Arendal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Arendal er også en bydel i Göteborg.
Koordinater: 58°27′42″ N 008°46′01″ Ø
| Arendal | |||
|
|||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Kommunenummer | 0906 | ||
| Fylke | Aust-Agder | ||
| Adm.senter | Arendal | ||
| Areal | 272 km² | ||
| Befolkning | 40 701 (2008) | ||
| Målform | Bokmål | ||
| Internettside | Internettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Torill Rolstad Larsen (Ap) (2003) | ||
|
|
|||
Arendal er en by og en kommune i Aust-Agder fylke, og den er også fylkets administrasjonssenter. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. 22. desember 2006 passerte kommunens innbyggertall 40 000.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528, og mye tyder på at Arendal kan pekes ut som den eldste byen på Sørlandet. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal likevel først i 1723.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
Innhold |
[rediger] Geografi
[rediger] Topografi
Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh. De høyeste toppene er Skrattereidknuten (222 moh.) som er grense mellom Arendal, Tvedestrand og Froland helt nordvest i kommunen, og Rindfjellet (254 moh.) sørvest i kommunen.
[rediger] Øyene
Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flosta. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Store- og Lille Torungen samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en fantastisk skjærgård. Før den store kommunesammenslåingen i 1992 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune.
Nordens Venedig er en mye brukt karakteristikk av Arendal. Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Mellom holmene ble det kanaler, som i Venezia. Byen med vannveiene heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene. Canal Street er byens jazzfestival.
[rediger] Vannveier og vassdrag
Den gode havna og elveutløpet har skapt Arendal by. Havnebassenget er et lukket og rent sjøområde, kranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund mot øst, og Galtesund mot sør. Fra vest renner Nidelva, en del av Arendalsvassdraget, ut i byfjorden. Nidelva har to utløp, ett på hver side av Hisøy på innsiden av øya danner elva en liten sjø, Hølen.. Mindre fartøyer kan trafikkere elveløpet opp til Helle, og de kan gå begge elveutløpene sør eller vest for Hisøy. Omkring nedre del av elva er store sletter med sand- og leirjord. Leira ble lenge utnyttet til teglverk. Her faller også en idyllisk sideelv, Lilleelv, ut i Nidelva. Den danner fossefall som er utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene.
Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Longum-vassdraget har et ganske lite nedslagsfelt. Longumvannet dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall, og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal helt fra 1500-tallet. Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunene Austre Moland og Stokken.
[rediger] Klima
Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Torungen, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt -0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm.
Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest.
[rediger] Geologi
Berggrunnen i Arendal er preget av sterkt omdannede bergarter. Gneis er dominerende. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i område; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær ved Arendal ca. 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet helt fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. På Hisøy har det vært drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet.
Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk.
Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Elveavsetninger fra Nidelva dekker store arealer. Kvartærgeologien langs kyststripa preges av avsetningene i raet.
[rediger] Dyreliv
Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. Det finnes pattedyr som elg, rådyr, grevling, og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. En gang i 1990-åra hadde sentrale strøk i byen besøk av en ulv på vandring, i følge troverdige observasjoner.
Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader har sin nordligste forekomst her.
Laks fiskes i Nidelva. I Molandsvannet er det ørret og sudre, og i Longumvannet fiskes det gjedde.
[rediger] Naturvern
Store deler av Arendals kystlinje er vernet gjennom Raet landskapsvernområde. Molandsvassdraget og Lilleelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag.
Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve.
Statens biologiske forskningsstasjon ligger i Flødevigen på Hisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet.
[rediger] Samfunn
[rediger] Byen Arendal
Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, Arendal slik byen var avgrenset fram til 1902, og de aller nærmeste områdene rundt.
Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassens gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbrygga lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arena her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken.
Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte i båt.
En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendixklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.
All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ og Strømsbu gård. Begge ligger utenfor sentrum.
[rediger] Befolkning
Kommunen Arendals innbyggertall passerte 40.000 22.desember 2006. Innbyggertallet er stadig i vekst, og det positive i dette blir ofte understreket av kommunens ledelse.
[rediger] Tettsteder
Tettstedet Arendal har pr. 1.1.2007 et folketall på 31 442, (av disse bor 64 i Grimstad kommune). Tettstedet, den bymessige del av Arendal kommune - ifølge SSBs definisjoner - strekker seg langs kystlinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde fra Grimstad i vest til Eydehavn i øst. Dette er i dag ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og Sandvika på Hisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy bl.a. Færvik, Revesand, Skilsøy og Bratteklev. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, er også en del av tettstedet Arendal.
Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 650 mennesker, (av disse bor 11 i Grimstad), Kongshavn på Tromøy med et folketall på 790, og Kilsund i Flosta med 705 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSB.
[rediger] Politikk
Arendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Flertallsgrupperingen posisjonen består etter valget i 2007 av sentrum og Arbeiderpartiet. Ordfører Torill Rolstad Larsen representerer Arbeiderpartiet, mens varordfører Tormod Vågsnes representerer KrF. SV ble etter kommunevalget 2007 kastet ut av posisjonen; de var uønsket av KrF.
Kommunevalget i 2007 i Arendal førte til at den såkalte posisjonen styrket sin stilling. Arbeiderpartiet øket sin gruppe fra 9 til 12, mens SV halverte sin gruppe fra 6 til 3. Venstre og Senterpartiet doblet sine grupper, begge fra 1 til 2. Kristelig Folkeparti fikk 4 bystyremedlemmer som før, og er stadig på vippen. Høyre og Fremskrittspartiet mistet ett mandat hver, og Pensjonistpartiet fikk 2 mandater som før.
Arendal kommune var nær ved å bli satt under statlig administrasjon i 1999. Etter den tid har man prioritert omstillinger. Et interessant tiltak i Arendal kommunes regi er prosjektet Samfunnbygging i Arendalsregionen hvor mange samfunnsaktører er invitert til sammen å utvikle Arendalsregionen mot felles mål.
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 31,3 | 8,7 | 5445 | 1663 | 12 | 3 | Torill Rolstad Larsen Nils Johannes Nilsen |
| Demokratene | 0,1 | -0,3 | 20 | -45 | - | - | |
| Fremskrittspartiet | 21,7 | 0,1 | 3776 | 156 | 6 | -1 | Arne Austenå Ingebjørg Godskesen |
| Høyre | 15,3 | -2,7 | 2663 | -353 | 6 | -1 | Einar Halvorsen (Høyre) Irene Henriksen Aune |
| Kristelig Folkeparti | 10,6 | 0,6 | 1839 | 166 | 4 | - | Tormod Vågsnes |
| Kystpartiet | 0,2 | 0,2 | 34 | 34 | - | - | |
| Pensjonistpartiet | 4,2 | 2,9 | 723 | -192 | 2 | - | |
| Senterpartiet | 4,5 | 1,1 | 784 | 221 | 2 | 1 | Kristen Bjormyr |
| Sosialistisk Venstreparti | 6,8 | -7,6 | 1183 | -1228 | 3 | -3 | |
| Venstre | 5,4 | 2,1 | 933 | 382 | 2 | 1 | Jan Kløvstad |
| Valgdeltakelse/Total | 55,3% | 17400 | 39 | 9 | |||
| Ordfører: Torill Rolstad Larsen (Ap) | Varaordfører: Tormod Vågsnes (Kristelig Folkeparti) | ||||||
[rediger] Den norske kirke
Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni prestegjeld, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for.
Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke.
Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell.
[rediger] Andre trossamfunn
I Arendal kommune er det utenfor statskirken en rekke trossamfunn: Den katolske kirke St. Franciskus Xavierus (oppkalt etter Frans Xavier) på Tyholmen, Adventistmenigheten, Arendal Baptistmenighet, Arendal Frikirke, Arendal Frimenighed og Arendal Metodistkirke. Pinsemenigheten Filadelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden, og har sterke menigheter i dag, både i Arendal sentrum og i Eydehavn.
Tidligere fantes også Den katolsk apostoliske menighet i Arendal. Den katolske kirke ligger på høyeste del av Tyholmen sammen med den katolske skole, St. Franciskus. De andre kirkene hadde tidligere sine bygninger langs Hylleveien i øvre del av sentrum, men de fleste har nå skaffet seg nye lokaler i utkanten av sentrum.
Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge.
Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal.
[rediger] Skoler
Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1 til 7 trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for trinn 8 til 10. En av dem er den internasjonale skolen i FN-huset på Tyholmen, hvor det undervises på engelsk. I tillegg er det steinerskole og katolsk skole.
Det er to store videregående skoler i Arendal, med fire lokaliteter. Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for disse skolene. Arendal videregående skole er den største videregående skolen i Aust-Agder og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret nylig sitt 200 års jubileum.
Strømsbu videregående skole bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, Arendal yrkesskole og husmorskolen.
Arendal er også campus for sykepleieundervisning som foregår i regi av Universitetet i Agder, men denne undervisningen er vedtatt flyttet til Grimstad.
[rediger] Media
Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal, og ønsker å være avis for hele Aust-Agder. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut i over hundre år, mens Arendals Tidende er en nyetablert lokalavis for Arendal kommune og kommer ut to ganger i uka.
Vestlandske Tidende og Tiden er aviser som tidligere kom ut i Arendal.
Agderposten er medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere.
Radio P5 er den lokale radiostasjon, og sender på FM 104 fra Arendal.
[rediger] Kommunikasjon
Byen Arendal er blitt til fordi man her har en god havn ved utløpet av en stor elv. Det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS etablert i 1857, trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset tidlig også på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS.
Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen Hirtshals på Jylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm.
Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene Kolbjørn III og Skilsø II trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. Motorbåten Trau har helårlig rute til Merdø, og i sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter.
E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder fylkeshovedstaden Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da bli bilfrie.
Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Nettbuss. Arendalsbanen, NSBs siste sidelinje, forbinder Arendal med Sørlandsbanen.
Til Kristiansand kjører Nettbuss timeekspress som har korrespondanse til Kjevik flyplass. Telemark Bilruter kjører kombinert rute Arendal - Seljord. Denne ruta erstattet jernbanen til Treungen i Nissedal. Setesdal-Bilruter kjører ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter.
Arendal og Froland bygger ut en lokal flyplass, Gullknapp, beliggende i Froland kommune.
Arendal bygger nå ut et gammelt industriområde på Eydehavn til ny moderne havn, til erstatning for det gamle havneområde ved byens sentrum. Over Arendal havn ble det tidlgere utskipet store mengder trelast og malm, og fremdeles skipes skurlast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene Smith & Thommessen.
[rediger] Fyr
Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemannning. Også det fredede Sandvikodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand.
[rediger] Næringsliv
Arendal er administrativt senter for Aust-Agder fylke. Fylkeskommunen har lokaler i fylkeshuset på Fløyheia midt i byen. Her holder også fylkesmannen i Aust-Agder til.
Sørlandet sykehus, avd. Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser.
UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen.
Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Amfi Arena. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger like ved E18 på Stoa. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!.
Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Bedriften Arendal Smelteverk eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert i Brasil og Kina.
Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap etablert i 1896, som driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet har 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner (2006).
Advanced Production and Loading er i dag kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet.
Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen.
[rediger] Historie
Det er mange funn fra yngre steinalder i Arendal kommune. Blant annet er det funn av flintplasser ved Narestø og på Sagene. Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove.
Snorre forteller at Harald Hårfagres mor het Åsa og var datter av en småkonge på Tromøy.
De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt kirke.
Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen ble kysten langs Agder en mer viktig del av riket enn tidligere. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på Sørlandskysten ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse omkring havnene som det naturlige sentrum. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal finner vi i kommunens uthavner, for eksempel Sandvigen på Hisøy, og på Merdø.
Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet, og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. Navnet ble da skrevet Arendall. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg.
Den første kirken ble bygd i Arendal i 1670, og denne lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prosti til 1705, da Arendal ble avdelt som eget prosti.
Kongens bestemmelse om å anlegge by innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal å flytte til Kristiansand; istedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at byen Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i yttrligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten.
Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland.
Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, bl.a. Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, bl.a. Malmbrygga i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad.
I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat.
Kornopprøret i 1814 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Episoden dramatiseres i festivalen Kjæmpestaden. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus.
Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen ble bygd på denne tiden. Men i 1886 kom Arendalskrakket, som på mange måter signaliserte at seilskutetiden var slutt. Krakket rammet Arendalsområdet hardt.
I 1939 var skipsfarten fortsatt viktig da byen hadde den 4. største tankskipsflåten, bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene.
Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal. Han grunnla også et aluminiumsmelteverk og et silisumkarbidverk på Eydehavn, som har fått navn etter ham.
I morgentimene 9. april 1940 ble Arendal besatt av tyske styrker som ikke møtte motstand. Et hjulrytterkompani ble satt i land, og deres oppgave var å kutte telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy.
I 1902 ble nabokommunen Barbu innlemmet i Arendalog i 1992 ble de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal.
[rediger] Kultur
Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, ble ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus sto ferdig høsten 2004.
- Arendal Dramatiske Selskab er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til 1796. I over 100 år hadde selskapet sitt eget Comediehus ytterst på Tyholmen, der det i dag heter Teaterplassen. Aust-Agder kulturhistoriske senter har tatt vare på en rekke kulisser og to av disse kan sees i det nye Arendal rådhus og kulturhus. Arendal Dramatiske Selskab oppfører nå sine stykker i det nye kulturhuset.
- Byens gamle Frikirke ble i 2004 til Kjerka kulturverksted; her arrangeres konserter og teaterforestillinger som er mer nisjepreget.
- Kilden er ungdommens kultursenter som holder til på Tyholmen.
- Kjæmpestaden er historisk festival og "skuespill" med motiv fra kornopprøret i 1814.
- Kunstmaleren Leonard Rickhard bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til Bomuldsfabriken Kunsthall.
[rediger] Musikkfestivaler
- Canal Street er Arendals årlige jazz og bluesfestival om sommeren.
- Griegfestivalen er blitt arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid. Stiftelsen Arendal Griegfestival er nedlagt fra april 2008.
- Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival.
[rediger] Ungdomslivet
Ungdomslivet i Arendal er svært variert. På ungdomsklubben "Kilden" treffes de unge til diskotek, spill, kafe og prating hver ukedag. Ellers finnes det mange store idrettsklubber, og enda drives noen av de gamle ungdomsklubbene med discotek, bordtennis, biljard ol. I regi av de forskjellige kirkene i Arendal finnes også flere ungdomstiltak, som f.eks. Alfred (alternativ fredag) i Stokken kirke.
[rediger] Museer
- Aust-Agder kulturhistoriske senter, forkortet AAks, ble etablert allerede i 1832 som ett av de aller første museer i Norge, og med navnet Arendals Museum. Senteret holder til på Langsæ gård rett utenfor bysenteret, og inneholder både museum og arkiv, blant annet deponerte arkiver fra de fleste kommuner i Aust-Agder.
- Merdøgaard Skjærgårdsmuseum ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det både badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av AAks.
- Kløckers Hus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum.
- Bomsholmen Museum er et tømmerfløtingsanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag.
- Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum i en arbeiderbolig nær Eydehavn torv. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida.
- Bomuldsfabriken Kunsthall er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri.
[rediger] Idrett
Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde ett eller flere idrettslag.
[rediger] Idrettslag
- Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening.
- Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagsammenheng.
- Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser.
- FK Arendal er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene.
- Øyestad IF er byens beste håndballag. De rykket ned fra 1.divisjon i 2005/2006 sesongen etter mange år i den nest øverste divisjonen. Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange av talentene forsvinner til klubber når de når studentalder.
- Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen.
[rediger] Idrettsarenaer
På Myra-Bråstad ved Stoa er det i 2005 anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet allround på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen har åpent for publikum fra november til mars.
Bjønnes Stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua.
Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt.
VM i offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arenaer.
[rediger] Ord og våpen
Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter. Men byens avis påstod hårdnakket i 1970-åra at de burde hete arendøler.
Kommunevåpenet har som motiv en tremastet fregatt for fulle seil på tre bølger. Skutemotivet har vært brukt siden 1700-tallet og i sin nåværende form ble byvåpenet godkjent ved kgl. res. 7.11.1924. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth.
Midt på 1700-tallet hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med krone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet.
Kommuneblomsten er en villtulipan.
[rediger] Tusenårssted
Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17.mai taes torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol.
Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt.
[rediger] Severdigheter
Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers Hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum. Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø. Et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Aust-Agder kulturhistoriske senter og har sitt hovedsete på Langsæ gård, mellom bysenteret og E18.
[rediger] Kulturminner
I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvikodden og Møkkalasset er fredet.
To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn.
Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes.
[rediger] Vennskapsbyer
Arendal er vennskapsby med:
Silkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948. [1]
Samarbeidsby:
[rediger] Kjente arendalitter
- Sam Eyde (1866-1940), industrigründer
- Finn Iunker, dramatiker.
- Gabriel Scott (1874-1958), forfatter
- Leonard Rickhard, Kunstmaler
- Svenn Thorkild Stray, utenriksminister, politiker (H)
- Øystein Grødum, skøyteløper
- Hedvig Bjelkevik, skøyteløper
- Annette Bjelkevik, skøyteløper
- Jon Gelius, nyhetsanker NRK
- Einar Gelius, sokneprest, Vålerenga kirke
- Jens Munk, sjøfarer og oppdagelsesreisende
- Erik Munk, lensherre på Nedenes
- Monica Mæland, byrådsleder i Bergen
- Else Hagen, billedkunstner
- Håvard Rem, forfatter
- Roger Risholt, fotballspiller
- Geir Jomaas, håndballspiller
- Erlend J. Egeland, håndballspiller
- Tor Marius Gromstad, fotballspiller
- Bård Torstensen, musiker
- Erlend Ottem, musiker
- Arne Myrdal, bygdebokforfatter, lokalpolitiker og innvandringsmotstander
- Niels Matthias Aalholm, forfatter
- Gunnar Knudsen, statsminister
- Petra Kvisli, forfatter
- Svenn Stray, utenriksminister
- Terje Bodin Larsen, jurist
[rediger] Litteratur
- Arendal Byleksikon. Arendal 1998.
- Birger Dannevig: Arendal gjennom skiftende tider. 1528 - 1723 - 1973. Arendal 1973.
- Frithjof Foss: Arendals Byes Historie. Arendal 1893 / 1998.
- Kristen Taraldsen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999.
[rediger] Eksterne lenker
- Statistikk for Arendal kommune
- Arendal kommune
- Turistinformasjon Arendal
- Kultur i Arendal på kart fra Kulturnett.no
- Historiske bilder fra Arendal
- Sjømerker i Arendal
- Om uthavna Sandvigen i Arendal.
- ScenicNorway, bilder fra Arendal
- Canal Street, Arendal jazz og bluesfestival
- Samfunnsbyggingsprosjektet i Arendal
