Sauda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 59°39′08″ N 006°21′31″ Ø

Sauda
Basisdata
Kommunenummer	1135
Fylke	Rogaland
Adm.senter	Sauda
Areal	513 km²
Befolkning	4 734 (2008)
Målform	Nøytral
Internettside	Internettside
Politikk
Ordfører	Laura Seltveit (Ap) (2003-2007)
Sauda på Commons

Sauda er en kommune og en by i Ryfylke i Rogaland. Den grenser i vest mot Etne, i nord-øst mot Odda og i sør mot Suldal. I nord løper fylkesgrensen mot Hordaland, og Sauda er Rogalands nordligste kommune. Navnet Sauda stammer av ordet «syde» som betyr «koke» eller «fosse», og tidligere navn på kommunen har vært Saua, Søvde og Saude. Sauda er et viktig industristed, og har lange tradisjoner innen tungmetallindustrien. Kommunen er mest kjent for Sauda Smelteverk, den godt bevarte industriarbeiderbyen Åbøbyen, filmen og boken Sauda Streik, TV-serien Vestavind og for å ha fostret opp musikeren Bjørn Eidsvåg. I 1998 fikk Sauda bystatus, men folketallsutviklingen har gått i negativ kurve siden 1962 (6 283 innbyggere) med unntak av befolkningsvekst i 1963, 1966, 1971, 1985, 1991 og første halvår av 2007. Av kommunens totale areal på 513 km², er 89 % av befolkningen konsentrert innenfor et byområde innerst i fjordenden fordelt på 4,54 km².

Sauda er delt opp i delområdene Saudasjøen, Fløgstad, Åbø, Austarheim og Birkeland. Sauda sentrum, som fra gammelt av gikk under navnet Øyra, går under Fløgstad. Navnet Øyra brukes også i dag av enkelte butikker i sentrum, som «Øyra bakeri». Sentrum ligger innenfor den gamle bygrensa som strekker seg fra Saudasjøveien i vest, oppover «Kyrkjegata» i nord, langs Fløgstadveien østover mot Skulegata og ned langs Rådhusgata hvor grensen igjen møter Saudasjøveien. Selve sentrum - hvor handelsstanden holder til - består av Rådhusgata, Skulegata, Torggata, Mogata og Brugata samt Rådhusplassen.

I 2006 kåret Jens A. Riisnæs på vegne av avisen Loggen verdens ti flotteste hamnebyer. Eneste norske by som ble tatt med, var Sauda, som dermed kan regnes som Norges flotteste hamneby i følge avisen Loggen. Minerydderklassen Sauda er oppkalt etter kommunen.

Saudasangen, en slager på norske radiostasjoner på 1980-tallet, er skrevet av Reidar Brendeland.

Innhold 1 Geografi og geologiske forhold 2 Historie 2.1 Jordbruk og gruvedrift 2.2 Industrialiseringen 2.3 Byutvikling 2.4 Nedgangstidene 3 Samfunn 3.1 Befolkning 3.2 Dialekten 3.3 Infrastruktur 3.4 Tjenester 3.5 Religion 3.6 Politikk 3.7 Samferdsel 4 Næringsliv 5 Kultur og idrett 5.1 Kommunevåpen 5.2 Tusenårssted 5.3 Severdigheter 5.4 Vennskapsbyer 6 Kjente saudabuer 7 Litteratur 7.1 Viktig litteratur 7.2 Annen litteratur 8 Eksterne lenker

[rediger] Geografi og geologiske forhold

Sauda
Basisdata
Befolkning	4 039 (2007)
Areal	4.54 km²
Bystatus	1998 (Nr. 78)

Kommunen ligger i den nordligste delen av Rogaland, og har et typisk innlandsklima i motsetning til kystklimaet som er vanlig i resten fylket. Stupbratte fjellvegger ender i bunnen av fjordarmen som ble dannet i slutten av den siste istiden, på det meste ned til 400 muh. Kommunen består for det meste av øde fjellandskap og høye fjelltopper som går opp til 1602 moh (Kyrkjenuten). Høyfjellet består av store vidder, med et mangfold av dyreliv som elg, reinsdyr, jerv og bjørn. Dette er populære jaktområder om sommeren.

Isen som skled nedover fra Saudafjellene kolliderte med en møtende isbre fra Suldalsheiene som dannet Hylsfjorden. Det resulterte i at enden av Saudafjorden møter Sandsfjorden som består av trange og kurvede sund (kalt «Pølsesvingene» på folkemunne). De trange sundene gjør det vanskelig for lasteskip over 65 000 tonn å anløpe havnen i Sauda, og var hovedårsaken til at tyskerne planla å bygge en kanal mellom Saudafjorden og Vindafjorden over Ropeidhalvøya under andre verdenskrig. I fjordenden er landskapet flatt, og går i platåer oppover to daler. Platåene er også dannet av isbreer fra den siste istiden for ca. 10 000 år siden. Nordelva og Storelva renner ut i fjorden fra nord-øst og nord-vest, og har gjennom tusenvis av år dannet et delta som på tradisjonelt norsk kalles for «øyr». Dette har gitt navn til sentrumsområdet, som kalles Øyra.

Berggrunnen er sammensatt av tre hovedgrupper bergarter. Tredelinga i grunnen kommer flere steder fram som en tredeling av landskapet. Nederst ligger grunnfjellbergartene som er gneis og granitt. Fram til for 600–700 millioner år siden ble disse bergartene slitt ned til en jevn landoverflate. For omlag 600 millioner år siden ble det flate landskapet oversvømmet av havet og det ble avsatt sedimentære bergarter som sandstein og leire og enkelte steder vulkanske bergarter. Sedimentene er nå delvis omvandlede leirskifere, fyllitt. Over fyllittformasjonen ligger gamle bergarter som for det meste er gneiser som ble kilt over leirskiferne i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen for omlag 400 millioner år siden.

Kommunen er fattig på løsmasser. Under marin grense, det vil si omlag 200 moh., er det enkelte deltaavsetninger. På det største ligger Sauda sentrum. Dette deltaet strekker seg fra Lona («Verdens Ende» på folkemunne) og ned til fjorden - en strekning på omlag 4,5 km

Variasjon i berggrunnen gir også variasjon i vegetasjonen. Den klare tredelinga i berggrunnen finner en igjen i vegetasjonen - alt etter om den vokser i grunnfjell-, fyllitt- eller skyvedekkesonen. Vegetasjonen veksler derfor mellom rike og fattige vegetasjonstyper. Dette er godt synlig flere steder i kommunen.

Høyfjellet i kommunen er karrig, med lite vegetasjon. Ellers er skogen dominerende, med mye furu langs fjord- og dalsidene, men også med en del bjørk. Det er flere lokaliteter av edelløvskog der denne har fått anledning til å utvikle seg.

[rediger] Historie

Det er gjort arkeologiske funn i Saudasjøen som viser at området har vært bosatt siden den siste istiden. Et kjent problem for lokalhistorikerne er å finne dokumentasjon på mye av det som hendte i Sauda før det store hamskiftet, og det skyldes industrialiseringens betydning for samfunnet som overskygger det gamle bondesamfunnet.

[rediger] Jordbruk og gruvedrift

Etter middelalderen startet blomstringen i Sauda, som eller i landet. Langs fjorden ble det oppført sagbruk som hentet drivkraften av fossekraft, noe som var typisk for småsteder langs vestlandsfjorder. Storproduksjon av tømmer ble satt igang, og seilskip fra andre steder i verden seilet inn fjorden for å hente varer. Våren 2005 ble en gammel og nedsunket kai oppdaget under vann like ved Sagfossen i Sønnahavn. Ved siden av kaien lå en stor haug med ballaststein som skipene hadde kvittet seg med.

Sauda ble skilt ut fra Suldal kommune i 1842, og fikk først navnet Saude i en tid hvor stedsnavn i Norge ble «forfinet». Kommunestyret byttet senere navnet til Sauda. På 1800-tallet startet et lite eventyr med gruvedrift i Allmannajuvet. Der ble det tatt ut sink mellom 1881 og 1899. På den smale gruveveien ble malmen fraktet ned til Sauda, hvor produktene ble skipet videre ut fjorden. Gruvedriften var starten på industrialiseringen som skulle forvandle den lille vestlandsbygden for alltid. I årevis har Sauda kommune arbeidet for å bringe nytt liv i det historiske gruvemiljøet. Allmannajuvet er nå velplassert i prosjektet «Norges Nasjonale Turistveier», og en del av de gamle bygningen som sto der skal gjenreises.

Andre virksomheter som saudabuen drev med på denne tiden, var salg av isblokker som ble skåret ut av Rødstjødna på vinterstid og tidlig på våren.

Den 3. desember 1900 ble det foretatt en omfattende folketelling i Norge. Denne tellingen viste at det bodde 1580 mennesker i Sauda, og disse var fordelt på fire hovedtyper hushold. Den første var gårdsbrukshushold. Det vil si hushold der menneskene bodde og arbeidet på matrikulert jord på et gårdsbruk. I disse husholdningene fant man et ektepar med barn og gjerne noen tjenere. I Sauda var disse ekteparene som regel selveiende bønder. Den andre gruppen var folkehushold. Det var små hushold hvor det ofte bare bodde en eller to personer som tidligere hadde drevet med jordbruk. Disse hadde gitt fra seg gården på visse grunnlag, og overlevde på ytelser fra den nye gårdeieren. Det kan kalles datidens form for pensjon.

Den tredje gruppen var husmenn, en underklasse av samfunnet på den tiden. Dette var folk som fikk leie et lite stykke jord av en gårdbruker, og de levde av det stykket. Dette var fattige mennesker som måtte spe på med mye ekstraarbeid rundt om kring for å klare seg. Den fjerde og siste gruppen ble kalt andre husholdninger. Dette var en forholdsvis stor gruppe som utgjorde nær 13 % av innbyggerne, noe høyere enn landsgjennomsnittet. De bodde i vanlige hus og tjente penger ved å jobbe for andre. Slik var samfunnet i Sauda før industrien gjorde sitt inntog i 1915, og det som i dag er sentrum besto den gangen for det meste av husmannslapper. Men allerede på 1800-tallet var det mange hotelleiere og handelsmenn som hadde etablert seg der. På det som i dag omtales som «smelteverksområdet» fantes det også etablerte kjøpmenn og gårdsbruk.

[rediger] Industrialiseringen

Tross både tømmer- og gruvedrift, startet ikke den virkelige industrialiseringen i Sauda før ut på 1900-tallet, da byggingen av Sauda Smelteverk tok til.

Det var amerikanerne som så muligheten for å investere stort i Norge grunnet de enorme kraftresursene landet kunne by på. Den gang måtte prosessindustrien ligge nær kraftverkene, av den grunn at kraften smelteovnene brukte ikke kunne fraktes over for lang avstand uten store tap.

Pengesterke og høytstående menn fra Stavanger besøkte bønder over hele kommunen og kjøpte opp fallrettigheten deres. Det er i etterkant hevdet at bøndene ble lurt, og at de skrev fra seg store verdier. De viktigste forhandlingene ble gjennomført i «Lensmann Tengesdals» hus i Toppadalen. Dette huset, som var av stor historisk verdi for lokalsamfunnet, ble revet av kommunen i 2005.

I 1915 startet Union Carbide Corp. anleggsdrift på området som gikk under navnet Klubben, like bortenfor Øyra (sentrum). I 1923 startet prøvedriften, og skeptiske tilskuere fra Glanahaugen ga uttrykk for sin tvil om hvorvidt dette ville lykkes. To lasteskip, henholdsvis med 1000 tonn malm fra en norsk gruve, og kull fra England, leverte de første råstoffene som behøvdes for å fyre opp «Ovn 2» og «Ovn 3». «Ovn 1» ble bygget ett år senere. I starten produserte ovnene ferrosilisium, og fabrikken hadde 80 ansatte. Etter kort tid i produksjon ble ovnene bygget om til å produsere ferromangan, for det var en legering som solgte bedre på det globale markedet. Antall ansatte økte betraktelig på få år, og en større kraftutbygging tok til for å kunne forsyne smelteverket med energi. I løpet av årene ble land fylt ut for å imøtekomme økt arealbehov, eksempelvis da «Sinterverket» (som skulle produsere sinter, en del av råstoffene som ble brukt i smelteprosessen) ble reist vest for ovnshallene. Sinterverket ble revet i 2007 for å gjøre plass til lagring av råstoffer, og dagens eiere kjøper sinter av utenlandske produsenter.

Det har vært 33 ovner i drift ved smelteverket gjennom årene, men i dag er det bare ovn 11 og 12 som er i drift. Ovn 11 ble bygget om fra å produsere ferrosilisium til ferromangan i 2004. Samme år ble den eldste ovnen som fortsatt var i drift, ovn 1, utfaset. Spor og ruiner av gamle åpne ovner er fortsatt å finne i det ene ovnshuset, men ingenting på området er vernet. Siden 2004 har Eramet Norway revet betydelige mengder av de gamle konstruksjonene som ikke er i bruk, eksempelvis kabelvognbanen som fraktet malm fra lossekaien til lagerstedene frem til 1992. Viktige spor fra norsk industrihistorie kan anses som tapt, men smelteverket har først og fremst utvikling og fremtidsplaner i tankene.

[rediger] Byutvikling

Demninger ble murt opp, rør ble lagt, tunneler og fjellhaller ble sprengt ut. Store industrihaller ble reist, og tettstedet utviklet seg i samme takt. I løpet av 1930-årene var Sauda blitt en by med alle tenkelige butikker og tjenester. Eierne av smelteverket lot det dryppe på lokalsamfunnet i form av at de bygde veier, bydeler og samfunnshus som «Sauda Klubb» og «Folkets Hus».

En byplanlegger fra Stavanger ble leid inn for å stikke opp ruter for nye gater, kloakkrør og strømstolper. Optimismen var stor, og ut i fra tegningene kan man se at kommunen forventet at Sauda skulle utvikle seg til en mye større by enn den faktisk ble. Blant annet var det tegnet inn en bred promenadegate fra sentrum til Fløgstad, noe som forble en drøm på papiret. På Folkets Hus i Skulegata, er det malt opp malerier på veggene av et Sauda med skyskrapere og storindustri som aldri så dagens lys. Men mange av gatene og bygningene ble oppført, og bygårder ble bygget inn i kvartalene. Teknisk etat ved kommunen jobber fortsatt ut i fra disse planene, og utviklingen av sentrumsplanet har ikke stagnert. Tvert imot er Sauda endret mer fra 1980 til 2008 en noen gang tidligere, et fellestrekk med mange steder i Rogaland.

Under andre verdenskrig bygget tyske Nordag, i regi av Hermann Göring, et stort aluminiumsverk i Saudasjøen. Produksjonen kom ikke igang før i 1945, like før krigen var avsluttet. På grunn av tyskernes aktiviteter i Sauda, Årdal og andre steder i Norge, fryktet saudabuen engelske bombefly. Nordaganleggene var taktiske mål i krigføringskampen mot nazistene. Da krigen var over, ble produksjonen flyttet til nordaganlegget i Årdal. Industribygningene og jernbanesporet mellom Sauda og Saudasjøen ble senere revet av Sauda kommune fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å ha det stående. I Årdal investerte staten i anlegget tyskerne hadde bygget, og der fortsatte industrieventyret. Sauda gikk glipp av denne muligheten.

[rediger] Nedgangstidene

Smelteverket i Sauda gikk derimot godt, og i 1960-årene var det over 1.300 ansatte der. Tettstedet nådde samtidig en befolkningstopp på ca. 6.700 innbyggere. Siden den tid har folketallet sunket, en kurve som over tid peker nedover. Kommuneøkonomien, som tidligere har gått i minus, har derimot steget betraktelig i verdi de siste årene. Potensialet for at Sauda vil få flere innbyggere de kommende årene er tilstede, og 2007 var et år med befolkningsøkning. Problemet for Sauda har ikke vært at folk flytter, slik det er naturlig å tro, men at flere mennesker dør enn det blir født. Kommunen har et negatvit fødseslunderskudd, og et positivt innflytningsoverskudd. I 2007 hadde kommunen 147 tilflyttere og 133 utflyttere.

[rediger] Samfunn

[rediger] Befolkning

Den overveiende delen av befolkningen bor i byen Sauda (4 290 innbyggere), som består av de to sammenvokste tettstedene Sauda og Saudasjøen. Sauda er delt opp i de fire bydelene Fløgstad, Åbøbyen, Austerheim og Birkeland, mens tettstedet Saudasjøen regnes som én bydel.

Utvikling i folketallet siden kommunen ble utskilt fra Suldal, og frem til idag:

• 1842 - 1548
• 1960 - 6110
• 2000 - 5081
• 2005 - 4819

På 1800-tallet steg befolkningen betraktelig, men sank mot slutten av samme århundre og frem mot 1915. Fødselsoverskuddet lå på gjennomsnittlig 80 personer i året, men fraflyttning til de større byene var et stort problem. Særlig utvandret mange til Amerika, på det meste ca. 450 mennesker på ett eneste år. Mange av disse kom tilbake senere, etter å ha tjent seg opp en god slant med penger. Mange ble værende der borte i omkring en syvårsperiode, for å tjene penger slik at de kunne kjøpe seg gård hjemme i Sauda.

Frem til 2006 var Sauda en av mange kommuner i Norge som hadde en negativ folketallsutvikling. Siden 1980-årene har infrastrukturen i kommunen blitt betydelig forbedret, og selve tettstedet har nær doblet i størrelse om man ser på antall gater og bygninger.

[rediger] Dialekten

Saudadialekten, også kalt Sausisk, er en relativt enkel dialekt å forstå. Mange forbinder dialekten med artisten Bjørn Eidsvåg som, tross at han har vært bosatt i Oslo i mange år, fortsatt snakker og synger den bokmålspregede versjonen av dialekten flytende. Det som gjør at dialekten skiller seg ut er at folk fra østlige deler, som for eksempel Oslo, finner dialekten enkel å forstå. Dialekten har ord som kommer fra en rekke forskjellige steder i Norge, men med mest røtter i Stavanger-dialekten. Men dialekten har fått sitt eget preg, og den har delt seg i to forskjellige klasser gjennom hundre år.

Dialekten kommer i to utgaver, en bokmålspreget og en nynorskpreget. Den unge bygenerasjonen i Sauda sier «ikke» istedenfor «ikkje». Dermed er Sauda den eneste byen på Vestlandet som har en slik blandet dialekt. Årsaken til disse spesielle dialektformene i Sauda skyldes den massive innflyttingen fra Norge og Sverige på kort tid. Den gamle dialekten praktiseres av mennesker som har lange røtter i Sauda, gjerne mer enn 4 generasjoner tilbake, mens den nye dialekten praktiseres av etterkommerne av innflyttere. Man fikk en smeltedigel av dialekter som relativt raskt blandet seg inn med den lokale dialekten.

Enkelte saudabuer snakker rent bokmål. Dette stammer fra fabrikkarbeiderne som var bosatt i Åbøbyen, konsentrert i en gate.

[rediger] Infrastruktur

Sentrum består av større murbygninger og trehus, mens tettstedet generelt sett består av trehus og lavblokker i boligområder samt fire industriområder og noe spredt småindustri. 90 % av kommunens befolkning bor i tettsteder, og det ligger svært få hus utenfor byen. Halvveis til Røldal, ca 400 moh, ligger det en liten landsbygd kalt Hellandsbygd. Landsbygden ligger ved enden av et fjellvann, og tettstedet består av et fåtall bolighus, en liten skole, et kapell og et kraftverk. Et par kilometer vest for Saudasjøen ligger Svandalen, hvor det finnes gårdsbruk, boligfelter og et større hyttefelt. Hovedsakelig drives det med småfehold. Hytteutbygging eksploderte på starten av 2000-tallet, og i Svandalen var det over 300 hytter i april 2007. Sauda kommune har ikke innført boplikt, hvilket fører til at mange av tettstedets hus brukes som ferieboliger.

[rediger] Tjenester

Tettstedet Sauda har fem barneskoler, en ungdomsskole og to av de tre avdelingene som ligger under Sauda Videregående Skole. Sauda lensmannsdistrikt dekker kommunene Sauda og Suldal, med hovedkontor i Sauda sentrum. Det er én brannstasjon og ett sykehus på stedet, i tillegg til smelteverkets egen uttrykningsstasjon. Ryfylke tingrett holder til og fører rettssaker på Rådhuset.

Sauda fungerer som offentlig tjenestesenter for Indre Ryfylke, og har en betydelig utviklet helsetjeneste innenfor kirurgi og eldreomsorg. Stedet har blant annet et sykehuslokale (tidligere Sauda Sykehus) som fungerer som en avdeling for Fylkessjukehuset i Haugesund. Krisesenter for kvinner, barnevern og omsorgsboliger for vanskeligstilte er noen av tjenestene kommunen kan tilby.

[rediger] Religion

Sauda prestegjeld ligger i Ryfylke prosti i Stavanger bispedømme. Prestegjeldet omfatter Sauda kirke, Saudasjøen kapell, Solbrekk kapell og Hellandsbygd kapell.

[rediger] Politikk

Sauda er, som andre typiske industristeder, preget av å være en AP-styrt kommune, et parti som ved hvert kommune- og stortingsvalg får over halvparten av innbyggernes stemmer. Andre partier som stiller til valg i kommunen er: SV, Venstre, SP, Høyre, FRP og KRF.

[rediger] Samferdsel

Det er to innfartsveier til stedet, Riksvei 520 fra E134 i Vindafjord, og fjellovergangen fra E134 i Odda via Røldal. Sistnevnte er vinterstengt. Det er bussforbindelser til Haugesund, Leirvik, Odda, Bergen og Oslo via Ølen. Sjøveien går det en hurtigbåtrute med tre daglige avganger til Stavanger.

Mye av næringen i Sauda er avhengig av sjøtransport, og det er daglige anløp av container-båter og lasteskip i den indre havna og på industrikaien i Saudasjøen.

Se også Sauda Havn

[rediger] Næringsliv

I Sauda finner man næringsvirksomhet hovedsakelig innenfor tre områder: metallurgisk industri, kraftproduksjon og glassproduksjon.

Hovedsentral for Statkraft region sør, er lokalisert på Vangsnes utenfor Sauda sentrum. Herfra styres alle Statkrafts kraftverk på sørvestlandet. Kraftverket Sauda II bygges i 2006–2007 om til Dalvatn kraftverk, og to nye kraftverk er under bygging. Elkem Saudefaldene fikk tillatelse fra staten til å bygge ut vannkraftsanleggene i Sauda. Søknaden som lå inne til høring la til grunn en utbygging og oppgradering av eksisterende anlegg tilsvarende 800 GWh mer i årlig produksjon, men staten fattet vedtak om 490 GWh.

Franske Eramet driver det tradisjonsrike Sauda Smelteverk, som står for en stor del av verdens produksjon av legeringen FeMangan. Eramet Norway AS, som er smelteverkets navn, er fortsatt en viktig hjørnestensbedrift i Sauda. Det er den bedriften, foruten Sauda kommune, som har flest arbeidsplasser.

I Saudasjøen finner man en rekke små og store bedrifter fordelt på to industriområder. Saint Gobain Bøckman as, avdeling Sauda, som produserer vindusruter og skuddsikre glass, er den største. Fabrikken har vært hovedleverandør av glass til større prosjekter som lufthavnen på Gardermoen og BI og NITHs nye undervisningslokaler i Stavanger.

I og rundt tettstedet Sauda ligger det en rekke industriområder, hvor det største er Sauda Næringspark. Annen viktig næringsvirksomhet i Sauda er møbel, treforedlings, mekanisk og tjenesteytende industri samt produksjon av elektrisk kraft.

Sauda sentrum, som kan regne seg selv som «hovedstaten» i Ryfylke, har et godt utvalg av butikker innenfor de fleste kategorier, og lange tradisjoner som handelssenter på Vestlandet.

[rediger] Kultur og idrett

Sauda kommunestyre har vedtatt å arbeide ut fra en visjon om å bli nummer en på fritid hele året, og har blant annet Rogalands største skisenter (Sauda Skisenter), skytebane, langrennsarenaer, hoppbakker, crossbane, stadion med en grusbane og en gressbane, ballbinger, haller for fotball, håndball, turn og andre idrettsarrangementer, svømmehall og sommeråpent utebasseng. I første halvdel av 1900-tallet sto turn veldig sterkt i byen, og flere mesterskap ble arrangert på Sauda Turnhall. På 1920-tallet kom hoppsporten til Sauda, og da fikk byen også sin første hoppbakke. I 1919 hoppet 16-åringen Reidar Carr 22 meter i Brattebakken, på samme tid som man hoppet 29 meter i Holmenkollen. Også tennissporten har stått sterkt i Sauda, og tettstedet har flere utendørs tennisbaner. I nyere tid har svømming, friidrett, cheerleading, fotball, håndball, innebandy og styrkeløft vært blant idrettene som har fostret topputøvere. Stedet har lange tradisjoner med sport gjennom to idrettslag, henholdsvis Sauda Idrettslag (SIL) og Ny-Von. Nihulls golfbane på Grønsdal i Saudasjøen.

[rediger] Kommunevåpen

Sauda kommunes våpen er på blå grunn, med tre hvite sikksakk-striper som indikerer et fossefall. Kommunen har lange tradisjoner med utnyttelse av kraft fra fosser og stryk i området.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Rådhusplassen lokalisert foran Rådhuset i Sauda sentrum. Det er ikke tatt noen beslutninger fra kommunens side om hva som skal settes opp på tusenårsplassen, men den offisielle planen er å reise en 20 meter høy skulptur som skal symbolisere et fossefall i tråd med motivet på kommunevåpenet og den naturresursen som både har gitt navn på og liv til byen siden 1600-tallet.

[rediger] Severdigheter

[rediger] Vennskapsbyer

• San Juan del Sur, Nicaragua

[rediger] Kjente saudabuer

• Reidar Brendeland, vokalist i Vestlandsfanden
• Bjørn Eidsvåg, prest og musiker
• Kjartan Fløgstad, forfatter
• Grethe Svendsen, artist
• Hildeborg Juvet Hugdal, kvinnelig verdensrekordinnehaver i benkpress
• Halsnes-brødrene, kjente alpinister som gjorde stor internasjonal suksess på 1970-tallet
• Magnar Birkeland, artist kjent fra Valen TV som «Panser Magnar»

• Jan Bojer Vindheim, lyriker
• Eddi Eidsvåg, baker og komiker
• Vigdis Eidsvåg, musiker og søster til Bjørn Eidsvåg
• Svein Terje Solvang, tidligere gitarist i metal-bandet Tristania og frontfigur i Ulvhedner
• Ove Svendsen, låtskriver, The Owens

• Hans Frette, politiker
• Jakob Aano, politiker
• Torfinn Opheim, tidligere ordfører, stortingsrepresentant (Ap) 2005-09

• Reidar Carr, talentfull skihopper i perioden 1920-1930. Gjorde mye viktig for skisporten i byen. Har hoppet i Holmenkollen sammen med daværende kronprins Olav

• Arne Fjørtoft, Utviklingsarbeider. Tidligere NRK-mann og leder av partiet Venstre
• Sturla Eik-Nes, Professor og seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin, utnevnt til kommandør av St. Olav ordenen
• Odd Bondevik, Biskop for Den norske kirkes bispedømme Møre. Han var også Den norske kirkes preses fra 1998 til 2002.

Svein «Matta» Mathisen. Fotballegende og landslagspiller. Født i Sauda, men flyttet i tidlig alder.

[rediger] Litteratur

[rediger] Viktig litteratur

• Tor Obrestad - Sauda! Streik! ISBN 82-05-05351-0 (1972)
• Finn E. Våga - De unge slekter : rørsla som bygde Sauda ISBN 82-521-4160-9 (1993)
• Kjartan Fløgstad - Arbeidets lys : tungindustrien i Sauda gjennom 75 år ISBN 82-521-3597-8 (1990)
• Stein Viksveen - Rogaland i krig (1986)
• Nils Lundberg - Grunnfjellet i norsk industri : en bok til Norsk Metallurgisk Selskaps 50-årsjubileum (1986)
• Ernst Berge Drange - "Mænd som ved hvad solidaritet er" : Sauda Fabrikkarbeiderforening 75-års beretning (1990)

[rediger] Annen litteratur

• Torgeir Vetti - Soga om Fløgstad Skule : frå husmannsplass til monumentalt skulebygg (1997)
• Marthon Jensen - Gutane på Øyra ISBN 82-991215-0-7 (1984)
• Arnvid Lillehammer - Soga om Sauda III - Bygdesoga før 1880 (1991)
• Arnvid Lillehammer - Soga om Sauda IV: Bygdesoga 1880–1940 (2002)
• Harald Berntsen - 100 år med Folkets Hus ISBN 82-10-03042-6 (1987)
• Lars Hellemo - Frå det gamle arbeidslivet : ord og nemningar, truer og tradisjon frå arbeidslivet i Suldal, Røldal og Sauda (1957)
• Arvid Sandvik - Saudakraft i femti år. Aktieselskabet Saudefaldene 1913-1963 (1963)
• Arnvid Lillehammer - Soga om Sauda I - Gardar og ætter (Gnr 1-27) (1973)
• Arnvid Lillehammer - Soga om Sauda II - Gardar og ætter (Gnr 28-54) (1974)
• Sauda fotoklubb - Glimt frå gamle Sauda. Gardar, hus og folk. Ei lita fotografisk (1979)
• Tor Obrestad - Sauda idrettslag 1919-1969 (1979)
• Roy Høybo - Kulturhistorisk vegbok Ryfylkevegen (1992)
• Njål Tjelltveit - Krigsåra i Ryfylke : kvardagsliv og motstandsarbeid 1940-1945 (1992)
• Lars Viland - Sparsemd og varsemd : soga om Sauda Sparebank 1892-1992 (1992)
• Martin Nag - Kvekerne i Sauda : en saga om oppofrelse, lidelse i stillhet - og indre lys ISBN 82-992888-0-0 (1993)
• Torgeir Vetti - Soga om Sauda vidaregåande skole 1918-1989 : frå privatskule for dei få til offentleg skulerett for alle ISBN 82-993073-0-9 (1993)
• Karl Andreas Knutsen - Fjellgleder : ei bok om Etne- og Saudafjellene (1994)
• Sauda Sogelag - Sauda idrettslag 1919-1994 (1994)
• Jon H. Solberg - Ordsamling frå Sauda (1994)
• Jørg Eirik Vaula - Soga om Sauda. Personregister. (1995)
• Sauda Sogelag - A/S Nordag i Saudasjøen 1941-1945 : Eit bilethefte (1995)
• Norges bebyggelse : sørlige sekjon : herredsbindet for Rogaland, nordre del - Sauda (1997)
• Sauda Sogelag - Årsskrift 1999, Tre gater på Øyra (1999)
• Vesla Guggedal - Saudasjøen Barneteater 30 år (2001)
• Torgeir Vetti - Soga om Yrkesskulen i Saudasjøen 1946 - 1989 (2002)
• Syvert Bruknapp - Sauda motorbåtforening 70 år : 1934-2004 (2004)
• Torgeir Vetti - Soga om Birkeland skule 1865 - 2003 (2004)
• Alf Nørdgård - Norges mester i turn 1950-årene

[rediger] Eksterne lenker

• Sauda kommune
• Ryfylke
• Kart
• Kultur i Sauda på kart fra Kulturnett.no