Bergen Katedralskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bergen katedralskole)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′36,236″N 5°19′51,265″Ø

Bergen Katedralskole
Bg.kat.s.1.jpg
Motto Ex sapientia libertas
Skoletype Videregående skole
Grunnlagt 1153
Fylke Hordaland
By Bergen
Bydel Bergenhus
Adresse Kong Oscarsgt. 36
5017 Bergen
Eier Hordaland fylkeskommune
Rektor Bjørn Kristian Jæger
Elever 448 på studiespesialisering
411 på voksenopplæring (2013)
Lærere 73 (63 årsverk) (2013)
Nettsted Offisielt nettsted

Bergen katedralskole (Schola Cathedralis Bergensis), populært kalt «Katten», er en videregående skole i Kong Oscars gate i Bergen sentrum. Den ble grunnlagt av den katolske kirke (kardinal Breakspeare, senere pave Hadrian IV) allerede i 1152/53, da formålet var å utdanne vordende prester. Opp gjennom historien har den også vært kjent som «Schola Bergensis», «Latinskolen» og «Den lærde skole».[1]. Katedralskolen forvaltes i dag av Hordaland fylkeskommune. Skolen tilbyr studiespesialisering med realfag, språk, samfunnsfag og økonomi og international baccalaureate. Skolen driver også alternativ opplæring for minoritetsspråklige, realkompetansekartlegging og voksenopplæring.

Skolens motto er «Ex sapientia libertas», som betyr «Frihet gjennom kunnskap/visdom». Det tradisjonsrike elevsamfunnet på skolen heter «Hugin», det samme som skoleavisen. Hugin var i norrøn mytologi en ravn som fløy ut og utforsket verden og kom tilbake med kunnskap og visdom til guden Odin.

Skolen blir populært kalt «Katten» – merk bøyningsformen. Bestemt form av kattbergensk er katten – ikke katta, som katedralskolene kalles i Oslo, Hamar, Trondheim og Kristiansand.

«Katteli» er navnet på skolens hytte på Mjølfjell, som benyttes til klasseturer av både faglig og sosial karakter.

Fagtilbud studiespesialisering[rediger | rediger kilde]

Som valgfrie programfag tilbys realfagsmatematikk, samfunnsfagsmatematikk, fysikk, kjemi, biologi, teknologi og forskningslære, internasjonal engelsk, engelskspråklig litteratur og kultur, fransk nivå III, antikkens kultur, historie og filosofi, psykologi, politikk og menneskerettigheter, sosiologi og sosialantropologi

Som obligatorisk 2. fremmedspråk tilbys fransk, spansk og tysk på nivå II for de som har fullført nivå I på ungdomsskolen. Øvrige elever må ha tysk i tre år (nivå I og II).

Historie[rediger | rediger kilde]

Arkitekt J. J. Reichborns tegning av Den Latinske Skole paa den Söndre Side, i Hildebrant Meyers manuskripter, 1764.
Seminarium Fredericianum ble i 1750 etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen
Latinskolen oppført etter bybrannen i 1702 huset tidligere Bergens katedralskole
Bergens kathedralskole
Bergen katedralskole, tilbygg oppført 1956–57

Scola Bergensis[rediger | rediger kilde]

Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal Nikolas Brekespears rundreise i Norge 11521153, sammen med Oslo Katedralskole, Trondheim katedralskole og Hamar katedralskole. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra 1268. Skolen lå i begynnelsen på Holmen, hvor Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet ligger nå.[2]

Latinskolen[rediger | rediger kilde]

Etter reformasjonen flyttet Gjeble Pederssøn skolen til nordsiden av Domkirken i Bergen. På grunn av branner ble skolen gjenreist en rekke ganger, sist etter den store bybrannen i 1702. I 1750 ble Seminarium Fredericianum etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen. På 1800-tallet fikk katedralskolen behov for større og flere rom. På grunn av nærheten til kirken og fjellet kunne den gamle skolen ikke utvides mer. I 1834 ble tomten sør for kirken kjøpt, der hvor den gamle bispegården og Fransiskanermunkenes Olavskloster tidligere lå.

Bibliotek[rediger | rediger kilde]

Skolens bibliotek er byens eldste, opprettet i 1774. I 1825 hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt bøker fra Fastings Bogsamling i 1826 og Seminarium Fredericianums boksamling i 1828. Bøkene var oppbevart i Universitetsbiblioteket i en periode, men ble tilbakeført til skolen i 1992.[1]

Den lærde skole[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen ble oppført etter stadskonduktør Ole Peter Riis Høeghs tegninger. Innvielsen av den nye «Kathedralskolebygning i Bergen» skjedde den 31. oktober 1840. Enkelte bygningsdeler fra bispegården og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere marmortrinn ved skolens inngang og klebersteinsornamenter på bygningens sydside. Bygningen var opprinnelig på 3 etasjer. I sokkeletasjen lå det ved- og vaskekjellere. I første etasje var det et bibliotek, garderobe til elevne og fem klasserom, tilsvarende skolens klassetall. I andre etasje lå rektors leilighet og et auditorium.

Skolen skiftet med tiden karakter fra å være en forberedende presteskole, til å få en mer selvstendig stilling som den lærde skole med nye undervisningsfag. I 1840 var det i den femårige lærde skole 62 elever. I den 6-årige lærde skole i 1846 var antallet steget til 97. I den 7-årige lærde skole var elevtallet steget til 144. Skolen beregnet derfor at man hadde behov for ni klasseværelser. To rom fra rektorboligen ble derfor tatt i bruk til undervisning. Stortinget bevilget deretter 6000 spd. til innkjøp av en ny rektorbolig ovenfor skolen. I 1864 ble den nye rektorboligen tatt i bruk av Ivar Geelmuyden og hele skolebygget, foruten et værelse til «pedellen», kunne nå benyttes til kontor eller undervisningsformål. I forbindelse med ombyggingen fikk skolen ny innvendig trapp mellom første og andre etasje.

Latin- og realgymnasium[rediger | rediger kilde]

I 1869 fikk man ny lov om offentlige skoler som omgjorde den 7-årige skole til 6-årig middelskole med 3-årig gymnas ovenpå. I 1875 var elevtallet steget til 196. Som følge av dette fikk skolen i 1878 ialt 16 større og mindre klasserom. Skolebygget ble for lite og forstanderskapet ønsket å selge og bygge nytt. Departement og Storting ønsket ikke dette, og bygningen ble i 1884 påbygget med en etasje over den del som vendte mot gaten. Påbygget ble utført etter tegninger av Giovanni J. H. Müller og skolen fikk fem nye klasserom. Elevtallet var i 1885 steget til 357 elever. I 1912 fikk også sidebygget en ny etasje, ettersom Gymnasloven fra 1896 krevde større rom til naturfagsundervisning og selvstendig elevarbeid.

Det gamle gymnastikkbygget, «voltigerhus» ble revet og i 1869 erstattet av nytt gynmastikkbygg, oppført etter tegninger av Franz Wilhelm Schiertz. Bygget fikk først egen garderobe med en vask i 1906.

Innredning[rediger | rediger kilde]

Fram til 1880 hadde eleven brukt ryggløse benker og fellespult med et talglys i blikkstake som måtte deles mellom to elever. Innredningen ble så skiftet ut med enkeltpulter og man fikk innlagt gass. I 1912 fikk man innlagt elektrisk belysning. Til oppvarming hadde man brukt vedovner fram til disse ble skiftet til koksovner på 1900-tallet. Koksovnene forverret luftkvaliteten, og 1936 fikk skolen et «moderne ventilasjonssystem».

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Nyere tilbygg: Eystein Michalsen (1957) og sidebygg av Erik Fersum (1992).

Kjente elever[rediger | rediger kilde]

Ludvig Holberg gikk på Bergen katedralskole fra 1694 til 1702.
Wilhelm Frimann Koren Christie ble ti år gammel sendt til Bergen for å gå på Latinskolen
Portrett av Lorentz Dietrichson malt av ektefellen Johanne Mathilde Dietrichson i 1883. Dietrichson tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1852.

Ærestavle med framtredende elever[rediger | rediger kilde]

Liste over de mest framtredende elevene som har utgått fra den øverste klassen i Bergen Katedralskole er hedret med en minnetavle, satt opp i 1910:[1][3]

Andre kjente alumni[rediger | rediger kilde]

Liste over andre kjente elevene ved Bergen Katedralskole:

Rektorer på Bergen Katedralskole[rediger | rediger kilde]

Knud Olai Brekke var rektor ved Bergen katedralskole fra 1898 til 1927.

Liste over rektorer ved Bergen Katedralskole

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur
  • Hartvedt, Gunnar Hagen (1994/1999). Bergen byleksikon. Kunnskapsforlaget. ss. 1-567. ISBN 82-573-0485-9. 
  • Langvand, Truls Jacob (2000). Krøniker fra den gamle skole. Alma Mater. ss. 1-233. ISBN 82-419-0260-3. 
  • Lysne, David Wendelbo (1993). Bergen Katedralskole gjennom 840 år. Et kort streiftog gjennom en lang skolehistorie. 
  • Lysne, David Wendelbo (1993). Bergen katedralskoles ærestavle. Scola Cathedralis Bergensis, skrift til skolens 840-års markering. ss. 1-116. 
Noter
  1. ^ a b c d Hartvedt (1999): 89-90..
  2. ^ a b c d e f g h i Langvand (2000).
  3. ^ Lysne (1993).
  4. ^ Helge Marcus Ingstad - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  5. ^ Per Hysing-Dahl (1937) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet
  6. ^ Bull, Francis (1926). «Christie, Johan Koren». I: Bull, Edvard; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon. 3 (1st utgave). Oslo: Aschehoug. ss. 9–11. 
  7. ^ Aarnes, Sigurd (1991). "Og nevner vi Henrik Wergelands navn" : Wergeland-kultusen som nasjonsbyggende faktor. Oslo: Universitetsforlaget. ss. 24. ISBN 82-00-21398-6. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062304065. 
  8. ^ Aaslestad, Petter. «Jonas Lie». Norsk biografisk leksikon. http://nbl.snl.no/Jonas_Lie_-_1. Besøkt 2009-06-13. «1847 ble han elev ved Bergen katedralskole». 
  9. ^ Wollert Konow (Søndre Bergenhus)
  10. ^ Hans Gerhard Stub (Store norske leksikon)
  11. ^ Fredrik Ludvig Konow (1873-81) - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  12. ^ Elizabeth Stephansen - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  13. ^ Elise Stoltz - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  14. ^ Alf Grieg - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  15. ^ Jens Munthe Bull - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  16. ^ Wilhelm Mohr - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  17. ^ Bernt Job Vedeler - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  18. ^ Øverland, Arnulf; Helge Nordahl (1994). Essays. Oslo: Grøndahl Dreyer. ss. 140. ISBN 82-504-2164-7. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121104069. 
  19. ^ Anton Mohr - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  20. ^ Johan Steen - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  21. ^ Harald Vollan Grieg - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  22. ^ Kobberrød, Jan Thomas. «Sverre Steen». I: Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. http://nbl.snl.no/Sverre_Steen. Besøkt 2 January 2010. 
  23. ^ a b Bjerknes - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  24. ^ Kaare Ingstad - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  25. ^ Øivind Bolstad (1917) - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  26. ^ Knut Fægri - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  27. ^ Thorvald Krohn-Hansen - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet
  28. ^ Meland, Kaare (1999). Spennende år i bank, næringsliv og politikk. Oslo: Alma mater. ss. 21. ISBN 82-419-0254-9. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111304164. 
  29. ^ Wilhelm Mohr (1934) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet
  30. ^ Ingrid Espelid (1938) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet
  31. ^ Haakon Sandberg (1938) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet
  32. ^ Carl Fredrik Kordt (1941) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet
  33. ^ Turid Blytt Schjøtt (1942) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet
  34. ^ Johannesen, Georg (1994). Moralske tekster : essays og innlegg 1978-1994. Oslo: Cappelen. ss. 20–21. ISBN 82-02-15210-0. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504129. 
  35. ^ a b c Lien, Trondar (22 March 2008). Rektor i mange roller. Bladet Tromsø. 
  36. ^ Katrine Lunde, Audun Eskeland (2007). En date med Gunnar Staalesen. Bergensbladet. Besøkt 25. februar 2008.
  37. ^ Silje Kathrine Sviggum (2007). Skjørtejegeren. Dagbladet. Besøkt 12. august 2008.
  38. ^ Harald Tveit Alvestrand - portrett
  39. ^ Ingvild Eide Graff
  40. ^ Heikki Holmås. Stortinget.no.
  41. ^ Sigri Sandberg Meløy - hjemmeside
  42. ^ Erik J. Aarebrot - ISF
  43. ^ Sigbjørn Sandberg - Støttekomiteen for Vest-Sahara
  44. ^ Om Lykke Kristine Moen - Kulturitas
  45. ^ Minneord til Tore Eikeland (1990-2011).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]