Karmøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°17′1,8168″N 5°18′27,277″Ø

Karmøy

Våpen

Kart over Karmøy

Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Status Kommune
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&229.68&229,68 km²
3&502&219.22&219,22 km²
3&501&10.46&10,46 km²
Befolkning 3&504&41 753&41 753[a]
Kommunenr. 1149
Målform Nøytral
Nynorskandel 25,73% (2012)
Internettside www.karmoy.kommune.no
Politikk
Ordfører Aase Simonsen (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Karmøy

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Karmøy er en kommune og ei øy i Rogaland. Øya er fylkets største. Kommunen Karmøy har landegrense i nord til Haugesund og i nordøst til Tysvær. Til havs er nabokommunene i sørøst øykommunen Bokn, i sør Kvitsøy og vest til havs Utsira kommune. Karmøy er landets 20.største kommune med hensyn til antall innbyggere og den eneste med tre byer. Administrasjonssenter er Kopervik, som ligger som et naturlig sentrum midt på øya.

Karmøy

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kommunen har mange naturområder, fjell, åser, sandstrender og hauger i terrenget. Åkrasanden og Sandvesanden er to av de beste strendene på Karmøy. Kommunen har også andre strender, som Stavasanden, Sandvesanden og Mjølhussanden. Høyeste topp på øya Karmøy er Sålefjell, 132 moh.

Berggrunnen består vesentlig av kaledonske grønnsteiner som tidligere er utnyttet ved Visnes kisgruve. I sør finnes Skudeneset-gruppen med umetamorfe, fossilførende sedimenter som er av stor geologisk interesse.[1] Fossilene daterer sedimentene til slutten av ordoviciumtiden, og kontakten med grønnsteinene og en kaledonsk, intrusiv granittisk øyegneis dokumenterer et komplett ofiolittkompleks. Tilsvarende fase av ofiolittkomplekser finnes igjen i Bergenområdet og Finnmark.[2]

Området bestod tidligere av sju kommuner som i 1965 ble slått sammen til Karmøy kommune. Kommunene som ble innlemmet i den nye storkommunen, var Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.

Byer[rediger | rediger kilde]

Tettstedene på Karmøy, slik de er avgrenset av SSB i år 2005.

Karmøy har tre mindre byer, Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, som alle fikk sin nåværende bystatus etter vedtak i Karmøy kommunestyre i 2002. Åkrehamn er yngst av de tre byene. Kopervik og Skudeneshavn fikk begge status som ladesteder i 1866, oppgradert til bystatus ca. 1950, men mistet den ved kommunesammenslåingen i 1965. Kommunen har bevisst satset på en desentralisert utbygging, basert på barneskolekretsene.

Av større tettsteder i tillegg til Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, kan nevnes Vedavågen, Norheim og Vormedal, de to sistnevnte på fastlandsiden i kommunen. Det er i dag en tendens til større boligbygging og konsentrasjon rundt tettstedene.

På sydspissen av Karmøy ligger Skudeneshavn, med en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tallet. Den første helgen i juli arrangeres Norges største kystkulturfestival i Skudeneshavn, «Skudefestivalen», med mer enn 600 båter og 35 000 besøkende. På Visnes, nordvest på øya, ligger de gamle koppergruvene som i sin tid leverte kobber til Frihetsgudinnen i New York. I dag framstår stedet som et interessant museums- og rekreasjonsområde.

Også tettstedet Haugesund strekker seg langt inn i Karmøy kommune.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Høyre er det største partiet. De fikk 25,9 % ved kommunevalget i 2011.[3] KrF har tradisjonelt hatt meget stor oppslutning på Karmøy, men de har etter millenniumskiftet mistet en del av sine velgere til andre partier.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Karmøy kommune som egen kommunal enhet er ung av år. Kommunen ble til i 1965 ved en sammenslutning av de syv tidligere kommunene Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.

Disse kommunene hadde imidlertid hver for seg sine egne tradisjoner, og går man utover det rent kommunalhistoriske, finner man snart at Karmøy er knyttet til store og dramatiske hendelser i vårt land. Professor Magnus Olsen går da også så langt at han karakteriserer Avaldsnes som Norges første hovedstad. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie.

Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete. Her hadde Harald Hårfagre sin hovedkongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. Særlig kjent er historien om Asbjørn Selsbane i Olav den Helliges saga. Det ble et dramatisk møte mellom kongen og solahøvdingen Erling Skjalgson.

På Avaldsnes står i dag Avaldsnes kirke, eller Olavskirken som kong Håkon Håkonson lot bygge i 1250. Like inntil kirkeveggen mot nord og hellende inn mot veggen står Norges høyeste bautastein, kjent som Jomfru Marias Synål. Sagnet forteller at den dagen toppen av steinen berører kirkeveggen, inntreffer dommedag. Kanskje er det en snev av sannhet i påstanden om at munkene i senmiddelalderen hogg toppen av bautasteinen?

Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har vært sentralt i mange tusen år. Store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, og mange andre fornminner viser dette med all tydelighet. Det er også funnet to skipsgraver fra yngre jernalder her, i Grønhaug ved Bø i Avaldsnes og Storhaugfunnet i Torvastad.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Karmøy kommune er en del av Haugalandet, som i dag er en region i sterk utvikling og ekspansjon. Det er store investeringsplaner i næringslivet, ikke minst innen de tre «lokomotivene» i regionen, StatoilHydro på Kårstø, Hydro Aluminium Karmøy og Aibel, Haugesund. Regionen har vært tilgodesett med noen større samferdselsprosjekt de senere årene, som for eksempel Åkrafjordvegen som en del av Haukelivegen (E-134) til Drammen/Oslo og Trekantsambandet som gjorde Bømlo og Stord landfaste. Sistnevnte er en del av prosjektet med å knytte Vestlandet bedre sammen, i aksen fra Kristiansand til Trondheim (E-39). Fremover er følgende større prosjekter prioritert: Rogfast, som skal gjøre turen mellom Karmøy og Stavanger ferjefri, og T-forbindelsen som skal knytte Karmøy sammen med øya Fosen og fastlandet i Tysvær kommune. T-forbindelsen blir en tunnelløsning under Karmsundet og Førresfjorden. Når prosjektet er realisert, vil det gjøre Karmøy mindre sårbar kommunikasjonsmessig.

I dag er det den gamle Karmsund bru fra 1955 og ferjeforbindelsen Skudeneshavn-Kvitsøy-Mekjarvik (Randaberg utenfor Stavanger) som er de eneste forbindelsene til øya, samt Flaggruten (hurtigbåtrute mellom Stavanger, Kopervik, Haugesund, Stord og Bergen). I tillegg har øya Haugesund lufthavn, Karmøy, stamflyplassen med flere daglige avganger til Oslo, Bergen og Kristiansand, samt flere avganger ukentlig til London, Bremen og Alicante, og charterturer til Spania (Kanariøyene), Hellas (Kreta), Tyrkia og Bulgaria.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Karmøy har gode rekreasjonsmuligheter. Mest attraktiv for turister er kanskje fiske fra småbåt, med utgangspunkt i de mange utleiehyttene. Dette er en aktivitet som har tiltrukket turister fra blant annet Tyskland. Seiling er også en utbredt aktivitet, enten det gjelder tur- og regattaseiling i større eller mindre båter, eller vind- og bølgesurfing på brett. Ellers gir de lyngkledde Karmøyheiene rikelig anledning til mosjon og rekreasjon. Langs Sørvest-Karmøy er det flotte sandstrender som er vel verdt et besøk året rundt.

For de reisende som ikke er her for å se naturen, så finnes også en rekke historiske steder en kan besøke. Mest kjent er Avaldsnes kirke, eller Olavskirken på Avaldsnes. Her ligger det også et museum som er dedikert til den beboelsen som fantes her i middelalderen. På en liten øy som ligger like nedenfor kirken og museumet, Bukkøy, har man bygget en vikinggård som er konstruert i tidlig middelalderstil, og med middelaldermetoder.

I tillegg til dette er Skudeneshavn en by som byr på idylliske omgivelser, og ble i 2004 kåret til "Norges Sommerby" i en kåring på NRKs Sommeråpent.[4]

I Åkrehamn arrangeres også hvert år Karmøy Gospelfestival

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Næringslivet på Karmøy er tradisjonelt knyttet til jordbruk og fiske. Karmøy er og har vært en av de stor fiskerikommunene i Norge. Nylig er det etablert en ny stor fiskerihavn, Karmsund Fiskerihavn, som er en av de største og mest moderne i landet.

Likevel er det industri- og servicenæringene som betyr mest for sysselsettingen i dag. Hydro Aluminium KarmøyHåvik (samt flere søsterbedrifter i Norsk Hydro-konsernet) er den største bedriften med ca. 1.500 ansatte. Ellers har kommunen en betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim virksomhet og oljevirksomheten. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Den er i ferd med å erstatte tungolje som energibærer i industrien. Når det gjelder gasstrømmen i de store rørgatesystemene i Nordsjøen mot Kontinentet, så styres dette fra Gasscos kontrollsenter på Bygnes i Kopervik, via avanserte satellitter og datamaskiner.

Karmøy kommune består av 7 tidligere kommuner som i 1965 ble slått sammen. Folketallet har steget med ca. 50% siden kommunesammenslåingen og er i dag på ca. 40 000, ca. 30 000 på øysida og ca. 10 000 på fastlandsida. Øy og fastland knyttes sammen av Karmsundbrua som ble åpnet i 1955. Det arbeides nå med en ny forbindelse mellom øy og fastland, den såkalte T-forbindelse, som er et tunnel- og vegsystem som knytter sammen kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær og som knytter Karmøy og Haugesund direkte til stamvegen mellom Bergen og Stavanger.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i Karmøy

Aase Simonsen er ordfører og representerer Karmøy Høyre.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Idrettshaller[rediger | rediger kilde]

Det er 5 idrettshaller i full størrelse (44 x 22 m) og to minihaller (24 x 16 m) i Karmøy kommune:

Full størrelse
  • Skudehallen
  • Åkrahallen
  • Karmøyhallen
  • Håvikhallen
  • Norheimshallen
Minihaller
  • Avaldsneshallen
  • Mykjehallen

Idrettsklubber[rediger | rediger kilde]

  • Karmøy Rideklubb
  • Karmøy Badmintonklubb
  • Kopervik Idrettslag
  • Karmøy Basketballklubb
  • Karmøy Svømmeklubb
  • Karmøy Motocrossklubb
  • Karmøy Trialklubb
  • Torvastad Idrettslag
  • Åkra Idrettslag
  • SK Nord
  • Avaldsnes I.L
  • Ferkingstad Idrettslag
  • Nordvegen Golfklubb
  • Karmøy Golfklubb
  • SK Vedavåg
  • skudenes il
  • Kopervik Il
  • Karmøy Sportsdykker Klubb

Kjente karmøybuer[rediger | rediger kilde]

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Karmøydialekt

Karmøydialekten har klare likheter med haugesundsk og resten av Rogaland.

Karmøy er ikke noen stor kommune, men det er likevel klare variasjoner i dialekt, spesielt på selve øya Karmøy. Her begynner også overgangen fra ptk til bdg, "de bløde konsonantene", som vi ellers finner i dialekter sørover til og med sørlandet. Bdg begynner omtrent ved Ferkingstad, og mønsteret forsterkes sørover øya. I Skudeneshavn sier man noge (for nåke/noe), kaga (for kaka/kake), veda (for veta/vite) og piba (pipa/pipe).

Også tonefallet varierer, fra haugesundsk i nord, til mer syngende i sør (som Ryfylke og Stavanger/Jæren).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rolf B. Pedersen og John Malpas: The origin of oceanic plagiogranites from the karmoy ophiolite, western Norway. Journal Contributions to Mineralogy and Petrology. Springer Berlin / Heidelberg. Volum 88, Nummer 1-2 / November 1984. Side 36-52.
  2. ^ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  3. ^ http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2011/bk2_11_49.html
  4. ^ «Sommerbyen fra seilskutetida», Stavanger Aftenblad, besøkt 8. mai 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]