Arendal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°27′42″N 008°46′01″Ø

Arendal

Våpen

Kart over Arendal

Land Norge Norge
Fylke Aust-Agder
Status Kommune
Innbyggernavn Arendalitt
Adm. senter Arendal
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&270&270 km²
3&502&256.05&256,05 km²
3&501&13.95&13,95 km²
Befolkning 3&504&43 841&43 841[a]
Kommunenr. 0906
Målform Bokmål
Internettside www.arendal.kommune.no
Politikk
Ordfører Einar Halvorsen (H) (2011)
Varaordfører Anders Kylland (Frp) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Arendal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Utsikt over Arendal sentrum fra Fløyheia. Arendal torv i forgrunnen, Pollen til venstre, Trefoldighetskirken og Arendal videregående skole til høyre. Galtesund og Hisøy med Kolbjørnsvik i bakgrunnen
Byen Arendal sett fra innseilingen i Galtesund. Fra venstre sees Hisøy, deretter bysenteret med dampskipskaia og Grandgården, deretter bydelen Barbu med verneverdige bebyggelse.
Havna er det geografiske midtpunkt i Arendal by. Bebyggelsen i den sentrale del av byen ligger fordelt på fastlandet, på Hisøy og på Tromøy. Vi ser rett ut Galtesund, Tromøysund er til venstre i bildet. Passasjerferger går i rute hver halve time mellom Tyholmen og Skilsø på Tromøy.
Nidelva er en av Norges største elver, og den har sin munning i byens havnebasseng. For mindre fartøyer er elva seilbar opp til Helle.
Arendal en vintersdag i 2011, sett fra Trefoldighetskirken. Fløyheia i bakgrunnen.

Arendal er en by og en kommune i Aust-Agder fylke, og den er også fylkets administrasjonssenter. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen har i 2011 passert 42 600.

Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen på Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 41 703 innbyggere per 1. januar 2013[1].

Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.

Geografi og natur[rediger | rediger kilde]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh. De høyeste toppene er Skrattereidknuten (222 moh.) som er grense mellom Arendal, Tvedestrand og Froland helt nordvest i kommunen, og Rindfjellet (254 moh.) sørvest i kommunen.

Øyene[rediger | rediger kilde]

Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flostaøya. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Torungene samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en fantastisk skjærgård. Før kommunesammenslåingen i 1992 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune.

Nordens Venedig er en mye brukt karakteristikk av Arendal. [2]Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Mellom holmene ble det kanaler, som i Venezia. Byen med vannveiene heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene. Canal Street er byens jazz og blues-festival.

Vannveier og vassdrag[rediger | rediger kilde]

Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund mot øst, og Galtesund mot sør.

Fra vest renner Nidelva, som er en del av Arendalsvassdraget, ut i Byfjorden. Nidelva har to utløp, ett på hver side av Hisøy; på innsiden av øya danner elva en liten sjø, Hølen. Mindre fartøyer kan trafikkere elveløpet opp til Helle, og de kan gå begge elveutløpene sør eller vest for Hisøy. Her faller også en idyllisk sideelv, Lilleelv, ut i Nidelva. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene.

Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Barbuvassdraget har et ganske lite nedslagsfelt omkring Longumvannetog dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall, og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal helt fra 1500-tallet. Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunene Austre Moland og Stokken.

Klima[rediger | rediger kilde]

Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Store Torungen fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm.

Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest.

Klimadata for Arendal (5 moh.)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 2 2 3 6 11 15 17 17 12 8 6 3 8,5
Døgnmiddeltemp. °C 1 0 2 5 10 13 15 15 12 8 5 2 7,3
Normal min. temp. °C 0 -1 0 2 7 11 13 13 10 7 3 0 -1
Nedbør (mm) 100 70 100 50 50 60 70 100 120 150 140 110

Geologi[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[3] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[4]

Gneis er dominerende i Arendal. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet helt fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet gull i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet.

Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk.

Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til teglverk. Elveavsetninger fra Nidelva dekker også store arealer. Kvartærgeologien langs kyststripa preges av israndavsetningene i raet.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Tegning av Arendal fra 1800. Kolbjørnsvik og Hisøy til høyre, Tromøy i bakgrunnen. Tegningen er av John William Edy fra Boydell`s Picturesque Scenery of Norway

Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som elg, hjort, rådyr, grevling og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. En gang i 1990-åra hadde sentrale strøk i byen besøk av en ulv på vandring, i følge troverdige observasjoner.

Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader har sin nordligste forekomst her.

Laks fiskes i Nidelva, i Molandsvannet fiskes ørret og i Longumvannet gjedde. Sudre eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, bl.a. til Molandsvannet.

Arendal har en unik amfibiefauna i følge Statens naturoppsyn: padde, liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og damfrosk.

Naturvern[rediger | rediger kilde]

Store deler av Arendals kystlinje er vernet gjennom Raet landskapsvernområde. Molandsvassdraget og Lilleelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag.

Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det biologiske mangfoldet i Norge har miljøvernminister Solheim i 2008 oppfordret Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar nettopp for denne arten.

Statens biologiske forskningsstasjon ligger i FlødevigenHisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Tyholmens fasade mot sjøen er en viktig del av Arendal sentrum. Her ligger Arendal gamle rådhus eller Kallevigs pale, oppført i 1813 og byens rådhus fra ca. 1845 til 2004. I bakgrunnen til høyre ser man byens maritime skole, høyt plassert på Fløyheia over byens sentrum.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Innbyggertallet i Arendal kommune er i vekst, og det positive i dette blir ofte understreket av kommunens ledelse. Folketallet i kommunen er ved utgangen av 2010 over 42 100.

Byen Arendal[rediger | rediger kilde]

Kart over byen Arendal og nærmeste omegn, ca. 1900, publisert i 1904. Kartet viser bl.a. byens trange kommunegrenser før sammenslåingen med Barbu kommune i 1902.

Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt.

Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassons gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbryggen lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arena her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken.

Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte i båt.

En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.

All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ, Strømsbu gård og Nedre Barbugård. Alle disse gårdene har sine tunområder utenfor sentrum.

Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene Østre Moland (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy.

Tettsteder i Arendal[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Arendal strekker seg fra Eydehavn i øst og inn i Grimstad kommune i vest; fra 2013 er også det tidligere tettstedet Fevik en del av Arendal. Kartet viser tettstedene i Arendal kommune. Fra SSB.

Tettstedet Arendal omfatter den viktigste bymessige del av Arendal kommune - ifølge SSBs definisjoner. Tettstedet strekker seg langs kystlinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde. Fra 2013 regnes også det tidligere tettstedet Fevik i Grimstad som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet Eydehavn er østre ytterkant. Tettstedet Arendal har per 1. januar 2013[5] et folketall på 41 703 (mot 31 442 1. januar 2007), (av disse bor 5 687 i Grimstad kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Fevik, Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og SandvigaHisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy blant annet Færvik, Revesand, Skilsøy og Brattekleiv. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, defineres også av SSB som en del av tettstedet Arendal.

Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 696 mennesker, (av disse bor 16 i Grimstad), KongshavnTromøy med et folketall på , og Kilsund i Flosta med 724 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2013.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Barbuaksjonen - med mål å få mest mulig bypark i Barbubukt - har satt sitt preg på den politiske debatten i Arendal gjennom siste bystyreperiode, og kommunevalget 2011
Se: Liste over ordførere i Arendal

Arendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Flertallsgrupperingen posisjonen består etter valget i 2011 av Høyre, FRP og KRF. Ordfører Einar Halvorsen representerer Høyre.

Kommunestyrevalgresultat 2011:[6]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 31,1 15,8 6192 3529 12 +6 3
Arbeiderpartiet 23,6 −7,7 4687 −758 9 −3 2
Fremskrittspartiet 14,8 −6,9 2948 −828 6 −2 1
Kristelig Folkeparti 7,5 −3,0 1498 −341 3 −1 1
Venstre 6,8 1,5 1360 427 3 +1 1
Sosialistisk Venstreparti 6,6 −0,2 1303 120 3 - 1
Pensjonistpartiet 5,9 1,7 1169 446 2 -
Senterpartiet 3,0 −1,5 598 −186 1 −1
Verdipolitisk parti 0,4 0,4 87 87 - -
Kystpartiet 0,2 - 37 3 - -
Valgdeltakelse/Total 60,3 % 19879 39 9
Ordfører: Einar Halvorsen (H) Varaordfører: Anders Kylland (FrP)

Den norske kirke[rediger | rediger kilde]

Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni prestegjeld, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for.

Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke.

Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell.

Andre trossamfunn[rediger | rediger kilde]

Metodistkirken i Arendal.

I Arendal kommune er det utenfor statskirken en rekke trossamfunn:

Filadelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden, og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. De fleste menighetene hadde tidligere sine bygninger i øvre del av sentrum, men mange har nå skaffet seg nye lokaler i utkanten av sentrum.

Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er den internasjonale skolen som startet virksomheten i FN-huset på Tyholmen og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Det undervises på engelsk. I tillegg er det Steinerskole og katolsk skole.

Det er to store videregående skoler i Arendal, og Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for disse skolene. Arendal videregående skole er den største og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200 års jubileum.

Sam Eyde videregående skole taes i bruk skoleåret 2012-13 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter Strømsbu videregående skole bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, yrkesskolen og husmorskolen.

Arendal var tidligere campus for sykepleieundervisning som foregår i regi av Universitetet i Agder, men undervisningen ble i 2010 flyttet til Campus Grimstad.

Media[rediger | rediger kilde]

Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal, og ønsker å være avis for hele Aust-Agder. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut i over hundre år, mens Arendals Tidende er en nyetablert lokalavis for Arendal kommune og kommer ut to ganger i uka.

Vestlandske Tidende og Tiden er aviser som tidligere kom ut i Arendal.

Agderposten var en periode medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere.

Radio P5 er den lokale radiostasjon, og sender på FM 104 fra Arendal.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

«Kolbjørn» går i rute hvert tyvende minutt mellom Tyholmen, Norodden og Kolbjørnsvik.

Byen Arendal er blitt til fordi man her har en god havn ved utløpet av en stor elv. Det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset også tidlig på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS.

Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen HirtshalsJylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm.

Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene KolbjørnsvikHisøy og SkilsøTromøy. Motorbåten «Trau» har helårlig rute til Merdø, og i sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter.

E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder fylkeshovedstaden Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da bli bilfrie.

Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Nettbuss. Arendalsbanen forbinder Arendal med Sørlandsbanen.

Til Kristiansand kjører Nettbuss timeekspress som har korrespondanse til Kjevik flyplass. Telemark Bilruter kjører kombinert rute Arendal – Seljord. Denne ruta erstattet jernbanen til Treungen i Nissedal. Setesdal Bilruter kjører ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter.

Arendal og Froland bygger ut en lokal flyplass, Gullknapp, beliggende i Froland kommune.

Arendal havn er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm, og fremdeles skipes skurlast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene - Smith & Thommesen.

Fyr[rediger | rediger kilde]

Torungene - de to fyrene som markerer innseilingen gjennom Galtesund til Arendal
Ytre Møkkalasset fyr møter de sjøfarende på vei mot Arendal fra øst. Fyret ligger i urent farvann, her danner raet en undersjøisk rygg som en fortsettelse av Jomfruland lenger øst. På Tromøy lenger vest kommer ryggen opp på land på yttersiden av Tromøy

Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemannning. Også det fredede Sandvigodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hjørnestensbedriften Rygene - Smith & Thommesen ble etablert ved Rygenefossen i Nidelva i 1883

Arendal er administrativt senter for Aust-Agder fylke med Fylkeshuset i Aust-Agder plassert på Fløyheia over byen. Her holder også fylkesmannen i Aust-Agder til.

Sørlandet sykehus, avd. Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser.

UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen.

Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Amfi Arena. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger like ved E18Stoa. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!.

Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Bedriften Arendal Smelteverk eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert i Brasil og Kina.

Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap etablert i 1896, som driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet har 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner (2006). Datterselskapet Markedskraft har lokaler ved Pollen i Arendal sentrum, mens moderselskapet har kontor på Bøylefoss.

Advanced Production and Loading er i dag kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet.

Aker Pusnes er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip.

Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arendal sett fra Tromøy. Kopperstikk av John William Edy, publisert i boken Boydell's picturesque scenery of Norway i 1820.
Arendal havn midt på 1800-tallet med anløp av hjuldamperen Constitusionen.Bildet er et litografi fra boken Chr.Tønsberg Norge fremstillet i Tegninger som kom ut i 1846-48.
Stoll ved Torbjørnsbu gruver, laget med fyrsetting, fra gruvens eldste tid, trolig 1600-tallet. Torbjørnsbu gruve var en av de største jerngruvene i Arendalsfeltet.
Strandstedet Barbu var lenge sentrum i nabokommunen Østre Moland. Boligblokker eller bypark på flaten utenfor strandstedet var det heteste stridsspørsmål i Arendal vinteren 2010.

Det er mange funn fra yngre steinalder i Arendal kommune. Blant annet er det funn av flintplasser ved Narestø og på Sagene i Austre Moland. Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove. Ved aarkeologiske registreringer i forbindelse med E18-utbyggingen øst for Arendal ble det oppdaget en boplass fra omlag 11000 år før vår tid 50 m.o.h. ved Sagene i Austre Moland.

Snorre forteller at Halvdan Svartes mor het Åsa og var datter av småkongen Harald Granraude på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til Harald Hårfagre.

I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne.

Sjømannskona er en skulptur som er reist i Kilsund av Tverrdalsøya sjømannsforenig.

De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg.

De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt kirkesogn, mens de vestre deler av kommunen hørte til Øyestad sogn som den gang også omfattet deler av Froland og Grimstad. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene.

Grensestein som markerer Arendals bygrense fra 1902, da kommunen Barbu og byen Arendal ble slått sammen.

Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen ble kysten langs Agder en mer viktig del av riket enn tidligere. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene, for eksempel SandvigaHisøy, og på Merdø. Uthavnene er i dag et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder, og den henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved skipsleia gjennom Skagerrak, med fortsettelse gjennom Kattegat og Øresund.

Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet, og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. Navnet ble da skrevet Arendall. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, Arendal byfogd.

Den første kirken ble bygd i Arendal i 1670, og denne lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prosti fram til 1705, da Arendal ble avdelt som eget prosti.

Kongens bestemmelse om å anlegge by innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal å flytte til Kristiansand; istedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at byen Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i yttrligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten.

I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet.

Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland.

Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet Malmbryggen i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad.

I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat.

Kornopprøret i 1813 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus.

Det amerikansk dampseilskipet Savannah besøkte Arendal i 1819, og var det første dampskipet som var å se i norsk havn.

I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn.

Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet.

Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at banken Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren Axel Nicolai Herlofson hadde begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnkommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50%. Mange valgte å emigrere til USA. Krakket førte til at Det norske arbeiderparti ble stiftet i 1887, i Barbu kommune. Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.

Krakket førte også til en byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: I 1902 ble nabokommunen Barbu innlemmet i Arendal, dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon, og her foregikk utbyggingen av Arendal havn.

Kraftverkutbygging i Nidelva var grunnlag for industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både aluminiumsmelteverk og et silisiumkarbidverk på det nye industristedet Eydehavn, som har fått navn etter ham. Lenge var Eydehavn sentrum i Stokken kommune, og denne kommunen ble betegnet som sosialdemokratiets utstillingsvindu.

Skipsfarten var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene.

I morgentimene 9. april 1940 ble Arendal besatt av tyske styrker som ikke møtte motstand. Et hjulrytterkompani ble satt i land, og deres oppgave var å kutte telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy.

I 1992 ble den og de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Arendal rådhus og kulturhus.
Hoveodden vest på Tromøy er arena for Hovefestivalen.

Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, ble ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus sto ferdig høsten 2004.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Byens eget orkester; Arendal Byorkester, ble stiftet i 1884. Ellers har byen flere musikkorps, som Arendal Guttemusikkorps etablert i 1921 og Arendal Ungdomsmusikkorps fra 1922. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. Theo var et rockeband fra 1980-tallet hvor to av medlemmene senere var med og startet Clawfinger, mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert Go-Go Gorilla og The Beat Tornados. Heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal, som synger på arendalsk, deler samme vokalist, mens innen death og gothic metal har bandene V:28 og Ancestral Legacy gitt ut flere album. Jazzmusikerne Inger Marie Gundersen og Espen Larsen er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «Knutta» som var byens profesjonelle trubadur. Ellers så var Fatal med Cathy Ryen et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren country er bandet ClutterBillies en god representant.

Arendal kulturhus har et variert og godt musikktilbud med konserter, hvor både store internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener.

Musikkfestivaler[rediger | rediger kilde]

  • Canal Street er Arendals årlige jazz og bluesfestival om sommeren, og har holdt på siden 1996.
  • Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival.
  • Arendal korfestival holdes i juni hvert år.
  • Griegfestivalen ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid.
  • BARbaROCKA er en rock/metal-festival som avholdes på Teaterplassen i Arendal sentrum, første gang i 2012.
  • Skjærgårdstreffen er en årlig trekkspillfestival som avholdes på Hove på Tromøy, avholdt første gang i 1994.

Ungdomslivet[rediger | rediger kilde]

Ungdomslivet i Arendal er svært variert. På ungdomsklubben «Kilden» treffes de unge til diskotek, spill, kafe og prating hver ukedag. Ellers finnes det mange store idrettsklubber, og enda drives noen av de gamle ungdomsklubbene med discotek, bordtennis, biljard og lignende. I regi av de forskjellige kirkene i Arendal finnes også flere ungdomstiltak, som for eksempel «Alfred» (alternativ fredag) i Stokken kirke.

Museer[rediger | rediger kilde]

Høsten 2014 vil AAks nybygg på Langsæ åpne for publikum.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde ett eller flere idrettslag.

Idrettslag[rediger | rediger kilde]

  • Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening.
  • Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagsammenheng.
  • Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser.
  • FK Arendal er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene. Laget ble nedlagt i juni 2008 pga sviktene økonomi.
  • Øyestad IF er byens beste håndballag. De rykket ned fra 1.divisjon i 2005/2006 sesongen etter mange år i den nest øverste divisjonen. Før sesongen 2007/2008 ble laget forsterket med blant andre tidligere landslags -og Sandefjordspiller Preben Vildalen. Laget rykket igjen opp i 1. divisjon i 2008/2009. Etter å ha slått Herulf i Mossehallen 28-26 var ØIF for første gang klar for eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. Laget gjorde sin debut 26. september 2009, og slo Sandefjord 27-24 på hjemmebane.

Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange av talentene forsvinner til klubber når de når studentalder.

  • Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen.

Idrettsarenaer[rediger | rediger kilde]

På Myra-Bråstad ved Stoa er det i 2005 anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet All round på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen har åpent for publikum fra november til mars.

Bjønnes stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua.

Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt.

Norwegian Grand Prix offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena.

Ord og våpen[rediger | rediger kilde]

Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter, men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete arendøler. Kommuneblomsten er en villtulipan.

Kommunevåpenet har som motiv en tremastet sølv fregatt for fulle seil på tre sølv bølger. Bakgrunnen er blå, og det er en gull murkrone på øvre skjoldkant. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med kongekrone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved kgl. res. 7. november 1924. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17. mai taes torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol.

Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Lindvedske hus på Tyholmen.

Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum. Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø. Et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Aust-Agder kulturhistoriske senter og har sitt hovedsete på Langsæ gård, mellom bysenteret og E18.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel:Kulturminner i Arendal og Liste over kulturminner i Arendal

Strømsbu gård rett utenfor Arendal sentrum.
Uthavna Narestø er i dag et kulturmiljø på øya Flosta.

I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet.

To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes. Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra.

I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner.

Store deler av Arendal sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[7]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Arendal er vennskapsby med:

Silkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.[8]

Samarbeidsby:

Kjente arendalitter[rediger | rediger kilde]

Sam Eyde fotografert i 1910

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Arendalsk

Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe.[9]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: ”Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg”.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  2. ^ Kanalbyen Arendal - Kart fra 1868
  3. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  4. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  5. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  6. ^ regjeringen.no: Kommunestyrevalgresultat 2011 Arendal
  7. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider
  8. ^ http://www.sorfjell.idrett.no/vennskapsleker/
  9. ^ skoleside.no – Norrønt og dialekter

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]