Edvard Grieg Museum Troldhaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°19′10,56″N 5°19′46,12″Ø

Troldhaugen

Edvard Grieg Museum Troldhaugen ble grunnlagt som Troldhaugen – Edvard og Nina Griegs hjem i 1928. Troldhaugen ligger i Troldhaugveien 65 på Hop i Fana bydel i Bergen. Bygningen ligger vakkert plassert på en høyde ved Nordåsvannet. Museet omfatter Griegs villa Troldhaugen fra 1885, Komponisthytten, Edvard og Nina Griegs gravsted, kammermusikksalen Troldsalen fra 1985, og et museumsbygg fra 1995. Museet har også administrert Siljustøl Museum siden 1997. Fra 2007 ble Troldhaugen konsolidert med Museet Lysøen, Vestlandske Kunstindustrimuseum og Bergen Kunstmuseum under navnet Kunstmuseene i Bergen.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Bygningen med glassverandaen

Troldhaugen var hjemmet til Edvard Grieg fra april 1885 til han døde i 1907. Grieg bodde på Troldhaugen med sin kone, Nina Hagerup når han var hjemme i Norge, for det meste om somrene. Asken etter ekteparet ligger i en grav inne i fjellet nede ved stranden på eiendommen.

Edvard Grieg kalte selv bygningen «mitt beste opus hittil», selv om den ble tegnet av hans fetter, arkitekten Schak August Steenberg Bull. Bygningen er tegnet i historisme. Den er en typisk trevilla fra det 19. århundre med panoramatårn og en stor veranda. Uvanlig for den tiden var de store vinduene, som Grieg ønsket for å få mye lys og luft inn i huset. Dette medførte at boligen var kald om vinteren, men på denne årstiden var ekteparet allikevel som oftest ute og reiste.

Det var Nina som foreslo navnet Troldhaugen, fordi huset ligger på haugen ved siden av Trolddalen.

I 1921 tegnet arkitekt Ole Landmark en ny bolig på Troldhaugen etter oppdrag av Einar Grieg, sønn av Edvard Griegs nevø, konsul Joachim Grieg. Landmarks forslag, som var i mur og minnet om baroniet i Rosendal, forutsatte riving av Edvard Griegs Troldhaugen, men i stedet ble dette donert til Fana kommune av Joachim Grieg. Fra 1928 ble det museum, men Landmarks tegninger til det nye Troldhaugen er oppbevart hos Bergen byarkiv.[1]

Museum[rediger | rediger kilde]

Troldhaugen er i dag et museum. I tillegg til Griegs villa er hans lille komponisthytte bevart. I 1985 ble det oppført en egen konsertsal, Troldsalen, tegnet av Peter Helland-Hansen og Sverre Lied. I 1995 fikk man også et eget museumsbygg, tegnet av arkitektgruppen Cubus, med en fast utstilling om Edvard Griegs liv og musikk, samt butikk og restaurant. Museet har hvert år siden 1972 delt ut Griegprisen til en norsk musiker eller musikkforsker. Museet driver en utstrakt konsertvirksomhet, med daglige konserter i juni, juli og august samt matinéekonserter hver søndag i september. Festspillene i Bergen arrangerer konserter i Troldsalen og i selve villaen i festspilltiden.

Komponisthytten[rediger | rediger kilde]

Grieg var ikke fornøyd med arbeidsroen i villaen, der det stadig var besøk og støy fra kjøkkenet. I 1891 fikk han derfor oppført en liten hytte nede ved, og med utsikt over, Nordåsvannet, hvor han kunne få arbeide i fred. Hytten er innredet med en skrivepult, vedfyringsovn, divan, gyngestol, bokhyller og et Brødrene Hals-piano.

På stolen foran pianoet brukte den 152 centimeter lange Grieg en tykk bok for å nå opp til klaviaturet. Boken var ingen annen enn Beethovens 32 sonater i Ignaz Moscheles', Griegs lærer i Leipzig, utgave.

Intendanter[rediger | rediger kilde]

Edvard Grieg var den syvende personen som ble kremert i Norge og hans urne står i dag i fjellet under Troldhaugen

Tidligere intendanter/direktører:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergen byarkiv

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nordhagen, Per Jonas: Bergen Guide & Handbook, Bergensia-forlaget 1992, s. 191–194, ISBN 82-91104-01-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Troldhaugen – bilder, video eller lyd