Kristiansund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 63°07′09″ N 007°42′45″ Ø

Kristiansund
Land		Norge
Fylke		Møre og Romsdal
Status		Kommune
Innbyggernavn		Kristiansunder
Adm. senter		Kristiansund
Areal		87,46 km²
Befolkning		22 982[a]
K.nummer		1505
Målform		Bokmål
Internettside		Internettside
Politikk
Ordfører		Per Kristian Øyen (Ap) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
Kristiansund på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2009) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Kristiansund er en by og en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 22 982 innbyggere. Kommunen er omgitt av hav og fjorder. Mot nord ligger Atlanterhavet. I nordøst ligger nabokommunen Smøla; øst for Talgsjøen ligger Aure kommune; sørøst for Freifjorden ligger Tingvoll kommune; i sør ligger Gjemnes kommune og vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune.

Det gamle bysenteret og tettstedet Kristiansund ligger ut mot havet på tre øyer. Det eldre ladestedet Lille-Fosen fikk offisiell bystatus den 29. juni 1742 under navnet Christianssund. De tre øyene har et areal på 22 km².

Kristiansund kommune er en ny kommune som fra 1. januar 2008 er sammensluttet av gamle Kristiansund kommune og gamle Frei kommune, og har et areal på 87 km².

Det er havna, og plasseringen langs skipsleia som har skapt byen Kristiansund. Byen har vokst fram gjennom fiskeri og klippfiskproduksjon mens dagens økonomi er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.

Innhold 1 Geografi 1.1 Fjorder og vann 1.2 Klima 2 Samfunn 2.1 Tettsteder 2.2 Kirker 2.3 Utdanning og media 2.4 Samferdsel 3 Næringsliv 4 Historie 4.1 Steinalder og vikingtid 4.2 Middelalderen 4.3 Ladestedet Lille-Fosen 4.4 Kjøpstaden Kristiansund 4.5 Spansketida 4.6 Andre verdenskrig 4.7 Gjenreisingen 4.8 Kommunegrensene justeres 5 Politikk 6 Kultur 6.1 Ord, våpen og maskot 6.2 Operabyen 6.3 Festivaler 6.4 Museer 6.5 Sport 6.6 Severdigheter 6.7 Kulturminner 6.8 Vennskapsbyer 7 Kjente kristiansundere 8 Se også 9 Litteratur 10 Referanser 11 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Frei er den største øya i Kristiansund kommune, med 62,5 km². Omkring Frei er det flere mindre øyer som Flatsetøya, Husøya, Fugløya, Hansøya, Rensvikholmen, Amundøya og Brattøya. På Frei ligger kommunens høyeste punkt, Freikollen, 629 moh.^[1]

Kristiansund sentrum ligger fordelt på tre øyer: Nordlandet er den største øya og tilhørende Kvernberget. Den nest største øya består av to sammenhengende «land»: Kirkelandet og Gomalandet som er geografisk adskilt ved Vågen og et dalsøkk i forlengelsen av denne. Innlandet er den minste av de tre øyene i byen Kristiansund.

Innlandet og Kirkelandet er forbundet med Sørsundbrua, mens Gomalandet og Nordlandet er forbundet med Nordsundbrua. Den gamle bybebyggelsen er fordelt på alle de tre øyene, mens selve forretningssenteret ligger på Kirkelandet. Et nytt sentrum har vokst fram på Nordlandet,blant annet med Futurasenteret, et stort kjøpesenter. Omsundbrua forbinder Nordlandet med Frei.

Også øya Skorpa er en del av byen, og øyas areal er faktisk større enn arealet til Innlandet. Skorpa har broforbindelse over til Gomalandet. På Skorpa planlegges stor utbygging med nye boliger.

Øya Grip som ligger ute i havet, nord for byen, er også en del av Kristiansund kommune. Fiskeværet Grip hadde tettbebyggelse og kirke allerede i middelalderen.

I byhistorien omtales Kristiansund som byen på de tre øyene. En kristiansunder omtaler hjembyen som byen med fire land: Kirkelandet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet. Omkring havna ligger fire markante land. At to av dem er forbundet ved et smalt eid (slik at de tilsammen utgjør en øy) forhindrer ikke at de omtales som to land.

[rediger] Fjorder og vann

Bremsnesfjorden ligger vest for Kristiansund kommune, i øst ligger Talgsjøen, og Freifjorden ligger i sør og sørøst. Nord for Kristiansund er det vestlige utløpet av Trondheimsleia.

Bolgsvaet og Omsundet skiller øya Frei fra Innlandet og Nordlandet. De tre innløpene til Kristiansund havn går gjennom Sørsundet, Markussundet og Nordsundet. En viktig del av havneområdet i Kristiansund by var Vågen.

[rediger] Klima

Kristiansund kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre og nordligste del av kommunen til den indre og sørligste del som ligger skjermet fra havet av høye fjell. For perioden 1960–1990 er august gjennomsnittlig den varmeste måneden med 13,0 °C, mens januar var kaldest med 1,1 °C. September var i samme perioden den mest nedbørrike måneden med gjennomsnittlig 160 mm, mens mai var tørrest med 55 mm nedbør. Målestasjonen ligger sentralt i gamle Kristiansund kommune.

[rediger] Samfunn

[rediger] Tettsteder

Tettbebyggelsen i byen ligger på øyene Kirkelandet, Innlandet, Skorpa og Nordlandet, regnes av SSB som ett sammenhengende tettsted med en befolkning på drøye 16 500.^[2]

På Frei er det ett større og tre mindre tettsteder. Det største, Rensvik, var tidligere administrasjonssenter for Frei kommune med 2 058 innbyggere.^[2]. På østsiden av øya ligger Kvalvåg med 231 innbyggere og Solsletta med 625, mens 474 bor på Storbakken som ligger på sørsiden av Frei.

[rediger] Kirker

Grip stavkirke er kommunens eldste kirke og ligger i det tidligere fiskeværet Grip, Nordmøres eneste tettbebyggelse i middelalderen. Stavkirken er fra 1400-tallet.

Kirkelandet kirke er kommunens nyeste kirke, og den er bygd sentralt på hovedøya Kirkelandet som siste brikke i gjenreisingen av byen etter ødeleggelsene under annen verdenskrig. Kirkelandet kirke er et hovedverk i moderne norsk kirkearkitektur, og den ligger plassert øverst i en akse gjennom Øverparken med Freikollen som fondmotiv. Dagen kirke på Kirkelandet er den tredje i rekken. En kirke fra 1700-tallet ble revet midt på 1800-tallet for å gi plass til en stor kirke i nygotisk stil i Øverparken. Denne brant ned bombingen i 1940.

Nordlandet kirke ligger på øya Nordlandet, og er en av de få bygningene i denne bydelen som ikke brant ned i aprildagene 1940. Kirken er i huggensten og er oppført 1914.

Frei kirke er bygd 1897 i nygotisk stil og ligger sørligst på øya Frei.

Betania Kristiansund er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Kristiansund ble stiftet 1936.

St. Eystein kirke er en katolsk kirke som ligger sentralt på Kirkelandet. Den første kirka brant ned ved bombingen i 1940, mens dagens kirke ble bygd i 1958. St. Eysteins menighet ble opprettet i 1934 og dekker den katolske kirke på Nordmøre.

[rediger] Utdanning og media

Totalt er det ni barneskoler i Kristiansund. Allanengen barneskole og Dalabrekka barneskole ligger på Kirkelandet, Gomalandet barneskole ligger på Gomalandet, Nordlandet barneskole og Dale barneskole ligger på Nordlandet, Innlandet barneskole ligger på Innlandet, mens Rensvik skole, Frei skole og Bjerkelund barneskole ligger på Frei.

Det finnes tre ungdomsskoler innenfor kommunens grenser. Nordlandet ungdomsskole og den nyere Atlanten ungdomsskole ligger begge innenfor den gamle bygrensen til Kristiansund, mens Frei ungdomsskole ligger i tettstedet Rensvik på Freiøya.

Byen har to videregående skoler: Den studieforberedende Atlanten vgs. og den yrkesfaglige Kristiansund vgs..

Avisen Tidens Krav ble etablert i 1906 og er enerådende i byen etter at Romsdalsposten gikk inn på 80-tallet. Tidens Krav sender også lokal-TV med TKTV som sender på TV Nordvests frekvenser på Nordmøre.

[rediger] Samferdsel

Havna er byens egentlige sentrum og grunnlaget for byens eksistens. Havna har tre innseilingsløp. Sundbåten driver lokal passasjertrafikk mellom de fire landene i byen.

Kristiansund har anløp av hurtigruta to ganger hver dag. Kystekspressen trafikkerer strekningen Kristiansund-Trondheim med hurtigbåt.

Til nabokommunene Averøy og Aure går det bilferge. Fergen til Averøy vil bli avløst av en undersjøisk tunnel når Atlanterhavstunnelen som en fortsettelse av Atlanterhavsveien fullføres i 2009.

Fra Kristiansund lufthavn, Kvernberget er det daglige flyvninger til Oslo, Bergen, Stavanger. Kvernberget har helikopterbase for oljevirksomheten på Haltenbanken.^[3]

Fra Kristiansund er det bussforbindelse bl.a. til Trondheim, Sunndalsøra, Oppdal og Molde.

Kristiansund hadde lenge ingen fast veiforbindelse til riksvegnettet. Tidlig i 1950-åra ble ideen om en undersjøisk tunnel lansert, og høsten 1992 kunne Krifast åpne. Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse består av Freifjordtunnelen under fjorden fra Fladsetøya i Frei til Bergsøy i Gjemnes, derfra hengebru over fjorden til Gjemnes i retning Molde. Fra Bergsøya er det flytebru østover mot Tingvoll i retning Sunndalsøra og Trondheim.

Første gang Kristiansund fikk flybesøk var 3. september 1919 av et sjøfly.

[rediger] Næringsliv

Næringslivet i Kristiansund domineres i dag av olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken. Oljeforsyningsbasen Vestbase er viktig i denne sammenheng, sammen med flyplass og helikopterbase.

Skipsbygging, fiske, og fiskeforedling har vært viktige virksomheter i byen. Kristiansund hadde i 1980 tre store skipsverft.

Klippfiskproduksjon var lenge hovednæringen i Kristiansund og det som gjorde byen kjent, ikke bare i Norge, men først og fremst i de landene som klippfisken eksporteres til. Firmaet Lorenz A. Lossius AS produserer og eksporterer fortsatt klippfisk fra Kristiansund og har produksjonslokaler og kontorer på Innlandet. Klippfisken har også inspirert byens kulturliv, og Operaen Donna Bacalao, som ble satt opp i Kristiansund for første gang i 2008, har sitt motiv fra arbeidslivet og klassemotsetningene på klippfeskbergan.

Fiskefett ga grunnlag for varig industrivirksomhet med produksjon av margarin og såpe. Goma fabrikker startet margarinproduksjon fra Vågen i 1900. I 1930 ble produksjonen lagt om til såpeprodukter. Margarinproduksjonen ble senere faset ut og i 1976 flyttet fabrikken til det nye industriområdet på Løkkemyra. Selskapet skiftet navn til Ello før det i 1995 fusjonerte med Lilleborg, og navnet er i dag Lilleborg AS, avd. Ello. Fabrikken produserer i dag produkter som Lano og Solidox.

Jonas Eriksen AS er en tradisjonsrik skipshandel og jernvareforretning i bysenteret.

[rediger] Historie

[rediger] Steinalder og vikingtid

Det første funnet fra eldre steinalder i Norge ble gjort ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund så tidlig som i 1909 av Anders Nummedal. Fosnakulturen fikk sitt navn etter byen på Nordmøre og går helt tilbake til 8000 år f.Kr. Disse ytre distriktene var tidlig isfrie, og i havet fantes rikelig med føde, folk kan ha bodd på Nordmørskysten før istiden var slutt. Dessuten var det tilgang på flint og andre harde bergarter. I Kristiansund er det også hellere med spor etter veidefolk fra yngre steinalder. ^[4]

Slaget på Rastarkalv er kjent fra Snorres kongesagaer. Slagstedet fra år 955 ligger på sørsiden av øya Frei. Kong Håkon den gode kjempet mot Eirikssønnene som hadde støtte fra Danmark.

Det er 15 meter lange skipsrøyser på Rastarkalv.

[rediger] Middelalderen

Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra Norge i middelalderen, gjennombruddet foregikk på 1100-tallet. Fiskeværet Grip var et av produksjonsstedene. Kysten utenfor Nordmøre var et viktig gyteområde for skrei, og var naturgrunnlaget for et viktig fiskeri på seinvinteren. Det er grunn til å tro at fiskeværet på denne tiden hadde fast bosetning, og at tilreisende fiskere fra fjordene innenfor var sesongarbeidskraft i den viktigste fisketiden. I middelalderen var Grip den eneste tettbebyggelsen i det som i dag er Kristiansund kommune med blant annet erkebiskopen i Nidaros som væreier. Stavkirken er et viktig kulturminne fra denne tiden og bl.a. alterskapet forteller om handelsforbindelsene til Hansabyene i Nord-Tyskland. Men fiskeværet hadde ingen plassering som kunne utvikles til en by, og på 1500-tallet ble det stadig dårligere lønnsomhet i fiskeriene. Nå var det fjordbygdene som hadde den mest etterspurte ressurs, nemlig skog.

Skipsleia og ei god havn er grunnlaget for byens eksistens, og havna i Lille-Fosen er kjent så langt tilbake som det finnes kilder. Fosna gård i Vågen regnes for å være byens vugge, men det er usikkert i hvilken grad det var fast bosetning rundt havna allerede i middelalderen.^[5]

[rediger] Ladestedet Lille-Fosen

På 1600-tallet utviklet det seg en liten tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Her opprettet staten tollstasjon for å kontrollere trelasthandelen på Nordmøre. Stedet fikk status som ladested underlagt Trondheim, et sted med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer. 1600-tallet kalles for hollendertiden i Kristiansunds historie. Nederlandske sjøkart fra denne tiden har mange navn langs fjordene på Nordmøre. Det var trelast nederlenderne var interessert i. Tollstedet i ladestedet ble først og fremst opprettet for å kontrollere trelasthandelen. De første kjøpmennene i Lille-Fosen handlet med trelast, tørrfisk og sild.

I 1690-årene brakte nederlenderen Jappe Ippe med seg kunnskaper om produksjon av klippfisk til Norge. Den 11. august 1691 fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av klippfisk i ladestedet Lille-Fosen og på Tustna. Etter noen år måtte han gi opp.

I 1733 hadde Lille-Fosen besøk av Christian VI og dronning Sophie. Noen år senere skulle han, tross protester fra kjøpmennene i Trondheim og Bergen, gi bystatus og bynavn til ladestedet på Nordmøre.

[rediger] Kjøpstaden Kristiansund

Den 29. juni 1742 fikk ladestedet bystatus og nytt navn, Kristiansund, av kong Christian VI. Byen utviklet seg hurtig og ble en viktig by i forhold til fiskehandel. Dette trakk utlendinger til byen, spesielt briter.

Skotten John Ramsay vare en av de som igjen tok til med klippfiskproduksjon, og midt på 1700-tallet utviklet dette seg til en stor virksomhet. De mest driftige av kjøpmennene i Kristiansund skaffet seg kontroll over alle ledd i klippfiskproduksjonen: De kjøpte opp fiskeværene og innførte et system som ble kalt for værtvang. De tok i mot fangsten og sto for produksjonen av klippfisk, og de var eksportører. Klippfisk var på denne tiden ukjent i norsk matstell. Klippfiskproduksjonen var arbeidsintensiv, og krevde spesielt mange hender i tørkesesongen på våren og sommeren. Fisken skulle saltes og vaskes, før den skulle saltes igjen og vekselvis tørkes og presses på fiskbergan. Milnbrygga og Milnbergan, midt i Kristiansund sentrum, er viktige kulturminner fra denne tiden.

Klippfisken skulle eksporteres, og de mest velstående kjøpmennene kunne skaffe seg egne skip. I årene etter 1776 bygde byen opp en stor skipsflåte med flere skipsverft og reperbaner. Kompetanse på skipsbygging ble hentet fra København. Videre fram mot 1806 hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført store rikdommer.

I 7.juli 1808 ble Kristiansund angrepet av engelske krigsskip, Cygnet og korvetten Tartar. Angrepet ble slått tilbake fra byens kanonbatterier. Flere hus i byen fikk skader, og en ble drept.

[rediger] Spansketida

Spansketida kalles perioden fra 1830 og utover på 1800-tallet da spanske skip kom til Kristiansund for å kjøpe klippfisk direkte fra kjøpmennene i Kristiansund. Denne perioden var viktig for utviklingen av byens næringsliv. Det var de spanske sjøfolkene som besøkte Kristiansund som gies æren av å ha innført bacalao til byen.

Midt på 1800-tallet ekspanderte klippfiskproduksjonen ut over det fiskeriene på Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ga av råstofftilgang. Byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser, til denne trafikken. Markedet ble også utvidet, bl.a. til Amerika. Byens klippfiskkjøpmenn tjente godt og Nicolai H. Knudtzon ble på slutten av 1800-tallet regnet som Norges rikeste mann.^[6]

Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en vakker by med mange store kjøpmannsgårder og sjøboder eller brygger.

Norskdomsbevegelsen satte preg på byen på Nordmøre på begynnelsen av 1900-tallet. Hotel Fosna med Kaffistova var et viktig møtested for tilhengerne av at Kristiansund skulle få sitt gamle navn tilbake: Fosna.

[rediger] Andre verdenskrig

I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly og mesteparten av den gamle trebebyggelsen ble ruiner. Under krigen startet Brente steders regulering planleggingen av gjenreisingen, men lite kunne likevel bli bygget under krigen. De fleste innbyggerne som hadde blitt bostedsløse måtte bo i brakker til krigens slutt..

Den tyske okkupasjonsmakten hadde også vesentlige anlegg i kommunen, bl.a. Kvalvik fort østligst på øya Frei.

[rediger] Gjenreisingen

Kristiansund ble etter krigen gjenreist som en by med markant gjenreisningsarkitektur i en nøktern funkisstil. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt omregulert. Den gamle trebyen med en selvgrodd struktur på ferdselsårer og eiendomsgrenser ble erstattet av rette gateløp. Kirkelandet ble nå dominert av Kaibakken, en bred ny gate som forbinder kaiene med øvre bydel. Arkitekturens akser er rettet mot storslagne naturmotiver som Freikollen og Jørgenvågsalen i nabokommunen Aure. I sentrale boligstrøk ble enkelte hus utstyrt med klassistiske detaljer som dørportaler. I enkelte gater (Vuggaveien) ble det oppført ferdighus som ble sendt fra Sverige som nødhjelp.

1950-årene var preget av gjenreising og et rikt sildefiske om vintrene. Byen hadde på denne tiden også en trålerflåte som skaffet råstoff til klippfiskproduksjonen.

Reisingen av Kirkelandet kirke i 1964 markerte at gjenreisingen var sluttført.

[rediger] Kommunegrensene justeres

1. januar 1964 skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge. Grensene ble endret som følge av overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon. Mindre kommuner ble slått sammen til større enheter. Grip som da var landets minste kommune, ble innlemmet i Kristiansund. Deler av Nordlandet hadde fram til nå vært en del av daværende Bremsnes kommune, men ble nå overført til Kristiansund. Samtidig ble Bolga og Vadsteinsvik på Frei overført fra Bremsnes til Frei kommune.

Kommunene Kristiansund og Frei ble 1. januar 2008 slått sammen etter folkeavstemning. I Kristiansund ble resultatet 95,5 % ja-stemmer og 4,5 % nei-stemmer, og på Frei ble resultatet 1330 ja-stemmer (51,5 %) og 1252 nei-stemmer (48,5 %).

[rediger] Politikk

Fløy		Kommunevalget 2007	Seter i bystyret
	H	Høyre	8
	Frp	Fremskrittspartiet	8
	KrF	Kristelig Folkeparti	2
	Sp	Senterpartiet	3
	V	Venstre	2
	SV	Sosialistisk Venstreparti	1
	Ap	Arbeiderpartiet	20
	RV	Rødt	1
Kilde: Bystyret i Kristiansund (Kommunens sider)

Se også Liste over ordførere i Kristiansund (Frei)

Kommunestyret i den nye Kristiansund kommune har fra 2008 45 representanter. Per Kristian Øyen fra Arbeiderpartiet ble i 2007 valgt til Kristiansunds ordfører.

Kristiansund var i en lengere periode midt på 1900-tallet en kommune styrt av et rent arbeiderpartiflertall. I 1990-årene ble Høyre det dominerende partiet, med et flertall for de blå partiene. Ved det første valget til den nye storkommunen i 2007 fikk Arbeiderpartiet igjen ordføreren og over 45 % av stemmene.

[rediger] Kultur

[rediger] Ord, våpen og maskot

Byvåpenet blasoneres: I blått en kløyvd spiss over bjelker i bølgesnitt. På dette tre fisker, alt sølv. I beskrivelsen av våpenskjoldet trykt i privilegiebrevet heter det Hvori forestilles et Vandløp af en høi Klippe, imot hvilket springer laks. Året for grunnleggelsen av kjøpstaden Christiansund (1742) er også inkludert, noe som er svært uvanlig i norske byvåpen. På byvåpenets øvre rand er det en femtindet murkrone i gull. Våpnet er laget i København, og heraldikerens manglende geografikunnskap om Kristiansund i forhold til de omlandet det er trolig forklaringen på at kommunen uten en eneste lakseførende foss har fått dette i kommunevåpnet^[7]

Byens flagg har byens våpen på en hvit flaggduk, og flagget er i størrelsesforhold 8:11.

Til Kristiansunds 200-års jubileum i 1942 kunne første bind i den store byhistorien (som i dag er på seks bind) presenteres, forfattet av historikeren Arne Odd Johnsen. Jubileet for byen på de tre øyene ble ellers feiret under trøstesløse forhold. Fremdeles lå hele sentrum i ruiner etter bombingen 1940.

I anledning 250-årsjubileet til Kristiansund i 1992, fikk Kristiansund sin egen maskot. Maskoten kalles klippfiskkjerringa, tegnet av grafiker Tor Johansen. En statue av klippfiskkjerringa er å finne på piren i Kristiansund sentrum på Kirkelandet. Den ble laget av billedhuggeren Tore B. Skjølsvik, og avduket av Dronning Sonja den 29. juni 1992.

Kristiansund har en egen bysang, «By ved hav», skrevet av Paul Ohrvik og satt til musikk av Edvard Bræin.

Kristiansunderne har lang tradisjon for matretter som bacalao, blandaball og fishan. Innbyggernes kjærlighet til blandaball har gitt byen tilnavnet Baillsund.

[rediger] Operabyen

Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen^[8] i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i hele 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo. Hvert år i februar arrangeres operafestukene i Festiviteten.^[9] I 2002 mottok festivalen Reiselivsbedriftenes Landsforening i Møre og Romsdal sin heiderspris.^[10]En av byens kjente var revyforfattere var Paul Ohrvik. Etter krigen gikk haun uner oppnavnet "Puck".

[rediger] Festivaler

Hvert år arrangeres bacalaofestival i Norsk klippfiskmuseum, og her konkurrerer byens bacalaokokker om å by på byens beste bacalao.

Tahitifestivalen er Kristiansunds musikkfestival, og arrangeres på øya Innlandet. Ildsjelen bak festivalen er Frode Alnæs, som arrangerte den for første gang sommeren 1999. Alnæs kjøpte cafeen Dødeladen på Innlandet på slutten av 1990-tallet, og ønsket i den forbindelse å skape entusiasme rundt bydelen, som tidligere ble kalt Tahiti.^[11] I 2006 var det konserter med blant andre Madrugada, Åge Aleksandersen og Sambandet, Kari Bremnes Trio, Lynni og Frode, D'Sound, Bigbang og Di Derre.^[12]

Nordic light er en fotofestival som arrangeres i Kristiansund. Festivalen ble for første gang arrangert sommeren 2006, og inneholdt blant annet foredrag og fotoutstillinger over hele byen.

[rediger] Museer

Nordmøre Museum har hovedsete i Kristiansund, og er senter for den konsoliderte museumsvirksomheten på hele Nordmøre. Museet har sine røtter i Kristiansund Museum som ble opprettet 1894. Museet har flere formidlingsarenaer i Kristiansund, bl.a. Norsk klippfiskmuseum som holder til i en autentisk klippfiskbrygge fra 1700-tallet. Her vises alle sider ved byens klippfiskproduksjon. Mye av museumsvirksomheten i Kristiansund er lokalisert til det gamle havneområdet Vågen, der Mellemværftet er et bevart seilskuteskipsverft i tilknytning til klippfiskvirksomheten. Nordmøre Museum har flere bygninger omkring Vågen.

Kristiansund brannmuseum er byens brannvesens eget museum, der en kjørbar brannbil er hovedatraksjonen.

Viken gård er et museum som viser et tradisjonelt småbruk fra øya Frei.

[rediger] Sport

Kristiansund har flere klubber og foreninger innenfor idretten, sentralt står Idrettslaget Braatt fra 1914. Klubben er en av norges fremste innen bryting sendte blant annet Karl Pedersen og brødrene Arne og Robert Gaupseth til Sommer-OL i mellomkrigstiden. Kristiansund har også en lang tradisjon for svømming med flere rene svømmeklubber og svømmeaktiviteter i idrettslag som driver organisert svømming i Atlanterhavsbadet.

Den største lokale fotbalklubben er Clausenengen Fotballklubb og har fosteret flere talenter som Ole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum og Øyvind Leonhardsen som senere har havnet i utlandet.

[rediger] Severdigheter

Det fraflyttede fiskeværet Grip er et mye besøkt sted for turister i Kristiansund.

Sundbåtene er en passasjerferge som går i rute mellom de fire øyene/landene. Sundbåtene er nå verdens eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift.^[13] Båten tar omkring 40 personer, og er stadig et populært transportmiddel i Kristiansund. I 1876 ble sundbåtselskapet opprettet i Kristiansund. ^[14]

Stormvarselet på Bjørnehaugen er Norges eneste stormvarsel i daglig drift. Det varsler om kuling eller storm for byens befolkning, og kan sees fra store deler av Kristiansund tettsted. Opprinnelig var varslet først og fremst beregnet på mannskap ombord i skip på havna.

En årlig tradisjon før jul er pepperkakebyen. Husene i byen blir da bygget av pepperkake, i 2007 ble den satt opp i gamle Langveien ungdomsskole. Initiativtaker er sentrumsforeningen (Kristiansund sentrum), og alle som ønsker kan bidra. Barnehager og skoler er spesielt oppfordret til å komme med sine byggverk.

[rediger] Kulturminner

Vågen i Kristiansund er et havneområde med mange interessante kulturminner og museer fra byens store periode som fiskeriby. Her ligger bl.a. de gamle kjøpmannsgårdene Brodtkorpgården og Christiegården, bødkerverkstedet Woldbrygga og klippfiskbrygga Hjelkrembrygga; her finner du Mellemværftet og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum.

Bydelen Innlandet slapp bedre unna krigsherjingene i 1940 enn resten av sentrum. Derfor er det her en kan oppleve sammenhengende bymiljøer fra gamle Kristiansund. Hønebukta, Sjursvika og Lossiusgården er bebyggelse som er vernet.

Gjenreisningsbyen med Kaibakken er Kristiansunds gamle sentrum og byens tusenårssted, planlagt gjenreist under 2.verdenskrig og oppført i årene etter krigen i funkisstil. Kirkelandet kirke var siste brikke i gjenoppbyggingen av byen.

Atlanterhavsvegen Bud–Kristiansund er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.

Turområdet rundt Vanndamman og Varden på Kirkelandet er mye brukt.

[rediger] Vennskapsbyer

• Karleby (Kokkola), Finland
• Härnösand, Sverige
• Fredericia, Danmark

Samarbeidet mellom de fire nordiske byene startet i 1948, og en viktig del av samarbeidet har vært Nordiske Dager en idrettsturnering som alternerner mellom byene. Barn og ungdommer fra de fire byene er deltakere. Turneringen har 60 års jubileum i 2008, og vil bli feiret med Nordiske Dager i Kristiansund.

[rediger] Kjente kristiansundere

• Ole Gunnar Solskjær, landslagsspiller i fotball
• Frode Alnæs, musiker, gitarist i bandet «Dance with a Stranger»
• Mads Belden, musiker
• Trond Andersen, landslagsspiller i fotball
• Aud Inger Aure, justisminister i Bondevik I-regjeringen, ordfører i Kristiansund
• Ove Borøchstein (1949– ), lærer, forfatter og gitarist i bandet «Fish and Chips Band»
• Edvard Fliflet Bræin, komponist, (1924–1976)
• Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849), politiker og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai, 1814. Representerte «Bergen».
• Øivind «Elg» Elgenes, musiker, vokalist i bandet «Dance with a Stranger»
• Solveig Fiske, f.1952, biskop i Hamar, kommer fra Frei.
• Kaare Fostervoll, (1891–1981) gymnasrektor, arbeiderpolitiker og første kringkastingssjef
• Jappe Ippes, innovatør i klippfiskprodukjon 1690-åra.
• Magnar Isaksen, landslagspiller i fotball(for Lyn), «bronse-laget» OL 1936
• Asbjørn Jordahl, samferdselsminister 1978-79, ordfører i Kristiansund 1967-77, redaktør i Tidens Krav.
• Christian Johnsen, klippfisk-kjøpmann
• Ingar Knudtsen, forfatter
• Toini Knudtsen, musiker
• Nicolai H. Knudtzon, klippfisk-kjøpmann
• Jan-Erik Larsen, statssekretær (2000-2001 og 2008 -), rådgiver for Jens Stoltenberg, forfatter, skribent og redaktør
• Øyvind Leonhardsen, landslagsspiller i fotball
• John Moses d.y., skipsreder og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai, 1814. Representerte «Christiansund, Dramen, Friderichshald».
• Stig Nilsson, (1952 - ), forfatter, tekstforfatter, dramatiker, journalist, høyskolelærer.
• Anders Nummedal, geolog og arkeolog. Fant de første spor etter Fosnakulturen i Kristiansund.
• Timian Ripnes Naastad, musiker
• Ulrik Olsen, 1885-1963, forretningsmann, ordfører, stortingsmann, statsråd
• Johan Kvalvik Stanghelle, professor og forskningsdirektør Sunnaas sykehus HF
• Knut Olai Thornæs (1874–1945), pressemann
• Lynni Treekrem, musiker
• Arnulf Øverland (1889–1968), forfatter
• Hans Hammond Rossbach (1931–, politiker, stortingsrepresentant 1965—1985
• Eva Birgitte Hartwig, verdenskjent ballettdanser. Hennes kunstnernavn var «Vera Zorina».
• Anders Giske, Kristiansunds første proffspiller i fotball.

[rediger] Se også

• Liste over Kristiansunds gater
• Grunnkretser i Kristiansund kommune
• Grunnkretser i Frei kommune

[rediger] Litteratur

• Arne Odd Johnsen (I-IV), Eivind Aass (V og VI), Egil Husby (VI) (1942-1991) Kristiansunds historie, bind I-VI – Oslo.
• Aage Georg Sivertsen (red.) (1992) Kristiansund 250 år i stormkast og stille – Cappelens Forlag. ISBN 82-02-13573-7.
• Egil Husby (1985) En bank for by og bygd. Nordmøre Sparebank 150 år. 1835-1985. – Nordmøre Sparebank, Kristiansund.
• Egil Husby () Reperbaner og repslageri i Kristiansund – Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
• Marit Holme Mehlum (1995) «Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund». I: Årbok for Nordmøre Museum 1995. – Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
• Svein Erik og Tor Olsen (2005) Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik. – uten stedsangivelse.

[rediger] Referanser

1. ^ Kommunetopper i Møre og Romsdal. Fjellinordvest.net. Arkivert fra originalen 17. desember 2008(2008-12-17 ). Besøkt 17. desember 2008(2008-12-17 ).
2. ^ ^{a b} Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2008. Statistisk sentralbyrå. Arkivert fra originalen 17. desember 2008(2008-12-17 ). Besøkt 17. desember 2008(2008-12-17 ).
3. ^ Kvernberget.net rutetabell
4. ^ Marit Holme Mehlum: Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund. Årbok for Nordmøre Museum 1995.
5. ^ Kristin Eriksen (januar 1999). 1300-tallet og fram mot 1700-tallet.. Kristiansundsboka - Et undervisningsopplegg for elever på mellomtrinnet. Arkivert fra originalen 17. desember 2008(2008-12-17 ). Besøkt 17. desember 2008(2008-12-17 ).
6. ^ http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_174842.pdf
7. ^ Kommunal Rapport 4. desember 2008
8. ^ http://www.geocities.com/hh042004/oik.html
9. ^ "Mr. Opera" i Kristiansund. NRK.no (21. januar 2003). Arkivert fra originalen 17. desember 2008(2008-12-17 ). Besøkt 2. oktober 2006.
10. ^ Heiderspris til Jazzfestivalen. NRK Møre og Romsdal (1. april 2003). Arkivert fra originalen 17. desember 2008(2008-12-17 ). Besøkt 2. oktober 2006.
11. ^ Frode Alnæs. Velkommen til Tahiti!. Arkivert fra originalen 17. desember 2008(2008-12-17 ). Besøkt 2. oktober 2006.
12. ^ Program. tahiti-festivalen.no. Arkivert fra originalen 17. juli 2006(2006-07-17 ). Besøkt 2. oktober 2006.
13. ^ http://www.sundbaten.no/ "...Den er byens kulturminne og verdens eldste selskap for kollektivransport..."
14. ^ Svein Erik og Tor Olsen: Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik. Kristiansund 2005.

[rediger] Eksterne lenker

• Kultur i Kristiansund på kart fra Kulturnett.no
• Historiske bilder fra Kristiansund
• Bildegalleri på Kristiansund kommunes hjemmesider
• ScenicNorway, bilder av Kristiansund
• Fosnaporten, bilder og artikler fra Kristiansund
• Tahiti-festivalen, Musikkfestival i Kristiansund
• Nordic Light International Festival of Photography, Internasjonal fotofestival i Kristiansund
• Les om Atlanterhavsvegen Bud–Kristiansund som ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet på Riksantikvarens hjemmeside
• Register av stedsnavn i Kristiansund