Stjørdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°28′10″N 10°55′23″Ø

Stjørdal

Våpen

Kart over Stjørdal

Land Norge Norge
Fylke Nord-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Stjørdaling
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&937.96&937,96 km²
3&502&919.83&919,83 km²
3&501&18.13&18,13 km²
Befolkning 3&504&22 683&22 683[a]
Kommunenr. 1714
Målform Nøytral
Høyeste topp Storskarven (1 171,2 moh.)
Internettside www.stjordal.kommune.no
Politikk
Ordfører Ivar Vigdenes (Sp) (2013)
Varaordfører Ole Hermod Sandvik (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Stjørdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Stjørdal er en by og en kommune i Nord-Trøndelag. Stjørdal har vært fylkets mest folkerike kommune siden 2008.[1] Likevel er det bare Stjørdalshalsen med over 11 000 innbyggere[2] som kan kalles et byområde i kommunen, og dette tettstedet fikk bystatus den 1. juni 1997. Kommunen er den raskest voksende i fylket.[3]

Stjørdal er et betydelig industri- og servicesentrum med blant annet kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri.[4] Statoils driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Stjørdalshalsen. Stjørdal kommune er også et betydelig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, storfe- og hønsehold samt skogbruk.[5] Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken, og Trondheim lufthavn, Værnes er lokalisert her. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden.

Kommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk, og mange utenlandske turister besøker Hell stasjon. Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.

Kommunen grenser til Malvik og Selbu i Sør-Trøndelag samt til Meråker, Levanger og (over Åsenfjorden) til Frosta. Kommunen omslutter to enklaver av Malvik kommune, Jøsåsgårdene. Stjørdal kommune består av de tidligere kommunene Skatval, Hegra, Lånke og Stjørdal (med Stjørdalshalsen), som ble slått sammen den 1. januar 1962.

Navn[rediger | rediger kilde]

Værnes og Stjørdalshalsen sett fra nordøst i 1999.
Arealbruk[5][6] Jordbruk Produktiv
skog
Ferskvann Annet
Stjørdal 10 % 40 % 2 % 48 %
Landssnitt 3 % 38 % 7 % 52 %
Kulturlandskap nord og sør for Stjørdalselva.
Stjørdal havn med Langøra, Halsøen og Stjørdalshalsen i bakgrunnen, sett fra vest.

Kommunen har sitt navn fra dalføret og distriktet Stjørdalen. Opphavet til navnet Stjørdal er noe omstridt, med varierende teorier. Den kanskje mest anerkjente teorien tar utgangspunkt i Stjørdalselvas gamle navn, Stjóri eller Stjóra, som kan være norrønt for «styre» eller «styreredskap».[7] Dette kan bety at dalens form gav assosiasjoner til en åre, og at navnet Stjørdal slik sett betyr «dalen som styrer elva ut i fjorden».[7] Den dialektale uttalen av navnet er Sjørdarn (IPA: [ʃøːɖɑːɳ])

Nedtegnelser om Stjørdal fra tiden før svartedauden bruker navneformen Stjoradal, hvor innbyggerne blir omtalt som stjørdølir.[8] Dansk ble enerådende skriftspråk fra 1400-tallet, og embedsmennene benyttet en rekke forskjellige skrivemåter, deriblant Støwredal (1464), Styerdall (ca. 1530), Schørdall (1632) og Steurdall (1665).[8] Etterhvert ble Størdalen og Stjørdalen, som bare sporadisk forekom i ubestemt form, enerådende, og Stjørdalen ble dominerende fra 1880-årene.[8] Samtidig med delingen av Nedre Stjørdalen herred den 1. januar 1902 ble navnet ved vedtak i statsråd endret fra bestemt til ubestemt form, Stjørdal, til lokalbefolkningens store harme dengang.[8] En senere søknad fra herredsstyret om å gi kommunen dens gamle navn tilbake, ble avslått.[8] Et mindretall i herredsstyret ønsket Værnes som tettsteds- og herredsnavn.[8]

sørsamisk heter kommunen Skierde.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kommunen består grovt sett av den nedre delen av distriktet og dalføret Stjørdalen i tillegg til bygda Skatval, som naturgeografisk sett ikke hører til dalføret. Andre store bygder i kommunen er Lånke, Skjelstadmark og Hegra. Kommunen rommer deler av naturvernområdene Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Øvre Forra naturreservat. Kommunen består av 45 % myr og fjell, 40 % produktiv skog, 10 % dyrket mark, 3 % bygge- og trafikkareal og 2 % vann.[9] 2 % (19 km²) av arealet ligger minst 5 km unna tyngre tekniske inngrep, og ca. 6,5 % (60 km²) er vernet.[10]

En femtedel av kommunens areal ligger under 150 meter over havet. I nord og sør når åsene opp i 600 moh., på grensen mot Meråker i øst når fjelltoppene opp i vel 900 moh., og i sørøst helt opp 1 171 moh. med kommunens høyeste fjell, Storskarven.[5]

Flertallet av kommunens innbyggere bor allikevel på Stjørdalshalsen. Tettstedet kalles ofte bare Stjørdal eller Halsen, herav det opprinnelige innbyggernavnet «halsbygg». Stjørdalshalsen ligger der hvor Stjørdalen møter Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. I Stjørdalsfjorden har både Gråelva og Stjørdalselva sine utløp, og det er nettopp plasseringen mellom disse to elveløpene som har gitt stedet navnet Halsen.[11] Stjørdalselvas utløp har senere blitt omlagt med et kunstig utløp gjennom Langøras sørlige parti. Det gamle elveløpet sperres av flystripen i sør, og sammen med Langøras nordlige parti utgjør dette i dag våtmarksområdet Halsøen, et grunt mudderområde med rikt fugleliv.

Samtidig med innføringen av bystatus i 1997, bestemte kommunestyret at tettstedets navn skulle være Stjørdal, skjønt det opprinnelige navnet fortsatt brukes av mange for å skille tettstedet fra kommunen.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Stjørdal inngår i Trondheimsfeltet, en geologisk provins av kambrosilurske og sterkt omdannede skyvedekker av havbunnsskorpe som ble foldet opp og lagt over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefolding for omlag 420 millioner år siden. Det nederste (eldste) og østre dekket (Meråkerdekket) karakteriseres av kaledonske bergarter som ble betydelig omdannet under fjellfoldingen. Dekkene fortsetter inn via Meråker og videre inn i Sverige med større innslag av skifer og sandstein, inntil det finnosvekiske grunnfjellet overtar.

Grunnforholdene og bergartene i kommunen er svært sammensatte, og aller mest variert på Skatval. Mye av berggrunnen består av fyllitt, som i lavlandet for det meste er dekket av leire og sand. Stjørdalelvas ulike løp gjennom tidene har gjort at grunnforholdene på Stjørdalshalsen og langs ved elva opp gjennom Hegra er mer ensartet enn andre steder i kommunen. Elva har skåret seg ned i løsmassene og dannet leirterrasser og sandmoer.

Det er flere felter med kvikkleire i kommunen. De aller mest utsatte områdene finner man i Skjelstadmark, hvor flere store leirskred har formet landskapet i store deler av bygda. Det siste store skredet gikk i 1962. I nabobygda Hegra har leirskred gitt steds- og gårdsnavn som Leirfall eller Lerfald. Det finnes forøvrig felter med kvikkleire i de andre av kommunedelene også, men disse utgjør ikke noen større trussel med tanke på skredsikkerhet.

Klima[rediger | rediger kilde]

De indre strøkene av kommunen er skjermet av fjell, og har innlandsklima med moderat nedbør og kalde vintre, mens ytre strøk er påvirket av Norskehavet, og har kystklima.[5] Fosenhalvøyas høydedrag skjermer imidlertid lavere strøk lengre øst, og Trondheimsfjorden demper både vinterkulde og sommervarme.[5]

Kommunen har to målestasjoner for både temperatur og nedbør: Værnes og Kvithammer. Disse ligger henholdsvis sør og nord for Stjørdalshalsen, og henholdsvis 12 og 40 meter over havet. Gjennomsnittet av målinger foretatt 1961–1990 viser at det er liten forskjell på de to målestasjonene, både hva angår temperatur og nedbør. Gjennomsnittstemperaturen ved begge målestasjoner var 5,0 °C, mens gjennomsnittlig årsnedbør lå på 892 mm på Værnes og 900 mm på Kvithamar.[12]

Klimadata for Stjørdal (Værnes)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 1.3 1.8 4.4 8.9 13.9 16.8 19.4 18.5 14.5 9.3 4.3 1.8 9,58
Døgnmiddeltemp. °C -1.7 -1.4 1.0 4.9 9.3 12.3 14.8 14.2 10.6 6.1 1.5 -1.2 5,87
Normal min. temp. °C -5.0 -4.5 -2.3 1.3 5.3 8.7 11.2 10.7 7.4 3.2 -1.3 -4.5 -5
Nedbør (mm) 75 65 55 44 56 69 88 91 96 84 70 82

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Værnes kirke.
Statistisk sentralbyrås definerte tettsteder i kommunen.

Kommunen består av kommunesenteret og tettstedet Stjørdalshalsen, samt bygdene Skatval, Lånke og Hegra. I tillegg kommer Skjelstadmark og mindre steder som Hell, Langstein, Vassbygda, Flora, Sona og Forradal. Stjørdal har høy grad av dagpendling fra Steinkjer i nord til Trondheim i sør. Kommunen er sentrum for administrasjonen i Værnesregionen, som dessuten omfatter Frosta, Meråker, Malvik, Tydal, Selbu. Kommunen er også en del av det interkommunale samarbeidet Trondheimsregionen.

Stjørdalshalsen (Værnes), Skatval, Lånke, Elvran, Skjelstadmark, Flora og Hegra danner egne kirkesogn i Den norske kirke, førstnevnte med Værnes kirke som sognekirke. I tillegg kommer Værnes kapell i utenlandsterminalen på Værnes lufthavn. Av bedehus eksisterer Misjonskirken og Stjørdal bedehus på Stjørdalshalsen, begge organiserte utenfor Den norske kirke. Bortsett fra Human-Etisk Forbund er ingen ikke-kristne tros- eller livssynssamfunn organisert i kommunen, men er gjerne knyttet til avdelinger og institusjoner i for eksempel Trondheim.

I domstolene dekkes Stjørdal kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim, etter at Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett ble slått sammen i 2011. Stjørdal lensmannskontor er landets største lensmannskontor.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Stjørdal er Nord-Trøndelags største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Steinkjer i 2008, men Steinkjer by er fortsatt det største tettstedet, etterfulgt av Stjørdalshalsen. Stjørdal har hatt sterk tilvekst de siste tyve årene, og dette må nok ses i sammenheng med at Stjørdal ligger kun omtrent tre mil unna Trondheim, og mange flytter derfor ut til Stjørdal for å bo og pendler inn til Trondheim. I tillegg har Stjørdal tilvekst i form av flyplassen og som et trafikknutepunkt for sitt område i Trøndelag og store deler av kommunene i umiddelbar nærhet.

Demografisk sett har Stjørdal en ung snittalder på sin befolkning. 25,5 % av innbyggerne er under 18 år, og 4,1 % er 80 år eller eldre.[13] Andelen vestlige innvandrere var 0,8 %, og ikke-vestlig 2,8 %.[13] De fleste innbyggerne bor i eneboliger i tettsteder, byggefelt, mer landlige strøk eller på gårdsbruk. I 2001 var 1,9 % av innbyggerne bosatt i blokker eller bygårder, mens 73,1 % var bosatt i boliger bygd etter 1961.[13] I 2008 var 68 % bosatt i tettbygde strøk.

Stjørdal kommune har følgende tettsteder: Stjørdalshalsen (med 11 416 innbyggere), Hegra ( 876), Skatval ( 935), Hell ( 1593), Kvithammer ( 217) og Prestmoen ( 289) (per 1. januar 2012) [14].

Innbyggertall i kommunen per 1. januar:[13]

  • 1965: 12 878
  • 1970: 13 545
  • 1975: 15 201
  • 1980: 16 107
  • 1985: 16 717
 
  • 1990: 17 276
  • 1995: 17 546
  • 2000: 18 238
  • 2005: 19 562
  • 2010: 21 375

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Tunnelene i Gevingåsen.
Trondheim lufthavn, Værnes.

Stjørdal er kjent som et trafikknutepunkt i Midt-Norge, ettersom både Europavei 6 og Europavei 14 samt Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes ved Hell stasjon. Stjørdalshalsen betjenes av Stjørdal stasjon. Stasjonsbygningene i Stjørdal er tegnet av Paul Due og oppført i sveitserstil. Det er flere omfattende samferdselsprosjekter under planlegging eller utbygging i kommunen, deriblant firefelts motorvei både nord og sør for Stjørdalshalsen. 4,4 km lange Gevingåsen tunnel ble åpnet i 2011, og den reduserte reisetiden for tog mellom Nord-Trøndelag og Trondheim med 4–5 minutter. Nesten parallelt med Gevingåsen tunnel går den 3,9 km lange veitunnelen Helltunnelen, som ble åpnet i 1995.

Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal er landsdelens hovedflyplass og siden 2006 landets fjerde mest trafikkerte flyplass.[15] De første tre permanente flyene ble stasjonert på Værnes i 1919, men den virkelige utviklingen til dagens flyplass kom med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Dagens to terminaler ble åpnet i henholdsvis 1982 og 1994. Flyplassen har et eget stoppested på Nordlandsbanen.

I nærheten av næringsarealene på Sutterø ved Stjørdalshalsen ligger Stjørdal havn, som drives av det interkommunale selskapet Trondheimsfjorden Interkommunale Havn. Selskapet har foreslått etablering av et logistikknutepunkt med havne-, vei- og jernbaneforbindelse ved Hell, og at Stjørdal havn kan omgjøres til et rekreasjonsområde, men andre lokaliseringer er også foreslått.

Skole og helse[rediger | rediger kilde]

Høgskolen i Nord-Trøndelag har en avdeling på Stjørdalshalsen,med studier i trafikkpedagogikk (tidligere Statens trafikklærerskole) og vernepleie (nytt fra januar 2011).[16] Samlokalisert med Trondheim lufthavn, Værnes finnes Heimevernets hovedbase for Trøndelag, tidligere Luftforsvarets Skolesenter Værnes (LFS) og Værnes Flystasjon. Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV) lå tidligere på Værnes, men ble nedlagt i 2008.[17]

På Stjørdalshalsen ligger Ole Vig videregående skole, en av Nord-Trøndelags største skoler, med over 1 200 elever. Blå Kors driver privatskolen Aglo videregående skole på Skatval, hvor man også finner den private grunnskolen Fagerhaug Kristne Skole. Offentlige grunnskoler i kommunen er Elvran skole, Flormo skole, Forradal skole, Fosslia skole, Halsen skole, Halsen ungdomsskole, Haraldreina skole, Hegra barneskole, Hegra ungdomsskole, Kvislabakken skole, Lånke skole, Skatval skole, Skjelstadmark skole og Stokkan ungdomsskole. Målt i grunnskolepoeng har resultatene i grunnskolen blitt forbedret fra 2008 til 2009, og omlag 99 % av elevene begynner på videregående opplæring samme år som de fullfører grunnskolen.[18] Kommunen har full barnehagedekning.[18] I 2011 hadde 24,6 % av kommunens innbyggere universitets- eller høyskoleutdannelse, mot 19,3 % i Trøndelag og 29 % i Norge som helhet.[19]

Administrasjonen i Helse Midt-Norge har tilhold i kommunen. Kommunen huser dessuten et distriktsmedisinsk senter (DMS), flere helsestasjoner tilknyttet kommunehelsetjenesten, samt flere legekontor tilknyttet fastlegeordningen. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Levanger. Stjørdal har også sykehjem og flere aldershjem. I helse- og omsorgssektoren har eneromsdekningen forholdt seg stabil på omlag 91 % i årene 2008–2009,[18] men her er det varslet flere dobbeltrom.[20] Fritt brukervalg innen omsorgstjenester ble vedtatt i 2010.[21]

Stjørdal er en foregangskommune innen utvikling og kommunal bruk av velferdsteknologi, og har inntatt en regional (interkommunal) lederrolle for å koordinere arbeidet med disse tilbudene til eldre og pleietrengende som alternativ til institusjonsplass.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Rådhuset i Stjørdal.

Ordfører i kommunen siden 2013 er Ivar Vigdenes fra Senterpartiet, mens varaordfører siden 2011 er Ole Hermod Sandvik fra Høyre. Et borgerlig samarbeid mellom Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har hatt flertall i kommunestyret siden 1999. Johan Arnt Elverum var ordfører 1999–2013. Opposisjonen utgjøres av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. En av Arbeiderpartiets representanter meldte kort tid etter valget overgang til Miljøpartiet De Grønne, men trakk seg sommeren 2012.

Det borgerlige samarbeidet forenes blant annet gjennom felles motstand mot eiendomsskatt, som stadig er blant de største politiske stridsemnene i kommunen. Kommuneøkonomi og offentlig tjenesteyting har første prioritet i valgkampene.[22] Skolestrukturen har vært diskutert, men det er flertall på tvers av blokkene for å beholde dagens struktur. Kommunen stod på ROBEK-listen i periodene 2006–2007 og 2008–2009, men har siden hatt budsjettbalanse.[18] KOSTRA-tallene for 2009 viste et netto driftsresultat på 7,7 % for kommunen, hvilket skyldtes målrettet arbeid og betydelige investeringer med påfølgende momskompensasjon, ifølge fylkesmannen i Nord-Trøndelag.[18] Graden av langsiktig gjeld har vært stabil, mens kommunens frie inntekter ligger under landsgjennomsnittet.[18]

Foruten alle partiene representert i kommunestyret, har også Rødt en egen lokalforening i kommunen. Av partienes ungdomsorganisasjoner finnes fungerende lokalforeninger av Arbeidernes ungdomsfylking, Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom.

Kommunestyrevalget 2011
Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 43,5 +10,6 4 551 +1 257 18 +4 Joar Håve, Sissel Bakken, Rose Vinge, Jan Inge Kaspersen
Fremskrittspartiet 8,1 −5,9 853 −555 3 −3 Svein Jørgensen
Høyre 15,8 +5,0 1 655 +571 7 +3 Ole Hermod Sandvik, Lillian Solstad
Kristelig Folkeparti 3,9 −0,3 410 −12 2 0 Annette Jensen
Miljøpartiet De Grønne 1,5 −1,0 162 −92 0 −1
Rødt 0,7 −0,3 77 −30 0 0
Senterpartiet 17,7 −7,4 1 849 −659 7 −3 Ivar Vigdenes
Sosialistisk Venstreparti 4,2 −0,4 439 −18 2 0
Venstre 4,5 −0,3 475 −9 2 0 Ragna Straume
Valgdeltakelse/Total 64,1 % 10 471 41 11
Ordfører: Ivar Vigdenes (Sp) Varaordfører: Ole Hermod Sandvik (H)
Merknader: Johan Arnt Elverum var ordfører 2011–2013. Kilder: Kommunal- og regionaldepartementet, Stjørdalens Blad

Media[rediger | rediger kilde]

Stjørdalens Blad ble etablert i 1892. Den gis ut i Stjørdal, og dekker kommunene Stjørdal og Meråker. Avisen var først et radikalt Venstre-organ, senere mer orientert mot Arbeiderpartiet, men er i dag erklært partipolitisk uavhengig.

Gratisavisen Stjørdals-Nytt ble etablert i 1984.[23] Den dekker Stjørdal, Meråker, Åsen og Frosta i Nord-Trøndelag, og Malvik, Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag. Avisens forløper var det borgerlige organet Stjørdalingen, som utkom fra 1924 til 1985.

Stjørdal dekkes av NRK Trøndelags lokalkontorer i Trondheim og Steinkjer. Adresseavisen og Trønder-Avisa har også egne lokalkontorer på Stjørdalshalsen. En lokal fjernsynsstasjon kalt Stjørdal NærTV eksisterte frem til 1990-årene. I 2005–2006 utkom også en lokal utgave av gratisavisen Byavisa, nemlig Byavisa Stjørdal.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Statoil og annen næringsvirksomhet på Tangen.
Hellsenteret, det nest største av kommunens kjøpesentre.

Kommunen har siden 1960-årene vokst frem til et betydelig industri- og servicesentrum i regionen med kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri. Sammen med Levanger og Verdal utgjør Stjørdal de viktigste industrityngdepunktene i Nord-Trøndelag, men Stjørdal har den mest varierte industriproduksjonen.[24] Det er over 2 000 bedrifter og næringsdrivende i Stjørdal som sysselsetter vel 8 000 arbeidstagere.[9] Kommunen selv har 1 250 årsverk og 1 600 ansatte.[9] 74,2 % av sysselsettingen er i privat sektor, og den registrerte arbeidsledigheten er på 2,7 %.[25] Ifølge NHO skyldes mye av dette ringvirkninger av aktiviteten på Værnes.[25]

I 2009 var 17,6 % av arbeidsplassene i kommunen knyttet til industri eller oljenæring, betydelig over landsgjennomsnittet.[26] I 2004 hadde verkstedindustrien nesten halvparten av industriens sysselsatte i kommunen, og viktige bedrifter innen bransjen inkluderer blant andre Glen Dimplex Nordic og Microplast. 18 % i industrien var sysselsatt i produksjon av mineralske produkter, med for eksempel Norsk Leca og Glava, mens 17 % var sysselsatt i gummi- og plastvareindustri som Norplasta.[5]

Konsentrasjonen av industribedrifter på Sutterø skyldes den forhenværende teglprodusenten Tangen bruk, som i sin tid var kommunens dominerende industriarbeidsplass. På Tangen ved Sutterø ligger også Statoils driftsadministrasjon for region midt, som inkluderer feltene Åsgard, Mikkel, Heidrun, Kristin og Njord.[27][28] En stor andel av kommunens sysselsatte dagpendler, flesteparten til Trondheim, noen færre til Innherred.

Stjørdal kommune er også et betydelig jordbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking,[5] i likhet med andre flatbygder ved Trondheimsfjorden, men jordbruket er ikke begrenset til de sjønære områdene. Det finnes også et betydelig storfe- og hønsehold. Stjørdal er også en av fylkets største skogbrukskommuner; i 2004 hadde man en årlig avvirkning på 40 700 m³.[5] Sysselsettingen i jord- og skogbruket er på 3,5 %, litt over landsgjennomsnittet.[26]

Det mest varierte utvalget av butikker finnes i kjøpesentre som Torgkvartalet i sentrum og Hellsenteret på Sandfærhus, mens flere bygnings- og interiørforretninger er samlet i Sjøsiden kjøpesenter på Sutterø. Kommunens eldste kjøpesenter er Domus i Kjøpmannsgata.

Reiselivsbransjen har vært i stadig vekst i kommunen, og i dag har Stjørdal en betydelig del av fylkets samlede overnattingskapasitet. Sysselsettingen i hotell- og restaurantbransjen ligger også endel over landsgjennomsnittet.[26] Rica Hell Hotel på Sandfærhus er et av landets største konferansehoteller utenfor Oslo. Andre hoteller inkluderer Quality Hotel Airport Værnes i sentrum og Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport på flyplassen.

Handelsstanden og industrien er organisert i Stjørdal Næringsforum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den gamle Hellbroen over Stjørdalselva ved ferdigstillelsen i 1856, sett fra Hell.
Gårdsinteriør fra Hegra ved Trøndelagsutstillingen 1930.
Stjørdalshalsen rundt 1900.

Utdypende artikkel: Stjørdals historie. Se også: Skatvals historie

Helleristninger og arkeologiske funn tyder på at det har vært menneskelig bosetning i Stjørdal fra et tidlig stadium. Særlig er helleristningene i Hegra velkjente, men det finnes helleristningsfelt fra steinalderen i alle de fire kommunedelene, Stjørdal, Lånke, Hegra, og Skatval. Maktsentrene i dalføret ser ut til å ha etablert i jernalderen, og Værnes ble sentrum for det uttrønderske fylket Stiordølafylki, hvor Stjørdalen, Neadalen og Klæbu inngikk. I den forbindelse ble også Værnes kirke anlagt her.

Sigurd Håkonsson Ladejarl var kommet over fra Lade til Oglo, det daværende navnet på Skatval, på gjestebud i november 962. Huset ble så omringet av Eirikssønnenes menn, som så satte fyr på lokalet, og Sigurd brant inne. Det er omdiskutert hvorvidt ladejarlen brant inne på Fløan eller Auran. Det er ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser som kan bevise hvor jarlen ble innebrent.

Byggingen av Steinvikholm slott ble tidligst påbegynt sommeren 1524, og det hersker temmelig stor enighet om at slottet stod ferdig i 1532. I samtiden var slottet den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for byggherren, erkebiskop Olav Engelbrektsson, og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved reformasjonen i 1537. I perioden 1532–1556 bodde også lensherren fast på Steinvikholm, og Trondhjems len bar da navnet Steinvikholm len. Aktiviteten opphørte i 1575, og slottet forfalt. Slottet er senere utgravd og delvis rekonstruert.

Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Som et tidligere uttrøndersk fylke skulle Stjørdal tilfalle Søndre Trondhjems amt, men kong Frederik VI flyttet grensen for å skape en jevnere befolkningsmessig fordeling amtene imellom. Senere har Stjørdal i økende grad blitt omtalt som en del av Inntrøndelag.

Fremveksten av småbyen på Stjørdalshalsen skjøt fart på 1800-tallet. Hjørnesteinsbedriften på stedet kom til å bli teglverket Tangen bruk, som fikk sin glanstid ved flyttingen til Tangen i 1824. Bedriften drev også med tømmerfløting og pottemaking, og keramikk og andre produkter ble spredt helt til Nordland og Jämtland. Tangen bruk ble først nedlagt i 1960-årene. Løken-familien etablerte flere industriforetak i Stjørdal, hvorav brenneriet på By var det største. Her ble det primært produsert potetbrennevin. Stjørdal hadde aldri kjøpstadsrettigheter, og man fikk derfor ikke et borgerskap av handels- og embedsmenn på samme måte som i Trondheim eller Levanger. Bortsett fra en handelsstand av begrenset størrelse, forble Stjørdal i all hovedsak et bonde-, arbeider- og håndverkersamfunn.

Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 ble Stjørdalens formannskapsdistrikt, som bestod av dagens Stjørdal og Meråker kommuner, opprettet. Formannskapsdistriktet ble i 1850 delt i Nedre og Øvre Stjørdal formannskapsdistrikt. Stjørdalen hadde ved delingen 11 643 innbyggere, hvorav 6 543 ble boende i Nedre Stjørdal. I 1874 ble Øvre Stjørdal delt i Hegra og Meråker herreder. Den militære tilstedeværelsen på Værnes fra 1887 var en viktig betingelse for kommunens vekst på 1900-tallet. I 1902 ble Nedre Stjørdal delt i Lånke, Skatval og Stjørdal herreder.

Hegra festning ble anlagt med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. I april og mai 1940 kjempet 284 norske soldater og én kvinne, «Lotta fra Hegra», Anne Margrethe Strømsheim, under major Hans Reidar Holtermanns kommando mot de tyske okkupantene i 23 døgn. De norske styrkene overgav seg som de siste i Sør-Norge.

Synet på Stjørdal som et vekstsentrum i regionen ble avgjørende da Stjørdal, Lånke, Hegra og Skatval ble slått sammen til storkommunen Stjørdal ved nyttår 1962.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Et kulturhus er planlagt oppført på Husbyjordet, sentralt på Stjørdalshalsen, og dette skal omfatte blant annet bibliotek, kino, ungdomshus, konsertsal og kirke. Kulturhuset skal omgis av en bypark. I dag er Stjørdal kino samlokalisert med rådhuset, mens Ungdommens hus og Stjørdal folkebibliotek ligger i umiddelbar nærhet til denne. Kulturhuset kan være ferdigstilt i 2013[29] eller våren 2014[30].

Kommunen har fleridrettslagene Flora, Forra, Hegra, Nybrott, Dalebrand, Fram, Lånke, Remyra, Skjelstadmark, Stjørdals-Blink og Tangmoen. Av disse er Stjørdals-Blink størst, og dets herrelag i fotball ligger i 3. divisjon, men har vært så langt oppe som den daværende 1. divisjon, men rykket ned til 2. divisjon i 1994. Dessuten finnes en rekke særidretts- og motorsportslag, barne- og ungdomslag, kor- og korpslag, historielag, velforeninger, hjelpeorganisasjoner og interesseorganisasjoner.[31] Det finnes en rekke idrettsanlegg i kommunen, hvorav den 10 000 m² store flerbrukshallen Stjørdalshallen, åpnet i 2012, og stadionet Øverlands Minde er de mest omfattende.

Til kommunens mest besøkte attraksjoner regnes oftest Steinvikholm slott, Hegra festning, Værnes kirke og Hell stasjon. På Steinvikholm har midnattsoperaen «Olav Engelbrektsson» blitt spilt av Steinvikholm Musikkteater hver sommer siden 1993, frem til 1996 som musikkdramaet «Lucie». Ved Hell stasjon har Blues in Hell (tidligere Hell Blues Festival og Hell Music Festival) blitt arrangert siden 1992. Friluftsmuseet Stjørdal Museum rommer Værnes gamle prestegård med bevarte hus og prestegårdshage, naturhistorisk samling, gravhaug og Værnes kirke.

Tredjehvert år blir den største landbruksmesse nordenfjells, Agrisjå, avviklet i Stjørdal. I 2011 ble messen besøkt av 30 000 personer i løpet av de fire dagene.[32] På messen er det både landbruksfaglige og kulturelle arrangementer i tillegg til ordinært salg.

Stjørdals tusenårssted er torget, sentralt beliggende mellom Kjøpmannsgata og Torgkvartalet på Stjørdalshalsen.

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

«I rødt en liggende gull lindorm.»[33] Våpenet ble godkjent i statsråd den 25. november 1983.

Da Stjørdal skulle velge kommunevåpen i 1983, var det temmelig stor enighet om å velge et motiv fra det gamle Stiordølafylkis segl fra 1344. Dette nærmere 650 år gamle seglet viste Margareta av Antiokia, «det godes» representant, som hadde tatt livet av en linnorm, symbolet på djevelen.

Riksarkivets førstearkivar, heraldiker Hallvard Trætteberg, skulle godkjenne valget, og var også kommunens konsulent i saken. Trætteberg mente at det ble for mange elementer i våpenet, og at det ikke skulle være menneskeskikkelser i et kommunevåpen.[34][35] Han foreslo derfor linnormen alene på rød bunn. Trættebergs påstander om elementer har senere blitt tilbakevist av andre eksperter.[35] Arne Stuberg, medlem av kommunestyret for Senterpartiet, foreslo et ølkrus på rød bunn, som et symbol på stjørdalsølet.[35]

Trættebergs forslag ble vedtatt i kommunestyret den 29. september 1983 og godkjent i statsråd den 25. november samme år.[35] I en meningsmåling i etterkant var 80 % av de spurte imot å ha linnormen som kommunevåpen.[35]

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Stjørdalsdialekten tilhører de inntrønderske dialektenes sørlige gruppe, som tradisjonelt har hatt full utjevning i likevektsord som viktigste kjennetegn.[36] Dette er særlig tydelig i verb: vårrå ([vɔrrɔ], «være»), låvvå ([lɔvvɔ], «love»), våttå ([vɔttɔ], «vite») og gråvvå ([grɔvvɔ], «grave»). I andre verb forekommer apokope. Det er apokope i svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel oks ([uks], «okse»), bakk ([bakk], «bakke»), ung ([uŋ], «unge») og stælp ([stæɽp], «stolpe»).[37][36] I dialekter nord for Verdal ender disse ordene på i, og i bygdene vest og sør for Stjørdal den mer typiske e.[37] I tradisjonelt bøyningsmønster i stjørdalsdialekten har de nevnte substantivene fått i-en tilbake i bestemt form entall, for eksempel oksin ([uksiɲ], «oksen») og ungin ([uŋiɲ], «ungen»).[37] I svake hunkjønnsord med overvekt har dialekten bare tilsvarende utjevning med u, som i stuggu («stue»), mens dialekter nordenfor har både u og o.[36] Palatalisering forekommer kun i trykksterke stavelser.

Tradisjonelt har man i dialekten hatt én vokallyd mer enn i normert norsk, en såkalt dyp ø (œ), en mellomlyd mellom æ og ø. Det fantes betydningsforskjeller, slik som sjæl («skille») og sjœl («skylle»). At denne lyden har falt bort hos de fleste dialektbrukerne, har beviselig skjedd etter 1920, og begynte trolig i Hegra og Meråker.[37] I Stjørdal fikk lyden et sammenfall med æ, mens den i dialektene nordenfor fikk det med ø. Derfor har stjørdalsdialekten former som dær («dør») og smær («smør») i dag. Dialekten har også hatt cirkumflekstonelag, eller totoppet stavelse, og har derfor hatt en distinksjon mellom eksempelvis sup («sup») og sûp («suppe»).[37]

Det finnes rester av dativ i stjørdalsdialekten, men den har vært lang mer utbredt tidligere, og i 1970-årene kunne man også konstatere en klar tilbakegang over få generasjoner.[37] Dativ var dengang bevart av endel dialektbrukere i substantiver styrt av preposisjoner, slik som i skoja («i skogen»), på låfti («på loftet») og på gålom («på gårdene»), og ved indirekte objekt, som i æ ga mat åt guta («jeg gav mat til gutten»).[37] Dativsbøyde substantiver i entall ender på -a i hankjønn, -n i hunkjønn og -i i intetkjønn. Sistnevnte gir uttalen også et annet tonelag. Substantiver i flertall ender på -om. Det finnes også rester av dativ, akkusativ og genitiv i andre ordklasser.

Økende innflytting, kombinert med tiltagende regionalisering av norske dialekter generelt, gjør at stjørdalsdialekten nærmer seg mer og mer dialekten i Trondheim-området, hvilket gjelder både vokabular og grammatikk. Blant merkeordene i trondheimsdialekten er spørreordene korr ([kurr], «hvor»), korrdan ([kuɖan], «hvordan») og koffår ([kuffɔr], «hvorfor»), mens tilsvarende i stjørdalsdialekten er henholdsvis hænn ([hænn]), kålles ([kɔlles]) og kåffer ([kɔffer]).

I stjørdalsdialekten uttales ikke kommunenavnet bokstavrett, men nærmere bestemt som «Sjørdarn» ([ʃøɖa:ɳ]), og utelater dermed t-en. En innbygger kalles en «stjørdaling», og dette uttales dermed lokalt som [ʃøɖaɽiŋ]. Dette innbyggernavnet brukes stort sett i dag også for Stjørdalshalsen, hvor den opprinnelige formen er «halsbygg» ([hæʃbygg]). De ulike kommunedelene har imidlertid egne innbyggernavn med endelsen -bygg ([bøgg]) eller -ing ([iŋ]). Formen «skatvaling» har forøvrig dukket opp som benevnelse på innbyggere i kommunedelen Skatval, men den normerte formen er «skatvalsbygg».[38][39]

Kjente personer fra Stjørdal[rediger | rediger kilde]

Ole Vig fra Stjørdal regnes som den norske folkehøyskolens far.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Per 2011 har ikke Stjørdal noe formalisert vennskapssamarbeid med noen byer eller kommuner, men opererer med uforpliktende prosjekter.[40] Stjørdal har hatt ulike former for vennskapssamarbeid med følgende byer og kommuner:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (21. november 2008): «Derfor er Stjørdal størst i fylket» – Trønder-Avisa.
  2. ^ Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. Statistisk sentralbyrå (1. januar 2011).
  3. ^ Anonym (2008). Stjørdal – et møtested, s. 52. Stjørdal Næringsforum [Turistbrosjyre].
  4. ^ Stjørdalshalsen. Store norske leksikon.
  5. ^ a b c d e f g h Stjørdal. Store norske leksikon.
  6. ^ ssb.no/areal
  7. ^ a b Løkken, Hans Olav (2006): «Betydningen av enkelte stedsnavn» – Stjørdalens krønike 6.
  8. ^ a b c d e f Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn, s. 57–64. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993759-0-8.
  9. ^ a b c Nøkkelopplysninger. Stjørdal kommune.
  10. ^ Stjørdal kommune. Presentasjon. Direktoratet for naturforvaltning.
  11. ^ Løkken, Hans Olav (2008): «Stjørdalshalsen» – Stjørdalens krønike 7 og 8.
  12. ^ Normaler for Stjørdal 1961–1990. Meteorologisk institutt.
  13. ^ a b c d Stjørdal. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951–. Statistisk sentralbyrå.
  14. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
  15. ^ Lufttransport. Statistisk sentralbyrå.
  16. ^ Nesset, Ingunn (21. desember 2010). Mange vil bli vernepleier. Stjørdalens Blad.
  17. ^ Hansen, Ellinor (28. mars 2008). HVUV legges ned. NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 9. februar 2010.
  18. ^ a b c d e f Økonomi i balanse: Stjørdal og Hurum kommuner. Kommunal- og regionaldepartementet (juni 2010).
  19. ^ Skjetne, Oda Leraan (28. juni 2012). Dette stedet har færrest med høyere utdanning. Adresseavisen. Besøkt 25. juli 2012.
  20. ^ Gulaker, Elisabeth (19. mai 2011). Gjeninnfører dobbeltrom. Stjørdalens Blad.
  21. ^ Årsberetning 2010 s. 32. Stjørdal kommune (2010).
  22. ^ Berre, Tor (3. juni 2007). Valg 07 – Stjørdal. NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 9. februar 2010.
  23. ^ Cadamarteri, Frank (31. oktober 2005). Tøff aviskrig i Stjørdal. Adresseavisen.
  24. ^ Nord-Trøndelag – næringsliv. Store norske leksikon.
  25. ^ a b Laugen, Stig Tore; Haug, Anne Kari (9. juli 2011). Løftes av lufthavn. Dagens Næringsliv.
  26. ^ a b c Offentlig sektor og næringslivet. Stjørdal kommune. Næringslivets Hovedorganisasjon.
  27. ^ Langørgen, Ståle (28. september 2010). Blir ny Statoil-sjef på Stjørdal. Adresseavisen. Arkivert fra originalen 2. mars 2012.
  28. ^ Godt olje-nytt (2012).
  29. ^ Stjørdal. Trondheimregionen.
  30. ^ Sundøy, Jan Erik (25. september 2011). Byggestart et halvt år forsinket. Stjørdalens Blad.
  31. ^ Lag og foreninger. Stjørdal kommune.
  32. ^ Gamme, Iver K. (29. august 2011). Tidenes landbruksmesse nordafjells. traktor.no.
  33. ^ Godkjenning av våpen og flagg, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Lovdata (25. november 1983).
  34. ^ Kommunevåpen. Stjørdal kommune.
  35. ^ a b c d e Vestmo, Bjarne (1999). Stjørdal valgte djevelen fremfor ølkruset.
  36. ^ a b c Dalen, Arnold (2005). «Dialekt og gardsnamn på Skatval». I: Skatval. Vår historiske arv, bind 4 (red. Vinge, Olav), s. 239–260. Skatval Historielag.
  37. ^ a b c d e f g Dalen, Arnold (1970). «Målføret». I: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene, bind 1 (red. Leirfall, Jon), s. 148–166. Stjørdal og Meråker kommuner.
  38. ^ Innbyggjarnamn. Språkrådet. Besøkt 10. februar 2013.
  39. ^ Hoås, Jan (2005). «Et øyeblikk …». I: Skatval. Vår historiske arv, bind 4 (red. Vinge, Olav), s. 7–9. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-6-4.
  40. ^ a b Nordby, Frank (7. desember 2011). En vellykket reise. Reisebrev fra Panajachel i Guatemala. Stjørdal kommune.
  41. ^ Bangkok er ny vennskapsby. Adresseavisen (13. mai 2009). Arkivert fra originalen 9. februar 2010.
  42. ^ a b Bangkok i Thailand - vennskaps- og søsterbyavtale. Stjørdal kommune (10. februar 2011).
  43. ^ Kulturutveksling Stjørdal–Panajachel på Ole Vig vg. skole. Stjørdal kommune (20. september 2005). Arkivert fra originalen 9. februar 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993759-0-8.
  • Bull, Ida (2005). Trøndelags historie. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 82-519-2000-0 [3 bind].
  • Christophersen, Egil (1993–1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993028-0-3 [2 bind].
  • Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2.
  • Foss, Thorbjørn (1988). Stjørdalen : skildring. Midt-Norge forlag. ISBN 82-7358-010-5.
  • Leirfall, Jon (1968–1972). Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner [3 bind].
  • Løkken, Hans Olav (2002–2010). Stjørdalens krønike. Trondheim [10 bind].
  • Pettersson, Kjell Erik (1999). Sånn va de! : en fotodokumentasjon fra Stjørdalen gjennom 150 år. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-0-7.
  • Pettersson, Kjell Erik (2001). Sånn va de å! : bilder fra et århundre. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-1-5.
  • Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. ISBN 82-991614-0-1.
  • Selin, Jan Algar (2010). Krig og fred : bilde for bilde. Stjørdal. ISBN 978-82-998514-0-4.
  • Værnesbranden, Ivar Nilssen (1988). Sagn fra Stjørdal. Fra en svunnen tid I og II. Stjørdal historielag [Faksimileutgave; først utgitt 1905, 1928 og 1933].
  • Wik, Svein (2008). Stjørdalen fra fjord til fjell. Stjørdal. ISBN 978-82-303-1123-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Stjørdal – bilder, video eller lyd