Sauda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sauda

Våpen

Kart over Sauda

Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Status Kommune
Innbyggernavn Saudabu
Adm. senter Sauda
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&546.36&546,36 km²
3&502&509.62&509,62 km²
3&501&36.74&36,74 km²
Befolkning 3&503&4 760&4 760[a]
Kommunenr. 1135
Målform Nynorsk
Nynorskandel 92.09% (2014)
Internettside www.sauda.kommune.no
Politikk
Ordfører Frode Sulen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sauda

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Koordinater: 59°39′08″N 006°21′31″Ø Sauda er en kommune i Rogaland som består av Sauda by og omland rundt Saudafjorden i Ryfylke. Kommunen grenser i vest mot Etne, i nord-øst mot Odda og i sør mot Suldal. I nord løper fylkesgrensen mot Hordaland, og Sauda er Rogalands nordligste kommune.

Saudas næringsliv er, i likhet med andre industristeder på Vestlandet, primært sett basert på metallforedling. I motsetning til de fleste rogalandskommunene, er ikke Sauda preget av jordbruk. I 2010 fikk 82 jordbrukere statlig tilskudd. Til sammenligning fikk 77 jordbrukere i Stavanger, som er en arealmessig langt mindre og tettere befolket kommune, tilskudd.[1]

I 1998 fikk Sauda bystatus, etter et kommunevedtak. Største tettsted i kommunen er Sauda med 4 253 innbyggere per 1. januar 2013[2], som inkluderer stedet Saudasjøen. Øvrige tettbebygde steder er Svandalen og Hellandsbygda. Saudas befolkning er konsentrert rundt tettstedet i enden av fjorden, som har en bymessig infrastruktur. Sentrum, Fløgstad og Åbøbyen har gateløp som er lagt opp av byplanleggere.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Landskapet i Sauda er preget av fjord og fjell. Byen nederst til venstre.

Kommunen ligger i den nordligste delen av Rogaland, og har et typisk innlandsklima i motsetning til kystklimaet som er vanlig i resten fylket. Bratte fjellvegger ender i bunnen av en fjordarmen som ble dannet mot slutten av den siste istiden. På det meste ned til 400 muh.

Kommunen består av øde fjellandskap og høye fjelltopper som går opp til 1602 moh (Kyrkjenuten). Høyfjellet består av vidder, med et mangfoldig dyreliv som elg, reinsdyr, jerv og bjørn. Viddene brukes som jaktområder om sommeren.

Klima[rediger | rediger kilde]

Sauda bærer preg av typisk vestlandsklima, men med mer markante skiller mellom årstidene. Høst og vinter gir nedbørsmengder over landsnormalen, mens vår og sommer kan være varm og tørr. Kommunen er utsatt for mye vind fra sør-vest, som ledes av fjorden som en trakt mot dalførene nord i kommunen. Den vestlige delen av kommunen rammes ofte av mindre og noen ganger større jordskjelv, med episentre fra Sauda- og Etne-fjellene til Stord.[3]

Den høyeste temperaturen målt i Sauda siden målingene startet i 1928[4] var 32,7 °C den 27. juni 1988. Året før ble kulderekorden satt den 11. januar 1987 med -24,8 °C

Formasjon av landskapet[rediger | rediger kilde]

Åbødalen, fjellandskap nord for byen.

Isen som gled nedover fra Saudafjellene under siste istid kolliderte med en møtende isbre fra Suldalsheiene som dannet Hylsfjorden. Det resulterte i at enden av Saudafjorden møter Sandsfjorden som består av trange og kurvede sund (kalt «Pølsesvingene» på folkemunne). De trange sundene gjør det vanskelig for lasteskip over 65 000 tonn å anløpe havnen i Sauda, og var hovedårsaken til at tyskerne planla å bygge en kanal mellom Saudafjorden og Vindafjorden over Ropeidhalvøya under andre verdenskrig.[trenger referanse]

I fjordenden er landskapet flatt, og går i platåer oppover to daler. Platåene er også dannet av isbreer fra den siste istiden for ca. 10 000 år siden. Nordelva og Storelva renner ut i fjorden fra nord-øst og nord-vest, og har gjennom tusenvis av år dannet et delta som på tradisjonelt norsk kalles for «øyr». Dette har gitt navn til sentrumsområdet, som kalles Øyra.

Berggrunnens bestanddeler[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen er sammensatt av tre hovedgrupper bergarter. Tredelingen i grunnen kommer flere steder frem som en tredeling av landskapet. Nederst ligger grunnfjellbergartene som er gneis og granitt. Frem til for 600–700 millioner år siden ble disse bergartene slitt ned til en jevn landoverflate. For om lag 600 millioner år siden ble det flate landskapet oversvømmet av havet og det ble avsatt sedimentære bergarter som sandstein og leire og enkelte steder vulkanske bergarter. Sedimentene er nå delvis omvandlede leirskifere, fyllitt. Over fyllittformasjonen ligger gamle bergarter som for det meste er gneiser som ble kilt over leirskiferne i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen for om lag 400 millioner år siden.

Kommunen er fattig på løsmasser. Under marin grense, det vil si om lag 200 moh., er det enkelte deltaavsetninger. På det største ligger Sauda sentrum. Dette deltaet strekker seg fra Lona («Verdens Ende» på folkemunne) og ned til fjorden – en strekning på om lag 4,5 km.

Vegetasjon[rediger | rediger kilde]

Variasjon i berggrunnen gir også variasjon i vegetasjonen. Den klare tredelingen i berggrunnen finner en igjen i vegetasjonen alt etter om den vokser i grunnfjell-, fyllitt- eller skyvedekkesonen. Vegetasjonen veksler derfor mellom rike og fattige vegetasjonstyper. Dette er godt synlig flere steder i kommunen.

Høyfjellet i kommunen er karrig, med lite vegetasjon. Skog dominer landksapet med mye furu langs fjord- og dalsidene, men også med en del bjørk. Det er flere lokaliteter av edelløvskog der denne har fått anledning til å utvikle seg.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Panoramautsikt over det nederste trekket i Sauda Skisenter, Saudasjøen, båthavna og Sauda sentrum. Foto: Jonas Rød (NRK)

Folketallsutviklingen har vært negativ siden toppen i 1962 med 6 283 innbyggere. Siden starten av 2000-tallet har folketallet sunket kraftig, med et par oppganger mot slutten av tiårett.[5] Av kommunens totale areal på 546 km², er 89 % av befolkningen konsentrert innenfor et byområde innerst i fjordenden på 4,54 km².

Den overveiende delen av befolkningen bor i byen Sauda (4 290 innbyggere), som består av de to sammenvokste tettstedene Sauda og Saudasjøen. Sauda er delt opp i de fire bydelene Fløgstad, Åbøbyen, Austareim og Børkjeland, mens tettstedet Saudasjøen regnes som én bydel.

Utvikling i folketallet siste 200 år[rediger | rediger kilde]

Sauda Smelteverk, Foto: Vidar Solheim
Årstall Innbyggertall Endring
1801 856 -
1825 1176 320
1845 1584 408
1865 1899 315
1875 1921 22
1890 1912 -9
1900 1576 -336
1910 1405 -171
1920 2201 796
1930 4423 2222
1940 - -
1950 - -
1960 6110 1687
1970 5948 -162
1980 5712 -236
1990 5355 -357
2000 5081 -274
2010 4695 -386

[6][7]

1800-tallet steg befolkningen betraktelig, men sank mot slutten av samme århundre og frem mot 1915. Fødselsoverskuddet lå i gjennomsnitt på 80 personer i året, men fraflyttning til de større byene var markant. Særlig utvandret mange til Amerika, på det meste 41 mennesker på ett eneste år.[8]

Mange av disse kom tilbake senere, etter å ha tjent penger i USA. Mange ble værende der i en syvårsperiode for å tjene penger slik at de kunne kjøpe seg en gård hjemme i Sauda. Etter industrialiseringen i 1915 var befolkningsveksten enorm, og Sauda trakk mange innflyttere fra nabobygder og også storbyer som Haugesund og Stavanger. Denne veksten fortsatte frem til 1960-årene, da effektivisering av industrien tok til.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Kommunenavnet «Sauda», som tradisjonelt uttales sau`a og i normert uttale uttales sau`da,[9][10][11] har opphav i gårdsnavnet, og det gamle kirkestedet, «Sauda». Gardsnavnet antas å stamme fra gammelnorsk Sauðar. Dette er flertall av hankjønnsordet sauðr, som igjen er dannet av ordet sjóða med betydningen «koke» eller «fosse». Eldre skrivemåter av stedsnavnet har blant annet vært Saudar (1467), Sowde (ca. 1533), Seuffde (1602), Søuffde (1606 og 1610), Søffde (1661), Søfde (1723), Saude og Saua. Bygden har også blitt kalt sau`sokken, skrevet Sauda sókn (1494) og Søu Sokn (ca. 1575). En person fra Sauda kalles en «saudabu».

I 1864 ble Sauda kirke flyttet fra det opprinnelige Sauda til dagens plass på Fløgstad. Navnet på kirken, og dermed også bygdenavnet, ble beholdt etter flyttingen. Gården har også gitt navn til Saudafjorden og Saudasjøen.

Dialekten[rediger | rediger kilde]

Bjørn Eidsvåg, musiker fra Sauda som synger på Sauda-dialekt.

Saudadialekten, også kalt Sausisk, skiller seg ut i forhold til andre vestlandsdialekter. I dialekten praktisert av enkelte grupper brukes det en del ord fra Østlandet, blandet med Stavanger-dialekten. Dialekten har fått et særegent preg i forhold til nabokommunene. Den har delt seg i to forskjellige grener gjennom siste hundre år, henholdsvis den nye østlandsdialekten og den gamle haugalandsdialekten. Dette må ikke forveksles med penttalende borgere som i Bergen og Stavanger, da bokmålsdialekten i Sauda er en naturlig språkevolusjon påvirket av «smeltedigelfenomenet» kontra kunstige borgermål i storbyene.[12][13]

Den unge bygenerasjonen i Sauda sier ofte «ikke» istedenfor «ikkje» Årsaken til disse spesielle dialektformene i Sauda kan skyldes den massive innflyttingen fra Norge og Sverige på kort tid, og man har sett det samme skje i Årdal og Odda. Den gamle dialekten brukes av mennesker som har lange røtter i Sauda, gjerne mer enn 4 generasjoner tilbake, mens den nye dialekten høres igjen hos etterkommerne av innflyttere. Man fikk en smeltedigel av dialekter som relativt raskt blandet seg inn med den lokale dialekten.

Enkelte saudabuer snakker rent bokmål, et fenomen som først oppsto i en gate i Åbøbyen og som senere spredte seg. Ren bokmålstale er i dag utdøende blant lokalbefolkingen.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Sentrum består av murbygninger og trehus, mens tettstedet generelt sett består av trehus og lavblokker i boligområder samt fire industriområder og noe spredt småindustri. 90 % av kommunens befolkning bor i tettsted, og det ligger få hus utenfor byen. Halvveis til Røldal, ca. 400 moh, ligger Hellandsbygda. Dette er en liten bygd som ligger ved enden av et fjellvann, og tettstedet består av et fåtall bolighus, en liten skole, et kapell og et kraftverk. Et par kilometer vest for Saudasjøen ligger Svandalen, hvor det finnes gårdsbruk, bolig- og hyttefelt. Hovedsakelig drives det med småfehold i dette området. Hytteutbygging startet på 2000-tallet, og i Svandalen var det ca. 300 hytter i april 2007. Sauda kommune har ikke innført boplikt, hvilket fører til at mange av tettstedets hus brukes som ferieboliger.

Den monumentale bygningen Folkets Hus hvis historiske sus er gjengitt av Vestlandsfanden med låta «Siste dans på Folkets Hus».

Sauda er delt opp i delområdene Saudasjøen, Fløgstad, Åbø, Austareim og Børkjeland. Sauda sentrum, som fra gammelt av gikk under navnet Øyra, går under Fløgstad. Navnet Øyra brukes også i dag av enkelte butikker i sentrum, som «Øyra bakeri». Sentrum ligger innenfor den gamle bygrensen som strekker seg fra Saudasjøveien i vest, oppover «Kyrkjegata» i nord, langs Fløgstadveien østover mot Skulegata og ned langs Rådhusgata hvor grensen igjen møter Saudasjøveien. Selve sentrum – hvor handelsstanden holder til – består av Rådhusgata, Skulegata, Torggata, Mogata og Brugata samt Rådhusplassen. I tillegg er det eget sentrum i Saudasjøen, et område som er svekket de senere år til fordel for de store kjedebutikkene i Sauda.

Tjenester[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Sauda har tre barneskoler, en ungdomsskole (Sauda ungdomsskole) og to av de tre avdelingene som ligger under Sauda Videregående Skole. Sauda lensmannsdistrikt dekker kommunene Sauda og Suldal, med hovedkontor i Sauda sentrum. Det er én brannstasjon og ett sykehus på stedet, i tillegg til smelteverkets egen utrykningsstasjon.

Sauda hørte tidligere til Ryfylke tingrett, men ble flyttet til Karmsund tingrett (som senere er blitt Haugaland tingrett) da Ryfylke ble nedlagt 30. juni 2007. Når tingretten holder hovedforhandling i Sauda skjer det i Rådhuset.

Sauda fungerer som offentlig tjenestesenter for Indre Ryfylke, og har en godt utviklet helsetjeneste innenfor akutt beredskap, kirurgi og eldreomsorg. I tidligere Sauda Sykehus' lokaler ligger Fylkessjukehuset i Haugesund avdeling Sauda. Krisesenter for kvinner i Ryfylke, barnevern og boligkomplekser for vanskeligstilte/utviklingshemmede er andre tjenestene kommunen kan tilby.

Religion[rediger | rediger kilde]

Sauda sokn ligger i Nordre Ryfylke prosti som omfatter innbyggerne i Vindafjord, Sauda og Suldal, under Stavanger bispedømme. Soknet omfatter Sauda kirke, Saudasjøen kapell (arbeidskirke), Solbrekk kapell og Hellandsbygd kapell. Før norske prestegjeld ble utfaset var Sauda sokn en del av Sand prestegjeld før et eget prestegjeld, Sauda prestegjeld, ble dannet. Av prostiets 6 sokn, er kun ett i Sauda som dekker området innenfor kommunegrensen. Soknet har en sokneprest, en prest og en prost. En og samme person har oppgaver både som prest og prost.

I kommunen er det to bedehus som henholdsvis driftes av de frivillige kristne organisasjonene Pinsemenigheten Salem og St. Josephs Menighet. Frelsesarmeen har møtelokale og driver veldedig arbeid i byen. Frimurerlosjen, under dekknavnet Skaulen, og den kvinnelige Rebekkalosjen er andre eksempler på kristne organiseringer i kommunen.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sauda Havn

Det er to innfartsveier til stedet, Riksvei 520 fra E134 i Vindafjord, og fjellovergangen fra E134 i Odda via Røldal. Sistnevnte er vinterstengt. Det er bussforbindelser til Haugesund, Leirvik, Odda, Bergen og Oslo via Ølen. Sjøveien går det en hurtigbåtrute med tre daglige avganger til Stavanger, kalt Sand-Sauda-ruten.

Mye av næringen i Sauda er avhengig av sjøtransport, og det er daglige anløp av container-båter og lasteskip i den indre havna og på industrikaien i Saudasjøen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Sauda er, som andre typiske industristeder, preget av å være en AP-styrt kommune, et parti som ved hvert kommune- og stortingsvalg har fått over halvparten av innbyggernes stemmer. Andre partier som stiller til valg i kommunen er: SV, Venstre, SP, Høyre, FRP og KRF.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Skipene ligger ved importkaien til Eramet Norways havnebasseng.

Næringsvirksomhet i Sauda er fordelt på tre hovedområder: metallurgisk industri, kraftproduksjon og annen materialproduksjon som trevirke og glass.

Hovedsentral for Statkraft region sør, er lokalisert på Vangsnes utenfor Sauda sentrum. Herfra styres alle Statkrafts kraftverk på sørvestlandet. Kraftverket Sauda II bygges i 2006–2007 om til Dalvatn kraftverk, og to nye kraftverk er under bygging. Elkem Saudefaldene fikk tillatelse fra staten til å bygge ut vannkraftanleggene i Sauda. Søknaden som lå inne til høring la til grunn en utbygging og oppgradering av eksisterende anlegg tilsvarende 800 GWh mer i årlig produksjon, men staten fattet vedtak om 489 GWh.[14]

Sauda Smelteverk er kommunens nest største arbeidsgiver – bare kommunen har flere ansatte.[15] Smelteverket drives av firmaet Eramet (børsnotert i Frankrike).

I Saudasjøen finner man en rekke små og store bedrifter fordelt på to industriområder. Saint Gobain Bøckman as, avdeling Sauda, som produserer vindusruter og skuddsikre glass, er den største. I og rundt tettstedet Sauda ligger det en rekke industriområder, hvor det største er Sauda Næringspark. Annen næringsvirksomhet i Sauda er møbel-, treforedlings-, mekanisk- og tjenesteytende industri samt produksjon av elektrisk kraft.

Drift av butikker/forretninger i Sauda sentrum, har foregått siden 1800-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Saudas historie går tilbake til slutten av siste istid da de første menneskene vandret opp til Skandinavia og bosatte seg i sørlige deler av Norge. Funn viser aktivitet i Sauda fra vikingtiden og middelalderen, med produksjon og eksport av tømmer som en viktig handelsperiode for utvikling av lokalsamfunnet frem til slutten av 1700-tallet, gruvedrift på 1800-tallet og industrialiseringen og det store hamskiftet1900-tallet som skapte dagens bysamfunn.

Første bosetning[rediger | rediger kilde]

Det er gjort arkeologiske funn i Saudasjøen som viser at området har vært bosatt siden den siste istiden. Et kjent problem for lokalhistorikerne er å finne dokumentasjon på mye av det som hendte i Sauda før det store hamskiftet, og det skyldes industrialiseringens betydning for samfunnet som overskygger det gamle bondesamfunnet.

Jordbruk og gruvedrift[rediger | rediger kilde]

Allmannajuvet i Sauda.

Etter middelalderen startet blomstringen i Sauda, som eller i landet. Langs fjorden ble det oppført sagbruk som hentet drivkraften av fossekraft, noe som var typisk for småsteder langs vestlandsfjorder. Storproduksjon av tømmer ble satt igang, og seilskip fra andre steder i verden seilet inn fjorden for å hente varer. Våren 2005 ble en gammel og nedsunket kai oppdaget under vann like ved Sagfossen i Sønnahavn. Ved siden av kaien lå en stor haug med ballaststein som skipene hadde kvittet seg med.

Sauda ble egen kommune da Soledal herred ble delt i to i 1842 til henholdsvis dagens kommuner Sauda og Suldal. Sauda fikk først navnet Saude i en tid hvor stedsnavn i Norge ble «forfinet». Kommunestyret byttet senere navnet til Sauda. På 1800-tallet startet et lite eventyr med gruvedrift i Allmannajuvet. Der ble det tatt ut sink mellom 1881 og 1899. På den smale gruveveien ble malmen fraktet ned til Sauda, hvor produktene ble skipet videre ut fjorden. Gruvedriften var starten på industrialiseringen som skulle forvandle den lille vestlandsbygden for alltid. I årevis har Sauda kommune arbeidet for å bringe nytt liv i det historiske gruvemiljøet. Allmannajuvet er nå velplassert i prosjektet «Norges Nasjonale Turistveier», og en del av de gamle bygningen som sto der skal gjenreises.

Andre virksomheter som saudabuen drev med på denne tiden, var salg av isblokker som ble skåret ut av Rødstjødna på vinterstid og tidlig på våren.

Den 3. desember 1900 ble det foretatt en omfattende folketelling i Norge. Denne tellingen viste at det bodde 1580 mennesker i Sauda, og disse var fordelt på fire hovedtyper hushold. Den første var gårdsbrukshushold. Det vil si hushold der menneskene bodde og arbeidet på matrikulert jord på et gårdsbruk. I disse husholdningene fant man et ektepar med barn og gjerne noen tjenere. I Sauda var disse ekteparene som regel selveiende bønder. Den andre gruppen var folkehushold. Det var små hushold hvor det ofte bare bodde en eller to personer som tidligere hadde drevet med jordbruk. Disse hadde gitt fra seg gården på visse grunnlag, og overlevde på ytelser fra den nye gårdeieren. Det kan kalles datidens form for pensjon.

Den tredje gruppen var husmenn, en underklasse av samfunnet på den tiden. Dette var folk som fikk leie et lite stykke jord av en gårdbruker, og de levde av det stykket. Dette var fattige mennesker som måtte spe på med mye ekstraarbeid rundt om kring for å klare seg. Den fjerde og siste gruppen ble kalt andre husholdninger. Dette var en forholdsvis stor gruppe som utgjorde nær 13 % av innbyggerne, noe høyere enn landsgjennomsnittet. De bodde i vanlige hus og tjente penger ved å jobbe for andre. Slik var samfunnet i Sauda før industrien gjorde sitt inntog i 1915, og det som i dag er sentrum besto den gangen for det meste av husmannslapper. Men allerede på 1800-tallet var det mange hotelleiere og handelsmenn som hadde etablert seg der. På det som i dag omtales som «smelteverksområdet» fantes det også etablerte kjøpmenn og gårdsbruk.

Industrialiseringen[rediger | rediger kilde]

Den første fasen av utbyggingen på Klubben.

Tross både tømmer- og gruvedrift, startet ikke den virkelige industrialiseringen i Sauda før ut på 1900-tallet, da byggingen av Sauda Smelteverk tok til.

Det var amerikanerne som så muligheten for å investere stort i Norge grunnet de enorme kraftresursene landet kunne by på. Den gang måtte prosessindustrien ligge nær kraftverkene, av den grunn at kraften smelteovnene brukte ikke kunne fraktes over for lang avstand uten store tap.

Pengesterke og høytstående menn fra Stavanger besøkte bønder over hele kommunen og kjøpte opp fallrettigheten deres. Det er i etterkant hevdet at bøndene ble lurt, og at de skrev fra seg store verdier. De viktigste forhandlingene ble gjennomført i «Lensmann Tengesdals» hus i Toppadalen. Dette huset, som var av stor historisk verdi for lokalsamfunnet, ble revet av kommunen i 2005.

I 1915 startet Union Carbide Corp. anleggsdrift på området som gikk under navnet Klubben, like bortenfor Øyra (sentrum). I 1923 startet prøvedriften, og skeptiske tilskuere fra Glanahaugen ga uttrykk for sin tvil om hvorvidt dette ville lykkes. To lasteskip, henholdsvis med 1000 tonn malm fra en norsk gruve, og kull fra England, leverte de første råstoffene som behøvdes for å fyre opp «Ovn 2» og «Ovn 3». «Ovn 1» ble bygget ett år senere. I starten produserte ovnene ferrosilisium, og fabrikken hadde 80 ansatte. Etter kort tid i produksjon ble ovnene bygget om til å produsere ferromangan, for det var en legering som solgte bedre på det globale markedet. Antall ansatte økte betraktelig på få år, og en større kraftutbygging tok til for å kunne forsyne smelteverket med energi. I løpet av årene ble land fylt ut for å imøtekomme økt arealbehov, eksempelvis da «Sinterverket» (som skulle produsere sinter, en del av råstoffene som ble brukt i smelteprosessen) ble reist vest for ovnshallene. Sinterverket ble revet i 2007 for å gjøre plass til lagring av råstoffer, og dagens eiere kjøper sinter av utenlandske produsenter.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Industrianlegget på Nesøyra i Saudasjøen som ble bygget under andre verdenskrig. Kun en av de mange opprinnelige bygningene står igjen, mens nyere industribygninger idag dominerer området.

Under andre verdenskrig bygget tyske Nordag, i regi av Hermann Göring, et stort aluminiumsverk i Saudasjøen. Produksjonen kom ikke igang før i 1945, like før krigen var over. Grunnet tyskernes aktiviteter i Sauda, Årdal og andre steder i Norge, fryktet saudabuen engelske bombefly. Nordaganleggene var taktiske mål i krigføringskampen mot nazistene. Da krigen var over, ble produksjonen flyttet til nordaganlegget i Årdal. Industribygningene og jernbanesporet mellom Sauda og Saudasjøen ble senere revet av Sauda kommune fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å ha det stående. I Årdal investerte staten i anlegget tyskerne hadde bygget, og der fortsatte industrieventyret. Sauda gikk glipp av denne muligheten.

Moderne industri[rediger | rediger kilde]

Det har vært 33 ovner i drift ved smelteverket gjennom årene, men i dag er det bare ovn 11 og 12 som er i drift. Ovn 11 ble bygget om fra å produsere ferrosilisium til ferromangan i 2004. Samme år ble den eldste ovnen som fortsatt var i drift, ovn 1, utfaset. Spor og ruiner av gamle åpne ovner er fortsatt å finne i det ene ovnshuset, men ingenting på området er vernet. Siden 2004 har Eramet Norway revet betydelige mengder av de gamle konstruksjonene som ikke er i bruk, eksempelvis kabelvognbanen som fraktet malm fra lossekaien til lagerstedene frem til 1992. Viktige spor fra norsk industrihistorie kan anses som tapt, men smelteverket har først og fremst utvikling og fremtidsplaner i tankene.

Eramet Norway samarbeider tett med norske myndigheter, byene og lokalbefolkningen i Sauda og Porsgrunn. De har som mål å være en viktig og naturlig del av lokalsamfunnet. De er opptatt av å bidra til å bygge robuste industriregioner på Vestlandet ved å utvikle arenaer som bidrar til samfunnsbygging der de er etablert.

Byutvikling[rediger | rediger kilde]

Sauda Smelteverk er Nord-Europas største smelteverk. Bildet er tatt i midtre del, sørvest for verket. Fremst i bildet er Haakonsgaten Åbøbyen.

Demninger ble murt opp, rør ble lagt, tunneler og fjellhaller ble sprengt ut. Store industrihaller ble reist, og tettstedet utviklet seg i samme takt. I løpet av 1930-årene var Sauda blitt en by med alle tenkelige butikker og tjenester. Eierne av smelteverket lot det dryppe på lokalsamfunnet i form av at de bygde veier, bydeler og samfunnshus som «Sauda Klubb»(http://www.kulturscenen.net) og «Folkets Hus».

"Sauda klubb" var funksjonærene på smelteverket sin egen storstue. Ble i 1999 solgt ut til privat eier. Bygget er laget som et stort teater/flerbrukssal med plass til 200 gjester. Huset er, som mange av husene i Åbøbyen,tegenet av arkitekten Gustav Helland.

En byplanlegger fra Stavanger ble leid inn for å stikke opp ruter for nye gater, kloakkrør og strømstolper. Optimismen var stor, og ut i fra tegningene kan man se at kommunen forventet at Sauda skulle utvikle seg til en mye større by enn den faktisk ble. Blant annet var det tegnet inn en bred promenadegate fra sentrum til Fløgstad, noe som forble en drøm på papiret. På Folkets Hus i Skulegata, er det malt opp malerier på veggene av et Sauda med skyskrapere og storindustri som aldri så dagens lys. Men mange av gatene og bygningene ble oppført, og bygårder ble bygget inn i kvartalene. Teknisk etat ved kommunen jobber fortsatt ut i fra disse planene, og utviklingen av sentrumsplanet har ikke stagnert. Tvert imot er Sauda endret mer fra 1980 til 2008 en noen gang tidligere, et fellestrekk med mange steder i Rogaland.

Nedgangstidene[rediger | rediger kilde]

Smelteverket i Sauda gikk derimot godt, og i 1960-årene var det over 1.300 ansatte der. Tettstedet nådde samtidig en befolkningstopp på ca. 6.700 innbyggere. Siden den tid har folketallet sunket, en kurve som over tid peker nedover. Kommuneøkonomien, som tidligere har gått i minus, har derimot steget betraktelig i verdi de siste årene. Potensialet for at Sauda vil få flere innbyggere de kommende årene er tilstede, og 2007 var et år med befolkningsøkning. Problemet for Sauda har ikke vært at folk flytter, slik det er naturlig å tro, men at flere mennesker dør enn det blir født. Kommunen har et negatvit fødseslunderskudd, og et positivt innflytningsoverskudd. I 2007 hadde kommunen 147 tilflyttere og 133 utflyttere.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Pudderhopping i Sauda Skisenter. Byen kan skimtes i bakgrunnen midt i bildet.
Et av Wapz-laga fra Sauda har vunnet NM. De kan dermed regne seg selv som Norges beste Cheerleadere.

Sauda kommunestyre har vedtatt å arbeide ut fra en visjon om å bli nummer en på fritid hele året,[16] og har blant annet Rogalands største skisenter (Sauda Skisenter), skytebane, langrennsarenaer, hoppbakker, crossbane, stadion med en grusbane og en gressbane, ballbinger, haller for fotball, håndball, turn og andre idrettsarrangementer, svømmehall og sommeråpent utebasseng. I første halvdel av 1900-tallet sto turn veldig sterkt i byen, og flere mesterskap ble arrangert på Sauda Turnhall.[trenger referanse]

1920-tallet kom hoppsporten til Sauda, og da fikk byen også sin første hoppbakke.[trenger referanse] I 1919 hoppet 16-åringen Reidar Carr 22 meter i Brattebakken, på samme tid som man hoppet 29 meter i Holmenkollen.[trenger referanse] Også tennissporten har stått sterkt i Sauda, og tettstedet har flere utendørs tennisbaner. I nyere tid har svømming, friidrett, cheerleading, fotball, håndball, innebandy og styrkeløft vært blant idrettene som har fostret topputøvere. Stedet har lange tradisjoner med sport gjennom to idrettslag, henholdsvis Sauda Idrettslag (SIL) og Ny-Von. Nihulls golfbane på Grønsdal i Saudasjøen.

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Saudas kommunevåpen er på blå grunn, med tre hvite sikksakk-striper som indikerer et fossefall. Kommunen har lange tradisjoner med utnyttelse av kraft fra fosser og stryk i området, fra sagbruk og møller i middelalderen til moderne og kraftkrevende industri.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Rådhusplassen lokalisert foran Rådhuset i Sauda sentrum. Det er ikke tatt noen beslutninger fra kommunens side om hva som skal settes opp på tusenårsplassen, men den offisielle planen er å reise en 20 meter høy skulptur som skal symbolisere et fossefall i tråd med motivet på kommunevåpenet og den naturresursen som både har gitt navn på og liv til byen siden 1600-tallet.[trenger referanse]

Museer, kulturvern og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Sauda[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statens landbruksforvaltning
  2. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  3. ^ Jordskjelv.no med kart som viser hyppigheten av jordskjelv i Sauda-området som er føltbart for mennesker fra 1979 til i dag
  4. ^ yr.no om værstatistikk i Sauda
  5. ^ ssb.no viser oppgang i innbyggertallet i 2007 og 2010
  6. ^ [1]
  7. ^ [2]
  8. ^ Soga om Sauda sparebank, nb.no
  9. ^ Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave) Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0
  10. ^ Stedsnavnarkivet (omkring 1944, oppslagsform: Sau%, herred: Sauda)
  11. ^ Norske Gaardnavne (1915)
  12. ^ http://www.nb.no/utlevering/nb/049e291d22ca3a12ac8cea68b4b4e52f#&struct=DIV82
  13. ^ http://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger-dialekt#Sosiolekt
  14. ^ [3]
  15. ^ [4]
  16. ^ [5]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tor ObrestadSauda! Streik! ISBN 82-05-05351-0 (1972)
  • Finn E. Våga – De unge slekter : rørsla som bygde Sauda ISBN 82-521-4160-9 (1993)
  • Kjartan Fløgstad – Arbeidets lys : tungindustrien i Sauda gjennom 75 år ISBN 82-521-3597-8 (1990)
  • Stein Viksveen – Rogaland i krig (1986)
  • Nils Lundberg – Grunnfjellet i norsk industri : en bok til Norsk Metallurgisk Selskaps 50-årsjubileum (1986)
  • Ernst Berge Drange – "Mænd som ved hvad solidaritet er" : Sauda Fabrikkarbeiderforening 75-års beretning (1990)
  • Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda I – Gardar og ætter (Gnr 1-27) ISBN 8271010182 (1973)
  • Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda II – Gardar og ætter (Gnr 28-54) ISBN 8271010190 (1974)
  • Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda III – Bygdesoga før 1880 (1991)
  • Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda IV: Bygdesoga 1880–1940 (2002)
  • Sauda Sogelag – A/S Nordag i Saudasjøen 1941-1945 : Eit bilethefte (1995)
  • Sauda Sogelag – Årsskrift 1999, Tre gater på Øyra (1999)
  • Harald Berntsen – 100 år med Folkets Hus ISBN 82-10-03042-6 (1987)
  • Marthon Jensen – Gutane på Øyra ISBN 82-991215-0-7 (1984)
  • Arvid Sandvik – Saudakraft i femti år. Aktieselskabet Saudefaldene 1913-1963 (1963)
  • Martin Nag – Kvekerne i Sauda : en saga om oppofrelse, lidelse i stillhet – og indre lys ISBN 82-992888-0-0 (1993)
  • Tor Obrestad – Sauda idrettslag 1919-1969 (1979)
  • Roy Høibo – Kulturhistorisk vegbok Ryfylkevegen (1992)
  • Njål Tjeltveit – Krigsåra i Ryfylke : kvardagsliv og motstandsarbeid 1940-1945 (1992)
  • Karl Andreas Knutsen – Fjellgleder : ei bok om Etne- og Saudafjellene (1994)
  • Sauda Sogelag – Sauda idrettslag 1919-1994 (1994)
  • Jon H. Solberg – Ordsamling frå Sauda (1994)
  • Norges bebyggelse : sørlige sekjon : herredsbindet for Rogaland, nordre del – Sauda (1997)
  • Alf Nørdgård – Norgesmester i turn 1950-årene

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]