Christinegård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°24′24,235″N 5°19′44,602″Ø

Et prospekt av Dreier fra 1815 viser hvordan Modesta Formanns hovedhus så ut
Christinegårds hovedfasade i 2008
Christinegårds inngangsparti i 2008

Christinegård, også kalt Christinelyst og Prahlegården er en tidligere lystgård som ligger i Formannsvei 3 i Sandviken i Bergen. Anlegget har en dominerende beliggenhet i åssiden med utsikt over Byfjorden. Hovedbygningen er opprinnelig oppført omkring 1763 og ombygget eller nyoppført i 1830-årene.

Eierskifter og ombygninger[rediger | rediger kilde]

Christine Middeltorps lyststed[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var eiendommen et eldre bruk bygslet i 1694 av Christine Caspersdatter Middeltorp. Hun var gift med den rike kjøpmannen Berent Middeltorp. Christine Middeltorp var datter av Casper Nevermann som kom fra Wismar og tok borgerskap i Bergen i 1626. I 1694 ble Christine enke, arvet en stor formue og bygslet eiendommen som hørte inn under store Sandviken for å bygge hus der. På folkemunne ble Christinegård kalt Stineplassen. Lite er kjent om bygningene på denne tiden, men det er sannsynlig at Christine bruke eiendommen som et slags lyststed.

Modesta Formanns hovedhus[rediger | rediger kilde]

Da Christine Middeltorp døde i 1706 ble gården overtatt av datteren hennes Elisabeth som var gift med Mads Henriksen Formann. I 1743 gikk Christinegård over til deres sønn, kjøpmann Berent Madzen Formann, som var gift med sin slektning Modesta Hansdatter Formann. Modesta ble enke i 1747 og levde til 1783. I 1763 bygget hun et nytt våningshus på Christinegård.

Modesta Formanns hovedhus fra 1763 var enetasjes med midtark. Det lå dominerende til med hovedfasaden ut mot fjorden omgitt av en høy hagemur nesten som en bastion med markerte hjørner. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1815 viser dette anlegget. Ifølge branntaksten fra 1766 hadde anlegget et våningshus, pakterbolig, fjøs, løe og stall. Modestas sønn, Hans Berentsen Formann, overtok gården i 1783.

Prahlegården[rediger | rediger kilde]

Etter Hans Berentsen Formanns død ble Christinegård solgt i 1822 til kjøpmann og hollandsk generalkonsul Michael Djurhus Prahl (1781–1851) hadde to hus i byen, handelsstedet og fiskebruket GlesværSotra og flere gårder i Midthordland. Prahl giftet seg med Wenniche Christiane Rose i 1824.

På slutten av 1830-årene ble huset totalt ombygget. Kjøpmann Prahl bygget det nåværende anlegget etter en besiktigelsesforetning i april 1836 der også stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh deltok. Hovedbygningen ble da ombygget til 2 etasjer med lave fløyer.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Hovedhuset hadde samme beliggenhet som Modesta Formanns lystgård – høyt og fritt med utsikt over byfjorden. Huset er omgitt av den samme bastionen som gir anlegget en slottslignende karakter.

Adkomsten til huset er som på Kronstad hovedgård via en allé til en gårdsplass mellom hovedhus og bakbygninger. De laveste sidefløyene stenger innsynet inn til hagen, og den lukkede panelte veggen blir bare brutt av et inntrukket parti med inngangsdør. Over inngangsdøren er en buet balkong med seks kannelerte søyler med joniske kapitéler. Midtfløyen som har to etasjer reiser seg over sidefløyene. Sett fra hagen har bygningen en ren kubisk form, omkranset av veranda på tre sider. De rette linjene blir brutt av den buete verandaen i front og trappen ned til hagen. Verandaen og hovedinngangspartiet støttes av doriske søyler, mens hovedhusets dørportaler er prydet med joniske søyler.

Fasadene er strengt og regelmessig inndelt i vindusakser som det var vanlig i empiren. Portalen inn til huset er det eneste som bryter hovedfasadens skjema.

Vinduene er like høye i hver etasje og åtteruters. Huset har et relativt lavt pannetekt valmtak, svakt utsvaiet som hviler på en kraftig profilert gesims. Sammen med brede hjørnepilastre danner gesimsen en fast innramming av fasadene.

Det interessante ved oppbyggingen av Christinegård er virkningen som er oppnådd ved å understreke den toetasjes kubiske formen, ved å omgi den med en lav bred veranda og de enetasjes langstrakte sidefløyene. Huset skiller seg ut fra andre hus i Bergen ved at det har med sine vindusskodder og store veranda fått et tydelig sydlandsk preg.

Planløsningen[rediger | rediger kilde]

Planløsningen har gjennomløpende midtgang og store stuer på hver side, men har ikke senempirens stramme geometri lik den som finnes på Urdi. Salen i 2. etasje har et helstøpt interiør dannet av vinduer, dører, buet takform, skap og ovnsnisje.

Den særpregede utformingen og de mange detaljene vitner om at Christinegård er tegnet av en dyktig arkitekt, antakelig stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh. En kan gjenkjenne motiver og detaljer fra andre av hans verk.

Hage og parkanlegg[rediger | rediger kilde]

Den arkitektonisk formede terrassehagen er skjermet av høye, hvitkalkete murer. Eierne av Christinegård bygget også utsiktspaviljongen Mon Plaisir i parkanlegget ovenfor gården. Til anlegget hørte det med en pakterbolig, vaskehus, fjøs, stall og Christinegårds fjellstue. Anlegget med 20-meters kjeglebane, billiardsal, saluttbatteri, parken med lysthuset Mon Plaisir skilte seg ut som noe av det fornemste i Bergen fra senempiren.

En ny veitrasé ble etablert i 1918 og skjærer i dag på skrå gjennom parken.

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

Med juveler Marius Hammer som eier, ble Christinegårds hovedhus, stall og pakterbolig fredet i 1927. I tiden 1934–1958 var stedet bolig for biskopen i Bjørgvin. Arkeolog Asbjørn Herteig, kjent fra utgravingen av Bryggen, overtok Christinegård i 1960 og familien Herteig er fremdeles eier av stedet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Det antikvariske register for Bergen, sone 1, Bergen 1968
  • Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 17-19

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]