Høgskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Høgskole eller høyskole er et begrep med ulike betydninger, og betyr på norsk en høyere utdannelsesinstitusjon som i regelen har en mindre faglig bredde og mindre vekt på forskning enn et universitet, og som tradisjonelt fokuserer på mindre akademisk orienterte profesjonsutdannelser (f.eks. lærer, sykepleier eller ingeniør). På noen språk kan begrepet brukes om enhver høyere utdannelsesinstitusjon, og kognaten på engelsk («high school») brukes om videregående skole.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble begrepet høyskole tradisjonelt brukt om institusjoner som tilbyr høyere utdanning, men som ikke har den samme faglige bredden som universiteter og som tradisjonelt heller ikke driver forskning i samme omfang eller tildeler doktorgrader. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, ettersom flere høyskoler er forskningsmessig aktive og tildeler doktorgrader innen avgrensede felt. Historisk sett har høyskolene fokusert på mer yrkesrettede utdannelser, i motsetning til universitetenes mer akademiske orientering. Det finnes både statlige og private høyskoler. Ordet høyskole kan også brukes om spesialiserte utdannelsesinstitusjoner som har samme status som universiteter, men uten samme faglige bredde, i Norge kalt vitenskapelige høyskoler.

I Norge kan begrepet høyskole i dag brukes av tre ulike typer institusjoner: Institusjoner med institusjonell akkreditering som høyskole, institusjoner med institusjonell akkreditering som vitenskapelig høyskole samt av institusjoner uten institusjonell akkreditering som har fått akkreditering av et eller flere enkeltstudier.

Institusjoner med institusjonell akkreditering som høyskole må ha godkjennelse fra Kunnskapsdepartementet for å kunne opprette nye studier på mastergradsnivå og doktorgradsprogrammer. På bachelornivå har de samme fullmakt som universitetene. Gjennom lovendringer har universitetene og høyskolene i løpet av 1990-tallet ellers i stor grad blitt likestilt, og regelverket for ansettelser og stillingstitler er i dag det samme.

Institusjoner uten institusjonell akkreditering må søke NOKUT om godkjennelse av nye studier på bachelornivå, og minst et slikt godkjent studium gir rett til å bruke betegnelsen høyskole.

En høyskole må ikke forveksles med den eksamensfrie folkehøgskolen.

I staten finnes det institusjoner som skriver navnet sitt både som høyskole og som høgskole. Skrivemåten høgskole er mest brukt blant de regionale høyskolene, de tidligere distriktshøyskolene. Skrivemåten høyskole brukes av bl.a. Norges Handelshøyskole, Norges eldste vitenskapelige høyskole, og av private institusjoner som Handelshøyskolen BI.

Danmark[rediger | rediger kilde]

Det danske navnet på høyskole er professionshøjskole (profesjonshøyskole).

Folketinget vedtok i juli 2007 en lov om profesjonshøyskoler.[1] Undervisningsministeren har i henhold til § 50 i loven om professionshøjskolen opprettet følgende åtte profesjonshøyskoler, som ble etablert i januar 2008.[2] Det forutsettes at de kan oppfylle kravene til et university college i henhold til EUs akkrediteringsprosedyre.

Eksisterende institusjoner januar 2010[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • utdanning.no (Med oversikt over alle skoler og studier i Norge)