Tartu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tartu
Town Hall23 2008.JPG

Flagg

Våpen

Land Estland Estland
Status Bykommune
Areal 38,8 km²
Befolkning 104 109 (2012)
Bef.tetthet 2 683,22 innb./km²
Nettside Nettside


Tartu (historisk tysk eller svensk: Dorpat, russisk: Дерпт/Derpt) er den nest største byen i Estland, med 104 109 innbyggere (2012) på 38,8 kvadratkilometer.

I motsetning til Tallinn, som i dag er landets politiske og økonomiske hovedstad, blir Tartu ofte betraktet som Estlands intellektuelle og kulturelle sentrum. Elva Emajõgi, som forbinder de to største innsjøene i Estland, krysser byen i en lengde på 10 kilometer, og er med på å gi byen karakter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rådhuset i Tartu

Koordinater: 58°22′16″N 26°44′18″Ø

Skriftlige kilder omtaler Tartu for første gang i 1030. Tartu var et viktig handelssenter i senmiddelalderen, og byen var medlem av Hansaforbundet. Som ellers i Estland og Latvia hadde den tyske adelen stor innflytelse på kultur, religion, arkitektur, utdannelse og politikk frem til midten av 1900-tallet. Tartus rådhus ble for eksempel bygd av en tysker fra byen Rostock, og universitetets hovedbygning ble bygd av en annen tysk arkitekt. Blant personalet og studentene på universitetet var mange, om ikke de fleste, av tysk opprinnelse. Dette er grunnen til at man fremdeles finner mange statuer av betydelige vitenskapsmenn med tyskklingende navn.

På 1500-tallet kom Tartu under polsk herredømme, og en jesuittisk grammatikkskole ble opprettet i Tartu i 1583. I tillegg ble det organisert et oversetterseminar i Tartu.

Aktivitetene til grammatikkskolen og oversetterseminaret opphørte som følge av den polsk-svenske krigen (1601). Deretter ble Tartu svensk – noe som ledet til grunnleggelsen av universitetet i 1632 av Kong Gustav II Adolf av Sverige. I 1721 ble byen en del av det russiske imperiet, noe den fortsatte å være inntil 1918.

Under den russiske borgerkrigen etter første verdenskrig ble det undertegnet en fredsavtale mellom den sovjetrussiske regjeringen og Estland 2. februar 1920 i Tartu. Avtalen innebar at Sovjetrussland gav avkall på territorielle krav mot Estland «for alle tider».

Under andre verdenskrig ble en stor del av byen, inkludert den historiske Kivisild (steinbro) (bygd av Katarina II av Russland i 1776-1778) over Emajõgi, ødelagt av sovjetiske styrker, delvis i 1941 og nesten fullstendig i 1944. Tartu var en lukket by – som hovedkvarteret til den russiske vestlige luftflåten – under det meste av den sovjetiske okkupasjonen.

Uavhengighet[rediger | rediger kilde]

Etter at estisk uavhengighet var gjenopprettet i 1990-årene, har Tartu utviklet seg til å bli en vakker, kulturelt og intellektuelt orientert by med et sterkt universitet. Den gamle bykjernen er under kontinuerlig oppussing.

Utdannelse og kultur[rediger | rediger kilde]

Hovedbygget til Tartu Universitet

Byen er best kjent som Estlands utdanningshovedstad. Universitetet i Tartu, som er landets største, ble grunnlagt av Kong Gustav II Adolf av Sverige i 1632. I dag finner man også Estlands nasjonalmuseum, det estiske jordbrukshøyskolen, den baltiske forsvarshøyskolen og Estlands utdannings- og forskningsdepartement i Tartu. Estlands høyesterett er fra høsten 1993 også i Tartu, i tillegg til Estlands historiske arkiver.

Arkitektur og sightseeing[rediger | rediger kilde]

Arkitekturen og byplanleggingen til det historiske Tartu går tilbake til perioden før uavhengigheten, da tyskere utgjorde samfunnets overklasse og middelklasse, og derfor bidro med mange arkitekter, professorer, lokalpolitikere osv. Viktige er den gamle lutherske Johanneskirken (Jaani Kirik), rådhuset, universitetsbygningen, den botaniske hagen, den viktigste handlegaten, og mange bygninger omkring rådhusplassen. Tartu er også en turistattraksjon og blir besøkt av mennesker fra Sentral-Europa, spesielt tyskere.

I forstedene er det reist klassiske sovjetiske bydeler mellom andre verdenskrig og Estlands uavhengighet i 1990. I dag er Tartu også kjent for flere moderne, temmelig sterile bygninger av typen «stål, betong og glass», som man så ofte ser i USA, men man har greid å beholde en blanding av gamle og nye bygninger i byens historiske sentrum.

Siden Tartu er Estlands intellektuelle og kulturelle sentrum, tar Estlands statsminister ofte med seg statsbesøk til Tartu. Av denne grunn har blant andre prins Charles, presidenter fra flere land, inkludert Finland, Latvia, Ungarn, Irland, Litauen og andre, samt religiøse ledere som Dalai Lama eller den ortodokse erkebiskopen av Konstantinopel, Bartholomeus I, besøkt Tartu.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]