Holmestrand
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°29′24″ N 010°18′09″ Ø
| Holmestrand | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Basisdata | |||||
| Adm. senter | Holmestrand | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Land | Norge | ||||
| Fylke | Vestfold | ||||
| Karakteristikker | |||||
| Areal | 86 km² | ||||
| Befolkning | 9 964[a] | ||||
| K.nummer | 0702 | ||||
| Målform | Bokmål | ||||
| Internettside | Internettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Alf Johan Svele (Høyre) (2007) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2008[b] | |||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Holmestrand er navnet på både en kommune og en by i Vestfold. Kommunen grenser i øst til Oslofjorden, i nord til Sande, i vest til Hof og i sør til Re kommune.
Innhold |
[rediger] Historie
Historien til Holmestrand, «Byen under fjellet», er særlig knyttet til trelasthandel, seilskuter og aluminiumsindustri.
Holmestrand utgjorde en naturlig havn ved Oslofjorden der nederlenderne hentet tømmer allerede fra rundt 1550. I 1663 ble eksporthavnen tollsted underlagt Tønsberg og i 1713 ladested. I 1752 fikk Holmestrand byprivilegier og ble kjøpstad.
Våren 1801 ble det anlagt et batteri med kanoner på odden Gaasetange for å beskytte byen. Batteriet ble bygd opp igjen og forsterket i 1808 og 1814, men forfalt etter 1815.
I 1880 hadde Holmestrand 40 fartøyer på tilsammen 10 292 tonn og med 341 manns besetning, men etter økonomisk nedgang og vanskeligere tider, ble næringslivet svekket mot slutten av århundret. Byen opplevde også en ødeleggende bybrann i 1884 da søndre del ble lagt i aske. I 1905 bestod byens handelsflåte av 15 fartøyer på 3431 bruttotonn, deriblant tre dampskip på 1064 tonn. I 1927 var flåten på fem dampskip på tilsammen 672 bruttotonn. Byens innbyggertall falt også svakt fra 2535 innbyggere i 1900 til 2204 i 1920 og 2146 i 1928.
Holmestrands plassering ved fjorden og nærhet til Oslo, samt byens frodige hager og utsikt fra fjellet, sørget også for sommerturisme med ferie- og badeliv. Som tredje by i Norge fikk Holmestrand sitt første kurbad i 1840, og hadde både varme og kalde havbad inn på 1900-tallet.
I 1881 ble Holmestrand stasjon åpnet med togforbindelse til Drammen og Oslo over Jarlsbergbanen, seinere kalt Vestfoldbanen. Fra 1902 til 1938 var stasjonen også en del av Holmestrand-Vittingfossbanen som fraktet tremasse fra Hvittingsfoss til utskipning i Holmestrand.
I 1899 stod Holmestrand offentlige skole for døve ferdig. Den startet opprinnelig som en privat taleskole for døve i Oslo i 1881. Skolen er i dag en del av Nedre Gausen kompetansesenter. I 1899 fikk byen også et presteseminar som ble flyttet fra Asker. Fra før hadde byen den ærverdige latinskolen Den Tordenskioldske Borgerskole, opprettet av Johan Henrik Tordenskiold (1757-1820), i slekt med sjøkrigshelten Peter Wessel Tordenskjold som lå i havn og oppholdt seg en del i byen. Den tordenskjolske skolen ble seinere realskole og gymnas. Den ble lagt ned i 1971.
Etter andre verdenskrig opplevde byen igjen vekst, både i folketallet og næringslivet. En fabrikk for videreforedling av aluminium ble bygd rett sør for byen allerede i 1919. Bedriften ble i 1967 en del av Årdal og Sunndal Verk (ÅSV), for siden å bli kjøpt opp av Norsk Hydro i 1986. Fabrikken lagde aluminiumsprodukter, blant annet under det kjente varemerket HØYANG, med aluminium fra Høyanger. Råstoffet er i dag returmateriale.
Dagens kommune ble dannet i 1964 da Botne kommune og Holmestrand ble slått sammen.
[rediger] Geologi
Holmestrand har en todelt berggrunn av avsetningsbergarter og størkningsbergarter. Eldst er avsetningsbergartene sandstein, skifer og konglomerat. Sandstein fra Silurtida ligger som ei smal stripe langs kysten, og under bysentrum, og ble til for 420 millioner år siden av elvesand fra fjellkjeden Kaledonidene i vest. Oppå denne ligger skiferlag og konglomerat fra karbontida for 300 millioner år siden. Disse lagene er for det meste skjult under ur og leiremasse, langs foten av brattskrenten. De inneholder fossiler av planter som levde på frodige elvesletter. Dette livet ble utslettet av basaltlavaer som kom opp fra revner i jordskorpa, og som bygde Holmestrandsfjellet og litt av platået inn til linja Solumås-Gjøklep-Vollsås-Brannåsen. Derfra og vestover ligger de litt yngre lagene av rombeporfyrlavaer som ble til under vulkanismens høydepunkt i Oslofeltet. Brattskrenten fra Falkenstein til Sande er en erosjonskant som ble til ved at de bløte skiferlagene under lavafjellet ble gravd ut av elver og isbreer slik at det oppsto svære overheng som raste ned i store blokker(Paven feks). Prosessen fortsatte så lenge rasmassene ble fjernet av elver eller breer, helt til skrenten ble slik vi ser den nå. I Hillestad fins rester etter eksplosjonsartet vulkanisme i området Hillestadvannet-Eplerød. Trolig var det en vulkan der, en gang for 250-300 millioner år siden.
[rediger] Næringsliv
Næringslivet i kommunen er preget av jordbruk og byens industri, særlig Hydros fabrikk for aluminiumsforedling, som på folkemunne kalles Nordisk. Ellers pendler mange til arbeid i Tønsberg, Drammen og Oslo.
[rediger] Samferdsel
Holmestrand stasjon rett nord for bysenteret ble anlagt i 1881 som en togstasjon på Vestfoldbanen.
E 18, som er hovedfartsåre for biltrafikken gjennom Vestfold sørover fra Oslo, gikk tidligere rett gjennom byen. Den ble imidlertid lagt i tunnel utenom bykjernen i 1983. I 2001 ble E18 flyttet vest i kommunen, og den 1862 meter lange Holmestrandtunnelen ble en del av Riksvei 313 som går langs fjorden.
[rediger] Kultur
Nynorskfortatteren Olav Duun bodde i Holmestrand fra 1908 til sin død i 1939, og huset hans er nå museum. Byen er ellers kjent for kunstnersøstrene Harriet Backer og Agathe Backer Grøndahl, Nils Kjær, Søren Onsager og andre kunstnere.
[rediger] Tusenårssted
I forbindelse med opprettelse av tusenårssted ble aksjonen «Prosjekt 1000-års-sted» satt igang. Aksjonen var et initiativ tatt av Holmestrand Rotaryklubb. I samarbeid med kommunen har de skapt plassen «Nysgjerrig» som ligger sentralt på bryggen i Holmestrand sentrum. Plassen er skapt som en forlengelse av Dr. Graaruds plass. I sentrum for plassen står en statue med samme navn, som ble kjøpt inn til kommunens 250-årsjubileum.
Tusenårsstedet er opprettet på bakgrunn av ønsket om å profilere Holmestrand på en positiv måte, da kommunen og byen har opplevd mange år med negativ omtale i pressen i forbindelse med de utfordringenen kommunen står ovenfor.
Parkeringsplassene på området er fjernet, og den har blitt hellelagt. Statuen er blitt belyst på en fin måte. Bryggefronten er forbedret, og deler av bryggen har fått trapper ned til vannet - som et amfi. Det er blitt god utsikt utover sjøen. Det vil ikke lengre være opplagsplass for båter om vinteren utenfor denne delen av bryggen.
Planene for plassen er laget av landskapsarkitekt Gullik Gulliksen i samarbeid med kunstneren Asbjørn Høglund. Prosjektet er kostnadsberegnet til ca. 2,5 millioner kroner. Av dette har kommunen bevilget 1,5 millioner. «Aksjon 1000-års-sted» hadde som mål å samle inn de resterende en million kroner, og i forbindelse med avdukingen av statuen «Nysgjerrig» den 7. juni 2005 overleverte de 1 047 503 kroner til ordfører Gerd Monsen. Det er opprettet en egen hjemmeside for tusenårsstedet; nysgjerrig.no.
[rediger] Medier
- Jarlsberg Avis, etablert allerede i 1843, kommer ut med tre nummer hver uke.
[rediger] Kirker
Holmestrand kommune har tre kirker:
- Holmestrand kirke - Y-formet kirke fra 1674, innredet i empirestil
- Botne kirke - steinkirke fra middelalderen 4 km vest for sentrum
- Hillestad kirke - trekirke fra 1724
[rediger] Vennskapsbyer
Holmestrand er med i den største av alle nordiske vennskapsbykjeder, og har følgende vennskapsbyer:
- Herning, Danmark
- Kangasala, Finland
- Siglufjördur [1], Island
- Vänersborg, Sverige
- Åland [2], selvstyrt del av Finland
- Eidi, Færøyene
- Arsuk, Grønland
- Husby, Schleswig-Flensburg, Tyskland
- Kielce [3], Polen
[rediger] Kjente personer med tilknytning til Holmestrand
Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår
- Frederik Holst (1791, død i Kristiania, 4. juni, 1871), medisinsk vitenskapsmann
- Morten Müller (1828-1911), landskapsmaler født i Holmestrand
- Harriet Backer (1845-1932), maler født i Holmestrand
- Agathe Backer Grøndahl (1847–1907), komponist født i Holmestrand
- Nils Kjær (1870-1924), kritiker og forfatter født i Holmestrand
- Olav Duun (1876-1939), forfatter bosatt i Botne ved Holmestrand fra 1908 til sin død
- Søren Onsager (1878-1946), maler født i Holmestrand
- Signe Heide-Steen (1881-1959), skuespiller født i Holmestrand
- Thomas Bache-Gabrielsen (1883–1942), konjakkprodusent
- Martin L. Reymert (1883-1953), professor og forskningsdirektør i psykologi, Illinois i USA. Se Reymert (slekt)
- Gunnar Graarud (1886-1960), operasanger
- Tor Braun (1926-), jazzmusiker (gitarist) født i Holmestrand
- Odd Børretzen (1927-), forfatter og visesanger bosatt i Holmestrand fra 2005
- Astrid Murberg Martinsen (1932-1991), stortingspolitiker (Ap)
- Karin Lian (1942-), stortingspolitiker (Ap)
- Lars Gunnar Lingås (1947-), organisasjonsmann og kommunepolitiker i Holmestrand
- Anne Tryti (1949-), grafisk designer og illustratør bosatt i Holmestrand
- Morten Juvet (1953-), maler og grafiker født og bosatt i Holmestrand
- Jon Erik Solberg (1971-), norgesmester i motorsag 2007 fra Hillestad
- Steinar Johansen (?) skøyteløper
- Jan-Tore Saltnes (?), tenor født i Holmestrand
- Aasmund Kaldestad (?), tenor bosatt i Holmestrand fra 2007
- Eirik Koren (1979-), sportsreporter og kommentator i NRK
- Bjørnar Bugge (1983-), norgesmester i pakkesortering (2005)
[rediger] Eksterne lenker
- Zoombart kart og luftfoto over byen og kommunen
- Holmestrand kommune
- Detaljert statistikk for Holmestrand kommune
- Værvarsel for Holmestrand (på engelsk)
[rediger] Nyheter
- Jarlsberg avis med nyheter fra Nordre Vestfold, Hof og Holmestrand
- Holmestrand-nyheter i Tønsbergs Blad
[rediger] Kultur og historie
- Kultur i Holmestrand på kart fra Kulturnett.no
- Holmestrand kulturfestival
- Holmestrand museum
- Bilder fra gamle Holmestrand
- Holmestrand Sykkelklubb
- Fotografier 1902-1956 fra Holmestrand og omegn i Nasjonalbibliotekets arkiv
- Kort artikkel i Nordisk familjebok fra 1909 (på svensk)
- Kort artikkel i Salmonsens konversationslekskion fra 1921 (på dansk, med kart)
- Om Tordenskjold og Holmestrand
- Holmestrand offentlige skole for døve
- Holmestrand aluminiummusem

