Nord-Norge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Nord-Norge | |
 |
|
   |
|
 Nord-Norge nord for polarsirkelen har midnattsol |
|
| Basisdata: | |
|---|---|
| Landsdel i | Norge |
| Fylker | Finnmark, Troms, og Nordland |
| Kommuner | 88 |
| Areal | 112 945,91 km² |
| Innbyggere | 464 649 (2009) |
| Tetthet | 4,1 pers/km² |
| Geografi: | |
| Høyeste punkt | Oksskolten 1 916 moh. |
| Lengste fjord | Porsangerfjorden 123 km |
| Største isbre | Vestre Svartisen 221 km² |
| Største øy | Hinnøya 2 204 km² |
| Største innsjø | Røssvatnet 218 km² |
| Lengste elv | Tana 348 km |
| Diverse: | |
| Største byer | Tromsø, Bodø, Mo i Rana, og Harstad |
| Største lufthavn | Tromsø lufthavn, Langnes |
Nord-Norge er den nordligste og østligste landsdelen i Norge, og består av de tre fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
Arealet, 112 946 km², [1] utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti nordmenn (9,6 %) som kan kalle seg nordlendinger. Folketallet i Nord-Norge var den 1. juli 2009 totalt 464 649 innbyggere. [2] Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge. Landsdelen har en verdiskapning på 113 mrd kroner i året (2006),[3] 8,1% av Norges verdiskapning.[4] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Nord-Norge er 273.674 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006).[5]
Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av Ole Olsen i Nordlendingenes Forening (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.
Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i Sør-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene Tromsø, Bodø, Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes vokste.
En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. Polarsirkelen, midnattsola, den karakteristiske naturen og miljøet i Lofoten, Nordkapplatået, Adolfkanonen i Harstad, Ishavskatedralen i Tromsø, Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og Saltstraumen i Bodø, helleristningene i Alta og verdens antatt nordligste by Honningsvåg.
Siden 1936 har fire hurtigruteskip hatt navnet «Nordnorge».
De nordnorske dialektene hører til under de vestnorske dialektene i Norge.
De andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Østlandet, Vestlandet og Trøndelag.
Innhold |
[rediger] Befolkningstall
Siste omfattende hungersnød i Nord-Norge var under den engelske blokaden i 1812. I 1845 bodde det 110 000 personer innenfor dette området. Deretter opplevde landsdelen en periode med sterk befolkningsvekst. I perioden 1845-1900 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig i Nordland og Troms, og med hele 2,9 prosent i Finnmark. Årsaken til at Nord-Norge opplevde sterkere økning enn riket forøvrig lå både i fødselsoverskudd og i tilflytting til landsdelen. Rundt 1900 bodde det omtrent 260 000 mennesker i Nord-Norge.
Nord-Norges andel av Norges befolkning var på sitt historisk laveste nivå i 1769 med 8,2 %,[6], og på sitt historisk høyeste nivå i 1950 med 12,3 %.[7]. Andelen per 1. juli 2009 er nå 9,6 %. Nord-Norge hadde kun 0,1 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.
5,4 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 818 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 10,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[8]
[rediger] «Nordlending»
Begrepet nordlending er eldre enn nyordet Nord-Norge, som knapt har vært i bruk i 100 år. For 100 år siden ble begrepet nordlending brukt om norsk-etniske personer, til forskjell fra samer og kvener. En vekslet mellom å omtale norsk-etnisk befolkning fra Nord-Norge som enten nordlending eller nordlendinger og finnmarkinger. I dag omtales finnmarkinger som nordlendinger. Likeledes ble ordet nordlandsk benyttet for nordnorsk.[9]
Personer fra Hålogaland ble tidligere kalt for håløyger, mens personer fra Finnmark ble kalt finnmarkinger. Begrepet håløyg har senere blitt mindre brukt og begrepet nordlending har i nyere tid overtatt. Begrepet stammer fra den tiden hvor Nord-Norge (Hålogaland) bestod av flere småkongedømmer, kalt nordlandene. Landsdelen bestod opprinnelig av Nordlandenes amt, som senere ble delt i tre politisk/administrative enheter, til dagens Nordland, Troms og Finnmark. Den siste justeringen ble gjort i 1976. Begrepene nordlandsværing, tromsværing og finnmarking eksisterer også om en ønsker å uttrykke hvilket fylke en kommer fra. Dagens nordlandsværinger og de fleste av dagens tromsværinger ville altså tidligere blitt regnet for håløyger, og noen av tromsværingene ville vært regnet for finnmarkinger.
I daglig tale benyttes begrepet nordlendinger som en samlebetegnelse for folk fra Nordland, Troms og Finnmark.
Problemstillingen kan illustreres med at både Avisa Nordland (bare nominerte fra Nordland) og Nordlys (fra hele Nord-Norge) deler ut hver sin pris de kaller «Årets nordlending»[10]
[rediger] Politikk
Ved de tre siste stortingsvalgene ble landsdelens 22 stortingsrepresentanter fordelt slik på partiene: [11]
| Parti | 2009 - 2013 | 2005 - 2009 | 2001 - 2005 |
|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 10 | 9 | 7 |
| Fremskrittspartiet | 6 | 5 | 3 |
| Høyre | 3 | 2 | 4 |
| Senterpartiet | 2 | 1 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 | 3 | 4 |
| Kristelig Folkeparti | 0 | 1 | 2 |
| Venstre | 0 | 1 | 0 |
| Kystpartiet | 0 | 0 | 1 |
[rediger] Distrikter i Nord-Norge
Se også: Distrikter i Norge.
[rediger] Byer i Nord-Norge
Rangert etter folketall (1. januar 2007): [12]
- Tromsø
- Bodø
- Harstad
- Mo i Rana
- Narvik
- Alta
- Mosjøen
- Hammerfest
- Fauske
- Sandnessjøen
- Vadsø
- Sortland
- Brønnøysund
- Svolvær
- Finnsnes
- Kirkenes
- Stokmarknes
- Honningsvåg
- Leknes
- Vardø
Se også: Liste over norske byer.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ statkart.no: fylkesareal
- ^ ssb.no: befolkningsendringer
- ^ Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430). Statistisk sentralbyrå (17. mars 2009). Besøkt 16. september 2009.
- ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
- ^ Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.. Statistisk sentralbyrå (27. mars 2009). Besøkt 16. september 2009.
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009
- ^ Marit Martinsen: Fembøringen på prærien. Nordlandslaget af Amerika 1908-1945
- ^ Avisa Nordland og Nordlys
- ^ regjeringen.no: valgresultater
- ^ SSB befolkning i tettsteder
Denne Norges geografi-relaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.Nord-Norge • Sørlandet (Agder) • Trøndelag (Midt-Norge) • Vestlandet • Østlandet
Akershus • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vest-Agder • Vestfold • Østfold
Andre deler av landet
Svalbard • Jan Mayen • Bouvetøya • Dronning Maud Land • Peter I Øy
