Porsgrunn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°08′17″N 009°39′13″Ø

Porsgrunn

Våpen

Kart over Porsgrunn

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Porsgrunn
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&164.6&164,6 km²
3&502&161.45&161,45 km²
3&500&3.15&3,15 km²
Befolkning 3&504&35 516&35 516[a]
Kommunenr. 0805
Målform Nøytral
Internettside www.porsgrunn.kommune.no
Politikk
Ordfører Øystein Kåre Beyer (AP) (2003)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Porsgrunn

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik og Porsgrunn og landkommunen Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik i Vestfold, og i vest mot Bamble. Høyeste punkt er Fjerdingen, 360 moh. Kommunen er en del av det området som kalles Grenland. I selve bykjernen bor det rundt 13 000 innbyggere.

Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby. Den har fått navn etter en grunne i elven som var bevokst med pors (Myrica gale).

Porsgrunn inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.

Av næringsvirksomhet i Porsgrunn er det prosessindustrien som dominerer. Tidligere var denne virksomheten en del av Norsk Hydro, men i dag er det Yara og Ineos som driver prosessanleggene for kunstgjødsel og polymer, og er Porsgrunns største industriarbeidsgivere. Yara, en av verdens største kunstgjødselfabrikker, er lokalisert her. BIS Production Partner AS, Porsgrunds Porselænsfabrik, Isola AS, BEHA, Eramet og Norcem er andre viktige industrielle aktører i Porsgrunn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Porsgrunn anno 1800
Malt av John William Edy

Det har blitt hevdet at Porsgrunn opprinnelig var navnet på en av tre små øyer som lå der hvor kjøpesenteret Down Town ligger i dag. Selv om det synes riktig at en av disse øyene har blitt omtalt som «Postgrund», er det trolig, som Tønnesen hevder i byhistorien, at navnet opprinnelig er blitt brukt om Vestsida. I middelalderen var dette et sumpområde hvor pors-planten vokste villig, og planten ble sanket her av nonnene fra Gimsøy kloster. Det er overveiende sannsynlig at disse ga det navnet til stedet som ordrett betyr «grunn hvor det vokser pors».

Porsgrunn. Parti fra Vestsida.
Porsgrunds Porselænsfabrik A/S
Allé med gamle eiketrær i Porsgrunn

Porsgrunn er nevnt første gang i litteraturen av Peder Claussøn Friis i boka «Norrigis Beschrifuelse» som utkom i 1613, i en passasje som trolig er skrevet i 1576 da Friis besøkte Skien: «2½ Mile ind fra Haffuit kommer Skiene-Elff ud i den Fiord, oc kaldis det Sted Porsgrund». Uten at man skal tolke for mye inn i dette utsagnet, er det ganske klart at navnet allerede da betegnet et større område rundt utløpet av elven.[1] Porsgrunn vokste for alvor fram som havneby for trelast på 1600-tallet, da elven oppover til Skien dels var fylt opp av sagflis, og dels var blitt grunnere som en følge av leirras langs elvebreddene mot Skien. Da tollboden ble flyttet fra Skien til Porsgrunn i 1653, førte det til ytterligere oppblomstring av havnen. Byen utviklet seg etter hvert til et ladested med stadig økende handels- og håndverksvirksomhet.

I 1764 ble stedet skilt ut fra de omkringliggende landherredene Eidanger, Solum og Gjerpen som eget prestegjeld. Da hadde byborgerne allerede bygd seg kirke på begge sider av elven, Østsiden kirke sto ferdig i 1760 og Vestsiden kirke i 1758.

I 1807 fikk Porsgrunn kjøpstadsrettigheter, og i 1842 ble den egen bykommune. På 1700-tallet ble en rekke skipsverft opprettet og etterhvert fikk de store trelasthandlerne som dominerte byens næringsliv en betydelig seilskipsflåte. Fra 1850-årene ble det fart i industrialiseringen med skipsbyggerier og sagbruksvirksomhet. Seilskipsfarten var på hell mot slutten av århundredet og flere redere satset på land og omstillingen i næringslivet førte bl.a. til etablering av Norrøna Fabrikker (bryne- og slipesteiner) i 1884 og Porsgrunds Porselænsfabrik A/S med sin første produksjon i 1887. Noen redere satset på store, gamle seilskuter som var blitt erstattet av dampbåter i utlandet. Dermed ble Porsgrunn Norges største seilskuteby tidlig på 1900-tallet, men etter 1. verdenskrig var den tid forbi. Da hadde allerede industrien med elektro-, jern- og metallindustri blitt de dominerende arbeidsplasser. I 1929 anla Norsk Hydro sitt betydelige fabrikkanlegg på Herøya for produksjon av kunstgjødsel.

I 1964 ble Porsgrunn slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik, samt mindre deler av Solum, Gjerpen, Hedrum og Brunlanes. Porsgrunn har utviklet seg som utdanningsby de siste årene. Teknisk utdannelse startet med Skiensfjordens Tekniske Fagskole i 1884. I dag er Høgskolen i Telemark etablert i Porsgrunn, også med sivilingeniørutdanning og doktorgrad. Sykepleieutdanning og helsesøsterutdanning er også etablert ved Høgskolens avdeling i Porsgrunn. Handelshøyskolen BI er også etablert i Porsgrunn samt BEHA Fabrikker og BEHA Elektro som er en betydelig aktør innen produksjon av komfyrer og varmeovner i Norge.

Tettstedet Porsgrunn/Skien[rediger | rediger kilde]

Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer en stor sammenhengende tettbebyggelse gjennom kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble som ett tettsted. Dette tettstedet hadde 86 923 innbyggere per 1. januar 2009 (Skien 45 253, Porsgrunn 31 711, Bamble 9 959). Statistisk sentralbyrå betrakter Skien/Porsgrunn som landets 7. største tettsted.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Sentrum[rediger | rediger kilde]

Her er det mange gågater, med forskjellige butikker, restauranter, kafeer og ulike kontorer. Her ligger også Telemarks største kjøpesenter som heter Down Town. Porsgrunn er også kjent for Winterfestival, Ølfestival, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og mer.

Flåtten / Grønli / Rønningen[rediger | rediger kilde]

Her ligger stort sett bare Flåtten Supermarked og Grønli Skole.

Rønningen barnehage holder også til i dette området, og ved siden av denne barnehagen ligger et gammelt posthus, som var et viktig møtested før det ble lagt ned.

Mesteparten av bebyggelsen i området er eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og lavblokker. Boligområdene ble hovedsakelig bygd ut på begynnelsen av 60-tallet for den voksende befolkningen i området som følge av den industrielle ekspansjonen på Herøya. Mange av boligene i dette området ble bygd for Hydro-ingeniørene, spesielt på Grønli og Rønningen. En stor del av eneboligene og tomannsboligene er arkitekt-tegnede boliger som har blitt masse-produsert for formålet.

Området har ellers mye naturlig skogsterreng å by på, blant annet nærhet til "Sykehusskogen", Bjørntvedtbruddet og Flåtten-jordet med Stridsklev / Urædd-løypa som er et yndet sted for skigåere på vinteren.

Hovet/Stridsklev[rediger | rediger kilde]

Hovet og Stridsklev er opprinnelig to separate boligområder ca. 5 km sør for Porsgrunn ca 80–100 Moh. Stridsklev ble utviklet på 60-tallet og kan betraktes som et suburbant strøk med mye blokk og rekkehusbebyggelse. Hovet er naboområdet og ble i all hovedsak utviklet på 80-tallet som rent villaområde. Til sammen bor det (2008) ca. 5 300 mennesker i disse områdene i dag.

På Stridsklev finnes Stridsklev barneskole og ungdomsskole, Stridsklevsenteret med dagligvarehandel, post i butikk, frisør og storkiosk, Stridsklevhallen med blant annet nyrenovert tidsmessig svømme-/badeavdeling, og Stridsklev kirke. På Hovet ligger nedlagte Hovet barneskole (nå:INTERNASJONAL SCHOOL TELEMARK), Hovettunet barnehage og en dagligvarehandel.

Området er, med sin balanserte blanding av lavblokker, rekkehus og eneboliger, et attraktivt boområde. Her finnes også enkel tilgang til friluftsaktiviteter, som turløyper, lysløype om vinteren, samt gangavstand til flere bade- og fiskemuligheter i Eidangerfjorden.

Sundjordet[rediger | rediger kilde]

Hovenga[rediger | rediger kilde]

Både sentrumsnært og naturnært. Det er flere boligprosjekter under utvikling og oppføring, med vekt på boliger for unge kjøpere. Lilleelva, eller Leirkup, bukter seg gjennom området. Området har ny skole og mange barnehager, noe som har tiltrukket mange barnefamilier.

Porsgrunn Vest («Vessia»)[rediger | rediger kilde]

På vestsiden ligger PP-Senteret og Porsgrunds porselensfabrikk. «Vessia» er et klassisk arbeiderstrøk, med rundt 3 000 innbyggere. Med sin flotte natur, og sentrale beliggenhet, er «Vessia» i våre dager et av byens mest attraktive boligområder. Det ble i 2006 bygget helt ny skole, og bydelens idrettsklubb, IF Pors, sørger for et bredt og godt fritidstilbud til barn og unge, både fra «Vessia» og andre deler av grenlandsområdet. Pors holder til langt nord i bydelen, på Pors Stadion. Pors Stadion huser også byens beste fotballag,Pors Grenland, som spiller i 2. divisjon idag, men har spilt i toppdivisjon og 1. divisjon tidligere.

Herøya[rediger | rediger kilde]

På Herøya finner man Herøya industripark, hvor om lag 40 industri- og servicebedrifter holder til.[2]

Brevik[rediger | rediger kilde]

Kjølnes[rediger | rediger kilde]

På Kjølnes finner du Høgskolen i Telemark, Porsgrunn videregående skole og Kjølnes ungdomsskole. I området ligger også en svømmehall, tennishallen og idrettens hus med legesentral. Her finnes det også en mengde fotballbaner på grass og en på kunstgrass. I august 2010 åpnet også det nye skateanlegget på Kjølnes. Det nye skateanlegget er lokalisert i forbindelse med idrettsanlegget på Kjølnes. Porsgrunn kommune har investert 5,5 millioner i en betongpark på Kjølnes i Porsgrunn, som består av en stor «bowl» og en 66 meter lang «street».

Langangen[rediger | rediger kilde]

Navnet Langangen kommer av lang og angr (fjord, vik) og betyr «den lange fjorden». Slik sett skulle man tro at uttalen var Lang-angen. Men lokalt og i områdene rundt uttales navnet normalt Lang-gangen.

Tettstedet har 513 innbyggere per 1. januar 2012, og ligger ved grensen til Vestfold og Larvik, innerst i Langangsfjorden. Langangen har blant annet egen skole og kapell. Tidligere var tettstedet delt av hovedveien mellom Porsgrunn og Larvik, men i 1979 ble E18 lagt om, og ført i bro over tettstedet.

«Korketrekkeren» er den gamle veien ned til Langangen, som går rundt seg selv, 360°. I flere år har det også blitt arrangert et meget populært bakkeløp her.

Heistad[rediger | rediger kilde]

Stedet ligger ca. 9 kilometer sør for Porsgrunn sentrum. Før 1964 var Heistad en del av Eidanger kommune Stedsnavnet kommer fra gårdsnavnet Heistad (også «Heiestad» og «Heidinstad»). Europavei 18 gikk tidligere gjennom Heistad sentrum, men ble i 1996 bygget om og lagt utenom Heistad. Det lokale idrettslaget heter IL Hei.

Det helnorske, familieeide selskapet BEHA Fabrikker/BEHA Elektro som lager diverse elektriske artikler, i hovedsak hvitevarer, har sitt fabrikkanlegg og hovedkontor i Lundedalen på Heistad.

Bergsbygda/Lillegården/Døvika/Bjønnes[rediger | rediger kilde]

Med sin flotte beliggenhet og strandområder, er Bergsbygda et populært sted om sommeren. Kjente landområder er «Steinalderslottet» (egentlig en bygdeborg) på Bjønnes/Leerstang som er et forhistorisk område med gravplasser m.m.

Her finner du også Bergsbygda skole som har eksistert helt siden 1881.

Eidanger[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Jørleif Uthaugs skulptur Amfitrite, bølgen og havfuglene ble avduket i 1985 og står nå på Strandpromenaden.

Kommunens tusenårssted er området mellom rådhuset og Porsgrunnselva med den nåværende Rådhusplassen og deler av Østre brygge. Området ligger strategisk til med stor grad av offentlige servicekontorer, rådhuset med teatersal, kino, bibliotek og Gamle-Posten kulturhus, og står sentralt i satsingen på «kreativ byutvikling».

Rådhusplassen, som den mest offentlige plassen i byens sentrum, har lange tradisjoner som møteplass, sted for torghandel, og som kulturarena. Plassen er sentral som festplass, møteplass, og som arena for større byarrangementer. Tusenårsstedet stod ferdig til Porsgrunns byjubileum 3. juli 2007, da byen feiret sine 200 år som kjøpstad. Prosjektet fikk navnet «Rådhusamfiet», og planen var at det skulle åpne for kontakten med elven, både visuelt og fysisk.

Alle skolene i kommunen fikk i 2000 et eget tusenårstre som de kunne plante på skoleområdet, og dette er også i stor grad utført.

Kultur og samfunn[rediger | rediger kilde]

Porsgrunn huser en årlig teaterfestival – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – med skuespillere og gjøglere fra hele verden en uke i juni. Kommunen feirer årlig Barnas Dag, med kostymeparade, tivoli, leker og underholdning.

Porsgrunn har gjennom en pågående storoffensiv tiltrukket seg en rekke nye virksomheter etter at Norsk Hydro trakk seg ut. Den ble etablert som pilotkommune for Miljøverndepartementet og har fått 3,5 millioner kroner for å forme ny kollektivterminal. Gjennom prosjektet «Bo i Grenland» jakter kommunen og næringslivet aktivt på flere unge til ledige jobber. Porsgrunn har via brukerundersøkelser sett en markant økning i folks trivsel og tilhørighetsfølelse. Kommunen har en høyere prosentvis økning i handel og omsetning på utesteder enn i resten av landet. Porsgrunn er ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt foregangskommune når det gjelder å få et yrende liv tilbake til sentrum av byen.

Priser[rediger | rediger kilde]

Kjente folk fra Porsgrunn[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Joh. N. Tønnesen: Porsgrunns historie
  • Ole Georg Moseng, Ellen Schrumpf, Jon Skeie: Porsgrunns historie (3 bind) utgitt av Porsgrunn kommune 2006 og 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Porsgrunn – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Porsgrunn – sitater