Bybanen i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′31,250″N 5°19′32,214″Ø

Bybanen i Bergen
Bybanen logo.svg
Basisdata
Transporttype Bybane
Sted Bergen
Åpnet 22. juni 2010
Drift
Eier og operatør Hordaland fylke via Bybanen AS og Fjord1 Partner på vegne av Skyss
Sporlengde 9,8 km
Sporvidde 1435 mm (4' 8 1/2")
Elektrifisering 750 V, kjøreledning
Antall linjer 1
Antall stasjoner 20[1]
Antall passasjerer 25 000 daglig (2013)[2]

Bybanen i Bergen er et kollektivt skinnegående transportmiddel i Bergen. Den ble vedtatt bygget i 2000,[3] og utbyggingen startet i januar 2008. Første delstrekning, fra sentrum til Nesttun, ble åpnet for passasjertrafikk 22. juni 2010 av Dronning Sonja.[1] Andre delstrekning til Lagunen åpnet 21. juni 2013. Bybanen er en sporvei som i all hovedsak har egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Vognene til Bybanen i Bergen er 32 meter lange og har plass til 212 personer. Bybanen vant 5. oktober 2011 prisen som «Worldwide Project of the Year» av Light Rail Transit Association i London, UK. I 2012 vant den Vakre vegers pris.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bybanen i Bergen første dag med passasjerer

Bybanen i Bergen ble først foreslått da drabantbyene rundt Bergen oppsto på slutten av 1960-tallet og 1970-tallet. Den fremste talsmannen på dette tidspunktet var NKP-, senere SV-politikeren Bjørn Gullachsen. Planene ble imidlertid ikke realisert, og ikke før på slutten av 1980-tallet, med økende trafikkproblemer og nye, storslåtte veiutbygginger, ble ideene relansert, med miljøbevegelse, enkelte politikere, samt bergenskjendiser som Gunnar Staalesen og Erling Gjelsvik i spissen.

Bystyret vedtok i 2000, mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet, å bygge bybane dersom finansiering kom på plass. Høsten 2005 ble prosjektet vedtatt, med finansiering, som en del av Nasjonal transportplan, også dette mot stemmene til Fremskrittspartiet, og kort tid etter ble arbeidet påbegynt.

Prosjektet har imidlertid lenge vært kontroversielt. Kritikerne frykter blant annet at det vil bli et pengesluk, og at det vil føre til svakere kollektivtilbud i områder der banen ikke går. I 2006 startet en gruppe kritikere en underskriftskampanje for å gjøre prosjektet til gjenstand for folkeavstemning, men da Høyre valgte å gå mot dette ble det avvist, nok en gang mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet. Gaia Trafikk foreslo på sin side å erstatte bybaneprosjektet med sporbuss, også kalt metrobuss. Også dette ble avslått.

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Bybanesporene like nord for Wergeland holdeplass.
Bybanespor mellom Sletten og Slettebakken.
Dronning Sonja (i midten) gikk sammen med byråd for miljø og byutvikling Lisbeth Iversen (til venstre) og byrådsleder Monica Mæland (til høyre) inn på bybanevogn nummer 205 klokken 12.05 den 22. juni 2010.
Vognenes strømavtaker.

Bybanen fra Bergen sentrum frem mot Bergen lufthavn, Flesland er planlagt i tre byggetrinn. Det første fra sentrum til Nesttun, det andre fra Nesttun til Rådal/Lagunen Storsenter, og det tredje fra Lagunen til flyplassen. Så langt er byggetrinn 1 og 2 ferdigstilt. Byggetrinn 2 startet 7. januar 2011 og pågikk til våren 2013. Anleggsarbeidet på byggetrinn 3 startet umiddelbart etter at arbeidet på trinn 2 var ferdig. Trafikk på trinn 3 er planlagt til sommeren 2016.

Byggetrinn 1: Bergen sentrum–Nesttun[rediger | rediger kilde]

Byggestart var januar 2008.[5] Byggeprosessen var splittet i anbud, hvor åtte foretak hadde ansvar for hver sin strekning. I desember 2009 var konstruksjonen av selve banen ferdig, sammen med fire tunneler og broparti over Strømmen.[6] Bybanen Nesttun–Byparken ble åpnet for alminnelig trafikk den 22. juni 2010.

  • Den totale bybanetraseen er 9,8 kilometer lang. Banen går i to retninger og det ble lagt to skinneløp i hver retning, totalt rundt 39,2 kilometer skinner.
  • Totale kostnader for byggetrinn 1 er beregnet til 2 200 millioner 2007-kroner.[5]
  • Reisetiden mellom sentrum og Nesttun skal etter planen ned i 21 minutter. Dette gir en gjennomsnittsfart på 29  km/t. Foreløpig bruker Bybanen 24 minutter.

Byggetrinn 2: Nesttun–Lagunen[rediger | rediger kilde]

Reguleringsplanen ble godkjent i bystyret våren 2008 og de forberedende byggearbeidene startet sommeren 2010. Offisiell start på byggingen var 7. januar 2011.[7] 26. mars 2010 vedtok regjeringen at bompengeordningen fikk fortsette, slik at byggetrinn 2 til Rådal/Lagunen kunne finansieres. Investeringene deles jevnt mellom fylkeskommunen og bompengefinansiering. Det kom indisier fra samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om at statlig støtte forutsetter at Bergen kommune innfører køprising: «I den grad Bergen oppfyller vilkårene for midler fra Belønningsordningen kan disse midlene benyttes til delfinansiering av forlengelse av Bybanen. Samferdselsdepartementet vil imidlertid stille strenge krav til trafikkregulerende tiltak for tildeling av belønningsmidler.»[8] Byggetrinn 2 ble åpnet for trafikk 21. juni 2013.[9]

Byggetrinn 3: Lagunen–Flesland[rediger | rediger kilde]

Anleggsarbeidene på traseen videre til Flesland startet sommeren 2013. Planforslaget som ble lagt ut til høring i februar 2011 beskrev en 7,1 km lang dobbeltsporet bane med syv holdeplasser. Holdeplassen ved Birkelandskrysset er kombinert med kollektivterminal. Det skal bygges seks tunneler, tre broer, seks kulverter og tre gangbroer. Alle krysninger av veier blir planfrie, det er dog noen fotgjengeroverganger i plan med banen, de fleste i forbindelse med holdeplasser. Mellom holdeplassene vil banen gå med Bybanens makshastighet som er 70 km/t.

8. januar 2012 ble det kunngjort et forslag til arealplan[10] for permanent verksted og depot for Bybanen på Kokstad. Kokstad depot får en kapasitet for 50 vogner med en lengde på 42 meter. Dette er nok til å dekke behovet for fremtidige utvidelser av bybanenettet opp til 40 km (Sentrum-Flesland, Åsane-Haukeland Universitetssykehus-Fyllingsdalen). Anlegget vil inneholde vognhall, verksted, vaskehall, lager, kontorer og testspor. Planlagt byggningsmasse er 22 000 m², derav vognhall 10.000 m². Fullt utbygget vil det være omtrent 50 arbeidsplasser på anlegget pluss vognførerne.

Vognmateriell[rediger | rediger kilde]

Passasjervogner[rediger | rediger kilde]

Vognsett under testkjøring i Inndalsveien i mars 2010.

Vognmateriellet består av typen Variobahn fra tyske Stadler Pankow. Hvert av vognsettene består av fem moduler som tilsammen har en teoretisk kapasitet på 212 plasser, hvorav 84 er sitteplasser, i praktisk bruk er kapasiteten 160 plasser.[11] Vognsettet kan forlenges med 10 m, dette er forberedt både teknisk og avtalemessig. Det er levert tolv vognsett til byggetrinn 1, det er bestilt ytterligere fem til byggetrinn 2 til Lagunen. Kontrakten inneholder en opsjon på ytterligere 20 vognsett. Bybanen tilbyr trådløst internett til passasjerene.[12]

Hordaland fylkeskommune har vedtatt innkjøp av tre vogner ekstra fordi økningen i pasasjertrafikken går raskere enn beregnet.[13] Med totalt 20 vogner planlegges det med avgang hvert 4. minutt i rushtiden.

Tekniske data:

  • Lengde: 32,37 m
  • Bredde: 2,65 m
  • Høyde: 3,5 m
  • Hjuldiameter 650/570 mm (ny/oppbrukt)
  • Sporvidde: 1435 mm
  • Vekt: 41,8 tonn
  • Kjøreledningsspenning 750 V
  • Ytelse: 8 x 45 kW
  • Høyeste hastighet: 80 km/t (maks 70 km/t i drift)
  • Minste kurveradius: 25  m

Vognene nummereres fra 201 i leveranserekkefølge. Årsaken til å begynne på 201 er fordi nummereringen tar hensyn til nummereringen brukt av Trikken i Bergen. Vogner levert i 2009 og 2010 er nummerert 201 til 212. Vogner levert i september 2011 er nummeret 213 og 214. De tre siste vognene (215-217) til andre byggetrinn ble satt i drift høsten 2012. De tre ekstra vognene (218-220) leveres innen start av byggetrinn 2. Hordaland fylkeskommune vil å anskaffe åtte nye bybanevogner på 42 meter som skal stå klar ved åpningen av byggetrinn 3(Lagunen-Flesland) sommeren 2016. De 20 vognene som allerede er kjøpt skal også forlenges med to moduler, slik at disse også blir 42 meter. De ti meter lengre vognene vil få et noe annet interiør med plass til bl.a. bagasjestativ. De utvidete vognene vil ha 105 sitteplasser og teoretisk 180 ståplasser. Den praktiske kapasiteten vil være på om lag 215 passasjerer.

Servicevogner[rediger | rediger kilde]

Vogn 901 er en skinnesliper og har fått navn «Sliping beauty». Vognen er opprinnelig levert til Leipziger Verkehrsbetriebe i 1994 og er kjøpt og oppgradert av Iftec. Brukes også til snømåking og avising av kjøreledninger ved behov. Levert oktober 2010.

Vogn 903 er en kontaktledningsvogn og har fått navn «Herr Strøm». Dette er en dieseldrevet lastebil som både kan gå på skinner og vanlig vei. Brukes for reparasjoner og inspeksjon av kjøreledningen. Levert mars 2011.

Drift[rediger | rediger kilde]

Hordaland fylkeskommune ved Skyss har driftsansvar for Bybanen. I 2008 ble driften av Bybanen satt ut på anbud. Driftskontrakten som det skulle konkurreres om hadde en varighet på 7 år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten skulle inkludere drift av Bybanen samt trafikkstyring. Drift og vedlikehold av infrastrukturen og forvaltning av rullende materiell (gjennom en vedlikeholdsavtale med vognleverandøren Stadler Pankow GmbH) vil bli foretatt av et eget fylkeskommunalt selskap som vil hete Bybanen AS. Bybanen AS vil være Hordaland fylkeskommunes parallell til Jernbaneverket. Ved fristens utløp 16. desember 2008 hadde følgende fire leverandører levert inn tilbud på drift av Bybanen:

  • Fjord1 Partner AS
  • NSB AS
  • Tide Bane AS
  • Veolia Transport Norge AS

Fjord1 Partner vant anbudet og fikk sammen med Bybanen AS nødvendige tillatelser fra Statens jernbanetilsyn.

Prognosen for pasasjertallet for Bybanen Sentrum-Nesttun er 13.5-16.5 mill (45 000 pr arbeidsdag) i 2015. Med en beregnet snitthastighet på 29 km/t mellom sentrum-Nesttun blir reisetiden 21 minutter. Beregnet snitthastighet mellom Nesttun-Lagunen er 33 km/t.

Billettsystem[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Skysskortet

Hordaland har i dag ett, felles billetteringssystem for buss og bane. Prosessen med nytt billetteringssystem ble startet av ruteselskapene Gaia Trafikk og HSD tidlig på 2000-tallet. Innkjøpsprosessen var nesten fullført da det ble vedtatt å konkurranseutsette kollektivtrafikken i fylket. Dermed ble billetteringsprosessen overtatt av Hordaland fylkeskommune, som undertegnet kontrakten med den tyske leverandøren Atron i 2005. Da Skyss ble opprettet i november 2007, ble ansvaret for å fullføre billetteringsprosjektet lagt dit.

Etter en utviklingsperiode ble implementeringen av det nye systemet startet i ruteområdet for Austevoll i 2008. Systemet ble deretter gradvis innført i område for område i fylket. I perioden april til juli 2010 var Bergen og kommunene i vest de siste områdene som fikk det nye systemet installert om bord i bussene, og billettautomater for selvbetjening sto klare på holdeplassene da Bybanen åpnet 22. juni. I juli 2010 var systemet ferdig installert i hele Hordaland og det gamle BusPos-systemet faset ut.

Billetteringssystemet har som IT-systemer flest vært under kontinuerlig feilretting og utvikling, og prosjektet har blitt kraftig forsinket underveis. Per desember 2010 er systemet fortsatt ikke ferdigutviklet og har feil og mangler, men oppstarten av Bybanen gjorde at man ikke kunne utsette innføringen i Bergen enda lenger. Innføringsproblemene har i hovedsak vært av teknisk art, blant annet med problemer med stabiliteten på kortlesere. Det har også vært kritikk mot brukervennligheten i systemet, både fra kunder og bussjåfører. Passasjertallene for bergensområdet tyder imidlertid ikke på at det har vært nevneverdige tap knyttet til innføringen av nytt billettsystem.

Holdeplasser[rediger | rediger kilde]

Stasjonene og den visuelle profilen til Bybanen er designet av Cubus, Fuggi Baggi Design og Kontrapunkt. Stasjonene på B1 og B2 ligger på gatenivå, og har billettmaskiner og dynamiske skjermer som viser når neste bybane kommer. Plattformene har trinnfri påstigning til vognene, noe som gjør det enkelt for passasjerer med rullestol eller barnevogn.[14][15] Bybane-vognene er hovedsakelig 32 m lange, men stasjonene er dimensjonert for 44 m lange vogner.[16]

Bergen kommune har tillatt tettere utbygging rundt stasjonene, hvor de vil at de fleste nye boligene i Bergen skal bygges. Utviklingsprosjekter for Slettebakken, Wergeland, Paradis og Lagunen har blitt annonsert av private utviklere. Mange av stasjonene ligger i boligområder, og prosjektene har møtt mye motstand fra beboere som frykter at deres nabolag vil bli radikalt endret.[17][18][19][20]

Kunstprogram[rediger | rediger kilde]

  • Thorsten Goldberg, 60°N, 05°E waterside encased. Kunstverket består av 732 stålplater lagt som et bølgende teppe ved bredden til Store Lungegårdsvannet. Skulpturen ved Florida ble avduket 15. juni 2012.
  • Marius Watz, Prime (2010), Fageråstunnelen (1,1 km). Kunstverket består av LED-staver satt i enkle geometriske strukter som kan minne om togsignaler. De større lysskulpturene er plassert ved tunnelåpningene, de mindre er plassert inne i tunnelen. Lysformene er alltid forskjellige ettersom lysene styres av en generativ prosess hvor deler av skulpturene skrus av og på.
  • Hans Christian Gilje, Lysbølgen (2010), Paradistunnelen (1,2 km). Verket består av en 150 meter lang lyslinje som på hver side av tunnelveggene bølger seg i rødt og blått.
  • Rachel Dagnall og Anita Hillestad, The White Rabbit (2010), Nesttunvannet. Kunstverket består av en stor hvitlakkert glassfiberskulptur som framstiller en sittende kanin.
  • Torunn Skjelland, 1: 1 000 483 (2013), Mårdalen stasjon. Mural utført med silikatmaling direkte på betong.
  • Gisle Frøysland, Kjankaren (2013), Skjoldtunnelen. Sensor registrerer bybanens bevegelser og en datastyrt sverm av ledlys følger banen.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Linjekart for første byggetrinn

Linjekart over første og annet byggetrinn. Foreløpig linjekart tredje byggetrinn.[21][22][23][24]

Tegnforklaring
V Vis veier D driftsanlegg B broer og tunneler
BSicon .svgBSicon uKACCa.svgBSicon .svg Byparken
BSicon uBUE.svg Christies gate
BSicon uÜST.svg
BSicon uÜSTr.svg 17.mai-pensen
BSicon uBUE.svg Strømgaten
BSicon .svgBSicon uHSTACC.svgBSicon BAHN.svg Nonneseter Bergen stasjon
BSicon uBUE.svg Østre Strømkaien
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uHSTACC.svgBSicon BUS.svgBSicon PARKING.svg Bystasjonen
BSicon uBUE.svg Riksvei E 16.svgEuropavei 16 Fjøsangervegen
BSicon uBUE.svg Nygårdsgaten/Lars Hilles gate
BSicon uHSTACC.svg Nygård
BSicon uBUE.svg Fv256Fylkesvei 256 Nygårdsgaten/Fv272Fylkesvei 272 Thormøhlens gate
BSicon uHSTACC.svg Florida
BSicon uBUE.svg Fv256Fylkesvei 256 Nygårdsgaten
BSicon uWBRÜCKE1.svg Nygårdsbroen
BSicon uBUE.svg Møllendalsveien
BSicon uBUE.svg Fv255Fylkesvei 255 Ibsens gate
BSicon uHSTACC.svg Danmarks plass
BSicon uBUE.svg 582NFylkesvei 582 Bjørnsons gate
BSicon uBUE.svg 582NFylkesvei 582 Inndalsveien/Bjørnsons gate
BSicon uENDEaq.svgBSicon uABZq+l.svgBSicon uhKRZ.svgBSicon uSHI4rq.svgBSicon .svg Bybanen testspor
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon uhABZgl+l.svgBSicon uSHI4g+lq.svgBSicon uKDSTr.svg Kronstad depot
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZqr.svgBSicon umhKRZ.svgBSicon dLSTRq.svgBSicon .svg Vossebanen
BSicon uHSTACC.svg Kronstad
BSicon uBUE.svg 582NFylkesvei 582 Inndalsveien
BSicon uHSTACC.svg Brann stadion
BSicon uBUE.svg 582NFylkesvei 582 Inndalsveien
BSicon uHSTACC.svg Wergeland
BSicon uTUNNEL1.svg Fageråstunnelen (663 m) Fv252Fylkesvei 252 Hagerups vei
BSicon uTUNNEL1.svg Fageråstunnelen (663 m)
BSicon uBUE.svg Wiers-Jenssens vei
BSicon .svgBSicon uHSTACC.svgBSicon BUS.svg Sletten
BSicon uHSTACC.svg Slettebakken
BSicon uTUNNEL1.svg Slettebakkstunnelen (412 m)
BSicon uHSTACC.svg Fantoft
BSicon uTUNNEL1.svg Fantofttunnelen (1 107 m) 585Fylkesvei 585 Sandbrekkevegen
BSicon uTUNNEL1.svg Fantofttunnelen (1 107 m)
BSicon .svgBSicon uHSTACC.svgBSicon BUS.svg Paradis
BSicon uBUE.svg Tjernvegen
BSicon uTUNNEL1.svg Tveiteråstunnelen (443 m)
BSicon uWBRÜCKE2.svg Nesttunelva
BSicon uHSTACC.svg Hop
BSicon .svgBSicon uABZrg.svgBSicon uENDEeq.svg Hensettingsspor etableres i byggetrinn 2
BSicon uBUE.svg Sanddalsvegen
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uHSTACC.svgBSicon BUS.svgBSicon PARKING.svg 9,8 km Nesttun Terminal
BSicon uSTR+GRZq.svg byggetrinn 1 (åpnet 22. juni 2010)
byggetrinn 2 (driftsstart juni 2013)
BSicon uHST.svg 10,2 km Nesttun holdeplass
BSicon uemKRZ.svg Vossebanen (nedlagt)
BSicon uTUNNEL1.svg Nesttunhaugtunnelen (ca. 360 m)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uxHSTBROADo.svgBSicon BUS.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uHST.svg
10,9 km Skjoldskiftet holdeplass på bro over 582Fylkesvei 582 Fanavegen
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon BUS.svg 10,9 km Skjoldskiftet
BSicon uHST.svg 11,4 km Mårdalen
BSicon uTUNNEL1.svg Skjoldtunnelen (ca. 430 m)
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon BUS.svg 12,3 km Skjold
BSicon uBUE.svg Sætervegen
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon BUS.svgBSicon PARKING.svg 13,2 km Lagunen
BSicon uAKRZo.svg Riksvei 580.svgRiksvei 580 Fanavegen
BSicon uENDEaq.svgBSicon uABZrf.svgBSicon .svg Hensettingsspor
BSicon uENDExe.svg byggetrinn 2(driftsstart juni 2013)
byggetrinn 3 (byggestart 2013)
BSicon uexTUNNEL1.svg Folldalstunnelen (ca. 700 m)
BSicon .svgBSicon uexHST.svgBSicon BUS.svg Råstølen
BSicon uexTUNNEL1.svg Steinsviktunnelen (ca. 570 m)
BSicon uexBRÜCKE1.svg Steinsvikvegen
BSicon uexTUNNEL1.svg Solheitunnelen ca. 630 m
BSicon .svgBSicon uexHST.svgBSicon BUS.svg Sandslivegen
BSicon uexHST.svg Sandslimarka Sandsli
BSicon uexTUNNEL1.svg Dyrhovdtunnelen ca. 150 m
BSicon uxKRZun.svg Ytrebygdsvegen
BSicon uexHST.svg Kokstad
BSicon uexBROADo.svg Riksvei 580.svgRiksvei 580 Flyplassvegen
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uexHST.svgBSicon BUS.svgBSicon PARKING.svg Birkelandsskiftet terminal
BSicon uxKRZuy.svg Riksvei 580.svgRiksvei 580 Flyplassvegen
BSicon uexHST.svg Kokstadflaten
BSicon .svgBSicon uexKRW+l.svgBSicon uexKRWgr.svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon .svgBSicon uexKDSTe.svgBSicon uexSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg Kokstad depot
BSicon uextSTRa.svg Fleslandtunnelen (ca. 640 m)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uextKBHFe.svgBSicon FLUG.svgBSicon BUS.svg Bergen lufthavn Flesland
BSicon uextENDEe.svg Vendespor
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg
Crystal Clear app karm.pngForventet framtidig banestrekning: Det kan forekomme spekulativ informasjon, og innholdet kan forandre seg betraktelig når banestrekningen lanseres og mer informasjon blir tilgjengelig.

Videre utvidelse[rediger | rediger kilde]

Bybanen under bygging på Kronstad

Bergensprogrammet vedtatt i Stortinget 2002 stadfester at banen skal bygges fra Bergen sentrum til Nesttun, og videre frem mot Flesland i en neste runde. Ansvaret for bybaneutbyggingen ble i 2007 overflyttet fra Bergen kommune til Hordaland fylkeskommune.

Hordaland fylkesting behandlet juni 2010[25][26] plan for utviding av bybanen frem mot 2040.

Kommunen har også presentert mer ambisiøse planer, linjen utvides fra Fyllingsdalen til Loddefjord, med ytterligere utvidelsesmuligheter både nordover og vestover til nabokommunene.[27] I forbindelse med planer om ny Sotrabro har Fylkesmannen krevd at to felt skal forbeholdes bybane.[28]

Spørsmålet om hvor langt bybanen skal gå var en viktig valgkampssak under kommunevalgkampen i Bergen 2003 og 2007. Da FrP, som gikk til valg på motstand mot bybanen kom inn i byrådet høsten 2007, var det tvil om bybanene ville gå lenger enn til Nesttun. Men etter forhandlinger med byrådskompanjonger KrF og Høyre ga Frp seg på dette, og byrådet gikk inn for full utbygging frem til Flesland. Frp trakk seg i 2009 fra byrådssamarbeidet fordi Frp landsmøte nekter Frp lokalt å stemme for økt bompengefinansiering.

Trafikkregler[rediger | rediger kilde]

Bybanen har, som sporvogn, noen andre trafikkregler enn byens biler.[29] Politiet i Bergen har uttalt at bybaneskinnene utgjør et nytt fareelement i trafikken, spesielt for syklister. Skinnene blir veldig glatte når det er vått. Tynne hjul kan også sette seg fast i skinnene. En opplysningskampanje av Bybanen AS i samarbeid med Skyss skal informere bergensere om hvordan de skal forholde seg til banen.[30][31]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Hvor skal Bybanen gå?». Bybanekontoret i Bergen. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  2. ^ Kollektivmeldinga 2013 Hordaland Fylkeskommune
  3. ^ «Bli kjent med bybanen» (PDF). Bybanekontoret i Bergen. s. 9. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  4. ^ http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Miljo+og+omgivelser/Arkitektur+og+landskap/Vakre+vegers+pris/Vakre+vegers+pris+2012/Bybanen+i+Bergen/Vakre+vegers+pris+2012%3A+Bybanen+i+Bergen.313287.cms
  5. ^ a b Arne Colliander; Sindre Øye Helgheim (17. januar 2008). «- En merkedag for Bergen». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  6. ^ Ane Elisabeth Børhaug (11. april 2009). «Bybanen over halvveis». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  7. ^ «2. byggtrinn: Nesttun - Rådal (Lagunen)». Bybanekontoret i Bergen. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  8. ^ Klarsignal fra regjeringen - bt.no
  9. ^ http://www.hordaland.no/bybanen-utbygging/Utbygging4/Sentrum---Lagunen/ByparkenLagunen//
  10. ^ «"Arealplan for depot-verksted Flesland"». Bergen Kommune. Besøkt 8. januar 2012. 
  11. ^ «"Bybanen sprengt"». "Hordaland Fylkeskommune". Besøkt 19. mars 2012. 
  12. ^ «Bergenseren» november 2008
  13. ^ «"Hordaland Fylkeskommune, vedtak om kjøp av tre ekstra vogner til Bybanen, mars 2012"». "Hordaland Fylkeskommune". Besøkt 19. mars 2012. 
  14. ^ «Designprosjektet Bybanen». Bybanen i Bergen. Besøkt 27. juli 2009. 
  15. ^ «arkitektgruppen CUBUS as - bybanen i bergen». Arkitektgruppen CUBUS. Besøkt 27. juli 2009. 
  16. ^ Schmincke, Jimmy (2007). «Nye sporvogner til Bergen». På Sporet, 132, s. 4–10. 
  17. ^ Røyrane, Eva (9. januar 2008). «Det skjer langs Bybanen». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. 
  18. ^ Langeland Haugen, Erlend (12. februar 2009). «- Som perler på en snor». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. 
  19. ^ Mæland, Pål Andreas (1. mars 2007). «Spekulerer langs Bybanen». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. 
  20. ^ Mæland, Pål Andreas (6. januar 2009). «Ut mot ny veiløsning på Paradis». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. 
  21. ^ Linjekart
  22. ^ http://www.skyss.no/Global/Kart/Fana_linjekart_24022009.pdf
  23. ^ http://www.skyss.no/Global/Kart/Ytrebygda_linjekart_24022009.pdf
  24. ^ http://www3.bergen.kommune.no/bksak/default.asp?c=65338&d=&day=1339&u=BR2&y=2012-8-16
  25. ^ «Bybanen mot 2040». Hordaland Fylkeskommune. 
  26. ^ Pål Andreas Mæland; Jon Tufto (6. desember 2009). «Dette kan bli fremtidens bybane». Bergens Tidende. Besøkt 7. januar 2010. 
  27. ^ Trasekart
  28. ^ Ikke imot firefelts Sotrabro likevel
  29. ^ «FOR 1986-03-21 nr 747: Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler).». www.lovdata.no. Lovdatas. Besøkt 16. januar 2011. 
  30. ^ Ane Elisabeth Børhaug; Målfrid Bordvik (18. september 2009). «Skal kurse syklister». Bergens Tidende. Besøkt 7. januar 2010. 
  31. ^ Linda Christine Nilsen (10. oktober 2009). «Stenger Kaigaten for to hjul». Bergensavisen. Besøkt 7. januar 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Arkitektur N har flere artikler om bybanen i nr. 6/11 side 65-91