Palestina (stat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Palestina)
Gå til: navigasjon, søk
دولة فلسطين
Staten Palestina

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over دولة فلسطين

Innbyggernavn Palestiner, palestinsk
Hovedstad Jerusalem (proklamert)
Ramallah og Gaza (administrative)
Tidssone UTC+2
Areal 6 020 km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 124
4 260 636 (2010)
Bef.tetthet 707,75 innb./km²
Styreform Parlamentarisk demokrati
President Mahmoud Abbas
Parlamentstalsmann Salim Zanoun
Offisielt språk Arabisk
Valuta Jordansk dinar, Egyptisk pund, Israelsk shekel
Nasjonalsang Biladi innført 1996 – Mawtiny ble brukt fra 1936 til 1995
ISO 3166-kode PS
Toppnivådomene .ps

Palestina (arabisk: فلسطين, filastin), offisielt betegnet som Staten Palestina (arabisk: دولة فلسطين, dawlat filastin) er en delvis anerkjent stat og siden november 2012 en «observatørstat uten medlemskap» i FN. Den ble opprinnelig proklamert i Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) nasjonalråds (PNC) uavhengighetserklæring i eksil i Alger 15. november 1988.[1][2][3] På tidspunktet for 1988-deklarasjonen utøvde PLO ingen kontroll over noe territorium,[4] og områdene det ble gjort krav på er fortsatt under israelsk styre.[5] Områdene Staten Palestina gjør krav på er Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, ofte kalt De palestinske territoriene,[1] og Jerusalem er erklært som hovedstad.[2][3]

Politisk status[rediger | rediger kilde]

PLO hadde siden 22. november 1974 og frem til 29. november 2012 observatørstatus i FNs generalforsamling.[6] [7] Etter 1988-erklæringen gikk FN over fra å bruke benevnelsen «Palestinas frigjøringsorganisasjon» til å bare bruke «Palestina», og observatøren ble tiltalt som Palestinas observatør.[8]

I forbindelse med Oslo-avtalen i 1993 anerkjente Israel PLO som representant for det palestinske folk.[9] PLO etablerte interimadministrasjonen Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA) som utøver en del statlige statsfunksjoner i deler av Vestbredden og Gazastripen.[10]

I begynnelsen av 2011, da Chile, Brasil, Argentina, Bolivia, Cuba, Venezuela, Nicaragua, Costa Rica og Ecuador, sluttet seg til anerkjennelsen, var Palestina anerkjent de jure av rundt 130 stater.[11][12][13][14]

I Norge har PLO vært representert siden 1986 gjennom et kontor drevet av Omar Sabri Kitmitto. I 2005/2006 overtok Yasser Najjar som leder av Palestinas delegasjon til Norge, og i desember 2011 ble kontoret oppgradert til ambassade.[15][16]

FN-anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina

Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas formelle ansøkning om medlemskap som fullverdig FN-medlem til generalsekretær Ban Ki-moon.[17][18] I september 2012 kunngjorde Palestinas president Abbas at han ville be FNs generalforsamling anerkjenne området som en legitim stat, dog uten FN-medlemskap. På denne måten ville de palestinske styresmaktene omgå at USA hindrer en anerkjennelse ved å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet. Han viste i denne sammenheng til at 133 av FNs 193 medlemsland allerede har anerkjent Palestina som selvstendig stat.[19]

Den 29. november 2012 (den internasjonale dagen for solidaritet med det palestinske folk) ble Palestinas status oppgradert til «observatørstat uten medlemskap» etter resolusjon 67/19 i FNs generalforsamling.[20][21][død lenke] 138 stater, deriblant Norge, stemte for å oppgradere Palestinas status til «observatørstat uten medlemskap» («non-member observer state») i FN. Ni stater stemte mot resolusjonen, mens 41 avholdt seg fra å stemme.[22][23][24][25][26] Selv om Israels delegasjon var blant dem som stemte mot vedtaket, ga landets tidligere statsminister Ehud Olmert uttrykk for støtte til vedtaket.[27]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Palestinian Declaration of Independence (1988) på Wikisource.
  2. ^ a b Baroud, Ramzy (2004). Kogan Page. red. Middle East Review (27th utgave). London: Kogan Page. s. 161. ISBN 978-0-749-44066-4. http://books.google.com/?id=NYszJtC66FAC&pg=PA161&dq=%22official+name%22+palestine+page&cd=1#v=onepage&q=. 
  3. ^ a b Bissio, Robert Remo, red. (1995). The World: A Third World Guide 1995–96. Montevideo: Instituto del Tercer Mundo. s. 443. ISBN 978-0-855-98291-1. 
  4. ^ Bercovitch and Zartman, 2008, p. 43 (via Google Books).
  5. ^ Staff. «Palestinians 'May Declare State'», BBC News, 20. februar 2008. Besøkt 2011-09-27 «But another negotiator and senior official, Saeb Erekat, disagreed arguing that the Palestine Liberation Organisation had already declared independence in 1988. 'Now we need real independence, not a declaration. We need real independence by ending the occupation. We are not Kosovo. We are under Israeli occupation and for independence we need to acquire independence', Mr Erekat said.»
  6. ^ FNs generalforsamlings 29de sesjon. Resolusjon 3237 av 15. desember 1974
  7. ^ Geldenhuys, Deon (1990). Isolated States: A Comparative Analysis. Cambridge Studies in International Relations. 15. Cambridge: Cambridge University Press. s. 155. ISBN 978-0-521-40268-2. 
  8. ^ FNs generalforsamlings 43de sesjon. Resolusjon 177 av 15. desember 1988
  9. ^ Murphy, Kim (10. september 1993). ""Israel and PLO, in Historic Bid for Peace, Agree to Mutual Recognition – Mideast – After Decades of Conflict, Accord Underscores Both Sides' Readiness To Coexist – Arafat Reaffirms the Renunciation of Violence in Strong Terms". Los Angeles Times. Retrieved 2011-9-27.
  10. ^ s. 44-49 i skriflig kunngjøring fra Palestina, 29. januar 2004, Den internasjonale domstolen Advisory Proceedings on the Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory, referred to the court FNs generalforsamlings resolusjon A/RES/ES-10/14 (A/ES-10/L.16) innført 8. desember 2003.
  11. ^ VG: Chile anerkjenner Palestina
  12. ^ Merco Press: Chile recognized Palestine as an independent state
  13. ^ Yahoo (AFP): Chile recognizes Palestine as 'sovereign' state
  14. ^ Palestine, Palestinians and International Law, Francis A. Boyle, Clarity Press, September 1, 2009, ISBN 093286337X, p19: "As I had predicted to the PLO, the creation of [a] Palestinian State was an instantaneous success. Palestine would eventually achieve de jure diplomatic recognition from about 130 states. The only regional hold-out was Europe and this was because of massive political pressure applied by the United States Government."
  15. ^ Palestina-ambassade i Oslo. Bistandsaktuelt (15. desember 2011).
  16. ^ Torgeir P. Krokfjord (15. desember 2010). Palestinerne får ambassade i Oslo. Dagbladet.
  17. ^ Palestinian leader Mahmoud Abbas makes UN statehood bid (Engelsk). BBC (23. september 2011). Besøkt 23. september 2011.
  18. ^ Vibeke Buan (23. september 2011). Her leverer Abbas FN-søknaden. Aftenposten. Besøkt 23. september 2011.
  19. ^ NTB (9. september 2012). Abbas vil på ny be FN anerkjenne Palestina. VG. Besøkt 9. september 2012.
  20. ^ Status of Palestine in the United Nations (A/RES/67/19) Full Text
  21. ^ FNs generalforsamlings 67de sesjon. Resolusjon 19 av 29. november 2012
  22. ^ Question of Palestine (Ordlyd i vedtak A/67/L.28) (Engelsk). FNs generalforsamling (26. november 2012). Besøkt 30. november 2012.
  23. ^ On Day of Solidarity with Palestinians, Ban stresses urgency of reaching two-state solution (Engelsk). UN News Centre (29. november 2012). Besøkt 30. november 2012.
  24. ^ Palestinians win implicit U.N. recognition of sovereign state (Engelsk). Reuters (29. november 2012). Besøkt 30. november 2012.
  25. ^ Jon Gelius og Svein Vestrum Olsson (29. november 2012). Palestinerne fikk ja i FN – takker Norge for støtten. NRK. Besøkt 30. november 2012.
  26. ^ Palestinians win implicit U.N. recognition of sovereign state (Engelsk). Reuters (29. november 2012). Besøkt 30. november 2012.
  27. ^ Bernard Avishai (28. november 2012). Former Israeli PM Olmert Supports Palestine U.N. Bid (Engelsk). The Daily Beast. Besøkt 30. november 2012.