Skytshelgen

En skytshelgen eller vernehelgen er en helgen som sies å beskytte et område, en person, folkegruppe e.l.

Kjente skytshelgener:

St. Birgitta [1], skytshelgen for Sverige og birgittinere, samt for Europa (1999)
St. Hallvard, skytshelgen for Oslo
St. Helena, skytshelgen for Russland
St. Kasimir [2], skytshelgen for Litauen
St. Klemens, sjøfarernes skytshelgen
St. Lucia [3], skytshelgen for Syrakus, byen hun kom fra
St. Magnus, skytshelgen for Orknøyene
St. Mikael, skytshelgen for Brussel
St. Patrick, skytshelgen for Irland
St. George skytehelgen for England
St. Stanislav [4], skytshelgen for Polen
St. Svithun, skytshelgen for Stavanger
St. Thomas, skytshelgen for bl.a. India og Pakistan, Portugal, Saint Thomas-øyene
De Hellige Syv Sovere, skytshelgener mot søvnløshet og feber
St. Fiacra er skytshelgen for gartnere, og har i tillegg gitt opphav til flere navn: Firehjuls hestedrosjer dukket første gang opp i Paris i 1620, utenfor Hôtel Saint-Fiacre, og ble derfor hetende cochers de fiacres på fransk - og hemoroider kalles også St. Fiacres sykdom fordi han hadde ord på seg for å kunne helbrede disse. St. Fiacra bygget et herberge i nærheten av sitt kloster i Meaux, der biskopen hadde lovet ham så mye land som han kunne merke opp med sin spade i løpet av en dag. Mirakuløst åpnet jorden seg for St. Fiacra straks han stakk spaden i den, slik at han fikk svært mye land. Kvinner var nektet adgang til St. Fiacras kloster, med den begrunnelse at en illsint kvinne hadde trosset ham, men blitt gradvis forvandlet til stein mens hun skjelte ham ut. ^[1]

[rediger] Referanser

^ Ted Olsen: Kristendommen og kelterne (s.141-42), forlaget Luther, Oslo 2008, ISBN 978-82-531-4564-8