Nøytralitet
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger og kan ikke verifiseres. Kildeløst materiale kan bli fjernet uten forvarsel. |
Nøytralitet i folkeretten innebærer at en stat ikke støtter noen side i en væpnet konflikt mellom andre stater eller paramilitære. Man skiller mellom nøytralitet og alliansefrihet, ettersom nøytralitet i folkerettslig betydning ikke kan forekomme før i en konkret konfliktsituasjon. De internasjonale lovene som regulerer permanent nøytrale landområder er den andre Haag-konvensjonen.
Haag-konvensjonene forbyr den nøytrale staten å støtte den ene parten militært eller tillate at dens eget territorium brukes til militære formål. Den forbys derimot ikke å ta politiske eller moralske standpunkt i konflikten. Statens borgere er heller ikke forbudt å ta del i konflikten.
Nøytraliteten har også en politisk dimensjon som innebærer at en stat som etter folkeretten er nøytral, likevel kan rammes av indre eller ytre kritikk fordi den støtter (eller påstås å støtte) den ene parten mer enn den andre.
Sveits har etter beslutning i kongressen i Wien 1815 forpliktet seg til å opprettholde sin nøytralitet gjennom alle fremtidige kriger; dette omtales gjerne som permanent nøytralitet. Til sammenligning har Sverige siden 1815 valgt å være nøytral i europeiske kriger; dette er likevel kun midlertidig nøytralitet, da ingen forpliktelse foreligger.
Denne jusrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
