Miljøpartiet De Grønne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Miljøpartiet De Grønne
Miljøpartiet De Grønne
Logo 2011–
Erklært ideologi Grønn ideologi[a]
Grunnlagt 1988
Leder Hilde Opoku / Rasmus Hansson (talspersoner) (2014)
Ungdomsorg. Grønn Ungdom
Hovedkontor Oslo
Tilknytting Det europeiske grønne partiet og Global Greens
Nettsted Nettsted
Medlemstall 5 299 (21.12.2013)
Representanter:
Ordførere
0 / 429
(2011)
Kommune
18 / 10 781
(2011)
Fylke
2 / 728
(2011)
Storting
1 / 169
(2013)

a^ Som definert av partiet selv, se MDGs prinsipprogram

Miljøpartiet De Grønne (MDG) (nynorsk: Miljøpartiet Dei Grøne, nordsamisk: Birasbellodat Ruonát) er et norsk registrert politisk parti som ble stiftet den 29. oktober 1988 og som definerer seg som et blokkuavhengig parti som bygger på grønn politikk.[1] Partiet anser skillet mellom «grønt og grått» som viktigere enn skillet mellom «rødt og blått».[2] Partiet ble etablert etter forbilde av Die Grünen i Tyskland og er tilsluttet Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Miljøpartiet De Grønne er representert med ett mandat på Stortinget i perioden 2013–2017 og er representert i flere kommunestyrer og fylkesting.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved lokalvalgene i 1983 og 1987 hadde lokale miljølister suksess flere steder i Norge. I Halden og i Akershus fylkesting oppnådde lister med navnet De Grønne representasjon, uten at det var noen organisatorisk forbindelse mellom dem. Representanter for disse listene innledet våren 1988 samtaler med representanter for lokale miljølister i Kristiansand og Fredrikstad og en kjerne av aktivister i Oslo. Resultatet ble etablering av et landsdekkende parti under navnet Miljøpartiet De Grønne i oktober 1988.[3] Blant pionérene var filosofen Arne Næss,[4] fredsforskeren Johan Galtung,[5] og filosofen Sigmund Kvaløy Setreng.

MDG stilte lister over hele landet i 1989, men oppnådde bare 0,4% av stemmene og ingen mandater. Ved lokalvalgene i 1991 gikk partiet tilbake i Halden og Kristiansand, men fikk nye mandater bl.a. i Trondheim og på Nesodden. Disse stedene har partiet beholdt representasjonen siden, og har også mere kortvarig hatt plasser i andre kommunestyrer og fylkesting. Medlemstallet var lenge synkende og troen på et nasjonalt gjennombrudd liten. Ved lokalvalgene i 2003 kom det imidlertid tegn på et oppsving, og MDG ble en del av det styrende rød-grønne flertallet i Trondheim. Ved lokalvalgene i 2007 hadde partiet en viss framgang, og i 2011 kom MDG inn mange nye kommunestyrer, blant annet i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, samt i Hordaland Fylkesting.

Etter 2005 har partiet hatt en sterk vekst i antall medlemmer. Mange har meldt overgang fra andre partier, herunder tillitsvalgte og folkevalgte som tidligere har representert Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Sosialistisk Venstreparti.[6][7] Ved Stortingsvalget 2013 oppnådde MDG 2,8 % av stemmene, og fikk ett mandat (Rasmus Hansson[8]) på Stortinget.

Ideologi[rediger | rediger kilde]

Miljøpartiet De Grønnes mål og prinsipper er ifølge partiets vedtekter «et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.»[9]

Miljøpartiet de grønne bygger på grønn ideologi og tre solidaritetsprinsipper:

  • Soilidaritet med andre mennesker.
  • Solidaritet med framtidige generasjoner.
  • Solidaritet med dyr og natur.[10]

Den grønne ideologien og bevegelsen som Miljøpartiet De Grønne er en del av oppstod i løpet av 1970-tallet med utgangspunkt i datidens miljø- og anti-atomkraft-bevegelse og ulike nye sosiale bevegelser, og med tilsig fra flere ulike politiske miljøer, både fra den nye venstresiden som stilte seg kritisk til kommunismen, og fra liberale og konservative som var opptatt av miljø og bærekraft. De grønne partiene har hatt og har nær tilknytning til miljøbevegelsen, men grønn politikk omfatter mer enn bare tradisjonell natur- og miljøvern. Sekstiåras anti-autoritære strømninger er en viktig del av de grønne partienes forhistorie, men den grønne ideologien, og de grønne partiene som vokste frem i løpet av 1980-tallet, innebar et brudd med flere tidligere politiske ideologier. Både Arne Næss' økosofi og Mahatma Gandhis ikkevolds-tenkning har vært viktige inspirasjonskilder for grønn tenkning. Siden 1980-tallet har de grønne partiene i Europa i hovedsak hatt et progressivt sosialliberalt ståsted i tillegg til sitt fokus på miljø og bærekraft.

I Norge definerer Miljøpartiet De Grønne seg som et blokkuavhengig parti som hverken tilhører ventresiden eller høyresiden, og har uttalt at det er åpent for samarbeid med alle partier unntatt Fremskrittspartiet.

I Europa er de grønne partiene, særlig i de landene hvor partiene er størst, i hovedsak sterke tilhengere av europeisk integrasjon, men Miljøpartiet De Grønne har ikke noe offisielt synspunkt på norsk medlemskap i EU.

Partistruktur[rediger | rediger kilde]

Den nåværende ledertrioen. Talspersoner Hilde Opoku og Rasmus Hansson og partisekretær: Lars Gaupset.

MDG har ikke den tradisjonelle partistrukturen med partileder og nestleder. Partiet ledes i stedet av et sentralstyre på 11 personer, der to av medlemmene (en mann og en kvinne) er talspersoner for partiet.[11] Sammen med de nitten fylkesledere utgjør de to talspersonene og en representant for Grønn Ungdom et landsstyre, som er partiets høyeste organ mellom landsmøtene.[12] Talspersonene og partisekretæren utgjør partiets arbeidsutvalg.[13]

Partiet har landsmøte hvert år i april.[14] Sentralstyremedlemmer er på valg hvert år, mens talspersoner og partisekretær velges for to år. Partiet har en egen paragraf som hindrer de aktive i å sitte for lenge i samme verv, noe som er ment å stimulere til maktrotasjon og økt demokrati. Det er også aktiv kjønnskvotering til vervene.[15]

Sentralstyret[rediger | rediger kilde]

Valgt på MDGs landsmøte i Sandvika 28. april 2014:

Talspersoner[rediger | rediger kilde]

Nasjonalt[rediger | rediger kilde]

Partiet har vært landsdekkende siden 29. oktober 1988 og har deltatt i alle stortingsvalg siden da. Ved 1997 stilte partiet liste i alle landets fylker for første gang til et stortingsvalg. Før gjennombruddet i 2013 hadde partiet fått ubetydelig oppslutning ved stortingsvalg, og hadde bare oppnådd mer enn 10 000 stemmer i 1989, 2007 og 2011.

Lokalt[rediger | rediger kilde]

Miljøpartiet De Grønne gikk relativt sett kraftig fram ved lokalvalgene i 2011.[16] Partiet stilte liste i 55 kommuner, 19 fylker foruten alle 15 bydeler i Oslo. Partiet fikk 1,3 prosent av stemmene nasjonalt i fylkestingsvalget.

MDG beholdt sine representanter i kommunene Halden, Kristiansand og Trondheim og økte med ett mandat på Nesodden. I tillegg fikk partiet nye representanter i 12 kommuner der partiet ikke tidligere har vært representert, herunder Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, og en representant på fylkestinget i Hordaland: Tom Sverre Tomren. I desember 2013 meldte Rødts representant i fylkestinget overgang til MDG, slik at MDGs gruppe i Hordaland fylkesting økte fra en til to representanter.[17] Størst relative oppslutning fikk partiet i Aurland i Sogn og Fjordane med 6,5 %. Partiet er representert i 16 kommunestyrer med totalt 18 representanter. Med dette er MDG for første gang etablert som landsdekkende parti.

I Trondheim har MDG siden 2003 deltatt i den rødgrønne flertallskoalisjonen. I 2011 ble denne utvidet til en rød-grønn-gul koalisjon ved at Kristelig Folkeparti også kom inn sammen med MDG, AP, SP og SV.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Miljøpartiet De Grønne har 36 søsterpartier i Europa, og var med å opprette sammenslutningen Federation of European Greens. Denne føderasjonen ble i 2004 omdannet til ett parti (i tråd med EUs omlegging av nasjonal politikk) og omdøpt til European Greens, en av føderasjonene i Global Greens. European Greens har vært fjerde største parti i EU-parlamentet. På nasjonalt plan er det særlig i Sverige og Tyskland partiet har oppnådd stor oppslutning, med over 12 % av stemmene i europaparlamentsvalg.

Ungdomsorganisasjon[rediger | rediger kilde]

Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon heter Grønn Ungdom. Grønn Ungdom i Oslo ble stiftet i 1987, men en landsdekkende organisasjon ble ikke formelt dannet før i 1996. Grønn Ungdom ledes av et landsstyre, tilsvarende Miljøpartiet De Grønne, og et arbeidsutvalg. I dette sitter talspersoner, generalsekretær, internasjonal kontakt og vanlige medlemmer. Nåværende talspersoner er Lage Nøst og Ingrid Ophaug Dahl, mens Anders Skyrud Danielsen er generalsekretær.[18] Ungdomsorganisasjonen har, som moderpartiet, landsmøte hvert år.

Studentorganisasjon[rediger | rediger kilde]

Partiets studentorganisasjon heter Grønne Studenter. Oslo Grønne Studenter ble stiftet 8.mai 1989, men organisasjonen har flere ganger vært nær ved å dø ut. I mai 2014 var Grønne Studenter representert ved fire lokallag fordelt på minst[klargjør] fem læresteder, deriblant Universitetet i Oslo, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Universitetet i Bergen og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet[19]. Organisasjonen har lokale styrer, et landsstyre og et organisasjonsutvalg som tar seg av sentralt arbeid.

Oppslutning ved valg[rediger | rediger kilde]

Valgår Stemmer Andel
Stortingsvalget 1989 10 136 0,4%
Fylkestingsvalget 1991 9 623 0,5%
Stortingsvalget 1993 3 054 0,1%
Fylkestingsvalget 1995 8 848 0,4%
Stortingsvalget 1997 5 884 0,2%
Fylkestingsvalget 1999 7 612 0,4%
Stortingsvalget 2001 3 785 0,2%
Fylkestingsvalget 2003 3 529 0,2%
Stortingsvalget 2005 3 652 0,1%
Fylkestingsvalget 2007 12 379 0,6%
Stortingsvalget 2009 9 286 0,3%
Fylkestingsvalget 2011 28 952 1,3%
Stortingsvalget 2013 75 387 2,8%
Oppslutning i promille per valgår.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]