Skytshelgen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En skytshelgen eller vernehelgen er en helgen som sies å beskytte et område, en person, folkegruppe e.l.
Kjente skytshelgener:
- St. Birgitta [1], skytshelgen for Sverige og birgittinere, samt for Europa (1999)
- St. Hallvard, skytshelgen for Oslo
- St. Helena, skytshelgen for Russland
- St. Kasimir [2], skytshelgen for Litauen
- St. Klemens, sjøfarernes skytshelgen
- St. Lucia [3], skytshelgen for Syrakus, byen hun kom fra
- St. Magnus, skytshelgen for Orknøyene
- St. Mikael, skytshelgen for Brussel
- St. Patrick, skytshelgen for Irland
- St. George skytehelgen for England
- St. Stanislav [4], skytshelgen for Polen
- St. Svithun, skytshelgen for Stavanger
- St. Thomas, skytshelgen for bl.a. India og Pakistan, Portugal, Saint Thomas-øyene
- De Hellige Syv Sovere, skytshelgener mot søvnløshet og feber
- St. Fiacra er skytshelgen for gartnere, og har i tillegg gitt opphav til flere navn: Firehjuls hestedrosjer dukket første gang opp i Paris i 1620, utenfor Hôtel Saint-Fiacre, og ble derfor hetende cochers de fiacres på fransk - og hemoroider kalles også St. Fiacres sykdom fordi han hadde ord på seg for å kunne helbrede disse. St. Fiacra bygget et herberge i nærheten av sitt kloster i Meaux, der biskopen hadde lovet ham så mye land som han kunne merke opp med sin spade i løpet av en dag. Mirakuløst åpnet jorden seg for St. Fiacra straks han stakk spaden i den, slik at han fikk svært mye land. Kvinner var nektet adgang til St. Fiacras kloster, med den begrunnelse at en illsint kvinne hadde trosset ham, men blitt gradvis forvandlet til stein mens hun skjelte ham ut. [1]
[rediger] Referanser
- ^ Ted Olsen: Kristendommen og kelterne (s.141-42), forlaget Luther, Oslo 2008, ISBN 978-82-531-4564-8

