Kiel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Kiel

Delstat: Schleswig-Holstein
Koordinater: 54° 20′ N, 10° 8′ Ø
Areal: 118,6 km²
Befolkning: 236.902 (31.12.2007)
Befolkningstetthet: 1.997 innbyggere/km²
Registreringsskilt: KI
Postnummer: 24103–24159
Webside: www.kiel.de
Bypresident: Rainer Tschorn (CDU)
Rådmann: Angelika Volquartz (CDU)

Kiel er en havneby i Nordtyskland med 236.902 innbyggere (2007). Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. Byen har et universitet med sterk tilknytning til maritime emner og var lenge den tyske hovedmarinebasen.

Innhold

[rediger] Geografi

Kiel er en viktig naturhavn ved Østersjøen og ligger på begge sider av Kielerfjorden. Gjennom Kiel løper vannskillet mellom Nordsjøen og Østersjøen. Så rører både elvene Schwentine som munner ut i Kielerfjorden, og Eider som munner ut i Nordsjøen, byområdet. Dessuten ender Nord-Ostsee-Kanalen (Kielkanalen) i bydelen Holtenau. Området er preget av morener som danner det Holsteinske Sveits øst for byen.

[rediger] Historie

Kiel ble grunnlagt av greven Adolf IV av Holstein mellom 1233 og 1242. Kun ved Kiel rørte Sachsen Østsjøen – området nord for Levensau var dansk, øst for Schwentinen bak Limes Saxoniae la Wagrien, et slavisk område. Dermed var Kiel en av de nordligste byene i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon.

Opprinnelig het byen Holstenstadt tom Kyle (Holstensk by ved fjorden). Ordet Kiel er det samme som norrønt kíll ≈ smal bukt). [1]

Wasserturm Ravensberg

[rediger] Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling

1885 hadde Kiel mer en 50.000 innbyggere. 1900 rakk tallet 100.000, og Kiel ble storby. Fram til 1910 ble tallet mer enn fordoblet til 211.000. Høydepunkt var i desember 1942 med 306.000. 2006 bodde 230.918 mennesker i Kiel

[rediger] Religion

[rediger] Kristne

Opprinnelig tilhørte Kiel erkebispedømmet Bremen henholdsvis bispedømme Schleswig. 1526 ble reformasjonen innført. Etterpå ble Kiel overveiende protestantisk og tilhørte den Evangelisch-Lutherische Landeskirche Schleswig-Holstein som i 1977 ble del av Nordelbische Evangelisch-Lutherische Kirche.

Dessuten er til den Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, den Dansk Kirke i Sydslesvig, den Evangelisch-Freikirchliche Gemeinde, den Evangelisch-methodistische Kirche, den Freie evangelische Gemeinde, den Pfingstkirche, den Apostolische Gemeinschaft og Adventistene.

Etter at i 19. århundre kom katolikker til byen, ble 1891 den første katolske kirken etter reformasjonen bygd. Kiel tilhører den 1993 grunnlagte erkebispedømme Hamburg.

Dessuten er til i byen Den nyapostoliske kirke, de Siste Dagers Hellige (mormoner) og Kristensamfunnet.

Dagens befolkningen er ca. 48 % protestantisk og 7 % katolsk.

[rediger] Jøder

Det er ingen historisk bevis for at det bodde jøder i Kiel før slutten av 17. århundre. Det var Christian VII som hjalp jøder å bosette seg i Kiel. 1782 ble det første bedehuset grunnlagt. 1933 hadde menigheten rundt 600 medlemmer. Da i krystallnatten 1938 den daværende synagogen ble ødelagt, hadde allerede halvparten av jødene flyttet fra byen. De fleste av dem som fremdeles var i byen 1939, ble deportert og drept av nasjonalsosialister.

1961 bodde bare 27 jøder fremdeles i Kiel, men etter 1989 førte innvandring fra Østeuropa, at menigheten vokste til omtrent 400. Siden 2004 er det 2 jødiske menigheter i Kiel.

[rediger] Muslimer

Den første muslimske menigheten i Kiel ble grunnlagt 1978. I dag har tallet vokst til 10 menigheter. Sommeren 2004 ble første moskeen ferdig som er synlig som sakralbygg.

[rediger] Politikk

Opprinnelig var byen overste en fogd som ble innsatt av landsherren. Ved side av fogden hadde Kiel veldig tidlig et bystyret som etter 1315 stadig mer utøvde faktisk makt i byen. Bystyret kalles i dag Ratsversammlung og dets formann Stadtpräsident, mens Oberbürgermeister betegner rådmannen. Siden 2003 velges også denne direkte av befolkningen.

Den nåværende rådmannen Angelika Volquartz (CDU) er den første kvinnen i denne stillingen i byens historie.

Partiene i Ratsversammlung er:

CDU og Bündnis 90/Die Grünen har avtalt å samarbeide.

[rediger] Våpen

Kiels våpen er det såkalte "holsteinske neslebladet" i sølv på rødt med en mørkgrå båt. Dette sølv-neslebladet på rød grunn er våpenet til grevene av Schauenburg og Holstein. Murede båten symboliserer byrettet (ved bymuren) og beliggenheten som havneby.

[rediger] Partnerbyer

[rediger] Vennskapsbyer

[rediger] Økonomi og infrastruktur

Ferger og cruiseskip i havn

Kiel er tjenesteytelsessted. 78,5 % av alle ansatte i Kiel jobber i tertiærnæringer, 21,4 % i sekundærnæringer og 0,2 % i jordbruk.

Utsikten over Kiels skyline som er predet av store portalkraner, viser at byen er en viktig verftsted. Dessuten finnes maskinfabrikker og andre industrier, f. eks. EDB- og kontormaskinfabrikasjon. Kiel er også Tysklands betydeligste cruisskiphavn. Inntil 60 m høye ferger (bl. a. MS Color Fantasy) og cruiseskip preger bilde.

[rediger] Ferdsel

[rediger] Skipsfart

Kiel er et viktig fergested ved Østsjøen

Personferger seiler til

Fraktferger seiler til

I Kiel ligger østenden av Nord-Ostsee-Kanalen (Kiel-Kanalen). Siden Kieler fjorden skilles østlige og vestlige bydeler fra hverandre, kjøres ferger på fjorden som del av kollektivtrafikken.

[rediger] Veier

Ved motorveiene A 210 og A 215 er Kiel knyttet til A 7/E 45 Hamburg–Danmark. Andre hovedveier er B 4, B 76, B 202, B 404, B 502 og B 503.

I Kiel begynner den 2004 åpnede ferieruten Deutsche Fährstraße (Tysk fergerute) til Bremervörde som knytter sammen omtrent 50 forskjellige ferger, broer, sluser, demninger og maritime museer; kjennemerkene er svevefergene i Rendsburg og på Osten.

[rediger] Kollektivtransport

Kommunal kollektivtransporten betjenes av busser av Kieler Verkehrsgesellschaft (KVG) og ferger av Schlepp- und Fährgesellschaft Kiel (SFK). Regional busstrafikk betjenes av Autokraft.

Nå betraktes det som feil å ha innstilt trikken i 1985. Det finnes planer til å bygge en bybane, men på grunn av uklart finansering kommer planene kun langsomt fram.

[rediger] Jernbane

Sentralstasjonen ble renovert 1999–2006. Det er kun strekningen mot Neumünster–Hamburg som er elektrifisert. Som fjerntog kjøres daglige ICE mot

  • Dortmund–Köln–Frankfurt
  • Frankfurt–Stuttgart
  • Frankfurt–Basel–Zürich
  • Berlin–Leipzig–München.

Regionaltog kjøres minst hver time mot

  • Eckernförde–Flensburg (DB)
  • Rendsburg–Husum (NOB)
  • Neumünster–Hamburg (DB)
  • Eutin–Lübeck (DB)

[rediger] Flytrafikk

Flyplassen Kiel-Holtenau har hatt noen forbindelser en stund til oktober 2006, men fordi flyplassen Hamburg-Fuhlsbüttel ligger bare en kjøretime fra Kiel, viste de seg ikke å være rentable. Utvidelsen er blitt forkastet i mellomtiden.

[rediger] Mediene

In Kiel ligger både NDRs og ZDFs regionalstudioene for Schleswig-Holstein. Kommersielle radiostasjoner er R.SH (Radio Schleswig-Holstein), NORA (Nord-Ostsee-Radio) og Delta Radio. Åpne kanaler er TV-stasjonen Kiel.tv og Radiostasjonen 101.2 KielFM.

Fra Kiel-Nord sender britisk hærstasjonen British Forces Broadcasting Service (BFBS).

Daglig avisen er Kieler Nachrichten som utgis av Kieler Zeitung Verlags- und Druckerei KG-GmbH & Co.

[rediger] Undervisning og forskning

[rediger] Kultur og severdigheter

[rediger] Bybilde

Kiels sentrum rundt 1910

Kiel er preget av nærheten til havet. Den første byen ble grunnlagt på halvøya mellom fjorden og Lille kielen. Den nordlige landtilgangen var sikret av borgen. Byen var dannet regelmessig med torget i midten og åtte veier fra dets hjørner i rett vinkel til hverandre.

Århundrer sto Kiel i skyggen av andre østersjøbyer (først og fremst Flensburg og Lübeck), men ble talt som en av Holsteins største byer og har vært medlem av hansaen lang tid. Kun ved slutten av 1700-tallet begynte byen å utbrede seg ut over halvøya. Når Kiel ble skilt fra Danmark i 1864 og ble litt senere til preussisk krigshavn, begynte byen å vokse mot alle retninger, raskere enn de fleste byer i Tyskland. Villabydeler oppsto i nord, mens rundt sentrum bygårder ble bygd. På østbredden ble Europas største verft bygd og flere arbeiderkvarterer.

Trangheten i sentrum førte allerede i 1920-årene til planer for å ombygge byen. Planene ble realisert etter andre verdenskrig som hadde ødelagt hele byen. I 1950- til 1970-årene ble byen omgjort til en mer moderne og åpen by. Byens sentrum ble integrert, mens man avsto fra å rekonstruere historiske bygninger. I dag betraktes oppheving av små veier og store vare-, parkerings- og kontorhus mer kritisk. En kan si at Kiel har et sentrum, men ingen gamleby.

[rediger] Kieler Woche

Kieler Woche arrangeres hvert år i siste juni-uken. Det er verdens største seilarrangement og Nord-Europas største omreisende tivoli.

[rediger] Sport

  • Kiels fotballklubb Holstein Kiel ble tysk mester i 1912, men har aldri fått stamplass i Tysklands topp-ligaer. I dag spiller klubben i Regionalliga Nord.
  • Derimot har håndballklubben THW Kiel vunnet en rekke nasjonale og internasjonale titler og fyller Ostseehallen ofte.
  • Ved siden av Kieler Woche finnes det flere yachtklubber omkring fjorden. Den største er Kieler Yacht Club (KYC).
  • Med Erste Kieler Ruder-Club von 1862 e.V. har Kiel også Tysklands eldste roklubb.

[rediger] Kulinarisk spesialiteter

[rediger] Kjente personer

[rediger] Kilder

  1. ^ Nudansk Ordbog, 13. Ausgabe, Politikens Forlag, 1986.

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Kiel – bilder, video eller lyd


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kiel»
Personlige verktøy
Opprett en bok