Stjørdal
Koordinater: 63°28′10″N 10°55′23″Ø
| Stjørdal | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Nord-Trøndelag | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | Stjørdaling | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
937,96 km² 919,83 km² 18,13 km² |
||||
| Befolkning | 22 058[a] | ||||
| Kommunenr | 1714 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Nynorskandel | 0% (2011) | ||||
| Internettside | www.stjordal.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Johan Arnt Elverum (Sp) (1999) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Stjørdal (lokal uttale: Sjørdarn (hjelp·info), IPA: [ʃøɖaːɲ], sørsamisk: Skierde) er en by og en kommune i Nord-Trøndelag. Stjørdal har vært fylkets mest folkerike kommune siden 2008.[1] Likevel er det bare Stjørdalshalsen med over 11 000 innbyggere[2] som kan kalles et byområde i kommunen, og dette tettstedet fikk bystatus den 1. juni 1997. Kommunen har stor økning i folketallet, med 300–500 personer i året, og er dermed den er den raskest voksende kommunen i fylket.[3]
Stjørdal er et betydelig industri- og servicesentrum med blant annet kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri.[4] Driftsadministrasjonen for Heidrunfeltet i Norskehavet ligger på Stjørdalshalsen. Stjørdal kommune er også et betydelig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, storfe- og hønsehold samt skogbruk.[5] Stjørdal er et viktig trafikknutepunkt hvor Europavei 6 krysser Europavei 14, jernbanene Dovrebanen, Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken, og Trondheim lufthavn, Værnes er lokalisert her. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden.
Kommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er ett av de fremste symbolene på Stjørdal, og Hegra festning og helleristningene i samme bygd er også godt besøkt. Over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk, og mange utenlandske turister besøker Hell stasjon. Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.
Kommunen grenser til Malvik og Selbu i Sør-Trøndelag samt til Meråker, Levanger og (over Åsenfjorden) til Frosta. Kommunen omslutter to enklaver av Malvik kommune, Jøsåsgårdene. Stjørdal kommune består av de tidligere kommunene Skatval, Hegra, Lånke og Stjørdal (med Stjørdalshalsen), som ble slått sammen den 1. januar 1962.
Innhold |
[rediger]
Kommunen har sitt navn fra dalføret og distriktet Stjørdalen. Opphavet til navnet Stjørdal er noe omstridt, med varierende teorier. Dens kanskje mest fremtredne teorien tar allikevel utgangspunkt i Stjørdalselvas gamle navn, Stjóri eller Stjóra, som kan være norrønt for «styre» eller «styreredskap».[6] Dette kan bety at dalens form gav assosiasjoner til en åre, og at navnet Stjørdal slik sett betyr «dalen som styrer elva ut i fjorden».[6]
Navnet ble endret fra bestemt form, Stjørdalen, til ubestemt form, Stjørdal, fra 1. januar 1902, samtidig med delingen av Nedre Stjørdal herred. Dette skjedde etter vedtak i statsråd, selv etter store og vedvarende protester fra stjørdalingene. Den ubestemte formen var ukjent på folkemunne. Samtidig ble Skatvold til Skatval, Leksdal til Lånke, og Hegre til Hegra.
På sørsamisk heter kommunen Skierde.
[rediger] Geografi
Kommunen består grovt sett av den nedre delen av distriktet og dalføret Stjørdalen i tillegg til bygda Skatval, som naturgeografisk sett ikke hører til dalføret. Andre store bygder i kommunen er Lånke, Skjelstadmark og Hegra. Kommunen rommer deler av naturvernområdene Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Øvre Forra naturreservat. Kommunen består av 45 % myr og fjell, 40 % produktiv skog, 10 % dyrket mark, 3 % bygge- og trafikkareal og 2 % vann.[7]
Flertallet av kommunens innbyggere bor allikevel på Stjørdalshalsen. Tettstedet kalles ofte bare Stjørdal eller Halsen, herav det opprinnelige innbyggernavnet «halsbygg». Stjørdalshalsen ligger der hvor Stjørdalen møter Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. I Stjørdalsfjorden har både Gråelva og Stjørdalselva sine utløp, og det er nettopp plasseringen mellom disse to elveløpene som har gitt stedet navnet Halsen.[8] Stjørdalselvas utløp har senere blitt omlagt med et kunstig utløp gjennom Langøra sørlige parti. Det gamle elveløpet sperres av flystripen i sør, og sammen med Langøras nordlige parti utgjør dette i dag våtmarksområdet Halsøen, et grunt mudderområde med rikt fugleliv.
Samtidig med innføringen av bystatus i 1997, bestemte kommunestyret at tettstedets navn skulle være Stjørdal, skjønt det opprinnelige navnet fortsatt brukes av lokalbefolkningen og andre for å skille tettstedet fra kommunen.
Avstander til ulike steder fra Stjørdalshalsen:[3]
[rediger] Geologi
Grunnforholdene og bergartene i kommunen er svært sammensatte, og aller mest variert på Skatval. Mye av berggrunnen består av fyllitt, som i lavlandet for det meste er dekket av leire og sand. Stjørdalelvas ulike løp gjennom tidene har gjort at grunnforholdene på Stjørdalshalsen og langs ved elva opp gjennom Hegra er mer ensartet enn andre steder i kommunen. Elva har skåret seg ned i løsmassene og dannet leirterrasser og sandmoer.
Det er flere felter med kvikkleire i Stjørdal, de aller mest utsatte områdene finner man i Skjelstadmark, hvor flere store leirras har formet landskapet i store deler av bygda. I nabobygda Hegra har leirras gitt steds- og gårdsnavn som Leirfall eller Lerfald. Det finnes forøvrig felter med kvikkleire i de andre av kommunedelene også, men uten at de utgjør noen større trussel med tanke på rassikkerhet.
[rediger] Klima
Kommunen har to målestasjoner for både temperatur og nedbør: Værnes og Kvithammer. Disse ligger henholdsvis sør og nord for Stjørdalshalsen, og henholdsvis 12 og 40 meter over havet. Gjennomsnittet av målinger foretatt 1961–1990 viser at det er liten forskjell på de to målestasjonene, både hva angår temperatur og nedbør. Gjennomsnittstemperaturen ved begge målestasjoner var 5,0 °C, mens gjennomsnittlig årsnedbør lå på 892 mm på Værnes og 900 mm på Kvithamar.[9]
| Måned | jan | feb | mar | apr | mai | jun | jul | aug | sep | okt | nov | des | Årssnitt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Temperaturnormal Værnes °C | −3,4 | −2,5 | 0,1 | 3,6 | 9,1 | 12,5 | 13,7 | 13,3 | 9,5 | 5,7 | 0,5 | −1,7 | 5,0 |
| Temperaturnormal Kvithamar °C | −3,6 | −2,8 | 0,1 | 3,6 | 9,1 | 12,4 | 13,7 | 13,3 | 9,8 | 6,0 | 0,6 | −1,9 | 5,0 |
[rediger] Samfunn
Kommunen består av kommunesenteret og tettstedet Stjørdalshalsen, samt bygdene Skatval, Lånke og Hegra. I tillegg kommer Skjelstadmark og mindre steder som Hell, Langstein, Vassbygda, Flora, Sona og Forradal. Stjørdal har høy grad av dagpendling fra Steinkjer i nord til Trondheim i sør. Kommunen er sentrum for administrasjonen i Værnesregionen, som dessuten omfatter Frosta, Meråker, Malvik, Tydal, Selbu. Kommunen er også en del av det interkommunale samarbeidet Trondheimsregionen.
Stjørdalshalsen, Skatval, Lånke, Elvran, Skjelstadmark, Flora, og Hegra danner egne kirkesogn i Den norske kirke, førstnevnte med Værnes kirke som sognekirke. I tillegg kommer Værnes kapell i utenlandsterminalen på Værnes lufthavn. Av bedehus eksisterer Misjonskirken og Stjørdal bedehus på Stjørdalshalsen, begge organiserte utenfor Den norske kirke. Bortsett fra Human-Etisk Forbund er ingen ikke-kristne tros- eller livssynssamfunn organisert i kommunen, men er gjerne knyttet til avdelinger og institusjoner i for eksempel Trondheim.
I domstolene dekkes Stjørdal kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim, etter at Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett ble slått sammen i 2011. Stjørdal lensmannskontor er landets største lensmannskontor.
[rediger] Demografi
Stjørdal er Nord-Trøndelags største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Steinkjer i 2008, men Steinkjer by er fortsatt det største tettstedet, etterfulgt av Stjørdalshalsen. Stjørdal har hatt sterk tilvekst de siste tyve årene, og dette må nok ses i sammenheng med at Stjørdal ligger kun omtrent tre mil unna Trondheim, og mange flytter derfor ut til Stjørdal for å bo og pendler inn til Trondheim. I tillegg har Stjørdal tilvekst i form av flyplassen og som et logistisk sentrum for sitt område i Trøndelag og store deler av kommunene i umiddelbar nærhet.
Demografisk sett har Stjørdal også en yngre snittalder på sin befolkning, og det er forventet at Stjørdalshalsen derfor vil klart bli en større by enn Steinkjer, dersom samme utvikling fortsetter. 25,5 % av innbyggerne er under 18 år, og 4,1 % er 80 år eller eldre.[10] Andelen vestlige innvandrere var 0,8 %, og ikke-vestlig 2,8 %.[10] De fleste innbyggerne bor i eneboliger i tettsteder, byggefelt, mer landlige strøk eller på gårdsbruk. I 2001 var 1,9 % av innbyggerne bosatt i blokker eller bygårder, mens 73,1 % var bosatt i boliger bygd etter 1961.[10] I 2008 var 68 % bosatt i tettbygde strøk.
Stjørdal kommune har følgende tettsteder: Stjørdalshalsen (med 11 185 innbyggere), Hegra ( 860), Skatval ( 932), Hell ( 1524), Kvithammer ( 214) og Prestmoen ( 286) (per 1. januar 2011) [11].
Innbyggertall i kommunen per 1. januar:[10]
|
|
[rediger] Samferdsel
Stjørdal er kjent som et trafikknutepunkt i Midt-Norge, ettersom både Europavei 6 og Europavei 14 samt Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes ved Hell stasjon. Stjørdalshalsen betjenes av Stjørdal stasjon. Karakteristisk for stasjonsbygningene i Stjørdal er deres sveitserstil tegnet av Paul Due. Det er flere omfattende samferdselsprosjekter under planlegging eller utbygging i kommunen, deriblant firefelts motorvei både nord og sør for Stjørdalshalsen. 4,4 km lange Gevingåsen tunnel ble åpnet i 2011, og den reduserte reisetiden for tog mellom Nord-Trøndelag og Trondheim med 4–5 minutter. Nesten parallelt med Gevingåsen tunnel går den 3,9 km lange veitunnelen Helltunnelen, som ble åpnet i 1995.
Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal er landsdelens hovedflyplass og siden 2006 landets fjerde mest trafikkerte flyplass. De første tre permanente flyene ble stasjonert på Værnes i 1919, men den virkelige utviklingen til dagens flyplass kom med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Dagens to terminaler ble åpnet i henholdsvis 1982 og 1994. Flyplassen har et eget stoppested på Nordlandsbanen.
I nærheten av næringsarealene på Sutterø ved Stjørdalshalsen ligger Stjørdal havn, som drives av det interkommunale selskapet Trondheimsfjorden Interkommunale Havn. Selskapet har foreslått etablering av et logistikknutepunkt med havne-, vei- og jernbaneforbindelse ved Hell, og at Stjørdal havn kan omgjøres til et rekreasjonsområde, men dette har møtt motstand fra en overveiende negativ lokalbefolkning.
[rediger] Skole og helse
Høgskolen i Nord-Trøndelag har en avdeling på Stjørdalshalsen,med studier i trafikkpedagogikk (tidligere Statens trafikklærerskole) og vernepleie (nytt fra januar 2011).[12] Samlokalisert med Trondheim lufthavn, Værnes finnes Heimevernets hovedbase for Trøndelag, tidligere Luftforsvarets Skolesenter Værnes (LFS) og Værnes Flystasjon. Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV) lå tidligere på Værnes, men ble nedlagt i 2008.[13]
På Stjørdalshalsen ligger Ole Vig videregående skole, en av Nord-Trøndelags største skoler, med over 1 200 elever. Blå Kors driver privatskolen Aglo videregående skole på Skatval, hvor man også finner den private grunnskolen Fagerhaug Kristne Skole. Offentlige grunnskoler i kommunen er Elvran skole, Flormo skole, Forradal skole, Fosslia skole, Halsen skole, Halsen ungdomsskole, Haraldreina skole, Hegra barneskole, Hegra ungdomsskole, Kvislabakken skole, Lånke skole, Skatval skole, Skjelstadmark skole og Stokkan ungdomsskole. Målt i grunnskolepoeng har resultatene i grunnskolen blitt forbedret fra 2008 til 2009, og omlag 99 % av elevene begynner på videregående opplæring samme år som de fullfører grunnskolen.[14] Kommunen har full barnehagedekning.[14]
Administrasjonen i Helse Midt-Norge har tilhold i kommunen. Kommunen huser dessuten et distriktsmedisinsk senter (DMS), flere helsestasjoner tilknyttet kommunehelsetjenesten, samt flere legekontor tilknyttet fastlegeordningen. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Levanger. Stjørdal har også sykehjem og flere aldershjem. I helse- og omsorgssektoren har eneromsdekningen forholdt seg stabil på omlag 91 % i årene 2008–2009,[14] men her er det varslet flere dobbeltrom.[15]
[rediger] Politikk
Utdypende artikkel: Politikk i Stjørdal. Se også: Liste over ordførere i Stjørdal
Ordfører i kommunen siden 1999 er Johan Arnt Elverum fra Senterpartiet, mens varaordfører siden 2011 er Ole Hermod Sandvik fra Høyre. Et borgerlig samarbeid mellom Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har hatt flertall i kommunestyret siden 1999. Opposisjonen utgjøres av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. En av Arbeiderpartiets representanter meldte kort tid etter valget overgang til Miljøpartiet De Grønne, som dermed er representert i kommunestyret i andre periode på rad.
Det borgerlige samarbeidet forenes blant annet gjennom felles motstand mot eiendomsskatt, som var blant de største sakene ved kommunestyrevalget 2007. Velferdssaker har første prioritet i valgkampene, særlig på grunn av den store befolkningsveksten, men også fordi Stjørdal i 2007 hadde lavest lærertetthet i Midt-Norge.[16] Skolestrukturen har vært diskutert, men det er flertall på tvers av blokkene for å beholde dagens struktur. Kommunen stod på ROBEK-listen i periodene 2006–2007 og 2008–2009, men har i dag budsjettbalanse.[14] KOSTRA-tallene for 2009 viste et netto driftsresultat på 7,7 % for kommunen, hvilket skyldtes målrettet arbeid og betydelige investeringer med påfølgende momskompensasjon, ifølge fylkesmannen i Nord-Trøndelag.[14] Graden av langsiktig gjeld har vært stabil, mens kommunens frie inntekter ligger under landsgjennomsnittet.[14]
Foruten alle partiene representert i kommunestyret, har også Miljøpartiet De Grønne og Rødt lokalforeninger i kommunen. Av partienes ungdomsorganisasjoner finnes fungerende lokalforeninger av AUF, Senterungdommen, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom.
- Kommunestyrevalget 2011
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 43,5 | +10,6 | 4 551 | +1 257 | 18 | +4 | 5 |
| Fremskrittspartiet | 8,1 | −5,9 | 853 | −555 | 3 | −3 | 1 |
| Høyre | 15,8 | +5,0 | 1 655 | +571 | 7 | +3 | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 3,9 | −0,3 | 410 | −12 | 2 | 0 | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 1,5 | −1,0 | 162 | −92 | 0 | −1 | |
| Rødt | 0,7 | −0,3 | 77 | −30 | 0 | 0 | |
| Senterpartiet | 17,7 | −7,4 | 1 849 | −659 | 7 | −3 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,2 | −0,4 | 439 | −18 | 2 | 0 | |
| Venstre | 4,5 | −0,3 | 475 | −9 | 2 | 0 | 1 |
| Valgdeltakelse/Total | 64,1 % | 10 471 | 41 | 11 | |||
| Ordfører: Johan Arnt Elverum (Sp) | Varaordfører: Ole Hermod Sandvik (H) | ||||||
| Merknader: Kilder: Kommunal- og regionaldepartementet, Stjørdalens Blad | |||||||
[rediger] Media
Stjørdalens Blad ble etablert i 1892. Den gis ut i Stjørdal og dekker kommunene Stjørdal, Meråker og Malvik. Avisen var først et radikalt Venstre-organ, senere mer orientert mot Arbeiderpartiet, men er i dag erklært partipolitisk uavhengig.
Gratisavisen Stjørdals-Nytt ble etablert i 1984.[17] Den dekker Stjørdal, Meråker, Åsen og Frosta i Nord-Trøndelag, og Malvik, Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag.
Den borgerlige avisen Stjørdalingen utkom fra 1924 til 1985.
Stjørdal dekkes av NRK Trøndelags lokalkontorer i Trondheim og Steinkjer. Adresseavisen og Trønder-Avisa har også egne lokalkontorer på Stjørdalshalsen. En lokal fjernsynsstasjon kalt Stjørdal NærTV eksisterte frem til 1990-årene. I 2005–2006 utkom også en lokal utgave av gratisavisen Byavisa, nemlig Byavisa Stjørdal.
[rediger] Næringsliv
Kommunen har siden 1960-årene vokst frem til et betydelig industri- og servicesentrum i regionen med kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri. Sammen med Levanger og Verdal utgjør Stjørdal de viktigste industrityngdepunktene i Nord-Trøndelag, men Stjørdal har den mest varierte industriproduksjonen.[18] Det er over 2 000 bedrifter og næringsdrivende i Stjørdal som sysselsetter vel 8 000 arbeidstagere.[7] Kommunen selv har 1 250 årsverk og 1 600 ansatte.[7] 74,2 % av sysselsettingen er i privat sektor, og den registrerte arbeidsledigheten er på 2,7 %.[19] Ifølge NHO skyldes mye av dette ringvirkninger av aktiviteten på Værnes.[19]
I 2009 var 17,6 % av arbeidsplassene i kommunen knyttet til industri eller oljenæring, betydelig over landsgjennomsnittet.[20] I 2004 hadde verkstedindustrien nesten halvparten av industriens sysselsatte i kommunen, og viktige bedrifter innen bransjen inkluderer blant andre Glen Dimplex Nordic og Microplast. 18 % i industrien var sysselsatt i produksjon av mineralske produkter, med for eksempel Norsk Leca og Glava, mens 17 % var sysselsatt i gummi- og plastvareindustri som Norplasta.[5] Konsentrasjonen av industribedrifter på Sutterø skyldes den forhenværende teglprodusenten Tangen Brug, som i sin tid var kommunens dominerende industriarbeidsplass. På Tangen ved Sutterø ligger også Statoils driftsadministrasjon for Heidrunfeltet. En stor andel av kommunens sysselsatte dagpendler, flesteparten til Trondheim, noen færre til Innherred.
Stjørdal kommune er også et betydelig jordbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking,[5] i likhet med andre flatbygder ved Trondheimsfjorden, men jordbruket er ikke begrenset til de sjønære områdene. Det finnes også et betydelig storfe- og hønsehold. Stjørdal er også en av fylkets største skogbrukskommuner; i 2004 hadde man en årlig avvirkning på 40 700 m³.[5] Sysselsettingen i jord- og skogbruket er på 3,5 %, litt over landsgjennomsnittet.[20]
Det mest varierte utvalget av butikker finnes i kjøpesentre som Torgkvartalet i sentrum og Hellsenteret på Sandfærhus, mens flere bygnings- og interiørforretninger er samlet i Sjøsiden kjøpesenter på Sutterø. Kommunens eldste kjøpesenter er Domus i Kjøpmannsgata.
Reiselivsbransjen har vært i stadig vekst i kommunen, og i dag har Stjørdal en betydelig del av fylkets samlede overnattingskapasitet. Sysselsettingen i hotell- og restaurantbransjen ligger også endel over landsgjennomsnittet.[20] Rica Hell Hotel på Sandfærhus er et av landets største konferansehoteller utenfor Oslo. Andre hoteller inkluderer Quality Hotel Airport Værnes i sentrum og Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport på flyplassen.
Handelsstanden og industrien er organisert i Stjørdal Næringsforum.
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Stjørdals historie. Se også: Skatvals historie
[rediger] Kultur
Et kulturhus er planlagt oppført på Husbyjordet, sentralt på Stjørdalshalsen, og dette skal omfatte blant annet bibliotek, kino, ungdomshus, konsertsal og kirke. Kulturhuset skal omgis av en bypark. I dag er Stjørdal kino samlokalisert med rådhuset, mens Ungdommens hus og Stjørdal folkebibliotek ligger i umiddelbar nærhet til denne. Kulturhuset kan være ferdigstilt våren 2014.[21]
Kommunen har fleridrettslagene Flora, Forra, Hegra, Nybrott, Dalebrand, Fram, Lånke, Remyra, Skjelstadmark, Stjørdals-Blink og Tangmoen. Av disse er Stjørdals-Blink størst, og dets herrelag i fotball ligger i 3. divisjon, men har vært så langt oppe som den daværende 1. divisjon, men rykket ned til 2. divisjon i 1994. Dessuten finnes en rekke særidretts- og motorsportslag, barne- og ungdomslag, kor- og korpslag, historielag, velforeninger, hjelpeorganisasjoner og interesseorganisasjoner.[22] Det finnes en rekke idrettsanlegg i kommunen, hvorav flerbrukshallen Stjørdalshallen, som er under oppførelse, og stadionet Øverlands Minde er de mest omfattende.
Til kommunens mest besøkte attraksjoner regnes oftest Steinvikholm slott, Hegra festning, Værnes kirke og Hell stasjon. På Steinvikholm har midnattsoperaen «Olav Engelbrektsson» blitt spilt av Steinvikholm Musikkteater hver sommer siden 1993, frem til 1996 som musikkdramaet «Lucie». Ved Hell stasjon har Blues in Hell (tidligere Hell Blues Festival og Hell Music Festival) blitt arrangert siden 1992. Friluftsmuseet Stjørdal Museum rommer Værnes gamle prestegård med bevarte hus og prestegårdshage, naturhistorisk samling, gravhaug og Værnes kirke.
Tredjehvert år blir den største landbruksmesse nordenfjells, Agrisjå, avviklet i Stjørdal. I 2011 ble messen besøkt av 30 000 personer i løpet av de fire dagene.[23] På messen er det både landbruksfaglige og kulturelle arrangementer i tillegg til ordinært salg.
[rediger] Kommunevåpen
Da Stjørdal skulle velge kommunevåpen i 1983, var det temmelig stor enighet om at kommunen burde velget motiv fra det gamle Stiordølafylkis segl fra 1344. Dette nærmere 650 år gamle seglet viste Margareta av Antiokia, «det godes» representant, som hadde tatt livet av en linnorm, symbolet på djevelen selv. Riksarkivets førstearkivar, heraldiker Hallvard Trætteberg, skulle godkjenne valget, og var også kommunens konsulent i saken. Trætteberg mente at det ble for mange elementer i våpenet, og at det ikke skulle være menneskeskikkelser i et kommunevåpen.[25][26] Forslaget til kommunevåpen ble derfor linnormen alene på rød bunn. Trættebergs påstander om elementer har senere blitt tilbakevist av andre eksperter.[26] Arne Stuberg, medlem av kommunestyret for Senterpartiet, foreslo et ølkrus på rød bunn, som et symbol på det berømte stjørdalsølet.[26]
Trætteberg vant flertall for sitt forslag, som ble vedtatt i kommunestyret den 29. september 1983 og godkjent i statsråd den 25. november samme år.[26] I en meningsmåling i etterkant var 80 % av de spurte imot å ha linnormen som kommunevåpen.[26]
[rediger] Dialekt
Stjørdalsdialekten tilhører de inntrønderske dialektenes sørlige gruppe, som tradisjonelt har hatt full utjamning i jamvektsord som viktigste kjennetegn.[27] Dette merkes fort i verb: vårrå ([vɔrrɔ], «være»), låvva ([lɔvvɔ], «love»), våttå ([vɔttɔ], «vite») og gråvvå ([grɔvvɔ], «grave»). I andre verb forekommer apokope.
Det er også verdt å merke seg apokope i svake hankjønnsord (substantiv) med overvekt.[28] Eksempler på dette er [uks] («okse»), [bakk] («bakke»), [uŋ] («unge») og [stæɽp] («stolpe»). I dialekter nord for Verdal får disse ordene endingen -i, og i bygdene vest og sør for Stjørdal den mer typiske -e. I tradisjonelt bøyningsmønster i stjørdalsdialekten, har de nevnte substantivene fått i-en tilbake i bestemt form entall, for eksempel [uksiɲ] («oksen») og [uŋiɲ] («ungen»).
Noe av det mest merkbare ved stjørdalsdialekten er at «Stjørdal» ikke uttales bokstavrett, men nærmere bestemt «Sjørdarn» ([ʃøɖa:ɳ]), og utelater dermed t-en fullstendig. En innbygger i kommunen kalles en «stjørdaling», og dette uttales dermed lokalt som [ʃøɖaɽiŋ]. Dette innbyggernavnet brukes stort sett i dag også for Stjørdalshalsen, hvor den opprinnelige formen er «halsbygg» ([hæʃbygg]). De ulike kommunedelene har imidlertid egne innbyggernavn knyttet til seg. Disse navnene har enten endelsen -bygg ([bøgg] eller [bygg]) eller -ing ([iŋ]). I de siste årene har man sett en økende tendens til at [bygg] tar gjennomgående over for den mer tradisjonelle formen [bøgg]. Det er også en økende bruk av formen «skatvaling» i stedet for det korrekte «skatvalsbygg», selv om «lånkbygg» og «hegrasbygg» blir like mye brukt som tidligere.
Økende innflytting, kombinert med større regionalisering av norske dialekter generelt, gjør at stjørdalsdialekten nærmer seg mer og mer den dialekten som blir snakket i trondheimsområdet. Dette gjelder både vokabular og bøyningsmønstre. Dativ brukes bare delvis av den eldre generasjonen, og helt vanlige spørreord som hænn ([hænn], «hvor»), kålles ([kɔlles], «hvordan») og kåffer ([kɔffer], «hvorfor») erstattes gradvis med henholdsvis korr ([kurr]), korrdan ([kuɖan]) og koffår ([kuffɔr]).
[rediger] Tusenårssted
Stjørdals tusenårssted er torget, sentralt beliggende midt på Kjøpmannsgatas øst–vestakse på Stjørdalshalsen.
[rediger] Kjente personer fra Stjørdal
Utdypende artikkel: Liste over kjente personer fra Stjørdal
- Håvard Alstadheim, politiker (V)
- Marit Arnstad, politiker (Sp)
- Rolf Åge Berg, skihopper
- Petter Jakob Bjerve, politiker (Ap)
- Andreas Fleischer, biskop
- Anne-Karin Furunes, billedkunstner
- Leif Granli, politiker (Ap)
- Mona Grudt, fotomodell
- Gøril Kringen, fotballspiller
- Jon Leirfall, politiker (Sp)
- Alf Daniel Moen, politiker (Ap)
- Ole Moen, historiker
- Jan Reinås, næringslivsleder
- Brit Sandaune, fotballspiller
- Ole Vig, skole- og folkeopplysningsmann
[rediger] Vennskapsbyer
Stjørdal har vennskapssamarbeid med følgende byer og kommuner:
[rediger] Referanser
- ^ (21. november 2008): «Derfor er Stjørdal størst i fylket» – Trønder-Avisa.
- ^ Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. Statistisk sentralbyrå (1. januar 2011).
- ^ a b Anonym (2008). Stjørdal – et møtested, s. 52. Stjørdal Næringsforum [Turistbrosjyre].
- ^ Stjørdalshalsen. Store norske leksikon.
- ^ a b c d Stjørdal. Store norske leksikon.
- ^ a b c Nøkkelopplysninger. Stjørdal kommune.
- ^ . Stjørdalshalsen. historier.no.
- ^ Normaler for Stjørdal 1961–1990. Meteorologisk institutt.
- ^ a b c d Stjørdal. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951–. Statistisk sentralbyrå.
- ^ (1. januar 2011). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 18. juni 2011.
- ^ (21. desember 2010). Mange vil bli vernepleier. Stjørdalens Blad.
- ^ (28. mars 2008). HVUV legges ned. NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 9. februar 2010.
- ^ a b c d e f Økonomi i balanse: Stjørdal og Hurum kommuner. Kommunal- og regionaldepartementet (juni 2010).
- ^ (19. mai 2011). Gjeninnfører dobbeltrom. Stjørdalens Blad.
- ^ (3. juni 2007). Valg 07 – Stjørdal. NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 9. februar 2010.
- ^ (31. oktober 2005). Tøff aviskrig i Stjørdal. Adresseavisen.
- ^ Nord-Trøndelag – næringsliv. Store norske leksikon.
- ^ a b (9. juli 2011). Løftes av lufthavn. Dagens Næringsliv.
- ^ a b c Offentlig sektor og næringslivet. Stjørdal kommune. Næringslivets Hovedorganisasjon.
- ^ (25. september 2011). Byggestart et halvt år forsinket. Stjørdalens Blad.
- ^ Lag og foreninger. Stjørdal kommune.
- ^ (29. august 2011). Tidenes landbruksmesse nordafjells. traktor.no.
- ^ Godkjenning av våpen og flagg, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Lovdata (25. november 1983).
- ^ Kommunevåpen. Stjørdal kommune.
- ^ a b c d e (1999). Stjørdal valgte djevelen fremfor ølkruset.
- ^ Vinge, Olav red., (2005). Skatval. Vår historiske arv, bind 4, s. 239. Skatval Historielag.
- ^ Vinge, Olav red., (2005). Skatval. Vår historiske arv, bind 4, s. 240. Skatval Historielag.
- ^ Bangkok er ny vennskapsby. Adresseavisen (13. mai 2009). Arkivert fra originalen 9. februar 2010.
- ^ Kulturutveksling Stjørdal–Panajachel på Ole Vig vg. skole. Stjørdal kommune (20. september 2005). Arkivert fra originalen 9. februar 2010.
[rediger] Litteratur
- (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993759-0-8.
- Bruvoll, Torstein Engum red., (2003). Årbok 2003. Nord-Trøndelag Historielag. ISBN 82-90060-20-3.
- Bull, Ida red., (2005). Trøndelags historie. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 82-519-2000-0 [2 bind].
- (1993–1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993028-0-3 [2 bind].
- Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. red., (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2.
- (1988). Stjørdalen : skildring. Midt-Norge forlag. ISBN 82-7358-010-5.
- Leirfall, Jon red., (1968–1972). Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner [3 bind].
- (2002–2010). Stjørdalens krønike. Trondheim [10 bind].
- Pettersson, Kjell Erik red., (1999). Sånn va de! : en fotodokumentasjon fra Stjørdalen gjennom 150 år. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-0-7.
- Pettersson, Kjell Erik red., (2001). Sånn va de å! : bilder fra et århundre. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-1-5.
- (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. ISBN 82-991614-0-1.
- (2010). Krig og fred : bilde for bilde. Stjørdal. ISBN 978-82-998514-0-4.
- (1988). Sagn fra Stjørdal. Fra en svunnen tid I og II. Stjørdal historielag [Faksimileutgave].
- (2008). Stjørdalen fra fjord til fjell. Stjørdal. ISBN 978-82-303-1123-3.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Stjørdal – bilder, video eller lyd |
- Stjørdal kommunes nettside
- Lokale historier fra Stjørdal
- Stjørdal historielag
- Stjørdalens Blad
- Stjørdalsbilder
|
|||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
