Eidsvoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den australske byen med samme navn, se Eidsvold. For panserskipet, se «Eidsvold».
Eidsvoll

Våpen

Kart over Eidsvoll

Land Norge Norge
Fylke Akershus
Status Kommune
Adm. senter Eidsvoll
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&456.61&456,61 km²
3&502&392.01&392,01 km²
3&501&64.6&64,6 km²
Befolkning 3&504&22 689&22 689[a]
Kommunenr. 0237
Målform Bokmål
Internettside www.eidsvoll.kommune.no
Politikk
Ordfører Einar Madsen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Eidsvoll

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Eidsvoll er en kommune i Akershus. Administrasjonssenteret i kommunen kalles også Eidsvoll eller Sundet. Kommunen grenser i nord til Østre Toten og Stange, i øst til Nord-Odal, i sørøst til Nes, i sør til Ullensaker, og i vest til Nannestad og Hurdal. Eidsvoll er i dag mest kjent for Grunnloven av 1814 som ble underskrevet i Carsten Ankers bolig, Eidsvollsbygningen den 17. mai 1814.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Vinter på Bøn i Eidsvoll
Motiv fra Eidsvoll

Eidsvoll er en industri- og landbrukskommune (skogbruk og jordbruk). Helt siden sammenslåingen mellom Eidsvoll og Feiring kommuner i 1964 har Skreikampen vært den høyeste toppen med sine 698 moh. Kommunen ligger ved E6 og Dovrebanen like nord for Oslo lufthavnGardermoen. Hurdalsjøen ligger i kommunen. Norges største innsjø, Mjøsa, ligger i nord og elva Vorma renner sørover gjennom kommunen. Kommunesenteret ligger ved Vorma nær Eidsvoll stasjon og kalles Sundet eller Eidsvoll sentrum.

Elstad landskapsvernområde har såkalte grytehullsjøer. Landskapet på Romerike er preget av løsmasser etter siste istid med morener, raviner og dødisgroper.

Elver, vann og vassdrag[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke tjern, småvann og elver i kommunen hvor det er gode fiskemuligheter mot innløsing av fiskekort.

Av Elver, vann og vassdrag i Eidsvoll kommune kan disse nevnes:

Klima[rediger | rediger kilde]

Normaler for Eidsvoll (175 moh.)[1] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −7,3 −7,0 −2,1 3,0 9,5 14,1 15,2 13,3 9,4 4,9 −1,3 −5,6 3,9
Nedbør (mm) 54 43 48 44 55 69 76 84 88 86 78 60 785

Delområder[rediger | rediger kilde]

Se også Grunnkretser i Eidsvoll kommune.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Norkring fikk i 1999 konsesjon til å drive prøvesendinger med digitalt bakkebasert fjernsyn. I desember 2006 pågikk det prøvesendinger fra Tryvannstårnet, Ulriken og Mistberget, med DVB-T-standarden og MPEG-2-komprimering. Det er ventet at prøvesendingene vil gå over til MPEG-4 i begynnelsen av 2007, og at forsøk med HDTV vil skje noe senere.

Lokalhistorie[rediger | rediger kilde]

Gårder og stedsnavn i Eidsvoll-området i 1814
Eidsvoll

Utdypende artikkel: Eidsvolls historie

Eidsvoll lokalhistorie er detaljert beskrevet i litteraturen. Historikeren Andreas Holmsen gav på 1950-tallet ut et verk om bygdehistorien. Mye lokalhistorisk informasjon gikk imidlertid tapt da Eidsvoll kirke og kirkebøkene brant på slutten av 1800-tallet.

Grunnloven av 1814[rediger | rediger kilde]

Eidsvollsbygningen, 2005

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 bestod av utpekte representanter fra hele landet, som hadde til oppgave å utarbeide Norges grunnlov. Representantene blir populært kalt Eidsvollsmennene.

Forsamlingen hadde sine møter i Carsten Ankers bolig, Eidsvollsbygningen, der de vedtok Grunnloven og valgte konge den 17. mai – senere Norges nasjonaldag. Grunnloven ble underskrevet og datert den 18. mai 1814.

Hovedbanen[rediger | rediger kilde]

I 1854 åpnet Hovedbanen mellom Eidsvoll og Christiania, og ble dermed den første toglinjen i Norge. Hovedbanen var viktig for transport til innlandet, som sammen med dampbåten Skibladner fraktet passasjerer og gods til Hamar, Gjøvik og Lillehammer.

Kultur og kirke[rediger | rediger kilde]

Langset Kirke

Eidsvoll prestegjeld tilhører Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme og har kirkene Eidsvoll kirke, Feiring kirke, Langset kirke og Råholt kirke.

Betel Dal ble stiftet i april 1931, og er en frikirkelig menighet på Dal, tilsluttet den norske pinsebevegelsen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

For valgperioden 20072011 er det Terje Teslo fra Senterpartiet som er ordfører i Eidsvoll, varaordfører er Bjørn Erik Hjorth fra Arbeiderpartiet. Etter valget krevde Fremskrittspartiet å få ordføreren i Eidsvoll fordi de er det største borgerlige partiet, men det ville ikke de andre borgerlige partiene. Derfor brøt Fremskrittspartiet ut av forhandlingene, og sikret de rødgrønne makta. Eidsvoll Demokratiske Bygdeliste, som opprinnelig sikret de borgerlige flertall, forhandlet fram et rødgrønt styre sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Ordførere[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Eidsvoll kommune har 2 454 elever på grunnskoletrinnet (2005) fordelt på syv barneskoler, to ungdomsskoler og en kombinert skole.

I løpet av de siste årene og de neste, vil Eidsvoll kommune investere flere hundre millioner kroner på skolene. Råholt, Vilberg, Eidsvoll Verk, og Ås skoler samt Vilberg ungdomsskole er delvis oppgradert, Dal skole har fått full rehabilitering, og i januar 2005 ble ny ungdomsskole på Råholt tatt i bruk. Kommunen vil etter hvert rehabilitere gamle Råholt ungdomsskole og etablere en fjerde barneskole i sørbygda. Skolen skal hete Bønsmoen skole, og det er meningen at den bl.a. skal bli et senter for kunnskap om funksjonshemmede barn og unge.

Eidsvoll videregående skole er kommunens eneste videregående skole og har 670 elever og 110 ansatte (2006) og tilbyr syv forskjellige studieretningsfag.

Barnas kommunestyre

I 1996 bevilget kommunestyret 75 000 kr til bruk for Barnas kommunestyre. Hvert år arbeider hver skole, gjennom sine klasseråd og elevråd, fram ett eller flere forslag til tiltak i sitt nærmiljø. Barnas kommunestyre er et ledd i demokratiopplæringen.

Barnehager

Eidsvoll kommune har 23 barnehager med plass til ca. 1200 barn.

Museer og turistattraksjoner[rediger | rediger kilde]

Gammelt fotografi av dampskipet Skibladner ved Dampskibsbryggen og Eidsvold Hotell.

Av museer og samlinger i Eidsvoll kommune kan disse nevnes:

  • Eidsvoll museum er lokalmuseum for kulturhistorie i Eidsvoll. Museet er kommunalt eid, og omfatter flere museumsanlegg og omfattende samlinger.Friluftsmuseet Eidsvoll bygdetun, Eidsvoll okkupasjonsmuseum
  • Eidsvollsbygningen har en spesiell plass i norsk historie, og er en av Norges mest kjente bygninger.
  • Arne Ekelands atelier på Bøn står som det gjorde da Ekeland levde.
  • Mjøssamlingene ved Minnesund, er det gamle trafikknutepunktet ved Minnesundbrua med fergested, dampskipstoppested, pakkhus, slipp og mekanisk verksted. Dette er Norges eneste innlands sjøfartsmuseum.
  • Smaragdgruvene på Minnesund, Nord – Europas eneste smaragdgruve.
  • Gullverket med rester etter 250 års gruvedrift og et unikt laboratorium fra ca. 1898.

Eidsvollbygningen er kommunens viktigste turistattraksjon. Ellers går hjuldamperen Skibladner, Norges eldste skip i jevnlig drift, bygd i 18541856, i rutefart på Mjøsa, med utgangspunkt fra Gjøvik til de andre Mjøsbyene, Hamar, Lillehammer og Eidsvoll.

Turstier[rediger | rediger kilde]

I området rundt Eidsvoll kirke går det en kulturhistorisk sti. Samtidig som den går i et flott kulturlandskap med innlagte utsiktspunkt, er det informasjonsplakater underveis, slik at turen blir både spennende og lærerik.

Andre historiske stier er Industrihistorisk sti , Rondanestien og Pilegrimsleden , som går gjennom hele kommunen fra sør til nord. Disse går for det meste i samme trasé. Begge stier er merket og skiltet.

En av kommunens vakreste turer går til Skreikampen i nord-Feiring. Turen starter i Øverbygda og går til toppen på det kanskje mest typiske fjellet i fylket, med åpent lynglandskap og høye steinvarder. På toppen er det fantstisk utsikt over Mjøsa og Hedemarken. Den bratte fjellveggen ned mot Mjøsa, gjør at man kan få øye på store flokker med trekkfugler "under" seg, i høstsesongen.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Eidsvoll har et av Europas topplag i Amerikansk fotball, Eidsvoll 1814s.

Eidsvold Turn Fotball har et i 2. divisjon, avdeling 1 som for tiden gjør det ganske bra, og har som målsetning å rykke opp til 1. divisjon innen klubbens hundreårsjubileum i 2010. Klubben spiller sine hjemmekamper på Myhrer stadion.

Eidsvoll brannvesen[rediger | rediger kilde]

John Arne Karlsen, brannsjef ved Eidsvoll- og Hurdal brannvesen

Eidsvoll brannvesen er et deltidsbrannvesen med helkontinuerlig vaktordning, bestående av 24 mannskaper og befal fordelt på 4 vaktlag. Det er inngått en samarbeidsavtale med nabokommunen Hurdal om felles brannsjef, felles avdelingsledelse, felles tilsynspersonell og felles overordnet vakt. Eidsvoll brann -og feiervesen har besøksadresse på Myhrer.

Tettsteder i Eidsvoll kommune[rediger | rediger kilde]

Råholt er det største tettstedet i kommunen med 10988 innb. i Eidsvoll kommune og 11411 i alt.

Ellers finner man:

Tall fra SSB 2012.

Kjente eidsvollinger[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holmsen, Andreas: Eidsvold bygds historie bd 1. Mønsterdannende for senere lokalhistorisk forskning. 1936
  • Holmsen, Andreas: Fra Linderud til Eidsvold Værk bd 1. Bedriftshistorie 1946
  • Holmsen, Andreas: Eidsvold bygds historie bd 2 1950
  • Holmsen, Andreas: Eidsvoll Bygds Historie. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961.
    • Bd. I del 1 – Bygdehistorien til omkring 1700.
    • Bd. II del 1 – Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 – Gardene på vestsida av Vorma [sc]
  • 1971 Fra Linderud til Eidsvold Værk bd 2.
  • Simen Flyen: Eidsvoll bygds historie. Tredje tilleggsbind. 1940-1964.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Eidsvoll – bilder, video eller lyd

Koordinater: 60°20′0″N 11°15′0″Ø