Karmøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Karmøy
Våpen Kart
Adm. senter Kopervik
Status Kommune
Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Areal 228 km²
Befolkning 39 354[a]
K.nummer 1149
Målform Nøytral
Internettside Internettside
Politikk
Ordfører Kjell Arvid Svendsen (KrF) (2003)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
Karmøy
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Karmøy er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord til Haugesund og i nordøst til Tysvær kommune. I sørøst er øykommunen Bokn, i sør Kvitsøy og vest til havs Utsira kommune.


Innhold

[rediger] Geografi

Kommunen har mange naturområder, fjell, åser, sandstrender og hauger i terrenget. Åkrasanden og Sandvesanden er to av de beste strendene på Karmøy. Kommunen har andre strender som Stavasand og Mjølhussand som ligger sør for Sandvesanden. Høyeste topp på øya Karmøy er Sålefjell.

Berggrunnen består vesentlig av kaledonske grønnsteiner som tidligere er utnyttet ved Viksnes kisgruve. I sør finnes Skudeneset-gruppen med umetamorfe, fossilførende sedimenter som er av stor geologisk interesse.[1] Fossilene daterer sedimentene til slutten av ordoviciumtiden, og kontakten med grønnsteinene og en kaledonsk, intrusiv granittisk øyegneis dokumenterer et komplett ofiolittkompleks. Tilsvarende fase av ofiolittkomplekser finnes igjen i Bergenområdet og Finnmark.[2]

Området bestod tidligere av sju kommuner som i 1965 ble slått sammen til Karmøy kommune. Kommunene som ble innlemmet i den nye storkommunen, var Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.

[rediger] Byer

Karmøy har tre mindre byer, Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. To av disse, Kopervik og Skudeneshavn, hadde bystatus også før kommunesammenslåingen. Åkrehamn fikk bystatus 2002. Kommunen har bevisst satset på en desentralisert utbygging, basert på barneskolekretsene. Av større tettsteder i tillegg til Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, kan nevnes Norheim og Norheimskogen som en viktig del av fastland-siden i Karmøy kommune. Det er i dag en tendens til større boligbygging og konsentrasjon rundt tettstedene.

På sydspissen av Karmøy ligger "Norges nordligste sørlandsby" Skudeneshavn med en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tallet. I Visnes, nordvest på øya, ligger de gamle koppergruvene som i sin tid leverte kobber til Frihetstatuen i New York. I dag framstår stedet som et interessant museums- og rekreasjonsområde, der siste knoppskyting er et unikt lyngsenter og spennende planer om stor konsertsal i ruinene etter kobberverkets smeltehytte.

I tillegg til dette kommer "Fastlands-Karmøy" som består av Røyksund, Norheim, Vormedal og Kolnes. Disse er mindre enn selve øya i folketall og i utbredelse.

[rediger] Historie

Karmøy kommune som egen kommunal enhet er ung av år. Kommunen ble til i 1965 ved en sammenslutning av de 7 tidligere kommunene Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.

Disse kommunene hadde imidlertid hver for seg sine egne tradisjoner, og går man utover det rent kommunalhistoriske, finner man snart at Karmøy er knyttet til store og dramatiske hendelser i vårt land. Professor Magnus Olsen går da også så langt at han karakteriserer Avaldsnes som Norges første hovedstad. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie, vegen mot nord, eller Norvegen som etter hvert ble navnet på landet.

Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete. Her hadde Harald Hårfagre sin hovedkongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. Særlig kjent er historien om Asbjørn Selsbane i Olav den Helliges saga. Det ble et dramatisk møte mellom kongen og Solahøvdingen Erling Skjalgson.

På Avaldsnes står i dag Avaldsnes kirke, eller Olavskirken som kong Håkon Håkonson lot bygge i 1250. Like inntil kirkeveggen mot nord og hellende inn mot veggen står Norges høyeste bautastein, kjent som Jomfru Marias Synål. Sagnet forteller at den dagen toppen av steinen berører kirkeveggen, inntreffer dommedag. Kanskje er det en snev av sannhet i påstanden om at munkene i senmiddelalderen hogg toppen av bautasteinen?

Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har vært sentralt i mange tusen år. Store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to vikingskipsfunn - det ene på størrelse med Osebergskipet, og mange andre fornminner viser dette med all tydelighet.

[rediger] Kommunikasjon

Karmøy kommune er en del av Haugalandet, som i dag er en region i sterkt utvikling og ekspansjon. Det er store investeringsplaner i næringslivet, ikke minst innen de 3 "lokomotiver" i regionen, Statoil Kårstø, Hydro Aluminium Karmøy og Vetco Aibel. Regionen har vært tilgodesett med noen større samferdselsprosjekt de senere årene, som for eksempel Åkrafjordvegen som en del av Haukelivegen (E-134) til Drammen / Oslo og Trekantsambandet som gjorde Bømlo og Stord landfaste. Sistnevnte er en del av prosjektet med å knytte vestlandet bedre sammen, i aksen fra Kristiansand til Trondheim (E-39). Fremover er følgende større prosjekter prioritert; Rogfast som skal gjøre turen mellom Karmøy og Stavanger ferjefri, og T-forbindelsen som skal knytte Karmøy sammen med øya Fosen og fastlandet i Tysvær kommune. T-forbindelsen blir en tunnelløsning under Karmsundet og Førresfjorden. Når prosjektet er realisert vil det gjøre Karmøy mindre sårbar kommunikasjonsmessig, i dag er det den 51 år gamle (2006) Karmsund Bro og ferjeforbindelsen Skudeneshavn-Kvitsøy-Mekjarvik(Randaberg utenfor Stavanger) som er de eneste forbindelsene, samt Flaggruten(hurtigbåtrute mellom Stavanger, Kopervik, Haugesund, Stord og Bergen samt mindre steder langs ruten)

Karmøy kommune har gode kommunikasjoner. Haugesund lufthavn, Karmøy er stamflyplass med flere daglige avganger til Oslo, Bergen og Kristiansand. Ryanair, SAS Braathens, Atlantic Airways og det lokale flyselskap Coast Air trafikkerer flyplassen. Av samband ellers nevnes hurtigbåtforbindelse til Bergen og Stavanger, ferge Skudeneshavn - Mekjarvik (Stavanger), helårsveg over Haukeli til Oslo med daglig ekspressbussrute, kystbuss Haugesund til Bergen og Stavanger og tilknytning til Bergen - Newcastlefergen.

[rediger] Turisme

Karmøy har gode rekreasjonsmuligheter. Mest attraktiv for turister er kanskje fiske fra småbåt, med utgangspunkt i de mange utleiehyttene. Dette er en aktivitet som har tiltrukket turister fra blant annet Tyskland. Ellers gir de lyngkledde Karmøyheiene rikelig anledning til mosjon og rekreasjon. Langs sør-vest Karmøy er det flotte sandstrender som er vel verdt et besøk på fine sommerdager.

For de reisende som ikke er her for å se naturen, så finnes også en rekke historiske steder en kan besøke. Mest kjent er Avaldsnes kirke, eller Olavskirken på Avaldsnes. Her ligger det også et museum som er dedikert til den beboelsen som fantes her i middelalderen. På en liten øy som ligger like nedenfor kirken og museumet, har man bygget en vikinggård som er konstruert i tidlig middelalderstil, og med middelaldermetoder.

I tillegg til dette så er Skudesnes en by som byr på idylliske omgivelser. Turismen i Karmøy er aller best om sommeren eller i finvær. Allikevel så finnes det alternativer for allslags vær, og som kan dekke flere interesser, hobbyer, og fasinasjoner.

Skudneshavn ble kåret til årets sommerby i 2004[3]

[rediger] Økonomi

Næringslivet på Karmøy er tradisjonelt knyttet til jordbruk og fiske. Karmøy er og har vært en av de stor fiskerikommunene i Norge. Nylig er det etablert en ny stor fiskerihavn, Karmsund Fiskerihavn, som er en av de største og mest moderne i landet.

Likevel er det industri- og servicenæringene som betyr mest for sysselsettingen i dag. Hydro Aluminium Karmøy på Håvik (samt flere søsterbedrifter i Norsk Hydro-konsernet) er den største bedriften med ca 1.500 ansatte. Ellers har kommunen en betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim virksomhet og oljevirksomheten. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Den er i ferd med å erstatte tungolje som energibærer i industrien. Når det gjelder gasstrømmen i de store rørgatesystemene i Nordsjøen mot Kontinentet, så styres dette fra Gasscos kontrollsenter på Bygnes i Kopervik, via avanserte satellitter og datamaskiner.

Karmøy kommune består av 7 tidligere kommuner som i 1965 ble slått sammen. Folketallet har steget med ca 50% siden kommunesammenslåingen og er i dag på ca 36.000, ca 30.000 på øysida og ca 6.000 på fastlandsida. Øy og fastland knyttes sammen av Karmsundbrua som ble åpnet i 1955. Det arbeides nå med en ny forbindelse mellom øy og fastland, den såkalte T-forbindelse, som er et tunnel- og vegsystem som knytter sammen kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær og som knytter Karmøy og Haugesund direkte til stamvegen mellom Bergen og Stavanger.

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Politikk i Karmøy

Kjell Arvid Svendsen er ordfører og representerer Karmøy Kristelige Folkeparti (Krf). Helga Rullestad er varaordfører og representerer Karmøy Arbeiderparti (Ap). Det største partiet etter kommunevalget i 2007 ble Fremskrittpartiet (Frp) med sine 35,9 %. Men siden Frp og Bente Thorsen (ordførerkandidat) ikke greide å bli enige med den borgerlige siden i kommunestyret fortsatte forrige gruppering i posisjon. Da med Krf (20,9 %) og Ap (20,8 %) i ledelsen.

[rediger] Kjente karmøybuer

[rediger] Dialekt

Karmøydialekten har klare likheter med haugesundsk og fra resten av Rogaland.

Karmøy er ikke noen stor kommune, men det er likevel klare variasjoner i dialekt, spesielt på øya Karmøy. Her begynner også overgangen fra ptk til bdg, slik som vi ellers finner i dialekter sørover til og med sørlandet. Bdg begynner omtrent ved Ferkingstad, og mønsteret forsterkes sørover øya. I Skudeneshavn sier man noge (for nåke/noe), kaga (for kaka/kake), veda (for veta/vite) og piba (pipa/pipe).

Også tonefallet varierer, fra haugesundsk i nord, til mer syngende i sør (som Ryfylke og Stavanger/Jæren).

I det hele tatt har Karmøys befolkning tradisjonelt hatt en «dragning» mot Stavanger, spesielt fra Åkrehamn og sørover. Dette hører man spesielt i Skudenes-området, der den bløte konsonanten fortsatt er i bruk. Trenden har etter hvert dreid mot Haugesund, men det går fremdeles ferje fra Skudeneshavn til Mekjarvik, en drøy mil nord for Stavanger.

Karmøy er administrativt inndelt i fem soner, fra sør til nord:

  1. Skudenes
  2. Åkrehamn/Vedavågen
  3. Kopervik
  4. Torvastad/Avaldsnes
  5. Fastlands-Karmøy

Man kan høre forskjeller på en person fra Norheim (Fastlands-Karmøy), Kopervik, Åkrehamn (Åkra) og Skudeneshavn.

Spesielt for sone 2 er lange vokaler på slutten av enkelte ord; f. eks gjerá (gjera, gjøre) nogé (nåke, någe, noe). Her finnes også en del ord som er inspirert av amerikansk, siden det i sin tid utvandret en hel del folk til USA. Dette sees også på navnebruk. Flere folk enn gjennomsnittlig har engelskklingende navn.

I enkelte deler av Karmøy brukes også e-endinger i stedet for a/å-endelser, i hunkjønnsord. F.eks kjeringje (kjeringå/kjerringa), tråpp'e (trappå, trappa), øyn'e (øynå/øya). Dette brukes dog ikke konsekvent.

[rediger] Dialektprøver

  • Eg vett'kje ká eg ska' gjerá! = Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! (Sone 2)
  • Nå é de' gale, alse! = Nå er det ille, altså! (Sone 2 og 3)
  • Ka seie du mårr, ska mè gå i hajen å pittla blomár? = Hva sier du, skal vi gå ut i hagen å plukke blomster? (Ofte benyttet, for å få en jente bort fra potensielle konkurrenter) (Åkrehamn/Vedavågen-området)
  • Eg snåffla i troskåd'l. = Jeg snublet i dørstokken (Sone 2)
  • Dans på Åkra vétt'u, ser faen'tje dans'n for berre slagstiblar å knyttnevar farr! = Ved dans på Åkra/ i Åkrehamn, ser du ikke dansen for bare slagstøvler og knyttnever. (ingen vellykket dans uten en real slåsskamp) (Åkrehamn/Vedavågen-området)

[rediger] Dialektord

  • Alse/else = altså
  • Badnavågen = Barnevogn
  • Basse = rullings. Få rod'la ein basse jå deg. (få rulle en røyk av deg (Skudenes/Åkrehamn-området))
  • Elle = eller
  • Farr/morr = eg. Hannkjønn/hunkjønn. Brukes for å forsterke. Nå må du gi deg, farr/morr.
  • Fy, furán! = fy f***! (Åkrehamn/Vedavågen-området)
  • Gjårr = gjøre (Skudenes-området)
  • hajen = hagen
  • Hua = lue
  • Helle= holde eller være sammen med. Ka helle du på me? Ska me hella?
  • Jedna = kanskje
  • Løjen / løje = rar/morsom / rart/morsomt. Den løgna kånå hadde ei løjen hua. Det var ein løjen vits.
  • Kass = hva slags. (Åkrehamn/Vedavågen-området)
  • Kregdå = meslinger
  • Kådn = korn
  • Månjen = flertall av månge (mange). Eg har'kje (har ikkje) sitt 'na (henne) på mongjen år.
  • Pota = potet
  • Rauge = rød
  • Røgt = uttrykk for sinne. Nå ser eg røgt else.. (Åkrehamn/Vedavågen-området)
  • Róssjen = ruskete, teit, syk, uvel. Véret e róssje i dag. E du róssjen da, farr?
  • Skalla seg = ryke og reise. Må du gå å skallá deg, farr! (Åkrehamn/Vedavågen-området)
  • Slagstiblar = slagstøvler
  • Svagg = Kar, fyr
  • Skoggje = Skygge
  • Svidda = jente
  • Trónki = bagasjerom. Av det amerikanske ordet trunk. Du kan hiva påsen din i trónken/trónkjen
  • Tråsskådl = dørterskel (Skudenes/Åkrehamn/Vedavågen-området)
  • Tesår = Badesko/slipper'ser
  • Ijår = I går
  • Na/nass = henne/hennes
  • An/ans = han/hans
  • Tossa = tosk (hunnkjønn)
  • Usja = Eske
  • Kredlå = Kvalm. An va så stygge morr at an fekk kredlå norr an såg seg sjøl i speidel (speil)
  • Mjelkerodel = Melkerull
  • Ogen = Ovn
  • Rodlestodel = Rullestol
  • Katti = Når. Katti komme du i mårå? (Hele øya)
  • Snåle = Søt. Du e så snåle. (har en annen betydning her) (Omtrent hele øya)
  • Jaffal = I hvert fall. D e jaffal sant!. (hele øya)
  • Gosse = Feiten
  • Sleikjestu = Slikkepinne

Som mange andre steder ellers i Norge, har de særegne orda etter hvert blitt erstattet med bokmålsformer og tradisjonelt by-mål, spesielt blant ungdom. Det finnes også mange flere dialektord fra Karmøy, og di varierer fra sted til sted i kommunen. På Facebook er det opprettet en grupe for dialektord fra Karmøy og Haugalandet, den heter "Dra meg i flettå".

[rediger] Referanser

  1. ^ Rolf B. Pedersen og John Malpas: The origin of oceanic plagiogranites from the karmoy ophiolite, western Norway. Journal Contributions to Mineralogy and Petrology. Springer Berlin / Heidelberg. Volum 88, Nummer 1-2 / November 1984. Side 36-52.
  2. ^ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  3. ^ «Sommerbyen fra seilskutetida», Stavanger Aftenblad, besøkt 8. mai 2008

[rediger] Eksterne lenker

Rogaland
Rogaland

Bjerkreim | Bokn | Eigersund | Finnøy | Forsand | Gjesdal | Haugesund | Hjelmeland | Hå | Karmøy | Klepp | Kvitsøy | Lund | Randaberg | Rennesøy | Sandnes | Sauda | Sokndal | Sola | Stavanger | Strand | Suldal | Time | Tysvær | Utsira | Vindafjord

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Karm%C3%B8y»
Personlige verktøy
Opprett en bok