Tønsberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°16′13″ N 010°24′35″ Ø
| Tønsberg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Vestfold | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Adm. senter | Tønsberg | ||||
| Areal | 106,58 km² | ||||
| Befolkning | 38 967[a] | ||||
| K.nummer | 0704 | ||||
| Målform | Bokmål | ||||
| Internettside | Internettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Per Arne Olsen (FrP) (2004) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2008[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2009)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Tønsberg er en kommune og en by i Vestfold. Kommunen grenser i vest mot Stokke, i nord-vest mot Re, i nord mot Horten, i øst mot Oslofjorden, og i sør mot Nøtterøy. Kommunegrensene ble utvidet i 1988 da Sem kommune ble en del av Tønsberg. Selve bysenteret ligger rett nord for Nøtterøy, på halvøya mellom Byfjorden eller Tønsbergfjorden i vest og fjordbassenget Træla i øst. Tønsberg kommune omfatter også en stripe på Nøtterøy-sida av Kanalen.
Innhold |
[rediger] Naturforhold
Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig Tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av Larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Undrumsåsen på 145 m.o.h.
Store deler av kommunens areal er gammel havbunn, som består av leire. Men i Tønsberg er morenejord vel så viktig. Det store raet går gjennom nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker. Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden.
Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Prestrødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater. Enda et stort vernet område hører til Tønsberg, nemlig Ormø-Færder landskapsvernområde som ligger ut mot Oslofjorden og strekker seg inn i nabokommunene Nøtterøy og Tjøme.
Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde. Også ulv har blitt sett i sentrale bystrøk.[trenger referanse]
[rediger] Næringsliv
Byen Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket med mange offentlige servicefunksjoner. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret City Shopping, over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet.
I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue - Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer.
Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst og skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. Etter at de tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø, og blant annet Tønsberg reperbane, ble nedlagt, er imidlertid industrivirksomheten ikke like omfattende som tidligere. På Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten.
Men også i Sem var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk, og her bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ute ved Oslofjorden, ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960.
Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og det store meieriet samme sted.
Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse. Store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Gro fabrikker i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene.
Tønsberg by er administrasjonssentrum i Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler.
Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet.
[rediger] Innbyggere og tettsteder
Nabokommunene Tønsberg og Nøtterøy er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av SSB, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som det tiende største tettstedet i landet. Tettstedet hadde 46.862 innbyggere per 1. januar 2008. Av disse bodde 30.748 i Tønsberg kommune og 16.114 i Nøtterøy kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim.
Av andre tettsteder i kommunen kan nevnes Barkåker nord for byen med 1 252 innbyggere og den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 1 981 innbyggere. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Stokke. Både i Åsgårdstrand og Vear tilhører noen av innbyggerne Tønsberg kommune.
Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen.
Tønsberg kommune har de siste årene hatt en folkevekst på over ni prosent.
[rediger] Historie
I følge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Om dette var korrekt skulle Tønsberg være Norges eldste by, grunnlagt før 871. Byen feiret sitt 1000-års jubileum i 1871, og mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi man ikke har så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på utregninger fra en av våre historikere midt på 1800-tallet. I dag er den vanlige oppfatningen at slaget foregikk nærmere år 900. Men fra 1970-tallet er det utført flere arkeologiske utgravinger i byens eldre deler, og det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om at Tønsberg er så gammel. De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Kanskje Snorre mente at Kaupang og Tønsberg var en og samme by; byen ved Vikskilen ble ganske enkelt flyttet, og det var stadig den samme byen. Men dette er nok heller ikke riktig, trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Kanskje er det nødvendig å revidere byens tilblivelseshistorie, slik som også Oslo har måttet gjøre. Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Kanskje byen ble etablert i siste halvdel av 1000-tallet? Tønsberg er i alle fall grunnlagt før år 1130, for på dette tidspunkt omtales byen første gang i en samtidskilde.[1]
Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by:
 |
Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet.
Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner. Ved siden av byen rager et fjell mot himmmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt. |
 |
| – Historien om danenes ferd til Jerusalem. Sitert fra Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen. | ||
Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der.
Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet, flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Oppe ved Haugar lå Gråbrødreklosteret.
Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536 og byen lå nede i over hundre år.
Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelaldrerkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass.
Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet et nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.
Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere.
Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme.
[rediger] Historiske innbyggertall
- 1769: 1281
- 1801: 1543
- 1845: 2245
- 1900: 8611
- 1920: 13 000
- 1930: 12 000
- 1960: 12 591
- 1980: 9247
- 1987: 8896
- 1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune
- 2000: 34 716
- 2005: 36 452
- 2009: 38 946 (1. april 2009)
[rediger] Kultur, idrett, turisme o.l.
Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Det fine milde klimaet bidrar til at folk strømmer til Tønsberg og kystområdet rundt fra juni til august. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren med show og festivaler med kjente artister og skuespillere.
Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag.
[rediger] Kulturminner og turistattraksjoner
Det er mange fornminner i Tønsberg kommune. Arkeologiske funn fra jernalderen er det bl.a. på Gulli med omfattende utgravinger i forbindelse med utbygging av E18. Funnene omtales som omfattende og interessante. Bl.a. er det funnet spor etter en båt som må ha liknet færingen fra Gokstadhaugen.
Osebergskipet er det største arkeologiske funn som er gjort innen dagens kommunegrense. Mange i Tønsberg mener at skipet bør tilbake til hjembyen hvis det skal flyttes fra Vikingskipshuset i Oslo. Oseberghaugen er restaurert slik den så ut før utgravingene og er tilrettelagt for publikumsbesøk.
Midt i Tønsberg by ligger tingstedet Haugar. Der er minnestøtte på tingstedet, og like ved ligger en gravhaug. Farmannshaugen nord for Tønsberg sentrum er en annen stor gravhaug fra jernalderen. Storgården der haugen ligger, Jarlsberg hovedgård, kaltes tidligere Sem, som betyr Sjøheim, og er et av de viktige kulturminnene i Tønsberg kommune. Sem kirke rett ved er en steinkirke fra 1100-tallet. Den skal være kommunens eldste bygning.
Tønsberg by har ikke bevart noen bygninger fra middelalderen, men mange ruiner er gravd fram. Ruinene av Nordens største rundkirke kan studeres i en bakgård ved Storgaten, og restene etter det tilhørende Olavsklosteret kan sees inne i Tønsberg bibliotek. Ruinene etter Tunsberghus på Slottsfjellet er Nord-Europas største ruinpark og byens viktigste turistattraksjon. Like nedenfor ligger Vestfold Fylkesmuseum.
Et kulturminne med særpreg fra denne eldste tid i byens historie er den middelalderske byplan. Gatenettet i de eldste deler av Tønsberg domineres av tre gater parallelt med strandlinja, Storgaten i midten og Øvre- og Nedre Langgate. Disse gatene er rette, men med uregelmessigheter. Ved Nedre Langgate lå i middelalderen brygger og sjøboder. På tvers av disse går smalere gater. Sentralt plassert lå Torvet med Mariakirken. Denne gatestrukturen gjenfinnes også i andre norske middelalderbyer, blant annet Bergen.
Tønsbergs har bevart store deler av det gamle bysenteret med trebebyggelse fra 1800-tallet. Byens eldste hus, Bentegården fra rundt 1690, ligger i Nordbyen.
 |
 Ruin av Olavskirken som tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg, ligger like ved dagens Tønsberg bibliotek.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
|
Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg.
Da jernbanen kom til Tønsberg ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915.
[rediger] Kulturinstitusjoner og foreningsliv
Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater [3] og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater [4], foruten friteateret Thesbiteateret [5] og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen [6] med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum [7] og Haugar Vestfold Kunstmuseum [8] de største.
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Nøtterøy kommuner. Bygget huser i tillegg Vestfold fylkesbibliotek.
[rediger] Kulturarrangementer
Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen [9]. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber. Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen, oppe på Slottsfjellet, dit norske og utenlandske artister og band i flere sjangre kommer. I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk)[10]. Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg.
Tønsberg er også kjent for sitt ekstrem-metall-miljø ( black, death og thrash metal ) noe som Hammerslag Festival Vinterblot er et eksempel på [trenger referanse]. Black metal er en av Norges største kulturelle eksportartikler[trenger referanse] og hvert år i desember kommer fans fra hele landet til Tønsberg for å se store navn innen denne sjangeren[trenger referanse].
De siste 7 årene har Slottsfjellfestivalen slått seg opp til å bli en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i slutten av juli hvert år.
[rediger] Idrett
Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. FK Tønsberg er byens beste fotballag. Klubben spiller i 2009 i 2. divisjon. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller.
[rediger] Medier
Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870. Avisa sørger også for TV-stasjonen VF24. I 2005 kom også Byavisa Tønsberg, som er Tønsbergs lokale gratisavis. Den har hele Tønsberg som dekningsområde. Radio Tønsberg er kommunens lokalradio.
Vestfold Arbeiderblad kom tidligere ut i Tønsberg.
[rediger] Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet.
[rediger] Vennskapsbyer
Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland).
I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg.
[rediger] Kjente personer med Tønsberg-tilknytning
- Hovedartikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytning
[rediger] Referanser
- ^ Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen. http://www-bib.hive.no./tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html
- ^ Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen. http://www-bib.hive.no./tekster/tunsberg/middelalderbyen/del4.html
- ^ Tønsberg amatørteater
- ^ Papirhuset teater
- ^ Thesbiteateret
- ^ Teater Ibsen
- ^ Vestfold Fylkesmuseum
- ^ Haugar Vestfold Kunstmuseum
- ^ Middelalderfestivalen i Tønsberg
- ^ Vestfoldfestspillene
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Tønsberg – bilder, video eller lyd |
[rediger] Kommunen
[rediger] Nyheter
[rediger] Webkameraer, bilder m.m.
- Zoombart kart og luftfoto over byen og kommunen
- Webkamera over Ollebukta
- Webkamera over bryggeområdet
- Webkamera over Tønsberg Torv
- Bilder fra Tønsberg
- Bilder fra Slottsfjellet
[rediger] Historie
- En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn
- Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no
- Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950
- Pilgrimsbyen Tønsberg
