Nord-Norge
| Nord-Norge | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
|
|
|||||
| Fylker | Finnmark, Troms, og Nordland | ||||
| Kommuner | 88 | ||||
| Status | Landsdel i Norge | ||||
| Areal | 112 945 km² | ||||
| Befolkning | 470 000 (2011) | ||||
| Bef.tetthet | 4,16 innb./km² | ||||
| Største byer | Tromsø, Bodø, Harstad, Mo i Rana, Alta, Narvik | ||||
| Høyeste punkt | Oksskolten 1 916 moh. | ||||
| Største øy | Hinnøya 2 204 km² | ||||
| Største isbre | Vestre Svartisen 221 km² | ||||
| Lengste elv | Tana 348 km | ||||
| Lengste fjord | Porsangerfjorden 123 km | ||||
.svg)
Nord-Norge er den nordligste og østligste landsdelen i Norge og består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
Arealet, 112 946 km²,[1] utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti nordmenn (9,5 %) som er fra Nord-Norge. Folketallet i Nord-Norge var den 1. oktober 2011 totalt 470 000 innbyggere.[2] Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 15,4/km², er den bare 4,2/km² i Nord-Norge. Landsdelen har en verdiskapning på 113 mrd kroner i året (2006),[3] 8,1% av Norges verdiskapning.[4] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Nord-Norge er 319.902 kroner (2009), litt under landsgjennomsnittet på 488.037 kroner (2009).[5]
Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av komponisten Ole Olsen fra Hammerfest i Nordlændingernes Forening (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Begrepet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.
Hammerfest og Vardø er Nord-Norges eldste byer og fikk byrettigheter på samme dag 17. juli 1789.
Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i Sør-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene Tromsø, Bodø, Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, også Hammerfest hadde en betydelig vekst på denne tiden bl.a. på grunn av oppbyggingen av fiskeindustribedriften Findus. Senere fikk nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes betydelig vekst.
En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. Polarsirkelen, midnattssola, den karakteristiske naturen og miljøet i Lofoten, Norges nasjonalfjell Stetind, Nordkapplatået, Adolfkanonen i Harstad, Ishavskatedralen i Tromsø, Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og Saltstraumen i Bodø, Nord-Norges eldste og i over 200 år verdens nordligste by, Hammerfest, hvor også Meridianstøtten befinner seg, og helleristningene i Alta.
Siden 1936 har fire hurtigruteskip hatt navnet «Nordnorge».
De nordnorske dialektene hører til under de vestnorske dialektene i Norge.
De andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Østlandet, Vestlandet og Trøndelag.
Innhold |
Befolkningstall[rediger]
Siste omfattende hungersnød i Nord-Norge var under den engelske blokaden i 1812. I 1845 bodde det 110 000 personer innenfor dette området. Deretter opplevde landsdelen en periode med sterk befolkningsvekst. I perioden 1845-1900 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig i Nordland og Troms, og med hele 2,9 prosent i Finnmark. Årsaken til at Nord-Norge opplevde sterkere økning enn riket forøvrig lå både i fødselsoverskudd og i tilflytting til landsdelen. Rundt 1900 bodde det omtrent 260 000 mennesker i Nord-Norge.
Nord-Norges andel av Norges befolkning var på sitt historisk laveste nivå i 1769 med 8,2 %,[6], og på sitt historisk høyeste nivå i 1950 med 12,3 %.[7] Andelen per 1. juli 2009 er nå 9,6 %. Nord-Norge hadde kun 0,1 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.
5,4 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 818 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 10,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[8]
Nordlendinger har den dårligste helsen i landet. Mennene ligger på topp i dødelighet i hele Norge, og særlig for hjerte- og karsykdommer, mens kreftdødeligheten er på linje med landsgjennomsnittet. Ulykkesdødeligheten er høyest i landet, noe som kan henge sammen med at forholdsvis mange har ulykkesutsatte yrker, som blant annet fiske.[9]
Nordlending[rediger]
Nord-Norge er et forholdsvis nytt ord; knapt hundre år gammelt.
I gamle dager var det et klart skille mellom Nordlandene (dagens Nordland og Troms fylker) og Finnmarken (dagens Finnmark fylke). Nordlandene var opprinnelig en rekke smålen mellom Trøndelag og finnenes mark. Disse ble i 1604 samlet i Nordlandenes len, senere Nordlandenes amt. Det er herfra demonymet nordlending stammer. Således var en nordlending en fra Nordland eller Troms. I dag er det vanlig, men ikke uomstridt, å også betegne folk fra Finnmark som nordlendinger.
Før og under rikssamlingstiden var Nordlandene del av et kongedømme av navnet Hålogaland. Folket kaltes da håløyger. Denne betegnelsen er for lengst gått ut av bruk og har i dag bare historisk relevans.
Betegnelsen nordlending er utstrakt i bruk, blant annet hos Nordlændingernes Forening av 1862. Avisa Nordland og Nordlys deler ut hver sin pris under navnet Årets nordlending.[10]
Politikk[rediger]
Ved stortingsvalget i 2009 ble landsdelens 22 stortingsrepresentanter fordelt slik på partiene: [11]
| Parti | Nordland | Troms | Finnmark | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 4 | 3 | 3 | 10 |
| Fremskrittspartiet | 3 | 2 | 1 | 6 |
| Høyre | 1 | 1 | 1 | 3 |
| Senterpartiet | 1 | 1 | 0 | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 | 0 | 0 | 1 |
Distrikter i Nord-Norge[rediger]
Se også: Distrikter i Norge.
Byer i Nord-Norge[rediger]
Rangert etter folketall (1. januar 2007): [12]
- Tromsø
- Bodø
- Harstad
- Mo i Rana
- Narvik
- Alta
- Mosjøen
- Hammerfest
- Fauske
- Sandnessjøen
- Vadsø
- Sortland
- Brønnøysund
- Svolvær
- Finnsnes
- Kirkenes
- Stokmarknes
- Honningsvåg
- Leknes
- Vardø
Se også: Liste over norske byer.
Største tettsteder[rediger]
Rangert etter innbyggertall (2012):[13]
- Tromsø – 57 015 (Tromsø)
- Bodø – 38 326 (Bodø)
- Harstad – 19 983 (Harstad)
- Mo i Rana – 18 317 (Rana)
- Alta – 14 439 (Alta)
- Narvik – 14 035 (Narvik)
- Mosjøen – 9 580 (Vefsn)
- Hammerfest – 7 119 (Hammerfest)
- Fauske – 6 028 (Fauske)
- Sandnessjøen – 5 827 (Alstahaug)
- Vadsø – 5 066 (Vadsø)
- Sortland – 4 797 (Sortland)
- Brønnøysund – 4 648 (Brønnøy)
- Finnsnes – 4 253 (Lenvik)
- Svolvær – 4 230 (Vågan)
- Kirkenes – 3 444 (Sør-Varanger)
- Stokmarknes – 3 198 (Hadsel)
- Løding – 3 002 (Bodø)
Se også[rediger]
Eksterne lenker[rediger]
- – Offisiell reiselivsportal for Nord-Norge
- Jakt, fiske og friluftsliv i Nord-Norge
- Nord-Norge i bilder
- NordNorgesGuiden – Informasjon om Nord-Norge
Referanser[rediger]
- ^ statkart.no: fylkesareal
- ^ ssb.no: befolkningsendringer
- ^ Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430). Statistisk sentralbyrå (17. mars 2009). Besøkt 16. september 2009.
- ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
- ^ Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2009, per innbygger og per sysselsatt.. Statistisk sentralbyrå (27. mars 2009). Besøkt 16. september 2009.
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009
- ^ http://www.nordlys.no/nyheter/article4751434.ece
- ^ Avisa Nordland og Nordlys
- ^ regjeringen.no: valgresultater
- ^ SSB befolkning i tettsteder
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2012
Denne Norges geografi-relaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
|
|||||
|
|||||||||||
