Wilhelm Frimann Koren Christie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For NS-politikeren, se Wilhelm Frimann Koren Christie (1885)

Wilhelm Frimann Koren Christie
Wilhelm Frimann Koren Christie
Wilhelm Frimann Koren Christie
Født 7. desember 1778
Kristiansund
Død 10. oktober 1849 (70 år)
Bergen
Yrke Jurist og stiftamtmann i Bergen 1815–1825
Parti Selvstendighetspartiet
Eidsvollsmann
Valgkrets Bergen Byes Deputerede
Stortingsrepresentant
1814,1815–1817, 1818–1820 og 1836–1838

Wilhelm Frimann Koren Christie (født 7. desember 1778 i Kristiansund, død 10. oktober 1849 i Bergen) var en norsk jurist og politiker som var et medlem av RiksforsamlingenEidsvoll og siden medlem av Stortinget.

Ti år gammel ble han sendt til Bergen for å gå på Latinskolen, og 16 år gammel ble han student i København, der han fem år senere tok latinskjuridisk embetseksamen (cand.jur.) i 1799. Han var sekretær i det danske kanselli 180108, og vendte tilbake til Bergen 30 år gammel i 1809, som sorenskriver i Nordhordland.

Han møtte som første representant fra Bergen, «Bergen byes deputerede», til Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai, 1814. Han ble valgt til forsamlingens sekretær, og tilhørte selvstendighetspartiet. Under forhandlingene på Eidsvoll var det han som i et forslag 4. mai 1814 fremmet innskrenkningene i religionsfriheten i Norges grunnlov § 2, også kalt Jødeparagrafen og Jesuittparagrafen. Han var formann i komiteen under forhandlingene med Sverige, og har fått hovedæren for bevaringen av Norges selvstendighet i unionen.

Christie var medstifter av «Quodlibet», en bergensk selskaps- og diskusjonsklubb stiftet 1813 som samlet ledende menn med politiske og litterære interesser. Fram til mars 1814 holdt disse flere debattmøter over selvstendighetsspørsmålet og planene om en norsk grunnlov. Christie deltok ivrig og gjorde seg, som Peter Motzfeldt, til talsmann for en konstitusjon utformet etter amerikansk, engelsk og fransk mønster.

Han møtte på Stortinget for Bergen i 1815-16 og 1818, størsteparten av tiden som stortingspresident, der han bidro til å innføre en stabil konstitusjonell praksis. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann i Bergen, men søkte permisjon i 1823 og deretter avskjed i 1825 pga. sykdom. Fra 1828 til sin død var han tollinspektør i Bergen. Han var også medlem av Bergen bystyre fra 1837 til 1841, og deltok i opprettelsen av Bergen Sparebank, der han var styreformann i flere år.

Han har fått æren som en av Bergen Museums grunnleggere, etablert i 1825. Han var formann for museet i alle år frem til sin død. Foran museets hovedbygning står det en stor statue av ham og skuer nedover gaten som bærer hans navn. Denne statuen, kalt Christiestøtten, ble avduket 17. mai 1868, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge. Han grunnla også Christieparken ved Brann stadion der Christie mølle idag er gjenoppbygget som et minnesmerke over ham.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]