Avignon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Avignon» er også en kommune i Canada, se Avignon (Quebec).
Avignon
Avignon

Våpen

Land Frankrike Frankrike
Region Provence-Alpes-Côte d'Azur
Departement Vaucluse
Status Kommune
Areal 64,78 km²
Befolkning 94 787 (2006)
Bef.tetthet 1 463,2 innb./km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

122
10
Høyde 23 moh

Pavepalasset i Avignon

Avignon (provençalsk Avignoun) er en kommune i departementet Vaucluse i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Selve byen har omkring 88.300 innbyggere (2004), mens Stor-Avignon har omkring 155.500. Det ligger på østre bredd av Rhône, omkring 640 km sør-sørøst for Paris og 80 km nord-nordvest for Marseille. Byen er mest kjent for sin historiske rolle som sete for flere paver i det 14. århundre.

Politisk status[rediger | rediger kilde]

Avignon er hovedstad i departementet Vaucluse. Byen utgjør kjernen i et område som kalles Stor-Avignon, som består av tolv kommuner fordelt på begge sider av Rhône: Les Angles, Rochefort-du-Gard, Saze et Villeneuve-lès-Avignon i departementet Gard og Avignon, Caumont-sur-Durance, Jonquerettes, Morières-lès-Avignon, Le Pontet, Saint-Saturnin-lès-Avignon, Vedène et Velleron i departementet Vaucluse.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Avignon med elva Rhône i forgrunnen
Pont Saint Bénezet

En høyde ved nordenden av byen, Rocher les Doms, har spor etter en festning eller befestet landsby som er datert til keltisk tid. I romersk tid var byen et viktig senter i Gallia Narbonensis, men med unntak av noen få rester av et forum ved Rue Molière er det lite spor etter denne tiden. Under invasjonene i det 5. århundre ble byen sterkt skadet, og i 737 ble den ødelagt av frankerne under Karl Martell etter at borgerne hadde tatt araberne side. Etter dette hørte byen først til kongedømmet Burgund og siden til kongedømmet Arles.

Mot slutten av 12. århundre erklærte byen seg som selvstendig republikk. Denne perioden tok slutt i 1226,da Ludvig VIII av Frankrike tok byen og ødela festningsverkene som straff for at de hadde støttet katarene. Avignon ble først gitt til greven av Provence, og så videre til greven av Toulouse.

Gamlebyen - et verdensarvsted[rediger | rediger kilde]

UNESCOs verdensarv
Avignons gamleby, med pavepalasset, kirkelige bygninger og broen
Avignons gamleby, med pavepalasset, kirkelige bygninger og broen
Pavepalasset, tegning av Jean-Marc Rosier
Land Frankrike Frankrike
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 19. sesjon i 1995. Referansenr. 228.
Kriterium I, II, IV
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Gamlebyen i Avignon ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005. Den historiske bykjernen inneholder pavepalasset i Avignon, den gotiske katedralen Notre-Dame des Doms d'Avignon og den gamle broen Pont d’Avignon fra 1100-tallet, kjent fra sangen Sur le pont d’Avignon.

Pavepalasset er en av de største bygningene fra europeisk middelalder. I sin største utstrekning omfattet det 11 000 m². Det ble bygget i to faser, fra 13351364, har vegger som er mer enn 5 meter tykke, og ligger på en naturlig klippe som gjør den vanskelig å angripe. Murene som ble bygget av pavene i årene før 1348 er godt bevart. De utgjør ikke spesielt sterke festningsverker, da pavene i stedet satte sin lit til å befeste selve pavepalasset.

Etter revolusjonen ble palasset i mange år brukt som militærforlegning, og er nå et museum.

Kirkelig historie[rediger | rediger kilde]

Avignon ble bispesete svært tidlig, ifølge enkelte kilder så tidlig som år 70. Mer sikre belegg for et bispesete i byen finnes først fra 4. eller 5. århundre. I 1475 ble dette oppgradert til metropolitterkebispedømme. Fra 1801 var det igjen et vanlig bispedømme, men i 1822 ble det igjen opphøyet til metropolitterkebispedømme. Siste endring så langt var i 2002, da det ble erkebispedømme uten suffraganer.

I 1303 opprettet pave Bonifatius VIII et universitet i byen, som ble berømt for sine jusstudier. Universitetet var blant Frankrikes beste i dette faget fram til den franske revolusjon.

Klemens V valgte i 1309 å bosette seg i Avignon. I 1348 solgte grevinne Jeanne av Provence byen til pave Klemens VI for 80 000 gullgylden. Selv om byen etter at Gregor XI flyttet til Roma i 1377 var sete for flere motpaver tilhørte den Den Hellige Stol fram til 1791, da den ble innlemmet i Frankrike. Da Kirkestaten og de tilhørende pavelige biland ble restituert under Wienerkongressen i 1815, var Avignon blant unntakene – sammen med det omliggende Venaissin forble områder på franske hender.

Pavene som hadde sete i byen var:

Perioden hvor pavene hadde sitt sete i Avignon, fra 1309 til 1377, har blitt kalt pavenes «babylonske fangenskap». Det pavelige hoff var preget av korrupsjon og en livsstil som var mer løssluppen enn den man venter av paver. Blant kritikere av korrupsjonen i byen finner man blant annet Francesco Petrarca, som bidro til å gjøre pavene oppmerksomme på hvor pinlig situasjonen begynte å bli. Denne italienske humanisten og dikteren bodde i lange perioder i Avignon. Det var også to kvinner som spesielt markerte seg i arbeidet for å på pavene tilbake til sitt egentlige bispesete, Roma, nemlig Katarina av Siena og den svenske Birgitta av Vadstena.

Pavens avreise til Roma i 1377 utløste det store vestlige skisma. To motpaver, Klemens (VII) og Benedikt (XIII) hadde tilhold i byen inntil 1408, da Benedikt flyktet til Aragon.

Etter at skismaet hadde endt ble Avignon styrt av pavelige legater som en del av Pavestatene. Byen var hele tiden truet av franske styrker, som holdt til en en stor garnison i Villeneuve-les-Avignon på den andre siden av elven.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Avignon – bilder, video eller lyd