Kiel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kiel

Flagg

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Schleswig-Holstein Schleswig-Holstein
Areal 118,6 km²
Befolkning 242 041
Bef.tetthet 2 040,82 innb./km²
Nettside Nettside

Kiel er en havneby nord i Tyskland med 242 041 innbyggere (2011). Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. Byen har et universitet med sterk tilknytning til maritime emner og var lenge vertsby for den tyske hovedmarinebasen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kiel ligger på begge sider av Kielfjorden, som danner en viktig naturlig havn ved Østersjøen. Vannskillet mellom Nordsjøen og Østersjøen går gjennom de sørlige bydelene, slik at de to elvene i byområdet, Schwentine og Eider, munner ut i henholdsvis Kielfjorden og Nordsjøen. I bydelen Holtenau ligger den østlige inngangen til Kielkanalen (Nord-Ostsee-Kanal). Området er preget av moreneåser, som øst for byen danner det Holsteinske Sveits.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kiel ble grunnlagt av greve Adolf IV av Holstein mellom 1233 og 1242. Kun ved Kiel berørte Sachsens territorium Østersjøen – området nord for Levensau var dansk, og øst for Schwentine, bak Limes Saxoniae, lå Wagrien, som var et slavisk område. Dermed var Kiel en av de nordligste byene i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon.

Opprinnelig het byen Holstenstadt tom Kyle (Holstensk by ved fjorden). Ordet Kiel er det samme som norrønt kíll ≈ smal bukt).[1]

Wasserturm Ravensberg

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling

I 1885 hadde Kiel mer en 50 000 innbyggere. I 1900 var folketallet 100 000, og Kiel ble storby. Fram til 1910 ble tallet mer enn fordoblet til 211 000. Det største antallet innbyggere hadde byen i desember 1942 med 306 000. I 2006 bodde 230 918 mennesker i Kiel

Religion[rediger | rediger kilde]

Kristendom[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig tilhørte Kiel erkebispedømmet Bremen, og lå under bispedømmet Schleswig. Etter at reformasjonen nådde byen i 1526, ble Kiel overveiende protestantisk og tilhørte den Evangelisch-Lutherische Landeskirche Schleswig-Holstein som i 1977 ble del av Nordelbische Evangelisch-Lutherische Kirche.

I tillegg til den Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, finnes den Danske Kirke i Sydslesvig, den Evangelisch-Freikirchliche Gemeinde, den Evangelisch-methodistische Kirche, den Freie evangelische Gemeinde, den Pfingstkirche, den Apostolische Gemeinschaft og Adventistene.

I 1891 ble den første katolske kirken etter reformasjonen bygget. Kiel tilhører den 1993 grunnlagte erkebispedømme Hamburg.

Dessuten er Den nyapostoliske kirke, de Siste Dagers Hellige (mormoner) og Kristensamfunnet representert i byen.

Dagens befolkningen er ca. 48 % protestantisk og 7 % katolsk.

Jødedom[rediger | rediger kilde]

Det foreligger ingen historiske bevis for at det bodde jøder i Kiel før slutten av 17. århundre. Det var Christian VII som hjalp jøder å bosette seg i Kiel. I 1782 ble det første bedehuset grunnlagt. I 1933 hadde menigheten rundt 600 medlemmer. Under krystallnatten i 1938 ble den daværende synagogen ødelagt, men på det tidspunktet hadde allerede halveparten av byens jøder flyttet fra byen. De fleste av dem som fremdeles var i byen i 1939, ble deportert og drept av nasjonalsosialister.

I 1961 bodde bare 27 jøder fremdeles i Kiel, men etter 1989 førte innvandring fra Øst-Europa til at menigheten vokste til omtrent 400. Siden 2004 er det 2 jødiske menigheter i Kiel.

Islam[rediger | rediger kilde]

Den første muslimske menigheten i Kiel ble grunnlagt 1978. I dag har tallet vokst til 10 menigheter. Sommeren 2004 ble byens første moské ferdigstilt.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var byens øverste en fogd som ble innsatt av landsherren. Ved siden av fogden hadde Kiel tidlig et bystyre som etter 1315 i større grad utøvde makt i byen. Bystyret kalles i dag Ratsversammlung og dets formann Stadtpräsident, mens Oberbürgermeister betegner rådmannen. Siden 2003 velges også denne direkte av befolkningen.

Den rådmannen Angelika Volquartz (CDU) var den første kvinnen i denne stillingen i byens historie.

Partiene i Ratsversammlung er:

SPD og Bündnis 90/Die Grünen har avtalt å samarbeide.

Våpen[rediger | rediger kilde]

Kiels våpenskjold er det såkalte "holsteinske neslebladet" i sølv på rødt med en mørkegrå båt. Dette sølv-neslebladet på rød grunn er våpenet til grevene av Schauenburg og Holstein. Murede båten symboliserer byrettet (ved bymuren) og beliggenheten som havneby.

Partnerbyer[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Økonomi og infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Ferger og cruiseskip i havn

Kiel er tjenesteytelsessted. 78,5 % av alle ansatte i Kiel jobber i tertiærnæringer, 21,4 % i sekundærnæringer og 0,2 % i jordbruk.

Utsikten over Kiels skyline er preget av store portalkraner, noe som vitner om at byen er en viktig verftsby. Dessuten finnes maskinfabrikker og andre industrier, f. eks. EDB- og kontormaskinfabrikasjon. Kiel er også Tysklands viktigste cruiseskiphavn. Inntil 60 meter høye ferger (bl. a. MS Color Fantasy) og cruiseskip preger byens havneområde.

Ferdsel[rediger | rediger kilde]

Skipsfart[rediger | rediger kilde]

Kiel er et viktig fergested ved Østsjøen

Personferger seiler til

Fraktferger seiler til

I Kiel ligger østenden av Nord-Ostsee-Kanalen (Kiel-Kanalen). Siden Kieler fjorden skiller østlige og vestlige bydeler fra hverandre, kjøres ferger på fjorden som del av kollektivtrafikken.

Veier[rediger | rediger kilde]

Ved motorveiene A 210 og A 215 er Kiel knyttet til A 7/E 45 Hamburg–Danmark. Andre hovedveier er B 4, B 76, B 202, B 404, B 502 og B 503.

I Kiel begynner den 2004 åpnede ferieruten Deutsche Fährstraße (Tysk fergerute) til Bremervörde som knytter sammen omtrent 50 forskjellige ferger, broer, sluser, demninger og maritime museer; kjennemerkene er svevefergene i Rendsburg og på Osten.

Kollektivtransport[rediger | rediger kilde]

Kommunal kollektivtransporten betjenes av busser av Kieler Verkehrsgesellschaft (KVG) og ferger av Schlepp- und Fährgesellschaft Kiel (SFK). Regional busstrafikk betjenes av Autokraft.

Nå betraktes det som feil å ha innstilt trikken i 1985. Det finnes planer til å bygge en bybane, men på grunn av uklart finansiering kommer planene kun langsomt fram.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Sentralstasjonen ble renovert 1999–2006. Det er kun strekningen mot Neumünster–Hamburg som er elektrifisert. Som fjerntog kjøres daglige ICE mot

  • Dortmund–Köln–Frankfurt
  • Frankfurt–Stuttgart
  • Frankfurt–Basel–Zürich
  • Berlin–Leipzig–München.

Regionaltog kjøres minst hver time mot

  • Eckernförde–Flensburg (DB)
  • Rendsburg–Husum (NOB)
  • Neumünster–Hamburg (DB)
  • Eutin–Lübeck (DB)

Flytrafikk[rediger | rediger kilde]

Flyplassen Kiel-Holtenau har hatt noen forbindelser en stund til oktober 2006, men fordi flyplassen Hamburg-Fuhlsbüttel ligger bare en times kjøring fra Kiel, viste de seg ikke å være rentable. Utvidelsen er blitt forkastet i mellomtiden.

Media[rediger | rediger kilde]

I Kiel ligger både NDRs og ZDFs regionalstudioene for Schleswig-Holstein. Kommersielle radiostasjoner er R.SH (Radio Schleswig-Holstein), NORA (Nord-Ostsee-Radio) og Delta Radio. Åpne kanaler er TV-stasjonen Kiel.tv og Radiostasjonen 101.2 KielFM.

Fra Kiel-Nord sender den britiske hærens radiostasjon, British Forces Broadcasting Service (BFBS).

Den lokale dagsavisen heter Kieler Nachrichten og utgis av Kieler Zeitung Verlags- und Druckerei KG-GmbH & Co.

Undervisning og forskning[rediger | rediger kilde]

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Bybilde[rediger | rediger kilde]

Kiels sentrum rundt 1910

Kiel er preget av nærheten til havet. Den første byen ble grunnlagt på halvøya mellom fjorden og Lille kielen. Den nordlige landtilgangen var sikret av borgen. Byen var dannet regelmessig med torget i midten og åtte veier fra dets hjørner i rett vinkel til hverandre.

I århundrer sto Kiel i skyggen av andre østersjøbyer (først og fremst Flensburg og Lübeck), men ble talt som en av Holsteins største byer og har vært medlem av hansaen lang tid. Kun ved slutten av 1700-tallet begynte byen å utbre seg ut over halvøya. Når Kiel ble skilt fra Danmark i 1864 og ble litt senere til prøyssisk krigshavn, begynte byen å vokse mot alle retninger, raskere enn de fleste byer i Tyskland. Villabydeler oppsto i nord, mens rundt sentrum bygårder ble bygd. På østbredden ble Europas største verft bygd og flere arbeiderkvarterer.

Trangheten i sentrum førte allerede i 1920-årene til planer for å ombygge byen. Planene ble realisert etter andre verdenskrig som hadde ødelagt hele byen. I 1950- til 1970-årene ble byen omgjort til en mer moderne og åpen by. Byens sentrum ble integrert, mens man avsto fra å rekonstruere historiske bygninger. I dag betraktes oppheving av små veier og store vare-, parkerings- og kontorhus mer kritisk. En kan si at Kiel har et sentrum, men ingen gamleby.

Kieler Woche[rediger | rediger kilde]

Kieler Woche arrangeres hvert år i siste juni-uken. Det er verdens største seilarrangement og Nord-Europas største omreisende tivoli.

Sport[rediger | rediger kilde]

  • Kiels fotballklubb Holstein Kiel ble tysk mester i 1912, men har aldri fått fast plass i Tysklands topp-ligaer. I dag spiller klubben i Regionalliga Nord.
  • Derimot har håndballklubben THW Kiel vunnet en rekke nasjonale og internasjonale titler og kampene fyller ofte Ostseehallen.
  • Ved siden av Kieler Woche finnes det flere yachtklubber omkring fjorden. Den største er Kieler Yacht Club (KYC).
  • Med Erste Kieler Ruder-Club von 1862 e.V. har Kiel også Tysklands eldste roklubb.

Kulinarisk spesialiteter[rediger | rediger kilde]

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nudansk Ordbog, 13. Ausgabe, Politikens Forlag, 1986.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kiel – bilder, video eller lyd