Sverre Sigurdsson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sverre Sigurdsson Konge av Norge |
|||
|---|---|---|---|
| Navn: | Sverre Sigurdsson | ||
| Regjeringstid: | 1177 - 1202 | ||
| Født: | ca. 1151, Kirkjubøur på Færøyene | ||
| Død: | 9. mars 1202, Bjørgvin | ||
| Foreldre: | Ukjent | ||
| Ektefelle(r): | Margareta Eriksdatter | ||
| Barn: | Kristina Sverresdatter Sigurd Lavard Håkon |
||
Sverre Sigurdsson (Kong Sverre), født 1151 (?), død 9. mars 1202) var konge av Norge i perioden 1177–1202.
[rediger] Biografi
Sverre vokste opp på Kirkjubøur på Færøyene. Han må ha vært spesielt begavet siden Roe, biskopen på Færøyene, satte ham i prestelære. Ifølge sagaen skal Sverre ha fått høre av sin mor at han var sønn av kong Sigurd Munn. Denne påstanden blir fullstendig avvist av dagens historikere. Som "kongssønn" fikk Sverre mulighet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Han tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, Birkebeinerne. Disse stod uten høvding etter at Øystein Møyla hadde falt i slaget på Re. De tok Sverre til høvding og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører.
I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på Øyratinget men det tok flere år før kongemakten endelig var sikret. De første årene var Sverre og birkebeinerne konstant i bevegelse. Flokken ble regnet som uromakere av allmuen og det var få som trodde de hadde noen sjanse til seier.
Motstanderen var kong Magnus Erlingsson og hans far, Erling Skakke. Magnus var dattersønn til Sigurd Jorsalfare og ble støttet av kirken, som ønsket en kontrollert arvefølge bygget på ektefødsler. Da Magnus døde i slaget ved Fimreite stod bispene Nikolas og Eirik fram som Sverres argeste motstandere. De reiste sin egen krigerflokk (baglerne) og greide å få paven til å lyse kong Sverre i bann i 1194.
Striden med baglerne varte til Sverre uventet døde på sotteseng i Bjørgvin i 1202.
En minnestein på stedet der Sverre først tok kongsnavn finnes i Munkedal kommune i Bohuslen. Den ble avduket i 1929.
[rediger] Varig innvirkning på norsk historie
Det kan hevdes at det militære talentet hans bidro til å få slutt på borgerkrigene. Han bygget opp Birkebeinerne fra en sammenrasket krigerflokk til en effektiv elitestyrke som klarte å sikre makta for Sverres dynasti. Det kan med like stor rett hevdes at dette forlenget borgerkrigene med en mannsalder.
Sverre blir helst husket for å ha talt Roma midt i mot (1194). Konflikten med pavekirken var imidlertid rent personlig og førte ikke til noen varig konflikt mellom kirke og kongemakt. Sverre var ingen reformator.
Størst virkning hadde kanskje utslettingen av Erling Skakkes lendmannsparti. Etter å ha nedkjempet de gamle stormannsættene hadde Norge ingen livskraftig adel. På den ene side åpnet dette landet for senere dominans av dansk og svensk adel samtidig som det kanskje bidro til å skape den relativt egalitære norske kulturen.
Kong Sverre omtales i andre verset av «Ja vi elsker».
[rediger] Lenker
- Kong Sverres saga: Kong Sverres Saga
- Kong Sverres mynter: Kong sverres mynter
| Forgjenger: Magnus V Erlingsson |
Konge av Norge (med Magnus Erlingsson) |
Etterfølger: - |
| Forgjenger: - |
Konge av Norge (alene) |
Etterfølger: Håkon III Sverresson |
