Kvinnherad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°59′5,5860″N 6°0′44,320″Ø

Kvinnherad

Våpen

Kart over Kvinnherad

Land Norge Norge
Fylke Hordaland
Status Kommune
Adm. senter Rosendal
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1127.98&1 127,98 km²
3&503&1080.49&1 080,49 km²
3&501&47.49&47,49 km²
Befolkning 3&504&13 232&13 232[a]
Kommunenr. 1224
Målform Nynorsk
Nynorskandel 99.33% (2014)
Internettside www.kvinnherad.kommune.no
Politikk
Ordfører Synnøve Solbakken (Ap) (2007)
Varaordfører Elisabeth Eide Tharaldsen (FrP) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kvinnherad

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kart over Kvinnherad kommune
Tettsteder i Kvinnherad kommune - kart fra SSB
Rosendal Kvinnherad kyrkje
ca. 1250.
Baroniet Rosendal med den berømte rosehagen i forgrunnen.

Kvinnherad er en kommune i Hordaland. Den har Hardangerfjorden og Husnesfjorden mot vest og Skånevikfjorden mot sør. En liten flik av Kvinnherad ligger på vestsiden av fjorden, og grenser der til Kvam og Fusa kommuner. Øst for fjorden grenser den til Jondal og Ullensvang i nord, og Odda og Etne i øst. Over fjorden ligger Vindafjord, Stord og Tysnes kommuner.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Areal og landformer[rediger | rediger kilde]

Etter grenseregulering mot Jondal har kommunens areal blitt litt mindre: Totalt areal er 1 043,92 km². Kommunen har 47,05 km² innsjøer, 0,86 km² er elver, 9,27 km² består av myr, 411,47 km² er skogkledd, 25,64 km² er dyrket mark, 3,37 km² er by- og tettbebyggelse, 0,42 km² er industriområder, og 0,41 km² annet (veier etc.).[1] Kvinnherad er en stor jordbrukskommune, særlig innen husdyrhold.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder, med innbyggertall (2011):

Steder i Kvinnherad[rediger | rediger kilde]

Husnes[rediger | rediger kilde]

Husnes er handels- og skolesenter i kommunen, og har den største befolkningstettheten. Her ligger SØRAL (Sør-Norge Aluminium A/S) som er en stor arbeidsplass. Bedriften har også Nord-Europas lengste bygning.

Halsnøy[rediger | rediger kilde]

Halsnøy er den mest folkerike øya i kommunen. Den var tidligere den mest folkerike øya på Vestlandet uten fastlandsforbindelse. Halsnøy har flere attraksjoner, som Halsnøy kloster (Sunnhordland museum) som man kjører forbi på vei til Ranavik (ferjeforbindelse til Skjersholmane, Stord). I dag har øya fastlandsforbindelse via den undersjøiske Halsnøytunnelen.

Hatlestrand[rediger | rediger kilde]

Det er rundt 450 innbyggere på Hatlestrand og hovednæringer er jordbruk, fiskeoppdrett, turisme og industri. Hatlestrand ligger mellom bygdene Ølve, Mundheim og Varaldsøy. Hatlestrand er inngangsporten til Kvinnherad. Ferja fra Gjermundshamn går til Årsnes på fastlandsida. Det er nettopp kommet ny gang og sykkelsti ved Hatlestrand.

Mauranger[rediger | rediger kilde]

Mauranger er et stort område i Kvinnherad som ligger rundt Maurangerfjorden. Her ligger den kjente Furebergfossen. Riksvei 551 går via Mauranger og fortsetter inn i en av Norges lengste tunneler, Folgefonntunnelen mot byen Odda. Fra Nordrepollen går den 10,4 km lange Jondalstunnelen (åpnet 07.09.12) til nabokommunen Jondal.

Rosendal[rediger | rediger kilde]

Rosendal er administrasjonssenter i kommunen, og har også en sentral rolle i turistsammenheng. Her ligger Baroniet Rosendal, Folgefonna nasjonalparksenter, skipsbyggingsmuseum og steinpark. Det avholdes årlig forskjellige tilstelninger som musikkfestival, matfestival, fjellstreif, med flere.

Varaldsøy[rediger | rediger kilde]

Varaldsøy er en tidligere selvstendig kommune i Hordaland fylke. Fra 1837 var Varaldsøy en del av Strandebarm formannskapsdistrikt. Varaldsøy er den største øya i Hardangerfjorden med 45,4 kvadratkilometer. Fylkesvei 126 (Hordaland) går fra ferjekaia til Gjuvsland. På veien kan en svinge nord til Øyarhavn. Der er det rester fra gammel gruvedrift, mens det nå er oppdretsnæringa som rår i Øyarhavn. Vestsida har vei fra ferjekaia via Trå til Sandvik. Øya har fergesamband til Årsnes i sør og Gjermundshamn i vest.

Ølve[rediger | rediger kilde]

I Ølve og på Seimsfoss ligger Umoe Schat Harding A/S, som er en av verdens ledende livbåtprodusenter til handelsflåten og til cruiseskip. Fabrikkene er en viktig arbeidsgiver for befolkningen i området.

Valen[rediger | rediger kilde]

Valen ligger ved sundet som dannes mellom Halsnøy og fastlandet. Valeøya, som er ei halvøy, danner ei god havn. Tidlig på 1900-tallet ble det besluttet å bygge «Asyl», det nåværende Valen sjukehus. Naturen rundt bygda er i dag attraktiv som rekreasjonsområde. I dalen over bygda ligger det flere kunstige dammer som ble bygget i sammenheng med «Asylet» for strømproduksjon. Oppe på fjellet er det utsikt over Sunnhordland.

Folgefonna[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Folgefonna

Bondhusbrea er en utløper fra Folgefonna i Kvinnherad.

Folgefonna er Norges tredje største isbre og ligger på Folgefonnhalvøya i Hardanger og dekker områder i Jondal, Ullensvang, Odda, Etne og Kvinnherad kommuner, alle i Hordaland fylke. Isbreen er den sørligste i Norge.

Breen har et samlet areal på 214 km². Breområdet er tredelt med Nordre Folgefonna (25 km²), Midtre Folgefonna (9 km²) og Søndre Folgefonna (180 km²). Breen har flere utløpere ned mot omliggende dalfører. De mest kjente er Bondhusbreen, Buerbreen og Blomsterskardsbreen. Høyeste punkt er 1644 moh. Istykkelsen er opptil 500 m.

Folgefonna nasjonalpark ble opprettet i 2005, og omfatter et område på 720 km². Fem elver med nedbørsfelt er allerede varig vernet: Æneselva, Furebergselva, Hattebergselva, Mosneselva og Opo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fergekaien på Løfallstrand blir anløpt av M/F «Bjørnefjord». Arkivfoto fra 1975. .

1. januar 1965 ble daværende Kvinnherad kommune slått sammen med Fjelberg kommune, deler av Skånevik kommune (1 189 personer) og deler av Varaldsøy kommune (511 personer).[2] Eid kommune hadde allerede i 1855 blitt en del av Fjelberg. Fra 1. januar 2013 ble grendene Gausvik, Årvik, Årsand og Hesvik med 41 personer etter søknad overført til Jondal kommune.[3]

Kommunen har stor turisttrafikk, og langs Hardangerfjorden finnes flere hoteller, hytteanlegg og det drives gårdsturisme. I fjellet er det særlig Folgefonna og de tilstøtende fjellområdene som er mye besøkt, med utgangspunkt i Mauranger. Hovedkirken i Kvinnherad prestegjeld i Rosendal er fra ca. 1250, Ænes kirke i nord er fra ca. 1200. Begge kirkene er bygd i stein. Baroniet Rosendal i nærheten av hovedkirken var omkring 1870 et av landets største jordegods. De fleste bruk er nå frasolgt. Hovedbygningen fra 1660-årene og en stor prydhage eies av Universitetet i Oslo. Halsnøy kloster, grunnlagt i 1164 av Erling Skakke, med middelalderruiner, hageanlegg og gårdshus i bygdeempire, bygd av stein fra kirkeruinen; avdeling av Sunnhordland Folkemuseum. Eiendommen er et av de største gårdsbruk i fylket. I nærheten ligger Sunnhordland folkehøgskole. Rosendal har et skipsbyggingsmuseum og i Uskedalen ligger Rød bygdetun. Mindre bygdetun finst også på Gjerde i Mauranger samt i Omvikdalen og på Kirkhus.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Kvinnherad består av to ledd, der den første delen er den mest interessante. Her er to mulige forklaringer på Kvinn:

  1. Kvinn kan ha utviklet seg fra tvinn, som kan ha sammenheng med de to elvene Hattebergselva og Melselva, som møtes og flyter sammen i bygda Rosendal. Kommunevåpenet til Kvinnherad symboliserer dette.
  2. Kvinn kan komme av det norrøne ordet kvinde e.l. som betyr skypumpe. Fenomenet er relativt hyppig forekommende i Kvinnheradsfjorden. Språklige utviklingslover taler i utgangspunktet imot dette, men man kan ikke helt forkaste denne teorien.

(ref: Professor Gunnstein Akselberg/ www.nrk.no).

Se også: Krødsherad og Sauherad

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Folgefonntunnelen er 11 137 meter lang og er Norges tredje lengste veitunnel. Den går gjennom fjellet under Folgefonna og forbinder Eitrheim i Odda kommune med Mauranger i Kvinnherad kommune som del av 551Fylkesvei 551.

Nesten hele Kvinnherads befolkning har fastlandsforbindelse. Halsnøy har fått fastlandsforbindelse med Halsnøysambandet. Og i 2008 åpnet Halsnøytunnelen. Fjelbergøy og Borgundøy ønsker også å få fastlandsforbindelse via Halsnøy med Fjelbergsambandet og det samme med Varaldsøy. Fra Kvinnherad går det mange fergesamband, men de viktigste er fergene til Skånevik og Stord. Den kjente Jondalstunnelen vil gå gjennom Mauranger i Kvinnherad.

Kvinnherad deltar i Samarbeidsrådet for Sunnhordland.

Innbyggere og talemål[rediger | rediger kilde]

Kvinnherad er med sine 13 112 innbyggere 1. januar 2009 den 20. største kommunen på Vestlandet og den 8. største kommunen i Hordaland. Kvinnherad har et befolkningstall som vokser, men ikke særlig sterkt. I 2008 økte folketallet med 49 personer. Året før økte det med 31 personer. 24,5 av befolkningen er 0-17 år, noe som er 1,5 % mer enn landsgjennomsnittet. 5,4 % av befolkningen er eldre enn 80 år. I Kvinnherad er det varierte dialekter. Fra Rosendal og sørover er det Sunnhordlandsk som dominerer. På andre siden av Hardangerfjorden og fra Rosendal og nordover er dialekten mer påvirket av Hardangermål. Det er også områder med bergensk bydialekt, men disse ligger helst helt nordvest i kommunen.

Dialektområdene i Hordaland kan deles inn inn slik:

  • Sunnhordland: Dei fann ikkje sildo
  • Hardanger & Voss: Dai fann ikkje sildæ
  • Nordhordland: Dei fadn ikkje sillæ
  • Bergen: Di fant ikke sil'n

Politikk[rediger | rediger kilde]

Synnøve Solbakken

Kommunestyret i Kvinnherad har 35 representanter. I perioden 2011-2015 er åtte partier representert:[4]

Synnøve Solbakken (Ap) er ordfører og Elisabeth Eide Tharaldsen (Frp) er varaordfører.

Ordførere i Kvinnherad[rediger | rediger kilde]

2007 – 2015 = Synøve Solbakken (Arbeiderpartiet)

2003 – 2007 = Bjarne Berge (Tverrpolitisk samlingsliste)

1995 – 2003 = Aksel Kloster (Arbeiderpartiet)

Religion[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kvinnherad prestegjeld

Kvinnherad prestegjeld er et prestegjeld i Sunnhordland prosti i Bjørgvin bispedømme. Det omfatter den nordøstre del av Kvinnherad kommune, og består av sognene Kvinnherad, Åkra, Ænes, Hatlestrand, Ølve, Uskedalen og Varaldsøy.

Hatlestrand sogn ble utskilt fra Kvinnherad sogn i 1885. Det nåværende Husnes prestegjeld var en del av prestegjeldet som Husnes sogn inntil 1968.

Det er 12 kirker i Kvinnherad. Alle har kirkegård.

Aviser[rediger | rediger kilde]

Det utgis to lokalaviser, Grenda (Rosendal) og Kvinnheringen (Husnes). Begge avisene redigeres på nynorsk.

Elver, fjorder, fjell og vann i Kvinnherad[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er tettstedene Rosendal og Husnes. Det var en politisk beslutning og Kvinnherad Sparebank ga midler til utsmykning for å markere tusenårsstedene i disse bygdene. Skulpturer er satt opp på Bankplassen i Rosendal og på Solplassen i Husnes.

Vennskapskommuner[rediger | rediger kilde]

Kvinnherad er vennskapskommune med den danske byen Helsinge.

Kvinnherad har tre vennskapskommuner.[5]

Kjente personer fra Kvinnherad[rediger | rediger kilde]

Ørjan Røyrane, fotballspiller fra Kvinnherad

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

www.kvinnheradguiden.no etter godkjenning fra Vårdal Informasjonsteknologi www.vit.no.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nyheter:

Diverse: