Palestina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
FNs opprinnelige delingsplan for Palestina.
«Palestina» har flere betydninger.

Palestina (hebraisk: פלשתינה Palestina, arabisk: فلسطين Filastīn eller Falastīn, se også Kanaan, Israel) er et av mange historiske navn på landområdet mellom Middelhavet og Jordanelven, og diverse tilsluttende landområder øst- og sørover.

1927-1948
Det palestinske flagg
Jerusalem
1 palestinsk pund fra 1929
Palestinsk mynt fra 1927
Pass fra 1927-1948
Palestinsk frimerke fra 1928

Innhold

[rediger] Geografi

Grensene til landområdet Palestina har vært definert forskjellig gjennom de siste tre årtusener. I dag regner man typisk territoriene som kontrolleres av Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten som Palestina (altså området fra Akababukten i syd til den libanesiske grensen i nord, og området fra elven Jordan til Middelhavet). Historisk sett har grensen for hva som ble regnet som Palestina gått noe lenger nord, ved elven Qasimiyeh, nå i Libanon.[1] Tidligere ble også områder øst for Jordan-elven regnet med i Palestina, man omtalte da områdene vest for Jordan som Vest-Palestina og områdene øst for Jordan som Øst-Palestina[2]. Alternativt ble betegnelsen Transjordan brukt om det som i dag er staten Jordan, mens Cisjordan ble brukt om områdene vest for Jordan-elven.

Det som i dag regnes til Palestina har av noen tidligere blitt regnet som en del av Syria. Dette kommer blant annet frem i den syriske kongressens memorandum til King-Crane-kommisjonen i 1919, der de ber om uavhengighet for et Syria som strekker seg ned til Akaba i syd og til Middelhavet i vest, og ber om at «den sydlige delen av Syria, kjent som Palestina,» ikke skal deles fra resten av landet.[3]

Området har kyst mot Middelhavet, og grenser mot Egypt, Libanon, Syria og Jordan. Viktige elver og vassdrag er Jordan, Tiberiassjøen og Dødehavet. Området Palestina består av er det hellige land for jødedommen og kristendommen, og også sentralt i religioner som islam og bahá'í.

Landskapet i Palestina er varierende. Øvre Galilea er fjellrikt, mens lenger syd i Galilea går landskapet over i lave åser. Åslandskapet fortsetter inn i Judea og Samaria, der Oljeberget er blant de viktigste høydedragene. Mot øst faller så landskapet, og Jordandalen ligger under havets overflate. Også vestover fra Judea faller landskapet ned mot Middelhavet. Syd i Palestina finnes Negevørkenen.[2]

Landområdet Palestina er delt mellom staten Israel og De palestinske territoriene. Israel har en befolkning på syv millioner, av denne er 77% jøder og 18,5% arabere. De palestinske territoriene er delt i de to områdene Vestbredden og Gaza. Anslagene over antallet palestinere i disse områdene varierer, CIA World Factbook estimerer antallet til 2,5 millioner (2004). I tillegg kommer 187 000 jødiske nybyggere på Vestbredden samt 177 000 israelere i det israelsk-annekterte Øst-Jerusalem.[4]

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Palestinas historie

Wiki letter w.svg
Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

[rediger] Statsdannelse

Staten Palestina (arabisk: دولة فلسطين‎, dawlat filastin), offisielt bare Palestina (arabisk: فلسطين‎, filastin), ble grunnlagt ved en unilateral erklæring fra Palestinas frigjøringsorganisasjons side den 15. november 1988, da PLOs nasjonalråd vedtok en frigjøringserklæring.

I begynnelsen av 2011, da Chile, Brasil, Argentina, Bolivia, Cuba, Venezuela, Nicaragua, Costa Rica og Ecuador, sluttet seg til anerkjennelsen, var Palestina anerkjent de jure av rundt 130 nasjoner.[5][6][7][8]

Innenfor FNs generalforsamling har PLO fortsatt observatørstatus som representant for den palestinske befolkning, men ikke for noen nasjonalstat. Det vil si at PLO rangeres mellom de jure nasjoner og fem observatørorganisasjoner, som Internasjonale Røde Kors og Den internasjonale domstolen.[9]

Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas formelle ansøkning om medlemskap som fullverdig FN-medlem til generalsekretær Ban Ki-moon.[10][11]

Generalforsamlingen vedtok allerede i 1947 at det burde opprettes to stater – én israelsk og én arabisk – i området. Imidlertid er det tilstrekkelig at ett av de permanente medlemmene i sikkerhetsrådet nedlegger veto mot at landet blir innlemmet i organisasjonen som fullverdig nasjonsmedlem til å forhindre slikt medlemskap, selv om de påkrevde to tredjedeler av generalforsamlingen stemmer for. Dette er dog ikke ensbetydende med at Palestina ikke blir anerkjent som nasjon; landet kan komme i samme situasjon som f.eks. Taiwan, som er en anerkjent nasjon uten medlemskap i organisasjonen.[12]

FN-organisasjonen UNESCO vedtok den 31. oktober 2011 å oppta Palestina som fullverdig medlem. 107 stater stemte for medlemskap, 14 mot, mens 52 land avholdt seg fra å stemme.[13][14][15]

[rediger] Befolkningstall gjennom historien

Demografen og statistikeren Sergio DellaPergola [16] har gitt et tilnærmet anslag på befolkningen i Palestina vest for elven Jordan i henhold til religiøs fordeling i løpet av de siste 2000 år slik det sett i tabellen nedenfor.

År Jøder Kristne Muslimer Totalt1
0-50 e.kr Majoritet - - ~2 500²
0400-tallet Minoritet Majoritet - >?
1100-tallet Minoritet Minoritet Majoritet >225
1300-tallet (før Svartedauden) Minoritet Minoritet Majoritet 225
1300-tallet (etter Svartedauden) Minoritet Minoritet Majoritet 150
1533-1539 5 6 145 157
1690-1691 2 11 219 232
1800 7 22 246 275
1890 43 57 432 532
1914 94 70 525 689
1922 84 71 589 752
1931 175 89 760 1,033
1947 630 143 1,181 1,970

1. Tallene er tusener. Totalen omfatter drusere og andre små religiøse minoriteter. 2. Det er ingen konsensus (alminnelig enighet) om befolkningen i Palestina i det første århundret av den kristne tiden. Beregningene strekker seg fra under en million og opp til seks millioner.

I henhold til Alexander Schölch var befolkningen i Palestina i 1850 på omtrent 350 000 innbyggere hvor 30 % levde i 13 byer; omtrentlig 85 % var muslimer, 11 % var kristne og 4 % var jøder [17].

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Se f.eks. oppslaget «Palestine» i The New Student’s Reference Work, Chicago 1914
  2. ^ a b «Palestine» i Encyclopedia Britannica, 1911
  3. ^ Reilly, Kevin (red., 2004). «Syrian Congress Memorandum». I: Worlds of History : A Comparative Reader, 2. utg., bind 2, s. 391-393. Bedford / St. Martins's, Boston, New York. ISBN 0-312-40202-3 [1. We ask for complete political independence for Syria within these boundaries. The Taurus System on the North; Rafah and a line running from Al Jauf to the south og the Syrian and the Hejazian line to Akabia on the south; the Euphrates and Khabur Rivers and a line extending east of Abu Kamal to the east of Al jauf on the east; and the Mediterranean on the west. [...] 8. We ask that there should be no separation of the southern part of Syria, known as Palestine, nor of the littoral western zone, which includes Lebanon, from the Syrian county. We desire that the unity of the country should be guaranteed against partition under whatever circumstances.].
  4. ^ The World Factbook: West Bank. Central Intelligence Agency (8. mars 2007). Besøkt 12. mars 2007.
  5. ^ VG: Chile anerkjenner Palestina
  6. ^ Merco Press: Chile recognized Palestine as an independent state
  7. ^ Yahoo (AFP): Chile recognizes Palestine as 'sovereign' state
  8. ^ Palestine, Palestinians and International Law, Francis A. Boyle, Clarity Press, September 1, 2009, ISBN 093286337X, p19: "As I had predicted to the PLO, the creation of [a] Palestinian State was an instantaneous success. Palestine would eventually achieve de jure diplomatic recognition from about 130 states. The only regional hold-out was Europe and this was because of massive political pressure applied by the United States Government."
  9. ^ FNs observatørliste
  10. ^ Palestinian leader Mahmoud Abbas makes UN statehood bid (Engelsk). BBC.
  11. ^ Vibeke Buan. Her leverer Abbas FN-søknaden. Aftenposten.
  12. ^ The Associated Press. Top UN official: U.S. veto would block vote on Palestinian statehood (Engelsk). Haaretz.
  13. ^ UNESCOPRESS (31. oktober 2011). General Conference admits Palestine as UNESCO Member State (Engelsk). UNESCO. Besøkt 31. oktober 2011.
  14. ^ Øyvind Grosvold (31. oktober 2011). Palestinerne blir UNESCO-medlem. NRK. Besøkt 31. oktober 2011.
  15. ^ Greg Carlstrom (31. oktober 2011). UNESCO approves Palestinian membership bid (Engelsk). Al Jazeera. Besøkt 31. oktober 2011.
  16. ^ DellaPergola, 2001, side 5.
  17. ^ Scholch, 1985, side 503.

[rediger] Litteratur

  • DellaPergola, Sergio: Demography in Israel / Palestine: Trends, Prospects and Policy Implications. 2001.
  • Schölch, Alexander: Palestine in Transformation, 1856-1882: Studies in Social, Economic and Political Development. (Oversatt fra engelsk). 2006. ISBN 0-88728-3071
  • Schölch, Alexander: The demographic development of Palestine, 1850-1882. International Journal of Middle East Studies, Vol. 17, No. 4, Nov 1985. Sidene 485-505. New York, New York/Cambridge, England.

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Pro-palestinske

[rediger] Pro-israelske

[rediger] Uavhengige

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Palestina&oldid=10017154»
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk