Porsgrunn
Koordinater: 59°08′17″N 009°39′13″Ø
| Porsgrunn | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land | |||||
| Fylke | Telemark | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Adm. senter | Porsgrunn | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
164,6 km² 161,45 km² 3,15 km² |
||||
| Befolkning | 35 219[a] | ||||
| Kommunenr | 0805 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Nynorskandel | 0% (2011) | ||||
| Internettside | www.porsgrunn.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Øystein Kåre Beyer (AP) (2003) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik og Porsgrunn og landkommunen Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik i Vestfold, og i vest mot Bamble. Høyeste punkt er Fjerdingen, 360 moh. Kommunen er en del av det området som kalles Grenland. I selve bykjernen bor det rundt 13 000 innbyggere.
Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby. Den har fått navn etter en grunne i elva som var bevokst med pors (Myrica gale).
Porsgrunn inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Av næringsvirksomhet i Porsgrunn er prosessindustrien som en kan si dominerer, tidligere var denne virksomheten en del av Norsk Hydro. I dag er det Yara og Ineos som driver prosessanleggene for kunstgjørsel og Polymer og er Porsgrunns største industri-arbeidsgiver. Yara en av verdens største kunstgjødsel-fabrikker, er lokalisert her. BIS Production Partner AS, Porsgrunds Porselænsfabrik, Isola as, BEHA, Eramet, REC og Norcem er andre viktige industrielle aktører i Porsgrunn.
Innhold |
[rediger] Historie
Det har blitt hevdet at Porsgrunn opprinnelig var navnet på en av tre små øyer som lå der hvor kjøpesenteret Down Town ligger i dag. Selv om det synes riktig at en av disse øyene har blitt omtalt som «Postgrund», er det trolig, som Tønnesen hevder i byhistorien, at navnet opprinnelig er blitt brukt om Vestsida. I middelalderen var dette et sumpområde hvor pors-planten vokste villig, og planten ble sanket her av nonnene fra Gimsøy kloster. Det er overveiende sannsynlig at disse ga det navnet til stedet som ordrett betyr «grunn hvor det vokser pors».
Porsgrunn er nevnt første gang i litteraturen av Peder Clausøn Friis i boka «Norrigis Beschrifuelse» som utkom i 1613, i en passasje som trolig er skrevet i 1576 da Friis besøkte Skien: «2½ Mile ind fra Haffuit kommer Skiene-Elff ud i den Fiord, oc kaldis det Sted Porsgrund». Uten at man skal tolke for mye inn i dette utsagnet, er det ganske klart at navnet allerede da betegnet et større område rundt utløpet av elva.[1] Porsgrunn vokste for alvor fram som havneby for trelast på 1600-tallet, da elva oppover til Skien dels var fylt opp av sagflis, og dels var blitt grunnere som en følge av leirras langs elvebreddene mot Skien. Da tollboden ble flyttet fra Skien til Porsgrunn i 1653, førte det til ytterligere oppblomstring av havna. Byen utviklet seg etter hvert til et ladested med stadig økende handels- og håndverksvirksomhet.
I 1764 ble stedet utskilt fra de omkringliggende landherredene Eidanger, Solum og Gjerpen som eget prestegjeld. Da hadde innvånerne allerede bygd seg kirke på begge sider av elva. Østsida kirke sto ferdig i 1760, og Vestsida kirke i 1758.
I 1807 fikk Porsgrunn kjøpstadsrettigheter, og i 1842 ble den egen bykommune. På 1700-tallet ble en rekke skipsverft opprettet og etterhvert fikk de store trelasthandlerne som dominerte byens næringsliv en betydelig seilskipsflåte. Fra 1850-årene det fart i industrialiseringen med skipsbyggerier og sagbruksvirksomhet. Seilskipsfarten var på hell mot slutten av århundredet og flere redere satset på land og omstillingen i næringslivet førte bl. a. til etablering av Norrøna Fabrikker (bryne- og slipesteiner)1884 og Porsgrunds Porselænsfabrik A/S, med sin første produksjon i 1887. Noen redere satset på store, gamle seilskuter som var blitt erstattet av dampbåter i utlandet. Dermed ble Porsgrunn Norges største seilskuteby tidlig på 1900-tallet. Etter 1. verdenskrig var den tid forbi. Da hadde allerede industrien med elektro-, jern- og metallindustri blitt de dominerende arbeidsplasser. I 1929 anla Norsk Hydro sitt betydelige fabrikkanlegg på Herøya for produksjon av kunstgjødsel. Porsgrunn ble i 1964 slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik. Porsgrunn har utviklet seg som utdanningsby de siste årene. Teknisk utdannelse startet med Skiensfjordens Tekniske Fagskole i 1884. I dag er Høgskolen i Telemark etablert i Porsgrunn, også med sivilingeniørutdanning og doktorgrad. Sykepleieutdanning og helsesøsterutdanning er også etablert ved Høgskolens avdeling i Porsgrunn. Handelshøyskolen BI er også etablert i Porsgrunn samt BEHA Fabrikker og BEHA Elektro som er en betydelig aktør innen produksjon av komfyrer og varmeovner i Norge.
[rediger] Tettstedet Skien/Porsgrunn
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer en stor sammenhengende tettbebyggelse gjennom kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble som ett tettsted. Dette tettstedet hadde 86 923 innbyggere per 1. januar 2009 (Skien 45 253, Porsgrunn 31 711, Bamble 9 959). Statistisk sentralbyrå betrakter Skien/Porsgrunn som landets 7. største tettsted.
[rediger] Bydeler
[rediger] Sentrum
Her er det mange gågater, med forskjellige butikker, restauranter, kafeer og ulike kontorer. Her ligger også Telemarks største kjøpesenter som heter Down Town. Porsgrunn er også kjent for Winterfestival, Ølfestival, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og mer.
[rediger] Flåtten / Grønli / Rønningen
Her ligger stort sett bare Flåtten Supermarked og Grønli Skole.
Rønningen barnehage holder også til i dette området, og ved siden av denne barnehagen ligger et gammelt posthus, som var et viktig møtested før det ble lagt ned.
Mesteparten av bebyggelsen i området er eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og lavblokker. Boligområdene ble hovedsakelig bygd ut på begynnelsen av 60-tallet for den voksende befolkningen i området som følge av den industrielle ekspansjonen på Herøya. Mange av boligene i dette området ble bygd for Hydro-ingeniørene, spesielt på Grønli og Rønningen. En stor del av eneboligene og tomannsboligene er arkitekt-tegnede boliger som har blitt masse-produsert for formålet.
Området har ellers mye naturlig skogsterreng å by på, blant annet nærhet til "Sykehusskogen", Bjørntvedtbruddet og Flåtten-jordet med Stridsklev / Urædd-løypa som er et yndet sted for skigåere på vinteren.
[rediger] Hovet/Stridsklev
Hovet og Stridsklev var opprinnelig to separate boligområder ca 5 km sør for og 80-100 m høyere enn Porsgrunn sentrum. I dag er områdene så utbygget og sammenvokst at de må sees på som ett område. I dette området, som kan betegnes som en drabantby, bor det i dag (2008) ca 5 300 mennesker.
På Stridsklev finnes Stridsklev barne- og ungdomsskole, Stridsklevsenteret med dagligvarehandel, post i butikk, frisør og storkiosk, Stridsklevhallen med blant annet nyrenovert tidsmessig svømme-/badeavdeling, og Stridsklev kirke. På Hovet ligger Hovet barneskole, Hovettunet barnehage og en dagligvarehandel.
Området er, med sin balanserte blanding av lavblokker, rekkehus og eneboliger, et attraktivt boområde. Her finnes også enkel tilgang til friluftsaktiviteter, som turløyper, lysløype om vinteren, samt gangavstand til flere bade- og fiskemuligheter i Eidangerfjorden.
[rediger] Sundjordet
[rediger] Hovenga
Både sentrumsnært og naturnært. Mange boligprosjekter under utvikling og oppføring, med vekt på boliger for unge kjøpere. Lillelva, eller Leirkup, bukter seg gjennom området. Området har ny skole og mange barnehager, noe som har tiltrukket mange barnefamilier.
[rediger] Porsgrunn Vest («Vessia»)
På vestsiden ligger PP-Senteret og Porsgrunds porselensfabrikk. «Vessia» er et klassisk arbeiderstrøk, med rundt 3 000 innbyggere. Med sin flotte natur, og sentrale beliggenhet, er «Vessia» i våre dager et av byens mest attraktive boligområder. Det ble i 2006 bygget helt ny skole, og bydelens idrettsklubb, IF Pors, sørger for et bredt og godt fritidstilbud til barn og unge, både fra «Vessia» og andre deler av grenlandsområdet. Pors holder til langt nord i bydelen, på Pors Stadion. Pors Stadion huser også byens beste fotballag,Pors Grenland, som spiller i 2. divisjon idag, men har spilt i toppdivisjon og 1. divisjon tidligere.
[rediger] Herøya
På Herøya finner man Herøya industripark, hvor om lag 40 industri- og servicebedrifter holder til.[2]
[rediger] Brevik
[rediger] Kjølnes
På Kjølnes finner du Høgskolen i Telemark, Porsgrunn videregående skole og kjølnes ungdomsskole. I området ligger også en svømmehall, tennishallen og idrettens hus med legesentral. Her finnes det også en mengde fotballbaner på grass og en på kunstgrass. I august 2010 åpnet også det nye skateanlegget på Kjølnes. Det nye skateanlegget er lokalisert i forbindelse med idrettsanlegget på Kjølnes. Porsgrunn kommune har investert 5,5 millioner i en betongpark på Kjølnes i Porsgrunn, som består av en stor "bowl" og en 66 meter lang "street".
[rediger] Langangen
[rediger] Heistad
[rediger] Bergsbygda/Lillegården/Døvika/Bjønnes
Med sin flotte beliggenhet og strandområder, er Bergsbygda et populært sted om sommeren. Kjente landområder er «Steinalderslottet» (egentlig en bygdeborg) på Bjønnes/Leerstang som er et forhistorisk område med gravplasser m.m.
Her finner du også Bergsbygda skole som har eksistert helt siden 1881.
[rediger] Eidanger
[rediger] Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er området mellom rådhuset og Porsgrunnselva med den nåværende Rådhusplassen og deler av Østre brygge. Området ligger strategisk til med stor grad av offentlige servicekontorer, rådhuset med teatersal, kino, bibliotek og Gamle-Posten kulturhus, og står sentralt i satsingen på «kreativ byutvikling».
Rådhusplassen, som den mest offentlige plassen i byens sentrum, har lange tradisjoner som møteplass, sted for torghandel, og som kulturarena. Plassen er sentral som festplass, møteplass, og som arena for større byarrangementer. Tusenårsstedet stod ferdig til Porsgrunns byjubileum 3. juli 2007, da byen feiret sine 200 år som kjøpstad. Prosjektet fikk navnet «Rådhusamfiet», og planen var at det skulle åpne for kontakten med elva, både visuelt og fysisk.
Alle skolene i kommunen fikk i 2000 et eget tusenårstre som de kunne plante på skoleområdet, og dette er også i stor grad utført.
[rediger] Kultur og samfunn
Porsgrunn huser en årlig teaterfestival – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – med skuespillere og gjøglere fra hele verden en uke i juni. Kommunen feirer årlig Barnas Dag, med kostymeparade, tivoli, leker og underholdning.
Porsgrunn har gjennom en pågående storoffensiv tiltrukket seg en rekke nye virksomheter etter at Norsk Hydro trakk seg ut. Den ble etablert som pilotkommune for Miljøverndepartementet og har fått 3,5 millioner kroner for å forme ny kollektivterminal. Gjennom prosjektet «Bo i Grenland» jakter kommunen og næringslivet aktivt på flere unge til ledige jobber. Porsgrunn har via brukerundersøkelser sett en markant økning i folks trivsel og tilhørighetsfølelse. Kommunen har en høyere prosentvis økning i handel og omsetning på utesteder enn i resten av landet. Porsgrunn er ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt foregangskommune når det gjelder å få et yrende liv tilbake til sentrum av byen.
[rediger] Priser
- 1996: Lokaldemokratiprisen for utvikling av en modell for barn og unges medvirkning
- 2006: Den norske Bolig- og Byplanprisen
[rediger] Kjente folk fra Porsgrunn
- Cort Adeler (1622–1675), admiral, født i Brevik.
- Johan Castberg (1862–1926), politiker, født i Brevik.
- Carl Deichman (1705–1780), verkseier og kanselliråd.
- Steinar (Johannes Stenersen) Schjøtt (1844–1920), ordbokredaktør, oversetter, nynorskforkjemper (midlandsnormalen) og statsstipendiat.
- Jahn Otto Johansen (f. 1934), journalist og forfatter.
- Jan Erik Langangen (f. 1950), forretningsmann og advokat.
- Kristin Halvorsen (f. 1960), politiker.
- Petter Stordalen (f. 1962), forretningsmann, eiendomsutvikler og hotelleier.
- Harald Thiis-Evensen (1909-2000), forretningsmann, gründer, trav-entusiast og grunnlegger av Isola AS[3]
- Signe Tynning (f. 1963), journalist
- Bjørg Vik (f. 1935), forfatter.
- Kalle Zwilgmeyer (1937-2010), nordist, visesanger, oversetter, komponist, tekstforfatter.
- Lars Vik (f. 1958), skuespiller, dramatikker og regissør
- Tor Arne Ursin, Regissør
- Geddy Aniksdal, skuespiller
- Anne-Sophie Erichsen, skuespiller
- Trond Hannemyr, skuespiller, leder for Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival
- Kjersti Wold (f. 1962), forfatter og skrivepedagog.
- Jacob Aall (1773–1844), godseier, politiker, historiker og statsøkonom.
- Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978), politiker
- Tommy Sørbø (f. 1953), kunsthistoriker og tekstforfatter
- Audun Kleive, jazzmusiker (trommeslager)
- Charlotte Thiis-Evensen, kunstner
- Kjetil Aleksander Lie, sjakkspiller
- Olav Hanto, skuespiller
- Gunilla Sussmann, konsertpianist
- Fredrik Brattberg, komponist, dramatiker
- Mette Kristensen, gründer og kulturprodusent
- Anders Vangen, operasanger
- Jan Erik Fillan, operasanger
- Didrik Solli-Tangen, operasanger
- Even Bolstad, skuespiller
- Brigitte Brueland, 4 ganger Norgesmester i bueskyting
- Hilde Vemren, kunstner
[rediger] Vennskapsbyer
- Björneborg (finsk: Pori), Finland
- Sigtuna kommune, Sverige
- Sundsvall kommune, Sverige
- Sønderborg kommune, Danmark
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Joh. N. Tønnesen: Porsgrunns historie
- ^ Virksomhetene på Herøya Industripark (besøkt 2009-10-15)
- ^ Pionerer viste vei i Grenland (besøkt 2010-08-25)
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Porsgrunn – bilder, video eller lyd |
| Wikiquote: Porsgrunn – sitater |
- Lokalhistorisk arkiv for Porsgrunn
- Kultur i Porsgrunn på kart fra Kulturnett.no
- ScenicNorway, bilder fra Porsgrunn
|
|||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||