fast)
- Stortingets valgkomite /fast)
- Stortingets utvidede utenrikskomite (fast)
- Europautvalget (fast/ad-hoc)
- Stortingets arbeidsordningskomite (ad-hoc) - avviklet i 2005
Stortingets fullmaktskomite har ansvar for å godkjenne de nyvalgte representantenes fullmakter etter valg, det vil i praksis si valgresultatet og tildelingen av mandater fra fylkene. Valgkomiteen behandler og forhandler valg til stortingets komiteer og presidentskapet. Den utvidede utenrikskomiteen innkalles ved behov og særlig ved større utenriks- eller sikkerhetspolitiske hendelser og behov. Det såkalte Europautvalget trer i funksjon dersom det oppstår behov for å tolke konstitusjonelle forhold rundt EØS-avtalen eller EØS-loven, og når rettsakter og direktiver fra EU skal implementeres i norsk rett.
Arbeidsordningskomiteen behandlet fram til 2005 kapitelfordelingen og tidsfristene for Stortingets arbeid med statsbudsjettet om høsten, men dette ivaretas i dag av presidentskapet og de parlamentariske lederne.
[rediger] Presidentskap
- Utdypende artikkel: Stortingspresident
- President: Thorbjørn Jagland (Ap)
- Visepresident: Carl I. Hagen (Frp)
|
|
Stortingspresidentens oppgave er i tillegg til representasjon å lede møter i Stortinget. Dette gjøres i samarbeid med Stortingets varapresidenter.
[rediger] Valgordning
Utdypende artikler: Valgordning i Norge og Stortingsrepresentant
Fra 2005 har det blitt valgt 169 representanter til Stortinget. Av disse velges 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter. Hvert fylke har ett utjevningsmandat til fordeling blant de partiene som kom over sperregrensen og som ble underrepresentert ved mandatfordelingen.
Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene med en formel hvor en innbygger teller ett poeng og en kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette blir deretter delt på antall stortingsrepresentanter (169).
Dagens fordeling gjelder for stortingsvalget 2005 og 2009.
| Aust-Agder | 4 mandater | Oslo | 17 mandater | |
| Vest-Agder | 6 mandater | Rogaland | 13 mandater | |
| Akershus | 16 mandater | Sogn og Fjordane | 5 mandater | |
| Buskerud | 9 mandater | Telemark | 6 mandater | |
| Finnmark | 5 mandater | Troms | 7 mandater | |
| Hedmark | 8 mandater | Nord-Trøndelag | 6 mandater | |
| Hordaland | 15 mandater | Sør-Trøndelag | 10 mandater | |
| Møre og Romsdal | 9 mandater | Vestfold | 7 mandater | |
| Nordland | 10 mandater | Østfold | 9 mandater | |
| Oppland | 7 mandater | Herav utjevningsmandater | 19 mandater |
[rediger] Utjevningsrepresentanter
Utdypende artikler: Stortingsvalget 2005 og Liste over stortingsrepresentanter 2005–2009
Ved grunnlovsendring 10. mai 1988 ble utjevningsrepresentanter innført. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet fra 157 til 165 (§ 57), hvorav 157 skulle være distriktsrepresentanter og de øvrige åtte utjevningsrepresentanter (§ 58). Listeforbund ble ikke tillatt, og det ble innført en sperregrense på 4 % for å få tildelt utjevningsrepresentanter. Utjevningsrepresentantene ble fordelt etter St. Laguës metode (§ 59).
Fra 1989 til 2005 besto Stortinget derfor av 165 representanter, hvorav åtte var valgt inn som utjevningsrepresentanter. Utjevningsmandatene ble fordelt over hele riket.
Ved grunnlovsendring 26. mai 2003 ble Grunnloven §§ 57, 58 og 59 endret igjen. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet til 169 (§ 57), hvorav 150 skulle være distriktsrepresentanter mens 19 skulle være utjevningsrepresentanter (§§ 57 og 59).
Etter revisjonen i 2003 er antall representanter fra hvert valgdistrikt ikke lenger fastsatt i Grunnloven. § 57 fastsetter det totale antall representanter, men ikke hvor mange representanter som velges fra hver valgkrets (fylke). De 169 mandatene fordeles etter en beregning som foretas på bakgrunn av folketallet og arealet i valgdistriktene.
██ Sosialistisk Venstreparti (15)
██ Arbeiderpartiet (61)
██ Senterpartiet (11)
██ Kristelig Folkeparti (11)
██ Venstre (10)
██ Høyre (23)
██ Fremskrittspartiet (38)
|
|
[rediger] Stortingsvalget 2005
Stortingsvalget 2005 gav et regjeringsskifte hvor Det norske Arbeiderparti (61), Sosialistisk Venstreparti (15) og Senterpartiet (11) oppnådde et flertall av representantene og dannet ny regjering. Oposisjonspartiene er Fremskrittspartiet (38), Høyre (23), Kristelig Folkeparti (11) og Venstre (10). Regjeringspartiene fikk et mindretall av stemmene, men oppnådde likevel 87 representanter mot oposisjonens 82 grunnet valgordningen.
[rediger] Stortingsbygningen
- Utdypende artikkel: Stortingsbygningen
Fra 1814 og frem til 1854 holdt Stortinget til i Katedralskolens lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate i Oslo. Fra 1854 til 1866 ble møtene i Stortinget holdt i Universitetets Gamle festsal.
Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Konstruksjonen hadde tatt nærmere fem og et halvt år. Stortingsbygningen gjennomgikk omfattende ombyggingsarbeider i årene 1951–1959. Løvene som vokter inngangsplatået – på Løvebakken – er hugget i grorudgranitt.
[rediger] Referanser
- ^ Dokument nr. 12:14 (2003–2004), Grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Berit Brørby, Siri Hall Arnøy, Olav Gunnar Ballo og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget), 30. september 2004
- ^ Innst. S. nr. 100 (2006-2007): Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Berit Brørby, Siri Hall Arnøy, Olav Gunnar Ballo og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget), 12. desember 2006, saksopplysninger
- ^ Innst. S. nr. 94 (2006–2007): Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I Hagen om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten), 12. desember 2006, saksopplysninger
[rediger] Eksterne lenker
Fagkomiteer: Arbeid og sosial | Energi og miljø | Familie og kultur | Finans | Forsvar | Helse og omsorg | Justis | Kirke, utdanning og forskning | Kommunal og forvaltning | Kontroll og konstitusjon | Næring | Transport og kommunikasjon | Utenriks
Andre komiteer: Fullmaktskomiteen | Valgkomiteen | Arbeidsordningskomiteen | Utvidet utenrikskomité
Etater: Sivilombudsmannen | Ombudsmannen for Forsvaret | Ombudsmannen for sivile vernepliktige | Riksrevisjonen | EOS-utvalget
