Christian Michelsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Christian Michelsen | |||
|---|---|---|---|
 Christian Michelsen |
|||
| Født | 15. mars 1857 Bergen i Norge |
||
| Død | 29. juni 1925 (68 år) Bergen i Norge |
||
| Parti | Høyre, Venstre, Samlingspartiet og Frisinnede Venstre | ||
| Norges Statsminister | |||
| Periode(r) | 1905–1907 | ||
Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen (født 15. mars 1857 i Bergen, død 29. juni 1925 på Gamlehaugen i Fana ved Bergen) var en norsk politiker (Høyre, Venstre, Samlingspartiet og Frisinnede Venstre) og statsminister. I to perioder, først for Høyre, siden for Venstre, var Michelsen borgermester i Bergen, før han gikk inn i rikspolitikken.
Innhold |
[rediger] Politikk
I 1909 var Christian Michelsen en av stifterne til partiet Frisinnede Venstre. Før dette representerte Michelsen Samlingspartiet. Han var norsk statsminister fra 11. mars 1905 til 28. oktober 1907 (Christian Michelsens regjering). I tillegg til statsministerposten var han fra 25. november 1905 også sjef for Revisjonsdepartementet, fra 31. oktober 1905 til 7. november 1906 sjef for Finansdepartementet og fra 25. mai 1907 sjef for Forsvarsdepartementet.
Statsminister Michelsen var svært sentral i prosessen rundt unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Michelsen representerte Norge ved forhandlingene med Sverige i den svenske byen Karlstad, hans motpart var den svenske statsministeren Lundeberg og forhandlingene løste krisen ved undertegningen av Karlstadkonvensjonen.
[rediger] Chr. Michelsens Institutt
Personlig rikdom var for Michelsen mer et middel enn et mål – et middel han kunne bruke i sin egen levetid, men som deretter burde gå tilbake til samfunnsfellesskapet. Det var tidlig klart at Michelsen tenkte i retning av forskning, og mange prøvde å få ham til å støtte opprettelsen av et universitet i Bergen, noe som imidlertid stred mot Michelsens tanker om betingelsene for «åndsfrihet». Michelsens ide var å skape et institutt hvor spesielt talentfulle enkeltpersoner kunne konsentrere seg om sin forskning i full frihet og ubundet av økonomiske bekymringer og pedagogiske plikter. Han testamenterte hoveddelen (5,5 mill. kr. eller 120 mill. kr. i dagens kurs) av sin store formue til Chr. Michelsens fond. Avkastningen skulle gå til opprettelse og drift av Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet. Instituttet skulle «virke for kulturelt eller vitenskapelig arbeid til fremme av fordragelighet i religiøs, sosial, økonomisk og politisk henseende mellom de forskjellige nasjoner og raser». Instituttet ble en realitet i 1930, fem år etter Michelsens død.
[rediger] Gamlehaugen
I 1900 fikk Michelsen bygget Gamlehaugen, et stort praktbygg med et tilhørende parkanlegg. Etter Michelsens død i 1925 ble det organisert en nasjonal innsamlingsaksjon for å støtte en offentlig overtagelse av Gamlehaugen. Staten godtok å overta eiendommen mot at det samtidig ble opprettet et fond som kunne sørge for fremtidig drift og vedlikehold. Anlegget er i dag en offentlig park, og det slottslignende hovedbygget er offisiell kongebolig for Vestlandet.
[rediger] Utmerkelser
Michelsen ble 25. november 1905 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden og var fra samme dato kansler for de kongelige norske riddenordener. Han hadde da steget i gradene fra ridder av 1. klasse (1896) over kommandør av 2. klasse (1898) og til kommandør av 1. klasse fra 21. januar 1905. Michelsen var også innehaver av Borgerdådsmedaljen i gull, 7. juni medaljen og Kroningsmedaljen 1906.
Michelsen mottok også en rekke utenlandske ordener. Han bar storkors av Dannebrogsordenen, av Æreslegionen og av Den røde ørns orden (Prøyssen), var innehaver av 2. klasse av Sankta Annas orden (Russland), kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen, og var innehaver av Den hellige skatts orden (Japan) og Den dobbelte drageorden (Kina).[1]
[rediger] Referanser
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 17.
[rediger] Eksterne lenker
| Forgjenger: John T. Lund |
Ordfører i Bergen |
Etterfølger: Klaus Hansen |
| Forgjenger: Klaus Hansen |
Ordfører i Bergen |
Etterfølger: Christian M. Kahrs |
Frederik Stang (1873–80) | Christian August Selmer (1880–84) | Christian Homann Schweigaard (1884) | Johan Sverdrup (1884–89) | Emil Stang d.e. (1889–91) | Johannes Steen (1891–93) | E. Stang (1893–95) | Francis Hagerup (1895–98) | Steen (1898–1902) | Otto Albert Blehr (1902–03) | Hagerup (1903–05) | Christian Michelsen (1905–07) | Jørgen Løvland (1907–08) | Gunnar Knudsen (1908–10) | Wollert Konow (1910–12) | Jens Bratlie (1912–13) | Knudsen (1913–20) | Otto Bahr Halvorsen (1920–21) | Blehr (1921–23) | Halvorsen (1923) | Abraham Berge (1923–24) | Johan Ludwig Mowinckel (1924–26) | Ivar Lykke (1926–28) | Christopher Hornsrud (1928) | Mowinckel (1928–31) | Peder Kolstad (1931–32) | Jens Hundseid (1932–33) | Mowinckel (1933–35) | Johan Nygaardsvold (1935–)
